Folkemusikken i Norge: Bondekulturen – Musikk for-

og av folk
 Dialekter og varianter
o Norges langstrakte land
 Avstander og lite kommunikasjon
o Ulik språkutvikling – Dialekter
o Lokal musikktradisjon utviklet ulike særpreg
 Eksempel: Varianter av slåtter og folketoner
 Tonalitet
o Skjev tonalitet, ulikesvevig-/ikke-temperert tonalitet;
 Kvarttoner
 Blåtoner
 Halvhøye intervaller
o Hardingfeleslåtter ofte i durpreget
o Flatfeleområde – Spesielt Østerdalen: Ofte mollpreget
o Eldre folkemusikk: Mer sentrert rundt grunntone, sekund, kvint og
oktava
 Ballade, bånsull, feleslåtter
 Mye selvlagde instrumenter
o Nyere folkemusikk: T-S-D-T (Kunstmusikalsk tonalitet)
 Treklangsmelodikk
 Metriske særegenheter
o «Metrikk» - Hvordan en takt er delt inn i taktslag (og betoning)
o Kunne variere ut fra lokal folkemusikk og dansedialekt
o Slåttemusikken/dansemusikken: Eksempel: springer, pols
o Metrisk asymmetri: Dersom et taktslag blir forlenget, må et annet
bli forkortet; Bestemt av den lokale dansetradisjonen
 Improvisasjon/ornamentikk
o Motivisk tilrettelagt
 Ofte to-takters motiver (eldre folkemusikken)
o Variasjon – Melodisk eller rytmisk
o Ornamentikk: Triller, forslagstoner, musikalsk sløyfe og
gjennomgangsfigurer
 Pynte på melodien – Avhenger av utøveren og hens
tradisjoner
o Vokale variasjoner
 Vuggeviser
  Kulokk
 Vokalmusikken
o Lokk
 Teknikk – Mye støtte og klang
 Budeie
 Varierende melodi
 Kulokk, geitelokk og sauelokk
 Melismatisk – Høye rop
o Huving og Laling
 Kommunikasjon mellom gjetere i fjellet
 Lik lokken musikalsk sett
 Laling har tekst – Melodi mer melodiøs
 Huving er tekstløs
 Den som laler, venter på svar fra andre gjetere
 Huving er til spesielle personer eller fra steder
o Bånnsullen
 Voggevise
 Sulle – Nynne
 Monoton rytmikk
 Ikke store sprang, ofte ikke over en kvint
 Kvinnekultur