Rollespill, Brettspill, Kortspill, Miniatyrer, Tegneserier, Boker, Filmer, Figurer

Vi ferer:

Axis & Allies, Axis & Allies:Europe, Risk, Diplomacy, Roborally, Vampire: the Masquerade, Mage: the Ascension, Hunter: the Reckoning, Deadlands, Star Trek RPG, Settlers of Catan, Seafarers of Catan, Britannia, Conspiracy X, Age of Renaissance, Samurai Swords, Shadowrun, Vampire: The Dark Ages, Star Wars Monopoly, PokEmon: Base set, Jungle, Fossil, Team Rocket, 7th Sea, Legends of the Five Rings, Fabula, Elric, Werewolf: the Apocalypse, Button Men, GURPS, Alternity, Wheel of Time ccg, Call of Cthulhu, Paranoia, Vampire: the Dark Ages, Warhammer, Mordheim, Wheel of Time ccg, Colonial Diplomacy, Marvel Super Heroes, Titan, Junta, Doomtown, Magic: The Gathering: Revised, 4th ed, 5th ed, &th ed, Arabian Nights, Antiquities, Alliances, Weatherlight, Visions, Homelands, Ice Age, Urza's Saga, Urza's Legacy, Urza's Destiny, Tempest, Exodus, Mercadian Masques, Nemesis, Prophecy, Unglued, Fallen Empires, Rifts, Nephilim, All Flesh Must Be Eaten, Star Wars, Medieval Merchant, Samurai, Cults Across America, Rolemaster,

Babylon 5 ccg, Wraith: the Oblivion, DC Universe og mye, mye mer .

Du finner oss i Ostbanehallen ved Oslo S og i Munkegt. 58 i Trondheim Oslo tlf: 22 17 70 10

4 Gnomen som hmlte. Matthijs Holter kaster all kausjon t~l vinden .og lar skjebnen bestemme hva sorn star I lederarbkkelen denne gang.

5 De lmagonem. Thomas Hanssen kan alt, vet alt, ser alt og forteller hvorfor Imagonem heter Imagonem. Det er fordi vi og Lion Rampant er noen ignoramuser.

7M0rkets Hjerte. Were you there when t.hey crucified Asgard? I have seen the coming 01 the glory of Imagonem. Matthijs Holter kan Imagonems

skapelsesberetning.

210w! Hva er rollespill? Tomas M0rkrid har lest mang en debatt ornlaring rollespill, og syns det er pi\. tide med et par l~lare definisjoner. Men penger til kaffe har han ikke.

2 4 Himmel og Helvete. Ole Peder Girever har galt pa NARC_O. Nei, ARCON. Og gir tips. Til aile.

2 5 Hvor er du, Gil1erl Kraag? Redaksjonen 0nsker a komme i kontakt Illed deg angaende din nyeste artikkel. Kunne du sendt oss en mail?

2 6 T re degn som forandret verden. Ma tth ijs Holter har ogsa veert pa CORAN. Nei, ARCON. Og fodeller om 01. Og det er et bilde av pupper i artikkelen!

31 Flaskeot del II. Dag Fossmo og Stian Mad~hus leverer det andre (og siste) avsnittel av sitt eventyr til Warhammer FRP.

3 6 Folkets Hevnere. Herman Ellingsen og Johannes Berg har begatt dette kontroversielle eve ntyrel, til rollespillet "T. Sa far vi se om PST begynner a lese mailen var,

7 HVEM sa det? Matthijs Holter har samlet et

3 par gocle sitater fra et par rollespill. Kan du finne ut hvilke?

3

8 Mwao-Kabft. Anders Nygaard beskriver et undersjoisk folkeslag for fantabulister og dwmmere.

4 0 Mumling fra Metusalem. Johannes Berg ~ifter flagget sitt og roper hoyt Hurra! Og !0lger opp med et Hipp, Hipp, Hyperion!

4 2 Gbt fra roUespill1istorieo. RoIlesp~l1forsker og sp~llhistoriker Joh~nnes Berg bnnger oss et skntt nzerrnere natiden, via postspill og kongresser.

4 6 Sltadowrun-newsflaslt. Etterhvert har DagFossmos nyhetssnutter om SR-tillegget "Shadows of Europe" bl.u et fast innslag. En unik sjanse til a se et prosjekt fra innsiden!

4 7S1aktehenken. Matthijs Holter har vzert og shoppet tilbudsspill. Var det verd pengene? Ved Lokes roterende rompeskalker, seW

5 2 T rykksverle er tykkere eon hlod. Paul Kenneth Egell-Johnsen og Matthijs Holter I kan lese. Lese, lese, lese. Og skrive.

5 6 Filmomtaler. Og Dag Fossmo har veert pa kino. Denne gang: Spiderman og Star Wars II.

5

7000 dIe. Av og til hender det at man skriver noe meningsiylt. Andre ganger ikke.

5 8 Trademark Tomas. Na er det slutt med underbuksehulIlor og personhets! KJ er det pervo-sex i stedet! Dette har vi ve ntet pa lenge!

6 0 x-O£d. xu, ukeblad ul.en respekt for seg selv har et slikt et. Neste gang: "Test deg selv! Er OM'en din glad nok i degT

6 2 E. G. o. Tomas M0rkrid har en visjon am et nytt spill. Et morsomt spill. Et fascinerende I spill. Et foruroligende spill.

Bladets RoUeark W

hoveddel "Folkets

Hevnere"

Vdlegg:

Rolleark til Fbsken". "Byen" av Tomas M0rkrid. Rolleark til "Folkets

Hevnere~

Rolleark til Karlet

tlFlallken" "Dyen"

3

Imagonem # 25 September. 2002 (# 4+5/20021

Imagonem

er et medlemsblad for spillklubben Ares i Oslo, og utgis med stotte fra Kulturstyret ved Studentsamskip-naden i Oslo.

Abonnement

pa Imagonem tegnes ved a betale kr. 150,- for 6 nummer (1 ar) til konto 0534.44.82766 (Imagonem· v/Herman Ellingsen, HeimdaIsgata 36, 0578 Oslo). Husk a oppgi navn og adresse!

Kontakt Imagonem v/Matthijs Holter, Breigt. 21, 0187 Oslo

e-post irnagonem@ yahoogroups.com (leses kun av redaksjonen)

I redaksjonen Matthijs Holter, Johannes Berg;

Dag Fossmo, Herman Ellingsen, Andel's Nygaard, Paul Kenneth EgellJohnsen,

Audun Myhra Bcrgwitz Deadline # 26

er 1. oktober Copyright

pa aile bid rag holdes av respektive forfatterej illustratorer Bidragsytere dette nummer

Johannes Berg Herman Ellingsen

Dag Fossmo

Ole Peeler Girever Thomas Hanssen Matthijs Holter

Paul Kenneth EgeU-

Johnsen Stian Madshus Tomas Morkrid Anders Nygaard

Hlust.ratorer dette n ummer

Ole Peder Gisever: 27, 29, 57,58

Tomas Morkrid: Midtside, bakside

Matthijs Holter: 34, 35 Kimberley Petrie: 5,33,41, 44

Clayton Tait: 21, 22, 23, 46 Jason Alan Braun: 24, 25, 31,32

Devon Cady Lee: 38, 39 Adam Beckett: 40, 45 Forside

Bjorn Olav Holter Layout Matthijs Holter

«LAG DIN EGEN LEDER»

ET KURS FOR VORDENDE REDAKTORER DEL IV: DEN STOKASTISKE METODEN FRA.MGANGSMATE:

1. SKRIV EN TEl'<1ATISK LEDERARTIKKEL, MEN UTELAT ALLE ADJEKlIVENE.

II. FINN EN ORDBOK.

III. SLA opp TILFELDIGE ADJEKTIVER. FYLL DEM INN I REKKEFOLGE.

IV. PUBLISER.

elkommen, hissige leser, til vart foregaende jubileumsilummer! Vi har na, som dere sikked vet, kommet til nurnrner 25, et foreldet og skratt tall, og 0nsker a feire det pa en teorelisk mate. Derfor - sam mange nok har merket: Et dobbeltnummer! Ganske riktig: i stedet for de flyubare 36 sidene, har vi denne gang fylt bladet med hele 80 avmalte sider fullstappet av det giftigste innen spillhobbyen!

I den grad vi kan snakke om en hobby.

For det er jo flere. Vi har selvsagt yare oppleste roilespill, de smidige kortspillene, de sleivet sl0rete brettspillene, miniatyrspillene som alltid er tilspisset, og ikke minsl yare tilfredse laivere. Og Here

av d isse hobbyene er igjen delt i ytre milj0er. 1kke m i nst laiverne, sorn har funnet ham til et slags cellesystem ibke ulikt det man firmer hos revolusionrere og terrorister.

(A propos terrorister: Vi hal' et vaget eventyr i dette nummeret, til det kraftige rol1espil1et «T». Timingen er kanskje litt kortfaUet, da dette numrnerct kommer mistenkelig nzert opp til 11. september - men det bare bJe slik. Det gir en rnonstres lI1ulighet til a se verdenspolilikken fra «den andre siden», og b0r presenlere stoff til cttertanlae.]

Men hei, jeg tror ikke jeg skal si for mye. Det er et ryggesl0st blad foran deg, og det er diU, bare ditt. Spis det, sov i det, mishruk det p~ rosverdige og wHe mater. Rull en poise i det. Les h0yt fra tlet pa landets radiostasjoner. Forvreng det, bruk del til a h'emme dine egne re rete mal. Det viktigste for oss er at du leser fmagonem. Bare slik har vi en mulighet til ~ pavirlee deg til a gj0re som vi vi].

Ha det kult!

Matthijs & kunnskapsforlagets synonyrnordbok.

4

Jens, kan du passe lillesester litt mens jeg stevsuqer? Hun kan jo vcere med dere og leke litt. Kanskje hun kan fa leke en pri nsesse? A ja, dere sier jo spille, ikke leke.

NOEN GANG LURT pA. HVA IMAGONEM EGENTLIG BETYR? ELLER HVOR NAVNET KOMMER FR.! .. ? V A.R LATlNEKSPERT THOMAS HANssEN KA.N FORTELLE OM NAVNETS OPPRlNNELSE - 00 HVORFOR VI BRUKER ORDET HELT FEll ...

tit alt som er dritt kommer fra est er ukontroversielt: Svensker, Lada, jorbeerplukkere, Dagbladets kontaktspalter osv. Likeledes kommer selvf01gelig alt det beste fra vest: Atornbomben, Bush (begge), Star Wars, hamburgeren, Coca Cola og ikke minst rollespill-hobbyen.

Ogsa i Norge er denne tesen apenbart gyldig.

Stavanger er det vestligste (mange ville sagt eneste) siviliserte stedet i Norge. Selvf0Igelig er da ogsa Stavanger arnested for alt det beste ved Norge: oljen, Morten Abel, Viking fotballklubb, lou pils, uudertegnede (i all beskjedenhet) og, ikke minst, Imagonem - sam denne artikkelell egentlig skulle handle om.

La meg begy·nne med a slippe en born be. Indirekte er jeg faktisk medskyldig i at magasinet fikk navncl "Imagonem". Jeg skal forklare hvordan dette foregikk. En gang i 1994 startet jeg en Ars Magica kampanje rned diverse Stavanger spillere - deriblant en viss Aslak Evang. For anledriingen hadde jeg forberedt fercliglagde karakterer for spillerne, og for Aslak hadde jeg altsii [orberedt en viss Theosophus of House Criamon, spesialist pa; ja, nettopp; imagonem. Aslak forelsket seg naturligvis 0yeblikkelig i denne karakteren.

Da en annen Stavanger-orginal, Matthijs Holter, i disse tider fikk ideen til nok ett av sine utallige spillfanzine prosjekter, begynte han, trad isjonen lro, slraka a true/tigge (stryk det som ikke passer) til seg biclrag fra sine ve nner og bekjente. Aslak Evangs f",rste biclrag var, ganske riktig, navnel "lmagonem".

Som jeg har vist var jeg altsa medskyldig i at navnet pa magasinet ble "Imagonem". De av dere med rudimentrer kunnskap innen latinsk gramatikk skj",nner eyeblikkelig hvorfor denne bragden kan veere litt tung it vedkjenne seg. Til Jere andre kan jeg bare si at "imagonem" ble brukt som det latinske ordet for illusjon i 2. og 3. lltgave av Ars Magica. I 4. utgaven av sarn me spillet rettet de imidlertid en del feil ved den latinske gram-

...... \ ...

\ / \ \

~:./. /

matikken, og heriblant rettet de imagonem til den korrekte b0yningen imaginem.

At to emiriente for lag som Lion Rampant og White Wolf kunne gj0re en sap ass elementeer feil frematar som temlllelig snodig. Jeg ensker a speklliere lilt i hvordan dette kunne skje.

F0r jeg gj0r det vii jeg imidlertid ogsa speleulere ltu omkring ordets bakgrunn. Saledes vii jeg tro ordet er en sammcusctning av forstavelsen "in-" - som har 1liti til "im-" - samt en eller annen partisipp eller gerundiv av verbet "agere" som betyr "a gjore". Direkte kunIle man da tenke seg til en betydning i retning av "ettergjort" - som vel ikke virker helt urimelig. Den vanligsl.e malen for romere A ia nye begreper inn i spr.iket var nettopp denne irell1gang8l1laten. (ved siden av laneord fra etrusleisk, gresk osv.)

For a oi I itt om lllorfologien sa har ordet alt5i'1 nominativboyn i ng ("nevneform") "imago". Dette er el substantiv 80m vanligvis oversettes "bilde", men var opprin-

5

DE IIvLA.GONE

nelig betydningsmessig knyUel til stu tuer og voksbyster - gjerne i familiens anegalleri - og disse statu ene og bystene var for romerne "bilder" av a ner, Hilder i var forstand var vel i det tidlige Roma stort selt begrenset til mosaikk. I Ars Magica har de brukt ordet i betyd ningen illusjon.

Ordel star i akkusaliv form. Vi ser saledes al ordel besbh av b0yningsstammen: "imagin-" og en b0YIIingsendelse i tall og kasus: "-em". DeUe er entail, akkusativ b0yningsendelsen til en Idasse hankj0nn og hunkj0nn substantiver etter 3. deklinasjon. "Imago" er fOr0vrig hunkj0nn.

Det er sannsynligvis her Lion Rampant "spesialistene" pa latin sriublet. Det er mange ord etter 3. del~linasjon hvor norn i nativ formen er lik (eller inneholder) ordets beyningsstamme. Imidledid er del altsa elementzert at i latin er den korrekte maben a finne et ords boyningsstamme a se pa ordets b0ynillg i genitiv, og fjerne genitiv-endelsen. I genitiv beyes "imago" "imaginis", hvor "-is" er b0yningenctelsen til genitiv. Saledes er ordets b0yningsstamme "imagin-"

For de som ikke er sa st0dige i kasusbruk kan jeg videre rope at akkusativens vanligste funl~sjon i latin er a indikere setningens direkte objekt. Saledes skulle den direkte betydningen av "imaginem" vzere noe sanl som: "det bildet som det skjer/gj0res noe med".

Selvom "Irnagonem" betydningsmessig og bakgrunnsmessig sikked har de beste grunner for seg som navn pa

et magasi n, "a virker tiltelen unektelig liu tvilsom ogsa i forhold til korrekt sprakbruk. (Rent bortseU fra feilb0yningen) I min erfaring vii {tittel-lord SOlIl ikke star i nominativ gjerne sta sammen med en preposisjon som styrer det angjeldende kasus. Dette vii man se hvis man tar for seg originaltitlene til verker pa latin. For eksempel har man "De Civitate Dei", "De Bello Gallico" osv. For varl tilfelle l~unne en saledes tenke seg titler sorn "In Imaginelll" (til bildet), "Ad Imaginem" (ved bildet) osv.

Imidlertid ville det nok etter samrnenhengen vrerl mer nrerliggende a bruke en av preposisjonene "de" eller "ex". Disse preposisjonene styrer imidlertid ablativ, slik at den korrelzte b0yningen da ville vzert "Imagine" mao. "De Imagine" (om bildet) eller "Ex Imagine" (utledet fra bildet). En annen ting er at del selvf0lgelig kunne veere pa sin plass a bruke en flertallsform. Det ville i sa fall veert avhengig av hva man ansa bildet for a vzere en metafor for. Saledes kunne bildet = {rolle---)spillhobbyen innebrere entallsform, mens bilder = elementer innen {rolle-)spillhobbyen innebrere flerlallsform. For ordens skylc1 nevner jeg at b0yningene i flertall er "imagines" og "irnagrnibus" i hhv. akkusativ og ablativ.

Na er det ikke min mening a ta til ordet for at bladet Imagonem burde finne seg et nytt navn. Min intensjon her har lltelukkende veert a flasere litt over bakgrunnen for navnet, og "pre lilt Latinsk trivia

i valgte i sin tid Imagonem fordi det var det beste av de navnene vi klarte a bludre sammen. Om det sier mye om Imagonem, eller de andre deltakerne [i navnekonkurransenL er umulig it v ite na, cia cle andre navnene forsvant i the mists of time ... Fordelen [med a bruke navnel] vii vrere den sarnme som ulempen: Navnet er kjent, og brerer med seg visse assosiasjoner. Det var slett ikbe aIle sorn syns [bladetl Imagonem var kult, selv om de fleste sorn sa noe til redaksjonen pasto at cle likte det. Visse grupper glimret dog med silt fravrer: Jeg har inntrykk av at Live-rniljeet heller ville sl~rive for sitt/sine egne blad{er}, selv om en clel ble med pll vart live-spesialnummer.

Navnet kommer fra en eldre utgave av Ars Magica, hvor det er en form man ban tribe Illed [rnagisystemet i AM funker slik at ma n, for a. oppna en effekt, velger en form og en teknikk - for

eksempel Skape + Luft, 0delegge + Vann, Foranclre + Bilde). Vi var lilt usikre p a navnet i starten, etlersom det for AM-spillere vii veere tett forbundet med et bestemt spil1system. Et biproblem var jo at folk uttalte det veldig forskjellig :) tror clet bare var de i redaksjonen + de sam hadde vzert i kontakt med oss sam bite det iMAAAgonem, mens spesielt tr0Ilderne kalte det for imaGOOOnem. Til syvende og sist: Navnel skjemmer veldig fa., vii jeg pasta - se for eksempel pa band med idiotiske navn som 'the Beatles' (!) og 'the Rolling Stones', originale avisriavn sorn

'Dagbladet' eller 'Aftenposlen', eller rollespill som 'Dungeons & Dragons' eller Vampire: the Masquerade'. Etter at folk har h0rt navnet 2-3 ganger sluiter de a tenke over hva det betyr.

- Matthijs' kommentarer da Imagonem gjenoppsto. (Se fowvrig arlikkelen "M0rkets hjede")

6

00 DET SKJEDDE I DE DAGER ... VI JUBILERER NA, 0G I DEN FORBINDELSE HAR VI i?ATT 0SS NED OG MlMRET OVER SVUNNE DAGER. MATTHlJS HOLTER FORTELLER OM IMAGONHlS TURBULENTE HISTORIE I SEDVANLlG STIL:

SUBJEKTIV, EGOSENTRISK - OG FORHApENTLIGVIS lJNDERHOLDENDE.

FORHISTORISK TID

Matthijs Holter. 21 ar. Frustrert ung mann. Nine Inch Nails. Monica Pedersen. 19 ar. Babe. Kale Bush. Adak Evang. 17 ar. Punkegutt. Dead Kellneclys.

idlig n~ttitall: Et bokollektiv i e~ svrer, flott re nne 1 Stavanger sentrum. Vi l inner ul vi skallage et blac\. Vi vet ikke hva det skal hete, sa etter en stund kommer vi fram til at det ikke skal ha noe navn, kun en bunke abstrakte tegn. Vi sl,river i vei,

setter elea ell i nes for adikler. Kun

TEGNFORKLARING.:

Numm~r i re-kken

5;dd.11

Pri~

510".1.< (A4!AS) Ulgivebes-dalo

AA: Aanund Austrheim AE: Aslak' Evang

AL: Audun Lindholm AN: Anders Nygaard OWE': Oag Fossmo EW: Espen Wiborg HE: Herman Ellingsen JHB: Johannes Berg MH: Matthijs Holter PKEJ: Paul Kenneth Egell-Johnsen

PT: Patrick Talatas TH: Torgrim Husvik

to av oss fiir sb'evet noe. Bladet havner pa

is.

1993: Asgard setter i gang. Vi sender inn det vi har av stoff. Det kommer pa trykk

i det forste og eneste nummeret av Asgard, vinteren 1993. Et intervju llIed Jonathan T wed, skaperen av «Over the Edge». Matthijs. En artikkel om jenter og rollespill, bit «Flashing Babes». Monica. Geir Aalberg skrev i lederen: «Ellers synes jeg Matthijs

Holter og Monica Pedersen lortjener en liten ekstra stjerne i boba. Disse hadde sammen med andre i Stavanger gall samme n om a lage et (tredje?!) norsle 5pillhlad, sorn skulle rette seg mot den sarnrne mAlgruppen. Nar de fikk h0re om magasinet vart, nedla de uselvisk sitl egel og donerte all stoffet til ass. Vi far hape at jobben som lokalredaktor ikke blir mindre given de enn det Ii ha sin egen 'baby' a stelle med.»

1994: Spillklubben Sylvan Pines star les av Matthijs C'< Monica i Stavanger. Vi venter. Vi ringer. Vi skriver for Asgard. Asgard nurumer 2 kommer aldri ut.

Novemher 1994: Imagonem nummer 1 kommer ut.

Lederen heter «Mens vi venter pa Asgard ... ». Ul1(lertittel: «Trenger Norge et nytt spillblad? Eller et spillhlad i det hele tatt? Trenger Norge [magonem? Er det ikke lilt sent ii vurdere det na, nih hele bladet er ferdig?" Alt sloffel sorn aldri ble pub lisert i Asgarcl far l'nclelig silt utlop i lmagouem. En gigantisk utlosning for en puhlikasjonskiit redakt0r. Vi er i gang.

IMPERIETS F0DSEL

Imagonem #1:

Spi Ilalllllelcle lser

7

MORKETS HJERTE

Buried Island (til Over the Edge) The Drawing (novelle)

The Scroll of Thoth (til Call of Cthulhu) Necronomicon Notes (til Call of Cthulhu) CyberMuu (til Muu)

II a ungdornshuset Zonen i Stavangcr ble det f0fate nummeret av Imagonem sneL:ret. Ved hjelp av Word u, det skrevet og brubkel om. Ved hjelp av kopimaskiner, klipping og liming ble det designet i vart bilde. En total mangel pa enhver erfaring var ikke noe sorn heist hinder. Ikke bare 1"larte vi a snekre ihop bladet - vi klarte a fa sponsorer ogsa! Va Iha 11 i Bergen, Dreamlands i Trondheim, Avalon i Oslo og August Bokhandel i Stavanger - alle var de villige til a spylte inn penger. Det var Spil\spesialisten i Oslo ogsa, men de klarte aldri a levere en reklameside til oss, tress gjentalte purringer. Slik padre de seg et evig hat fra redaksjonen - som i effekt besto av en person: undertegnede.

I den grad man kan pasta at noen egentlig var redaktor, Pad river, layoutperson, skribent, spousorkontolet, distribut0r - javel, men artiklene som sadan ble aldri redigerl. En stolt tradisjon sorn vi har fortsaU inntil na. Kun en artikkel har blitt avvist av Imagonem: en Spellfire-anmeldelse som var altfor kort og innllOldsl0s, ble refusert helt i starten. Og det a blande seg inn i hva andre skiver - det fonlrer jo at man har tid til a lese gjennom det ordentlig. Ergo: l ngen redigering.

Espen Wiborg var nok ikke egentlig med-redakt0r - men han var med i Sylvan Pines, og for a fii Illest rnuJig stette, var det best at bladet ble utgitt av noe n sorn ikke

........

. ...

var leder for klubben. Derfor fikk vi bruke nav net hans i redaksjonen.

Illustra~jonene og Iorsiden til nurnmer 1 val" i hovedsak av Andreas Tellefsen,som var med bladet helt ham tilnummer 15. En meget dyktig tegner. Vi stilte aldri sp0rsmiilstegn eller kav til det han lagde; vi kikket bare gjennolll hans gedigne produksjon og fikk pJukke ut det vi ville. Spillrelatert? Knappest. Men talent og attitude var det vi var pa jakt etter,

Reaksjonene pa det brste nummeret - tja, de uteble "ann passe. Alf Risberg - da stadig Avalon-ansatt og NRF-nyU-utgiver - mente det var et stort feiltrinn a utgi bladet gratis. Da ville vi jo aldri fa vite hvor mange som egentlig kj0pte det. TaU i betraktning hvor mange sorn i se nere tid har etterlyst bladet, mistenker jeg at Here spillbutikker gjorde seg skyldige i a kaste bladet rett i sepia. Opplag? Gudene husker. Var det 50 stykker?

Irnagonem #2:

Kontakt oss! Leserbrev

TSR vs. Internet Kampteknikk

B0ker i spill Generiske handouts Ro lIer i spill

Pii slaktebenken

Kj0P, salg, vrep net ran

Lister over The Dark og Fallen Empires (Magic: the Gathering)

i bJe mye flinkere til a lage layout. Blant an net {ant vi ut lwordan vi skulle skifte fra «letter size» til «A4», slik at vi ikke fikk 3 em hvitt papir pa bunnen av hver side ... Vi etablerte rasbt var rebelske side, ved a. skrive en artikkel om hvordan TSR fors0kte a hindre spredningen av fan-basert AD&Dmateriale pi\. nettel. Audun Lindholm skrev sitt skjebnesvangre leserbrev til Imagonern. <dllustrasjonene inne i bladet var beller darlige og fii» ... «zinet l~unne vrert mer matnyttig for foil" flest om dere hadde hatt mer anmeldelser av tillegg til mer kjente spilL,. Jammen godt vi har kommet videre siden da, gitt!

Illustra~jonene til #2 var i stor grad laget av undertegnecle, og viste bl. a. et blodig krumsverd som hogget gjennolIl en sveitserost. De «generiske handouts.>'ene var motivert av et 0nske om a kunne trykke bilder av nakne damer. «Roller i spill» var resultatet av en av flere clislmsjons-INelder pa Sylvan Pines, hvor vi tok opp spillrelaterte temaer og skrev ned konklusjonene. Del norske SF-rollespillet <<Imperium 3000» ble anmeldt - l.u forcli dd ringte en bergensk dame som spurte om vi

". ".

1f.ir'l \is" HHf:J'I!IFf

GC'ifC.J<i-;;~'"'' ~.f-~Nr()UT;;

~.,gk: the Gather.ing:

u:l.MI''l'£lfNUHi

MH EW

....

....

....

8

M01<KETS HJERTE

kunne skrive om det. Hvem i all verden var det? Torbjern, har du en kone fra Bergen? Sitat fra anmeldelsen: « ... vurderer a kj0pe ett til sorn jeg kan pakke i plast og selge for en tusing om femten an>. Kanskje l.u heavy - men det gil~ et eksemplar for rundt 150 kroner pi! arets Arcon-auksjon ... Magic-hetsell hadde ikke begynt enda, sa vi trykket noen kortlister fra et par av settene, Sponsorene holdt seg - og Avalon (dvs Geir Aaslid) hadde sa stor sans for anti-reklamen vi trykket i # 1 (mot Spillspesialisten) at han belalte dobbelt for sin reklame.

Imagonem #3:

Kontakt Oss

Robo Rules (til Robo Rally) Brytningstid (live-anmeldelse) Feudal Lords (postspill-anmcldelsc] B0ker i Spill

Fra Trykkpressa (fanzine-anmeldelser) Occult Books

Star Wars (liste over b0ker)

Silly Spells (til AD&D, fra nettet) Slaktebenken

Det Hviskes (nyheter)

a II edaksjonen deles», star det pfi forsiden av dette nummeret. Og slik starter et langvarig, fl1.lktbart og inspirerende samarbeic1 med Auclun Lindholm, uteri hvem bladet nok aldri hadde kommet forbi de f0rste numrene. Audun skrev uhorvelige mengeler stoff, rued et bredt interesselelt, og

hadde zeren for bade live-, postspill:... og fanzine-adiklene i #3. Han skrev ogsfi anmeldelser og nyheler. At denne mannen ikke lenger er aktiv i spillmiljoet, er et slort tap, men heldigvis har han fortsatt sin 'zinevirksOlI1het. Bladene SOL, Journal Ka, GIG og Gmnn Kylling kommer aile fra hans penn - det siste el;>sisterer enda, ag er et kollektivt blad far skivelystne jeevler (meg selv in kluc1ert).

Vi hadde fau en bunke spill til anrneldelse, otter a ha sendt ut bladet til diverse farlag. Blant annet var TSR vennlige nok til a sende en svzer kasse med greier -

basert pfi nummer I, faktisk! Meget vennlige folk! Vi viste var taklmemlighet ved a skive i anmeldelsen av Planescape: «Jeg hater a matte si det, men dette er faktisk et mege]; bra tillegg ( ... ) Av etiske grunner kan jeg ikke anbefale noen a kj0pe denne baksen.» Under «Kontakt oss- skrev vi om hvar eksklusive Imagonem-lesere var, og hvor lite vi brydcle ass om at det var fa sorn leste det. I nyhetsspalten: «Hvorvidt A.sgard noen gang kOI1llller ut igjen, er hayst tvilsamt. Lite penger ag manglende redaksjon er to av grunnene. Hva gj0r NSSF? (Hva er NSSF?)"

Imagonem #4:

Leserbrev

Den Glade Vandrer Penger for Spill

The Call from the Past (til Call of Chtulhu) Arran Asylum (til Call of Cthulhu) Siaktehenken

Gothcon

Kalcl Natt

MH Al

~,~ • ..,..~-::.' f;)

~Mh(·.HfI

9

MORKETS HJERTE

Det Hviskes

og plutselig var vi bittesma! Dette Arco n-spcsialnul1lll1eret inneholdt Shan Andorsens

• • • artikkel «The Arco n Asylum», et CoC-eventyr flillt av interne vitser og hets av Magic og kristensekter - i lang tid den mest populeere artikkelen i noe Imagonem. (En av kllitistene, <Smatthij», har blant annet ferdighetene «Complain 80%» og «Sing 15%»). A6-lay- oute n aner jeg ikke hvorlor vi begynte med - layoutmessig var det fatalt; it prove a presse inn 3 spaller, og

e norme sidetall pa hver side, gjorde bladet neerrnost uleselig. Og da Geir Aalberg fikk se hvordan jeg hadde scannet inn logoen pa aile spill som ble omtalt, og brukte dem konsekvent i teksten, 10 han heyt, kraftig og lenge. Det var vel her hans uttrykk «layoutmessige hallingl~asb) ble fedt. ..

Audun skrev en laaang lederartikkel, og etterlyste mer engasjemenf fra lesere, blltikker og redakterer (undertegnede). En kis ved navn Marius Strickert skrev ct langt leserbrev - «Bladel er ikke perfekb), klarte han .it pastil. Men vi fikk alclri adressen hans. Ivlarius, hyor er du? hvem er du? vet noen det? I «Penger for SpilL) tol~ vi en test pa fire blltikker. Vi fikk folk vi kjente til ft ringe butikkene med lure og mindre lure spersmal, og fikk clem til a rangere sjappe ne etter service, Imnnskapsniya,

p riser og utvalg. Dreamlands vant, Spillspesialisten tapte. «Kald Natt» var den ferste av flere hypervoldelige minihistorier sorn mange likte llrovekkende goclt. ..

Imagonem #5:

Siahtehenken

Intervju med en fabulist

Hva skjedde med Dangerous Journeys? Internet for spillere

Fra Trykbpressa

Gohlins of Barsaive (til Earthdawn) Jyhacl-varianter

Stjerneporten (til Anarki)

Det Hviskes

Kjep/saig/vrepnet ran

Liste: Chronicles (til Magic)

og sa kom nok et gratisnummer. Vi fant ut at det var mye pes it fa inn penger fra butikker

• • • og abonnenter, og sa lenge vi hadde ~a lave kostnacler (oltest gratiskopiering pa fritidsklubb eller siviltjeueste} og heye spo nsorinnteleter, var det ikke vits a til penger for bladet.

Vi hndde solgt Imagonem #4 pa Arcon, noe sam slo an sa n n passe - jeg rna in nrernrne at jeg ikke hu:=:ker dette; kanskje var det Audun som sto fOI· standen? Nuvel. Tomas M0rkrid ble intervjuet og sa blant annet: ,Nar vi litt mer selvgode og malretta kunne vi fint lage spill som tok luven av det meste vi far served utenfra.

( ... ) Folk rna samarbeide skal de fa til noe sa arbeidskrevende sorn en rollespillutgivelse.» Seks ar se nere utga h.an Fabula. Selvgocl og malrettet? Absolutt. I fanzinespalten klilger Audun over at norske fanzinister aldri svarer pi"! henvendelser - verken Drakkar, AI-Azif eller Fjerne Tider fikk vi svar Era. Goblin-artikkelen var

MH AL AA AE

:",

10

MORKETS HJERTE

skrevel av Svenn Tore Mauseth, Dreamlands-overhode. Stjerneporten er savidt vi vel det eneste tillegg noengang utgitt til Jon Sagbergs rollespill «Anarlei. ...

Pa baksiden sto det: «ADc",D er IMAGONEMS registrerte varernerke pa vart rolle~pill om sex, voId og satanisme, Vi er na i ferd med a saks0ke TSR». Dette gjorde at en dansk spi1l1utikk nektet a selge bladet.

lmagonem #6:

Leserbrev

PR for rollespil1 Impro

Kvelden var mork

The Voynich Manuscript Slaktebenken Genrekonversjon

Judge Dredd

Fra Trykkpressa Det Hviskes Forsinke lser Skriv for oss Nytt fra NSSF

Doomb:ooper-liste (til Doomtrooper)

tterhvert begynte folk a leg~~ .merke _til bladet. Hakan Aldengran skrev I «t'lgnaler iran Sverob 11. a.: «Iruagonern ar faktiskt en bra tidning». Anders Fcerden skl'ev i Hexagon-nytt: <<Et bra tiltak, spesielt siden et av numrene havnet i undertegnedes postkasse ( ... ) det mest ambisiose og ser iese forsoket vi har sett her til lands pa svzert lenge». Del val' rnye snakk om NSSF, og vi begynte A trykke deres nyhets-bulletiner fast. Bladet fantes i bAde Danmark og Sverige, men det viste seg raskt at dette val' lilt mer bry enn det var verd - vi fortsahe dog a sende det til Hakan Aldengran. «[mpro» varden forste av Here artikler om improvised rollespill, ved Tomas Morkricl og Jon Venbakken. NRF lrynte da Alf Risberg for lot Oslo. Dr T20 (Hans Torvatn) skrev en anmeldelse av rollespil1et <<Anarki» som skullI' bli husket og debaUert lenge ettcrpa - den var sleU ikke positiv ...

Med dette nurnmeret var det tydelig at vi var goclt i gang. Blaclet hadde kommet ut med 2 maneders mellomrom i et ar. FIerI' faste spalter var tilstede. Reclakt0rene hadcle funnet sin stil. Flere «store» navn val' med. Miljoer fra tre store byer var representert. Vi hadde tilogmed nacld ut til utiancleL Myc hardt arbl,icl haclcle fal~li8k halt sine resultater.

Var vi forn0yde? Dritfornoyde. Ville vi viclere? Visst faen.

DET UNGE IMPERIET

Imagonern #7:

Ravn

Rolle1eb

Impro-Ven Eventyrets Fallgruver Kostymer

ROlllskip til SLAG! (til Slag!) Post Connum

BTl<C -intervju

Art-farl eventyr

Fra Trykkpressa

Pa Slaktebenken

Deres Mening Teller Waterworld

Det Ilvi"kes

Det er de srna bng i livet som teller Kjo pi sa Igi whatever

Live-ad resser

NSSF-nyU

ii begynte det plutselig a ru~l~ skikkelig. Jeg fiyttet til Oslo. NRF la offlslelt ned og ga oss sine penger og medlemmer. NSSF ville ha Imagonem 30m medlemsblad. Vi hadde plutseli;; et opplag pa 350 (!) stykkel·. Jeg lude liu pa hvordan dette skulle ga - ville vi bli et snilt og foyelig blad sorn ikke turde h·"kke noen pa tcerrne? Til en viss grad. then a bli pushet av noen, merket jeg at ihvedfall jeg selv begynte Ii tenke l.u Iller pa Iwem som leste blaclet, og at det val'

t1H At AA AE

11

MORKETS HJERTE

viktig a gi et ser iesl inntrykk for a beholde grepet om spill-Norges skrumpende bailer.

# 7 var et live-spesial, i ett av mange lors0k pa a kapre live-publikummet. Gudene vet hvorlor de (Iaiverne) ikke skriver for ass ellers, jeg har he It gitt opp a "p0rre. (Erfaringsmessig er det slik at brettspillere skriver meget sporadisk, og aldri nar de hlir spurt; laivere skriver mye nar de blir spurt direkte, men aldri ellers; og rollespillere skriver sa mye at vi sjelden trenger a sp0rre dem). Bladet bar preg av ganske lite innbland ing fra redakt0rene ad -flere lande, seriese artikler skrevet av folk vi aldri' haodde truffe~ £01·. Men det var ogsa her det 5agnomsuste {(Art-Farl-eventyreb> dukket 0PP - to handsl~revne sier med usarnrnenhengende, kaotisk og seksuelt hyperelesplisitt eventyrstoff. Bedre kjent sam «De homofile negerprestene».

Bladet var A4-format igjen - mesl kostnadseHektivt.

Vi hadde en avstemning om hva folk syns, og jeg hor ikke noen syns noe, sa vi har behold t formatet ever since.

Imagonem #8:

Debattinnlegg - Magic og Arcon Replicant

Viking - kommentarer fra en rollespillende feminist Flopper og Arnaterer - en oversikt over norslce rolle-

spill Brytningstid Ghost Live

En Salln Historic fra Virkeligheten

.... .....

U stor grad produsert i arbeidstiden pa ~reamlancls, ~g skrevet ut pa Dreamlands' trolaste {les: oppfucka} blekkskriver. feg fors0kte ofte aktivt a bryte ned layouten pa forskjellige mater, noe 80m er tydelig i dette nummeret: Spaltestreker sorn star skjevt, srn a meningsl0se firkanter som star plassct-l; foran overskrifter. .. Audun forklarer sitt frav<er fra forrige nummer med at han var travelt opptatt med II lage «Guclenes Inngripel1>', sitt eget altmulig-heiamegselv-

'z ine. Debattspalten {{Replicanb> starlet opp i #8; den skulle rasL~l vise seg a bli en suksess - alII' hadJ", meninger Olll alt, og ville gjerne komme pa trykk med demo 1 «Flopper og Arnaterer» ble norske spillfot·fatteL· intervjuet. I hovedsak litt trist lesning; mange slmffede mermesker m ed store ambisjoner. Den mest forill~yde var vel Jon 8agberg, sorn had de trykket 25 stk av {{Anarki» og hie kvilt alle ...

{{VJ;>ing» ble sl"revet av Monica som rewltat av Here lange debalter omkring kvinner i rollespill. Det er en inngaende analyse av det svenske rcil1espillet «Viking». Det summeres opp hvor mange illustrasjoner sorn viser kvinner. tvlange fabta presenteres for a tilbakevise "Viking>;, pastander om vikingsamfunnet. En velskrevet og {aktabaO'ert artikkel, med det mal for eye A vise gjennom etl ebempel hvordan rollespill generelt underrepreseuterer kvinner. Utgiverne sendte el svarhrev, sorn de nektet a la oss pub lisere, hvor de klaget over Monicas {(heksejakb, og over de darlige gjengivelsene av i!lustrasjone ne. Poengene i artikkelen gikk de ikke inn pa,

....

12

MORKETS HJERTE

lmagonem #9110:

Brev? til OSS? Det Hviskes

In Your Face Dr T20 (om Anarki) Anarki

Hva skal vi gj0re med Magic Magic: the Gardening (til Magic) The Evidence on RPOs Hendene

Numenorsk Vandrefugl (til MERP) l<evised Combat for AD&D

Pra Trykkpressa (2 stykker!)

Mars: 2020 (til CyberPunk)

Jakten pa 4. pulje

Langt inn i Ookk

Refleksjoner over Arcon Siaktebenkeii

Michael: the Gathering

DenllY's ov the Living Dead (til Over the Ed~e) Veronica Sellers (til OtE)

Jernmasl~en

Irnpro-Mtu

Brettspillenes etikette

Kj0P, salg, vzepnet ran

Replicant

IIlutselig ble layoliten til tider smakfull, streng og enkel. J0SS. Men inntrykket var ikke lielhetlig, med kaotisk forside og staclige clesignryknillger. Hans Torvatns anmeldelse av «Anarb" ble heftig debattert. Magic-hetsen tok uante proporsjoner - ikke rart: delle hladet var detf0tste sorn kom ctter at

Wote droppet aile rollespill (inkludert Ars Magica) og sparlcet rollespill-staben. Ole Peder Gia.'ver kichet i gang sin langvarige Imagollem-s6-ibent-karriere med en Mars-based Cyberpunk-setting, med egne illust>f & layout.

Det b l- et tettere og tettere samarbeid mellom Trondheim og Oslo etterhved. Audun Lindholm (redaktor), Hans TOL"Vatn (NSSP-Ieder), og flere s6-ibenter fra T rondheim ble faste innslag. Del virluelle miljeet mndt Imagonem var stort. Kontakt med andre byer - Stavanger, Bergen - var ikke-eksisterende; muligens fordi det var mest Trondheim og Oslo som had de samleele spillmiljcer?

Dobbeltnummer - fordi det tok sa innrn ari lang tid a fa laget det. Den f0rste kreative pausen - eller den f0rste gangen jeg gikk lei lenge nok ...

Imagoncm # 11:

Oh No - it's an ••• again!

Ka leudar ium

Argh!

Dukken

Slaktebenken

Fra Trykl~pressa Latexvapen og holdbarhet Impro-rn'tu

De andre

Gode og onele sanger Kjyber-schpilling ZORGelig, men sant It whisks

Hvem er jeg??? Replica nt

1I1 SSP og LRS Norge diskuteres. Som ~a mange i1V disse slorslagne prosjektene renner ting bort i sanden. Hvorfor? Del tar lang tid a fa i gang, bel011I1ingen er meget abstrakt, og fA setter pris pa organisatorisk arbeid kun for arbeidets skyld. I # 11 gjonle Spillblubben Hack & Slash seg gjeldende med to festlige artilder. Rollespillet «NOR 2000» av Aucllln Myhra Ber~witz ble anmeldt - en kurios sak: laget i PowerPoinL (l), og egentlig ikke et spill, mer et konsept:

Kristelig Fascislparti har overtatt Norge veel hjelp av engler.

«ZORGelig ... » var mer komplett - bade bakgrunn og regIer, pa 4 sieler (hvorilv 1 er bes6-ivelser av morsornme skader). I-lypervoldelig og parodisk, morsomt og anarkistisk. En personlig favoritt. I «Replicanb> begynte debatte ne i\ varme seg opp, og forskjellige skrive- og designstiler gjorcle seg gjelclende ... Audun slengte tilogmed inn konsertanl11eldelser, og hadcle etlerhvert gjort dt>t til en

13

MORKETS HJERTE

vane a referere til livet utenfor hobbyen - mye sllakb om a veere ute i solskinnet osv. Bekymringsverdig.

Imagonem # 12:

Leseru nders",ke L'e Raner

Var det et blad 50111 ramld i hodet pa meg? 60 filmer far rollespillere

Kjyberschpi II ing

Om Hverandre

Oppsummering

Fra Trykbpressa

Pa Siabtebenken

Knutepuniet

Det Grimme Manifest

When the Saints go marching ill Det Hviskes

Replicant

iden dette var nummer 12, {ant vi ut at vi hadde toarsjubileum. ?ermed var vi i gang med en skikkelig selvleiring! Audun og jeg skev lederen sainrnen. Vi brukte midtsidene til Ii skrive om hverandre og om oss selv. Hovedartikkelen var ell oppsumrncr ing av aIle 12 Imagonem (shit, det er rart a siUe og skrive en oppsummering og skrive om den forrige oppsurnmcrinqen ... ) - vi beskrev ogsa nummer 13 og 14, og spi\dc1e at det ville bli henholdsvis et avantgarde art -nu nuner og et lernanummer om De Gamle Rasenes ovcrtagelsc av verden (og redaksjonens sjeler).

Enda mer live-stoff i dette bladet. All blagingen og sytingen hadc1e visst hjulpet - pluss det at jeg gjennom

jobben i Dreamlands stadig var i kontakt med Iaivere. Christopher Swahn's «Ranen>-rollespill er muligens det f0rste sosialantropologiske rollespill som finnes, med sin take pa en velkjent subkllitur (aile rollepersonene rna ha dobbeltfornavn. En av eve ntyrideeue er et treH mellol11 ra ne re og rollespillere (som selvsagt vii ofre rauer ne til Satan ... )) Mine spadommer om Alldun slo visst til-

<,(. .. ) vii komme til et kritisk punlet i sitt forhold til lmagonem ( ... ) vii treffe en hoy mork kvinne». Skumle greier! Jeg bn spa i framtiden! Og i fortiden!

DeUe var det siste numrneret hvor Replicanl var en del av lmagonem. Fra ria av born det som separat blad.

lmagonem #13:

La de sma barn komme til meg Aron Jaquis

Rollespillkokken

TaJislanta

Guvernor Karvedins Testamenle (Imperium: 3000) ZORGelig men sant II (til ZORGelig ... )

Det Hvisl<es

Blod er tykkere enn trykksverte

En barmhjertig gud er Herren (NOR 2000) Basket

ette ble et skikkelig OPG-dominert blad - Ole Peder hadde skevet 5 av artiklene, inkludert et sce narie (NOR 2000) og et spilltillegg (ZORGeli~ ... ) Det ble slik ogsa et nummer SOil! stettet seriost opp om norske tiltak, da vi ogsa fikk tryl~ket Egil Brautaset's 13K-eventyr. Og vi hadde kommet til the top of the heap: Johannes Berg skrev sin f0rsle artikkel for

....

.....

14

MORKETS I-IJERTE

bladet! Hva gj0r man nih man i grunnen har oppnadd aile sine ambisjo ner? Imagonem var na pa fornavn med aile kjente spillskapere, publiserte eventyr til de neste kjente norske spill, had de blitt medlemsblad for to (!) landsdekkende foreninger, og kunne stadig gj0re hva vi ville. Alt hadde liksom klaffet.

Na var det bare a tra vannel. ..

DET ELDRE IMPERIET

Imagonem # 14:

Leserbrev

Mod erne Kunst og Rollespilling Mer Galskap

Om Rullespill og Live og NSSF Slaktebenken

Over the Edge dybdeartikkel Skrekk og Bruk i Rollespill Art-Fart Eventyr II

Fra Trykkpressa

Lynwolds Hemmelighet

Blod er tykkere enn Trykksverte Det Hvislxes

Skiver til Sjekking

He ngeyolaai

II et er merkelig a lese blader fra den~e pcrioden. Samtidig sorn de er blant de beste lra Imagonems historie, og vi la masse arbeid i dem, f0ler jeg en viss resignasjon. Det begynte a bli de samme folkene som skrev om de samme tingene, i hvert fall virket det slik i mitt hode. Flotte forsider av Andreas

Tellefsen. Jeg skrev stadig om Over the Edge. Det dukket opp hade seriese og useriese, anarkistiske artikll'r. Men det var libom det samme. Jeg begynte a bli lrett av Dreamlands og hobbyen generelt. Men, det val" var, og del hjalp godt nar det gjaldl a fa opp anden.

Simen Hagerup fors0kte II dra rollespillene inn i adverdenen. Del var ikke enkelt II forsta hvor han ville hen, men jeg hadde sansen for at han prevde, allutvikling er bra.

[rnagonem #15:

S laklehenken Brettspillhj0rnet

Arcon the Thirteenth (til ZORGelig ... ) t-.len Elvis var ikke d0d

Renkespill (til Imperium: 3000)

A drive Magic-anden ut av spillerne Intra til replicant

Kybergenesis

«Jeg var en f0rstegangslaiver pa Kybergenesis!.> Fra Trykkpressa

Hex Libris

Ali hadde syv coner

lIytterakkern - jeg syns det gar kortere og lwrtere tid mellom de forskjelli~e

< < Imagonemene», starter lederartilxkelen

med. Pa bunnen av siden et Pi:Kies-sitat: «cookie I think you're tamp». Hva skal man si? Det var nok en gang de samrne forfatterne - briljante folk, men de samme forfaUerne. Det var mer til de sarnrne spillene - kule spill, sorn jeg stadig digger raU, men det var de sarnm e spil-

15

MORKETS HJERTE

lene. Men Kybergenesis-adiklene til [ostein Hassel og Morten Halvorsen viste at det skjedde nye og spennende ting i laiv-milj0et - den laiven sku Ill' jeg likt a vrert pa ...

Imagonem #16:

Pi! Ski over Nettet Del Hviskes Slaktehenken

Fra Trykkpressa

Arco n - Himmel og Helvete M0rkets T re Bwdre

Trykksverte er tykkere enn Blod Fra Kjellerhiblioteket

META - THE GAME OF ROLEPLAYING ze UNReadabel seite

t lett forsinket blad gwnnet sommert0rke og manglende inspirasjon. Kjipt a lese forsiden - «ORDINLERNUMMER! SOMMERTIDER! SUfe oppstet ha redaksjonen : darlige tilstander pa neltet : kritikkverdige b0ker : internt fanzinepjatt : kommersialisering av hobbyen : mer mas om Arco n». Likevel en del grei lesning, og noen sprell - anmeldelsen av «Quick .: seriernorderrollespillet», for eksempel. Et ikke-ebsisterende rollespill, dessverre. Ingen reagerte pa denne. Rollespillet «Meta» av Johannes Berg lot spillerne spille rollespillere som spilte rollespill - guelene vet hva denne mannen hal' i sin Tab Xtra ... «ze UNReadabel seite», den ful1stend ig me nings 10Se, kao tiske, J eko nstruksjo II is tiske baksiden, kan i ettertid to Ikes som et uttrykk for person-

lig bos. Dreamlands pa vei ned i dass, lei av Imagonem, lei av spillhobbyen ... sure tider.

lmagonem #17:

Leserhrev

Nar ga elu din arranger en klem sist? No vart'n skikkelig skr<emt, ja

... men HVORFOR?

Space 1889

World Creation Group Ryo Musashi

Hva skjer i Norge Fra T rykkpressa

Beskjed til Nyarlathotep Pa Siaktebenken

ITlO HP

U mine lederartikler hadde jeg klaget over at spillmilj0et i Norge var d0dt og initiativl0st. Merkelig da a se hva som faktisk ble trykket i bladet. Nye laiv-arrangementer, verdenssleaper-grupper, artikler Olll hva som skjer i norsk spillmilj0 (gallske myel, nye skribenter til lmagonern ... i eUertid lett a se at klagingen haclde lite med olllverdenen a gj0re, men mesl med egen inspirasjon. Navel. rr 10 HP, Ole Peders rollespill-tegneserie, er kanskje min absolutte favoritt av aile Ill1agollem-hidrag: den viser hvordan characters i AD&D opptorer seg dersom man lar dem si all det spillerne cleres sier «<Hobbit-tyven til Lise chargen), for eksempel). I artikkelen « ... men HVORFOR?» satte jeg

". " ..

16

MORKETS HJERTE

opp et par grunner til at folk spilte rollespill, og dreit dem ut alle samrnen. Hurra.

Vintertider. Dreamlands var pi ve i mol konkurs.

Fuck it all. Dette var det siste bladet jeg var redakt0f for. Jeg begynte a shive mailer til andre folk for a sperre om de ville overta jobben.

IMPERIETS D0D

Imagonem # 18:

Anarki og rollespill? Undervurderte spill: Tekumel Britannia

Hatter for laivere Brettspillhj0rnet

En skrekkhistorie fra virkeligheten Argh 2

Fra T rykkpressa

Er Imagonem d0ende?

lJeg hadde kastet arene og hoppet u l av baten, sV0mmende mot land. Enkelte artikler jeg had de Iau inn og layoutet, semite jeg til

Audun. Jeg skrev et avslejedsbrev, som ble en av he ledere i bladet. «Nil slutter Imagonem. Det du leser her er - ettcr all sannsynlighel - det siste som noen gang blir skrevet for utgivelse i bladeb>. r, faen, det var bleak times! Audun og Torgrim gjorde en heltejobb med a mekke i hop bladet, fa tak i artikler, fikse illustrasjoner, kopiere og distribuere - det kom ut, rundt et halvl ar

etter forrige nummer, men det kom ut. lronisk nok, papelete Audun, vant vi Nissenytts Fansinpris like etter at jeg bestemte meg for a siutte. Torgrim og Au(lun sa ikke seg selv som redakt0rer, de var faktisk pa jakt eUer en redaksjon, Torgrim hadde selv vzert redakt0r for Hexagon-NyU i to <h, og skrev i sin leder: «At verden er klinisk ute av stand til a h0re budskapet, at de en sliter for, miljact en bryr seg om, gir blanke. Jeg kan forsta at en blir lei».

Det ble ingen ny redakt0f. Ikke noe nytt Imagonem fra de samme menneskene.

Det skulle ga to ar f0r noe igjen skjedde.

RENESSANSE

lJeg er i Australia. Langt borte Era alt og aile. Sa langt bort jeg kan komme, faktisk. Men over nettel holder jeg eye med det som skjer, og slenger meg inn i debatt otter debatt. Deltagelsen pa nyhetsgruppen no.fritid.spill.rollespill har 0kt kraftig. Mange kjente navn ha lrnagonem-artilcler (og andre steder] er der - pluss en del ulejente. Johannes Berg og Herman Ellingsen harman jo truffet f0r, men hvem i all verden er den bastante Paul Kenneth Egell-Johnsen? Dag Fossmo - var det ikke han som lagde rollespillerdatabasen? Patrick Talatas? Og denne Anders Nygaardkisen med de szer e ideene?

Det skjer ting i gamlelandet, mens jeg sitter pa nettkafe i Sydney mellom surfetoktene (og da mener jeg orntli surfing. Pa b0Iger). Tomas M0rkrid setter i gang med a tyne penger ut av stat og bommune for a gi til oss

ss

S:l!~~iJ:i.&w:-;:.::£'"A )n:k'~E~~~~

AL TH

JHB PKEJ

HE DWF AN PT

17

MORKETS HJERTE

80m liker it kaste bort bden. Og Johannes m fI kommer pa den briljante ideen it utgi et spillblad ... jeg humrer i pubis-skjegget. Jaja, noen lcerer aldri. Der er i hvert fall ett prosjekt jeg kommer til a holde meg laaaangt unna.

J\len de tt'enger et navn til bladet. Og etter lang debatt og mange navneforslag viI de bruke lrnagonem. Jeg blir sterkt srn igret og glad for det. En eller annen Tomas M0rkridblir forncermel fordi hans forslag ikke vant. Del gjur meg jo enda mer forn0yd. Og jeg er glod fordi no e n endelig plukker opp seleteyet og rir videre pa Illlagonem - hesten var ikke d0d, den bare sto og gresset veel veikanten mens rytteren gikk og surmulet.

Imagonem #19:

A mostre sin kunstform Om «llorsk rollespill» Ro llespi IIh istorie Rollespi 1\ pi'! nett Trademark Tomas Rollesprell + leserbrev Datarollespill Bokanmeldelser

Guru

Helter + heltinner

og de smeller i vei med fargecover! [osseuam! Jeg fikk f0rst se dette nummerel da jeg bom

• • • tilbake til Norge, en maned etter Arcon, og hadde blandede f0lelser. Plotte farger. Mange bra navn involverl. l--len hvor var artiklene? # 19 virket mer sam et rarnrueverk, en teaser, enn noe annet. I lederen sto det da ogsa: «proveu tgivelse». T raust layou t, stja Ine legninger, og hu d011e navn pi'! artiklene fikk ikke akkurat blodet til a bruse. Men det viste seg a va-re en lesverdig ulgivelse.

Niels Elling Wisths artikkel fors0kte it introdusere et AD&D-aktig level-system for a male hvilket «stadie» man var pit som rollespiller. Johannes' roliespillhistorie kjenner aile etterhvert til .: obligatorisk kunnskap form idiet av en mester. Trademark Tomas var fullslendig bortkastet plass, og det var tydelig at sp alten aldri ville

yare.

Bladet virket kanskje tynt - men nar man vel hva slags arbeid sorn faktisk ligger bak en slik utgivelse, vet man at det er en bragd bare a fa det ut. Del A fa tak i annonserer, skribenter, tegnere, penger, gode kopieringsstedeli layoutfolk, god nok masleinvare, og a drive PR, fa kontakter, planlegge innholdsstruktur. .. Initiativet var uvurderlig.

A ja. Jeg sendte en adikkel fra Australia lenge far dette nummercl kom ut. Den IWIll ikke pil trykb, [orJi de ville spare den til neste nummer.

Imagonem #20:

Nakken

Arco n ianere Guru Novelle

BY's clatahj0rne

Glimt fra rollespillhistorien II HeJllsehuset (til Warhammer 40K)

Tips & triks for nybegynnere Shadowrun-seksjon (jepp, om Shadowrun) Mllmling ha Metllsalem

TM M0rkrid

Kalendarium

Dogmebalgen

News

Origins Award Winners Grindla (til Warhammer FRP) Nekrolog: Douglas Adams Alexandria

Ii el vade og rakk. Jeg var tilbake i Norge, og veutet spent pi\. A dukke opp som skrihent i Imagonem, i stedet fOf som redakt0r. Ukene gikk og ble til mAneder som plutselig ble ett ax, og lmagouem skulle komme ut til Arcon. Det gjorde det ikke. tvlen: det ble et dobbeltnummer!

Og nil hadde redaksjonen sliltt pa stortr omrua. Bladet var proppf~dlt av stoff. Anders Nygaard tok for seg norsk mytologi i «N0k\;:ell». En lang llovelle ga plenty lesestoff. «H0nsehuseb) {ylte morosvada-kvoten. Trademark

Tomas irr ilcrte stadig ved siU hlotte neerveer, og det totale fravceret av spil1relevans. Grenser ble dytlet i Even

...... " ssss

]HB PKE] liE DWF AN

18

MORKETS HJElnE

Terntes «Dogmeb0Igem>. Dag Fossmo og Stian Madshus supp lerte ct enormt scenario. Alt var tilstede. Alt!

Unntatt artikkelen min. Som jeg hadde sendt inn halvannet ih i forveien. Sa jeg ringte Johannes og spurre om de trengte en redakt0r. Og jeg fikk lov a bli med. Hurra!

REINKARNAS]ON

Imagoncm #21:

Ole Peders Utrolige Navnegenerator Shadowrun i Norge

Problemet med rollespill er spillerne Jag villieva, jag viII do pa Arcon

Et skudd i blinde

Tema: Acin Dambagin

Tema: Fabula

Tema: Draug og Trojab~rg Tema: Nuron

Rollesprell: Spenn for spill?!? Heltekvad

Novelle

Trademark Tomas

Mumling Era Metusalem Glunt fra rollespillhistorien Pa slaktehenken

[I risen 0kte. Ingen reagerte pa det. Coveret sugde. Mange re~gede \a det, fordi de tro~de det var en parodi. (Jeg bkk sa mye pepper lor den f0rste versjonen av coveret at jeg ikke turde trykke det. Det var mye finere). Artikkelen min ble med. Ingen

MH JHB DWF

HE AN

21

reagede pa den. Ole Peder Giiever fikk skriveuLi<'Jsning, l~oblet pe uise n sin direkte inn i COM-poden pei datamaskinen og sprutet ut he adikler. Trademark Tomas fortsatte sirt svadaleorstog, og begynte II nevne navn (Ole Peder var ell av demo Matthijs var el annet). Aile reagede pii det, og svadadebatl er bedre enn ingen clebatt, sa TM'en beholdt sin plass,

Del var merbelig II komme tilbake. Plutselig var det en reclabjon deL Masse folk sam hadde meninger, ofte [oflluhi,;;t>, volzsne og gjcnnamtenkte, based pa edaring med miljoet og sunne ideer. Folk sam gjorde en innsats for bladeL Det var et rent helvete.

Jeg haclcle aichi trodd Imagonem kunne fungere mecl en redaksjon. leg hadcle faktisk ingen sam heist tro pa konseptet «redaksjon». Men fuckall, det gikk jot Og bladet kom ut kun 3 maneder etter forrige numrner]

Imagonem #22:

8 Sasia lrealistiske Eventyr til Fantasy-Rollespill Kartkonkurranse

Heltekvad: Agai Coli Rekuhma ShaclolVrun i Norge

Det T ranscenclentistiske Manifest Novelle: Horn mot hardt Heltekvad: Lington Macestorm Fear and Loathing (Aberrant) Ravneringen

Trademark Tomas

Glimt fra Rollespillhistorien Verkl0Y ka:3sa: Notisb lokken Pii Slaktebenken

(, will you hold me down with llOly water - iE I get too llOt?» Mea tloa E pa radioen, det er bare sil utmlig bra!)

II ~lsporet av en clel. cliskllsjon pa n.Ls.r fors0kte Jeg II lage en fOfSIcle sam flligte enkle regler for hvorclan forsider skllile se ut. Det ble sann passe. Jeg er ingen designer. Enkelte mente bildet var et porlrett av reclalzteren. Det er mlllig at den meget dyktige Bard Kvandahl, sam har laget cover til #22-#24, har fulgt ctter meg og tittet inn vinduet mitt mens han skisserte frenetisk. I s~ fall har han god smak, selv om

jeg er mye penere i virkeligheten. Egentlig tror jeg aldri vi hal' truffet hverandre.

Gilbert Kraag's «T ranscenclentistiske Manifesb> vakte gellerI'll av"ky cla det clllkket 0PP, og opptil flere vurdede a skrive e l ;:1Varinnlegg. Del skjedde ikke. Men det er tycleligvi:; ingellting sorn vekker rollespilleres harme s~ mye sorn ii pasta at hobbyen deres kan betraktes som en kllll:,Lfo[[ll, og ban ha godt av lilt fornyelse. Anclers Nygaard" d<avnerillgem} var et fiatt systernlest fantasycventyr. Folk begynte a klage over for lite spillspesifikt

19

M0RKETS HJERTE

materiale. Vi svarte som vi alltid gj0r: SKRIV NOE, DA! Det er denne viljen til a gj0re alt for var e lesere som gj0r at Imagonem har den sterke posisjon det har i dag.

lmagonem #23:

Leserbrev

Mumling fra Merusalem Nyheter fra spillverdenen Mamma Syns

Formhrudd

PA slaktebenken Trademark Tomas

22

Glimt fra rollespillhistorien Ka rtko n kurranse

Vraket

Manifest?

Spillmetoden

Eventyret om Drakkar

(I alvnakne alvepiker pa fo~siden!)} hwlte

/.( massene. «[aaah!» Og vi lrydet oss no~ en

'\: gang over at leserne hadde samme raHin-

erte smalx sam ass selv. I «Manifesb> fors0kte jeg a ta Gilbert Kraag ser iest, Aile ble irritert over dette. Jeg digget Drakkar-artikkelen, men visste ikke om jeg skulle terre a hykke noe sa obskurt - de frerreste hadde vel h0rt om bladet? ... og pa NYNORSK? Aile digget artikkelen. Trademark Tomas begynte a hli riktig sa leselig og festlig etterhvert. Tomas digget den. (Hadde det ikke vrert for de mange Samot Kramedart-instigerte debattene am Trademark Tomas hadde det knappest vzert en e nesl;e had om Imagonem p a n.f.s.r. .. )

Kartkonkurransen ble kj0rt igjen - fordi vi hadde glemt A sette deadline pa den forrige gang. Vel, t'gentlig fordi vi kun hadde Iau ett hidrag. Bakside-layouten var rappel direlxte fra en serie med «Masterworks of Fantasy». Nummeret hie forsinket fordi jeg trodde jeg skulle skrive en roman, og fordi vi ikke hadde penger_ J'.'1en det kom

da ut!

MH JHB DWF

HE AN

MH ]HB DWF

HE AN

FORTSETfES pi SIDE 30

t1H JHB DWF

HE AN

20

0YY! DU TYPEN! HV A ER ROLLE-

SPILL? ER DET TEATER? DATAROLLESPILLJA! DET VET JEG

Nei, rollespill erik};,e en form for teater. slik Ieater er et HV A ER!

eget medium er ogsa det moderne interaktive rollespillet Nar det gjelder data er termen "rollespill" problematisk,

det. Det finne~ likevel en form for rollespill sorn slekter fordi den oftI' brukes om eventyrspill der man styrer en

pli teater: det levende rollespillet, laiv. Laiven har mange gruppe og ikke en rolle. Her er det faktisk snakh om tak-

lmg::;m::::;:':I·::@'·.·H/,:I:;::l:~@(.:'::{)m~:\m':\::M(ll··:1HIN1@f:::@{m:rti.Itt:W1JW?})i@U::ni:t:i1:ltJ !il:::;:~:~,I:r:~:e~a~:~t~~:::~~:;l~ ;o~le:j:i\l:n:~':::~i~:

er altsa mer spill enn de er rollespill. Mecl dette sier jeg ogsa at rollespill har brudt ut av rammene for spillet, noe de neste dataspill ikke har. Skal komme til bake til det. Mange datilspill gar tilbake til rollespillets rotter, de taktiske simu I"ringene og miniatyrspijlenc. En nidkjrer dyrking av dette ban vi se i spill som "Doom" og lignede kampspilJ. Disse spillene er sleU ikke rollespill, men de er £lotte og fengende spill i seg selv.

Rollespill pa data er ogsa de store interaktive nettspillene, der man styrer "dukken" sin i et stort

u uivers hdlt av andre "dllkker". Her snakker vi om ekte rollespill. Del virker som om disse rollespillene er i sin specie ungc!om enda, slik det verbale rollespillet var det pa sytti-Lallet, men det er likevel ekte rollespill. Disse spiilene gir forel0pig begrensede muligheter for a tolke en rolle pa en mate som gir mening i forhold til "en personlighet" eller et fiktivt miljo der muiighetene for tolkning o~ handling er nrer "virkelighetens muligheter". Jeg setter virkelighetens muligheter i hermetegn her fordi det ibke alltid er realisme som etterstrebes, og som sad an bn "virkelighetens mllligheter" virke malplassert, men pri nsippel er gyldig. Begrensningen jeg snakker om ligger kanskje i grensesnittet til datamaskinen, men sorn sagt bn det agsil bilre vrere en umodenhet i form. At det kan

DEBATTENE H.o\R. GA.TT H0YT pA NO.FRITlD.sPILL.ROLLESPILL I DET SISTE. ER ROLLESPILL EN h:UNSTFORI\'!? ER DET UNDERHOLDNING? ER DET FLERE FORSh:jELLlGE MEDlER, ELLER ETT? lOMAS M0RKRlD HAR SVARET. ELLER, ETT AV SVARENE.

ridltSli, situasjonen er denne: det kommer en fyr bortil meg pa gata. Han er ganske rulsete kledd, sa jeg tror met! en gang at han skal be om pe nger, noe jeg konsekvent sier ne i til, men han overrasker meg med f01gende utrop:

felles virl~t'l1Iidler med Ieateret, men det er ikke teater. Det er rollespill.

Det filllles andre former for rollespill ogsa, sorn slekter pa andre uttrykbformer. Postrollespill har mange felles virkemidler med litteraturen, i og med at det er skj0IlIllilter<ere tekster som produseres, men nok en gang er det mer rollespill enn noe annet, Verbale rollespill (ogsa bIt "6ordrollespill") bmker mange av virkemidlene til fortellerkunsten, men det er likevel rollespill. Animerte rollespill er termen du kan bruke pa rollespill for data, dpr du styrer en "dukke" i et fiktivt univers. De bruker virkemidler ha film, srerdeles tegnefilm, men er libevel rollespill.

21

01'1'1 £-IVA ER ROLLESPILL?

ligge et potensiale her, utover det 0konomiske, sbtlle vzere apenbart for aile som vet hva rollespill kan vsere.

F'otensialet kan blant annet ligge i at datamasbinen kan gj0re metoden "usynlig". Rollen din kan veer e flink til a clanse, men du trenger ingen tallvercli som fodeller deg akkurat hvor flink den er, i forhold til et apent konf1iktsystem. I datarollespillet kan konfliktsystemet vrer e lllkket for spilleren, og det kan gi mlllighet for storre innlevelse i selve milj0et og rollens personlige drama.

Det blir sorn.eu lek der du ikke er klar over ll1etoden dll bruker.

LEK! ER DET LEK! TROR DU JEO ER NOEN UNGE, ELLER?

Jeg hiiper dll har veert barn en gang. Hvis du har vzert barn har du drevet med rollelek. [ rollelE'ken gar dll inn i en annen rolle enn deg selv, du leker mE'd andre roller, og du viI hele tiden vzere i dialog om lekens mal, dens innhold og hva voksenrollene gj0r. DettE' er en naturlig aktivitet for barn. De hern-ier etter voksne fordi de voksne er de store forbildene. De vii bli voksne og leker et 0yeblikk at de er det.

Metoden de bruker som barn i rollelek gj0r at voksne lett kan ga inn i et rollespill, forsta hvordan det utoves og ha glede av det. Rollespill er med andre ord svrert likt leken. Det ligner faktisk mer pJ. lek e n n pa noe a n net. Samtidig er det en voksenaktivitet som har andre mAl

e nu leken og som gj0r mer bevisst bruk av virkemicllene. Lekens metode ligger i grunn, men voksne tilpasser metoden, utvikler den og er dermed i storr e grad frigjort fra metoden, samtidig som de i sterre grad kan vzer e slaver av den. DeUe er et paradolcs jeg gjerne 5nal~ker Iller om en annen gang.

MEN HV A MED DE SOM BARE SLAss MED TERNINGER ELLER PLASTSVERD DA? DE VIRKER JO IKKE SLERLIG BEVISSTE! SPILLER DE ROLLESPILL?

For J. vrere litt slem: det er ikke sikkert at de som spiller rollespill med kampen som det altoverskyggende fokuset faktisk spiller rollespill. Kanskje man heller sku lie kalle det "lekeslassing" eller "rullespill" eller "simllieringsspill" eller ganske enkelt "kampspill". Det er sa stor grad av taktisk simulering involved i dette at man god t bn si det ikke bryter rammene for det som er spill-spill. Delle gjelder ogsa de sorn spiller verbale roJlespill pa denne rnaten. Men, jeg er liu slem her. De er grensetilfeller, og det viser egentlig bare at grensene i virkeligheten cr mer fiytenJe e n n spraket tilsier. Det er hap for de som spiller roIlespill pa denne maten, en dag meter de en sp illmester

eIler en medspiller sorn tar rotta pa deres ide 0111 hva et rollespill er og viser dem veien inn i mulighetene5 verden ...

Det er ingenting galt med A vzere et spill-spill, siden det gir masse til en mengde mennesker a spille et spill sarnmen med venner. Rollespillet som medium har likevel forlall denne formen for lengst, i og med at rollespillet lar deltagerne uttrykke sin individualitet i langt sterre grad, og langt friere enn spill gj0r det. Rollespillet vi kj,~per eller firmer opp er kun metoden som ~ir de Itagerne sjansen til a skape noe eget, et utrykk sorn eksisterer der og da, i samspijlet mellom deltagerne og deres roller. Det er dette flyktige 0yeblikket av innlevelse og samspill sorn er det egentlige rollespillet. Delle gj0r rollespillet til noe annet. Det stiller collespillet pa linje med andre utrykksformer som teater, litteratur, film. Men samtidig gar rollespillel lenger enn noen av disse formene, j og med at rollespillet faktisk gir en metode

so m deltagerne kan bruke til A lage sitt eget kllnstverk. Rollespillel gj0r deltageren til en ut0vende og skapende kunstner. Deltageren llttrykker seg selv. Det er unikt.

Det er ikke slik at enhver innlevelse i ethvert spill er rollespill. At man lever seg inn i "Doom" gj0r ikke dette til et rollespill. Man leker selvsagt med en rolle nar man skriker "Die motherfucker!" i 000111, men det gj0r ikke spillet til et rollespill. Nar mulighetene for interaksjon er begrenset til taktiske disponeringer er betegnelsen rollespill misvisende. Nitt del ikke handler om at spilleren

22

0\'Y[ HVA ER l~OLLESPILL?

lever seg inn i og tar "hie vaig" pa vegne av en rolle er det misvisende a bIle det roIlespili.

sA DET ER BARE ROLLESPILL HVIS VI ER FRI, AL TSA?

Jeg setter "£rie valg" i hermetegn fordi det ogsa i et rollespill er begrenset hvor "£rie" valgene er, DeUe er altsa ikke et gyIlent kriterium for hva som er rollespiIl eller ikke, men det horer med i vurderingen hvilke va 19muligheter rollen gir spilleren. Det er ogsa begrell8et hvor frie valg vi gj0r som mennesker i virkeligheten, sa dette er il~ke en begrensning i rollespillet, det er en muli1;ihet til dypere rolletolkninger. Bade miljcet og metoden kan sette begrensninger i valgene. En spillmester kan begrense vaigmulighetene. Medspillere kan ta valg som spilleren ikke er' enig i, men som rollen hans ma folge. Alt dette er "begrensninger" som gir muligheter for godt rollespill. "Frihet" fungerer ikke scm styrende prinsipp i aliI' sammenhenger. I rollespill har det begrenset anvendelse.

Det er med andre ord lett a forveksle begrensninger og muligheter i rollespill. De sorn mater begrensninger med en rynlee pa nesen gar nesten alltid glipp av store muligheter for godt rollespill. Men akkurat det er et tema jeg gjerne disbterer senere.

ALTSA, DU PRATER sA MYE AT JEG GLEMMER HV A JEG SPURTE OM ...

Du spurte hva rollespill er. Og jeg svarte som vanlig i langdrag. La meg oppsummere:

-- rollespil I er en uttrykksform.

-- rollespill finnes i fierI' typer. Gravt setl kan de deles i

fire.

l - verbale rollesp ill er en type som siekter pa forlellerkunst.

2 - levende rollespill er en type som slekter pa teater.

3 - postrollespil] er en type som slekter pa liUeratur,

4 - animerte rollespill er en type som slekter pa film, tegnefilm, dukketeater.

dessuten hal" aIle typer rollespill sitt grunnlag i leken, lekens metod I' er forutsetningen for rol1espillet.

e=- lelxens metode gir rollespill storre muligheter enn andre uttrykksformer.

=- det ekte ro llespillet gjor deltageren tilul0vende og skapende kllnstner.

=. et godt J"ollespill preges av samspill mellom deltagerne og deres roller.

=~ rallespillets begrensninger og muligheter er lInike for rollespil1et.

-- det finnes muligheter i roIlespiIIsom enda ikke er utforsl<et.

-- rollespill er en ung uttrykksform.

sA MAN MA VA3RE KUNSTNER FOR A SPILLE ROLLESPILL?

Neid a, -l-u ikke. Heist skal man bare vzere et alminnelig menneslce sorn har Iyst til Ii oppleve noe spennende, og som kan tellixe seg a bruke liu tid og krefter pa a fa det til. At rollespill er en uttrykksform eller kunstform berorer ikke deltageren direkte. Det er sentrale begreper i forstaelsen av rollespillet sorn medium, men du lrenger dem verken for it lage eller spille rollespill.

Man ban fabtisk si al kunsten er a lage roIIespill sorn gjor folk til kunstnere ute n at de vet det.

ER OET BEST A V A3RE DUM, ALTSA?

Ja, det har jeg ofte lurt pa. Enfoldig og lykkelig! Jeg kan forebsempel fortelle deg at jeg ikke vet hva rollespill er ... enda.

HA3A3? JAMMEN ... DA KAN JEG IKKE STOLE pA NOE AVDET DU SIERDA?

Nei, det virker "ann ...

MEN ... KAN JEG FA NOEN PENGER TIL EN KAFFE DA?

23

"BUNDERN DET ER ET GAMlviELT HUS", HETER DET [ SALMEN. "DEIUG ER pA CON A GA / SKJONN DEN ER A SPILLE pAn. OLE PEDER GrANER HAR ViERT UTE EN VINTERNATT FOR, J'.\EN HAN HAR OGsA ViERT pA ARCON, OG OSER GJERNE UT SIN VISDOM, SOM FRA EN STOR ORYTE, KANSKJE AV JERN, FULL AV VELDIG SANNE VISE GREIER, JEG ER SIKKER pA AT DERE SKJ0NNER HVA lEG MENER.

Ii ere Forbereder dere til neste pulje, 015 deler edaringer Era tidligere Arcons. Hvor vutineri burde man v eere, tips og bint, er det viMig a Forberede seg ekstremt rnye, osv. En snolrlende, drittluktende mann snubler mot bodet deres. Han silcle,· pa ternillgene, Eor llan spyttesnakJwr hoylydt. "Rollespllilling pa kongressh sbieru? SHIERRU ROLLESPHILLING pA KONGRESH? Na SM?aITU hore pa meg gutn min. fEG HAR SPHILT ROLL£SPHILL PA KONGRESH fEO!" Dere Fekter [orll,ilt for a I,omme unna, men det er For sent, sa alt lor sent. Den vrovlende dran/;.'eren har satt seg nea sarnmen med dere, og {_vlleanden hans slar over bordet sam en f~JIlIrind. Han begynne,· pa en lang, usammenllengende monolog om det ban li'aller "ROLLESPHILL PA KONGRESH!"

lJeg ~ar aldri meldt meg pa 50.01 GM til Arcon f0r 1 ar, men har veert n0d-GM et par gall~er. Dvs. hvis det ikke var nok pameldte GMer, og noen ma ta over hvis det skal bli spilt noe som heist.

N 0cl-GMing fraracler jeg. Det er null morro. H vis man derimot melder seg pa i forkant og er mentalt for6eredt ser jeg for meg at det kan vzere g0y a G1\'le pa Arcon. Jeg skal GMe DIUUG for Matthijs Holter, et spill han for tiden skriver, som jeg er med og illustrerer. Lo.m at spillet ikke er utgitt enda er scenariet tilpasset et pu6- likum sorn ikke kjenner systernet. Reglene er fomvrig kortbaserte {ikke nil lenger, ,·ed. anm.} og ll1eget enl~le a lcere.

Men lilbake til deres sporsma]: GMene jeg har opplevcl pa Arcon har varied i kvalitet. Halvparten var like flinke som meg, eller fiillkere, halvparten var middelmadigheter sorn gjorde job6en, men il~l~e sl.or l ruer.

. . .. {ftr~:~ :::: .

Noen yttersl fa var rzevva, men det kan ogsa sky Ides darlige sce uar ier.

Scenariet skal sendes til clen prospekbive G1\1 i god tid for Arco n, slik at han far tid til a selte seg inn i det. I orb % av lilfellelle far ikl,e GMen scenariet i hencle f0r pa selve kongressen. Enten fordi scenarieforfatteren ikke har levert iun i tide, eller fordi det er tull med posten, eller fordi Arconkomiteen har rotel, eller, eller, eller. StalseU de~ for clenne evenhialiteten, faU mot, og syng

SEL VB SPILLINGEN EV ALUERT

q:b av puljer jeg ha.r spilt Evaluering

pa Arcou {ca. 30 ga nger?)

25% waste of time 50% ok minus

10% riktig sa trivelig 5lYo magisk genialitet

24

HlIvUvlEL OG HELVETE

Arco nsce narier. Hvis jeg far en rolle jeg er i stand til a jobhe med, en som har noen knagger jeg kan henge meg pA p leier jeg .i ha det morro uansett. Desverre driter mange arrangerer fiatt i rolleutviklinga. "Ja, nei, du er liksolll kri§:er og san n da. Du vet jo assen krigere er?" Jeg forelrekker en stereotyp detektiv med alkoholpl'oblem og hang til sigaretter fremfor en mangelfullt skildret rollepersoll.

D) PloUet i scenariet er av en slik art at det er mulig ,1 spille gjennom det i lepet av en pulje. Eventuelt er settingI'll og rollepersonene interessante nok til at det ikke er problematisk dersom man ikke far spilt ferdig. E) A fa applaLls av de andre spillerne for rolletolkingen sin.

"sHA .. NN!" Mumler mannen, mens han synJ;>cr sammen over bordplaten. "Nel. .. shnnb ... na veit dere det je15 veiL." Han siMer melankolsl;> pa jaHeslaget. (or hodet lJaIl:3 faller langsomt bakover med en rallellde snorl;>elyd. Dere reiser dere [orsiktig Era bOI·det, tm·ker av dere spvi: 0/1 snort, 0/1 gal' til iieste pulje.

HVOR ER DU, GILBERT KRAAG?

Redaksjonen ensker a komme i kontakt med deg angiiende din nyeste artikkel. Kunne du sendt oss en mail?

for spillerne den eldgamle Arconvise n "jeg har ikke sovet pa to degn og fikk scenariet for ti minutter siden, derfor rna jeg ha en halvtime til a lese det fer vi begynner." Ekstreme mengder forberedelser er ikke noen vits, men det er en fordel a ha lest gjennom scenariet er par ganger fer spilling. Personlig er jeg glad i a improvisere mye, andre er avhengige av en teksta forholde seg til. Smaken er som baken.

DET SOM GJ0R SPILLINGER DRrrT:

til Kjipe kids pa koffeinhipp nil sevumler-

) skudd. Vi har aliI' vzert slike, men var vi virkelig • sa' irriterende som den bleikfeite sluskefitta som med hvinende rest leverer en elendig Toreador (selvsagt en fokkings Toreador) og he Ie tid en skal ha • all' oppmerlesornhetf

B) Skikkelig "SPf0" og "krreizi" folk Ira grisgrendte strek, sorn for eksempel synes det er en god ide a invitere fern stykker til spillingen i tiIlegg til de fire sorn faktisk har Iau roller.

C) Spillerne har forskjellig motivasjon. En vii trille lerriinger og sloss, en vi] plotte og lese myslerier, og en vii gjere fiinkulturelle rolletolkninger llled masse angst og beven.

D) GIvler sam ikke har klokke, og er ute av stand til a taime scenariet. I en god del av cvcntyrene jeg har spilt pa Arcon har vi ikke rukket a avslutte skikkelig, og har rnattet gi oss med uforettet sak. Fa ting er mindre ul. fredstillende enn iI stA foran Yog-Shottols hule og here GMen si, "vel, da er tiden ute, Dungeons (_~ Dra~ollF-filmen begynner nil." Et mulig unntak gjel'es for GMen sorn has tel' gjennom klimakset i turbofart fordi han endelig innser at klokka hans har gAtt riktig alle de fem timene puljen har vad. E) Usammenhengende scenarier, overambisiose scenarier, teite plot.

DET SOM GJ0R SPILLINGER G0Y:

Folk er pil belgelengde. De trenger ikke A

) vzere samme aldel; kjenn, utseencle eller hva

som heist, men noe 'klikker'.

B) Majoriteten av spillerne cr sakalte "gode rollespillere". H vis 3 stykker har riktig motivasjon gjl'll' det ikke noe om 2 stykker er newbies eller Had~-alld-Slashnek.

C) Folk fAr roller de h-ives med. Jeg tror dette er nesten clet unikt viktigste for llleg nih det gjelcler

25

(unclerstand?)))); mange kjente var innom for a snakke dill, spille spill, eller bare chille chill. Pa eU tidspunkt

sp ilte vi «The Very Clever Pipe Game». Pa et annet tidspllnkt fiyttet vi standen ut, og satt i bar overkropp i solen mens ARCONs kvinnelige deltakere vandret beundrende lorbi og gamle vermer kom med belroelser am al de gikb i kvinneundert0Y. Pa et tredje tidspunkt var standen nede i puhben, og de ansvarlige eriten beruset eller fravierende. Imagonem var overall, og gjennornsyrct A l<CON med var tilstedevierelse. En kis kom hegeistret hi standen og sa: «Kult med norske tegne-

ser ier! Bra i nil iativ! Se her 'a, norske tegneserier! Jeg rna ha noen norske tegneserien). Vi forsto ikke alt, men 501- gte ham n a et nurnrner.

MEN OLE PEDER ER LKH DEN ENESTE SOM HAR ViERT pA CON. DET HAR OGSA MATTHIJS HOLTER. RENT SPESIFIh"T HAR HAN ViERT pA MeON 18. HAN HAR SETT TING MAN It::KE VILLETRODD VAR MULIGE. HAN HAR GjORT DADER SOM VILLE FATT SVAKERE SJELER TIL A I HVERT FALL LEE pA OYEBRYNET.

HER ER HANS FORTELLING.

ARCON 18

U kke aile spillfestivaler blir galllie nok til a kj0pe 01. Men ARCON har altsa rundet det

m agislae 18, og markerte de glade dagen(e) som fOl'Ventet: Hardcore spilling, miclcore needing, softcore drikking. Imagonem var der (rned unntak av den unge Anders, sam heller ville vasse i lllnken Carlshergurin i regnvilte Roskilde). Vi val' der; vi sa; vi deltok. Vi kastet oss inn i monsterel sorn heter ARCON, lot det sluke oss med sine tusentalls murmer, og ble spyttet ut igjen he dager etterpa - i en tilstand sam de lierreste kan forestille seg. Na, et par d0gn med mat og sovn seriere, har vi ford0yd inntrykkcne, fors0kt a innlemme dem i vart virkelighetsbilde, og med verkende sjelcr setter vi i sving med a for~lidle inntrylzkene til Jere. Dere 50111 var der villofsta. Dere sorn ikke var der - la dere fylles med 5krekk og undring; den samme f01elsen man (ar av a sc en basehopper i aksjon: Noen ma gj0re disse tingene, mens andre kun kan sta tafatte og se pa.

Kronologi? Hvem tre nger kronologi? Her C1' det sorn skjedde:

lMAGONEM

el viktigste f0l'st: Vi markerte oss kraftig denne gang. Som 1I0en av de {lw~tp inn c1l~ren bar vi inn kassene med rykende lerske #24, rett ffa presse ne. Frekt plasserte vi oss relt inneulor inngangen, sam det brste man sa nar man kom inn. Uten blygsel hengte vi opp Val' tvilsornrnc plakat sa den fullstendig dekket skiltene med «Til toaleUene». Og der salt vi og spille. Dag og jeg (Matthijs) hoIdt stand {pa ~tanden {med stand? kanskje {skulle hatt anstand!

TRE DOON 80M FORANDRET VERDEN

ovennevnte tilstede. I tillegg var Bjade Karlsen der (rollespillet T.R.O.L.L.), og Gaute Juveth (n.Ls.r.-kjent, som arbeider med rollespillet Falte Riker). De annonserte paneldebatterer, Niels Elling \\'Tisth c-f Tomas M0rkrid, glimret med sitt frawer. Skuffelsen var laY, og vi benyttet anledrringen til a utveksle saklige og sammenhengende synspunleter og bli kjent med hverandre. Det er kllit a se at kreativitelen er stor, og folk jobber med sine h",yst forskjellige prosjekter. Adresser ble noted ned, og en mailingliste for spill-

SPILLSKAPERNE

SPILLSKAPER?

n av menneskene vi traH pa standen, var Inge

Uldal, en kis fra Hauqesund, hvis jeg ikke tar feil. Vi huket tal~ i ham da vi lrengte en spiller til Citaclel (sorn Nuronskaper Magnus Jakobsson hadde med seg). Det viste seg at Inge var i gang med a lage et rollespill kalE AAQlIest; en ambisi0s affrere, med innleid illllstrat0r og stor sponsor i ryggen. Senere observerte vi lnge i samkvem med Nicholas Knudsen; de satt necle pa pllbben og spilte Power Booty, et brettspil! om roboter pa skattelltgravning, designet av den samme Nicholas. Ole Peder Girever, en av de to bak det surrealistiske rollespillel Itras By, var en markert tilstedevrerclse pa

standen. 11 om seg h0r og b0r for oss over seksti, var pub-

El kreativt milje, altsa; og da det senere ble innkalt b~n el naturlig ste.d ~ tilbrin.ge de "" p~lljer

til "Spilldesign»':'posten pa sideprogrammet, var aile de p a. Her var det splllmg av dIverse smasplll,

If:::::j:::::::m:::~:::::::i~::::::~mi~:::::::::::@@::rr:i:::::::~::lH:~::im:r:i::::::::::~::::::::::::·:: :l·::::':-::::.::::~·: :::::::::~::~m:,::::::::::::~:::::::::::m~:::::h::::::::::::::::iM:::::::::::::l::::::::i::::::::::::::mt~~ d r ikki ng av store 01, og h0Y I y tte

J iskusjoner om det meste. Spillhobbyen og milj0el fikk gjennomga; Afghanistan-konflikten forble ulost: men vitser - fytterakkern, det var et sprilaende utvalg!

~: :,

l nteressert i kontakt met!

::.

::.

likesinnede? En mailing-liste for spillsnekrere i Norge er i gang. Meld deg pa ved a send I' en milil til spiUskapere(a)yahoogroups.com!

skapere er i gang.

PUBBEN

En liten debatt om tortur ister, samt de normale mengder generell USA-hets foregikk til enhver tid i bakgrunnen. En av de sene kvelder slo vi oss sammen med en venriinne og en trofast Imagoneru-leser for a finne noe a gj0re (les: cl!"ikke) etter pubbens stengetid (kvelden fer hadde vi fors0ht a lane noe a drikke inne pa pubben, og smakte det jrevligste jule01let jeg uoen ,gang har vzert borti). Vi endte pa et nachspie] som raskt eskalerte til en flere timer lang seanse med "N0dt elle!" sannheb) (ogsa kjent sorn «Truth or clare»). Vi sverget aile var taushet, og godt var faenmeg del, sann i ettertid, hehehe ... Anyways, vi sovnel klol~ken syv, sto opp klokken elleve, og dro opp pi! ARCON igjm.

BUTIKKER 00 AVALON

ade Outland og Full Thrust-skaperne (mer senere) hadde sine salgs-

27

TRE DOGN SaM FORANDRET VERDEN

sy-verden (komplett mecl stedsnavn og det hele). Navel, smak og bl'hag; fordl'len var jo at aile umiddelbart kunne forsta hva sorn var lorventet, og man ikkl' h·engte ft bruke tiel pa a forl"lare en komplisert If::::::::::::::'::::''':':::::::::::::':::::::::::::':':;'::'s:::::~:",,::,~:,:::::::;:::·::,:\,·,·,::,,::,,: ::::::.,,: ':::'::' ::::::' ,:::,~::::',:::::::::,::~:::::;':::\m ba kg ru n n. (D et var sa v id t jeg ikke b Ie

VITSER FRA PUBBEN spilleder fullstendig pa sparjeet, cia det sa ut til a vane mangel, men det ordnet seg da vi fant to forsvunne spilledere so m faktisk hadde lest evenlyret og a It). Spillederen var var forresten n.f.s.r's Michael Maleficum.

Vi kj0rte i gang; jeg spilte Esperanza Negrita, en 20-arig skjl'mnhet rned el ansikt av slein og et hjede av ild; Ole Peeler & Magnus var trubadurer, og kauket Iystig i vei gjennom hell' sp illet. Tre yngre spillere spijte kavalerer (det nzerrneste man bm fightere); de hadcle varierl'ncle bidrag tilspillel - clen ene burde nok vzert kastet ut pa et ticllig tidspu nlet, da han kun presterte a bryte stemningcn, distrahere og irritere spiiiere og spilleder, og fors0ke a 0deleggl' evenlyrets hovedtrad. De to andre gjorde det de I'wnnc for i\ spille rollespil], men ble nok noe forhindret av sin kal11erat. Vel vel. Heres jeg sn0rrhoven ul? Tja, hvorfor i\"j;;:e.

Tllrneringskonseptet var hu snodig: Etter ell time (eller to?) med introduserende spilling, simile en f0rsteelsker velges blant rollene, og den rollens romanse

: ::-\,;,.::,:'::,.:...... kulle sta i sen iru m for

DRAUG: I KONGENES TID

boder pft Arcon. Lite a si der - ingen store tilhud, ingen overraskelser, bare et par folk sorn benyttet anledningen til a tjene lilt spenn pa det de tjener speun pa. Ava lon, derimot, hadde en annen vi nkling i ar: De gikk inn sorn en del av arrangeme ntet. Ikke bare var de hovedsponsor, de sto ogsa for demonstrasjoner av flere spill. Standen deres besto av b I. a. Formula De og War: Age of Imperialism, og Avalon-ansatte spiltc og forklade {Ot· de interesserte, Et virkelig godt tiltak. Gjengen sto ogsa for flere av pub-spitlene.

et var store nerver hos Draug-hoveclmannen (elvs meg) da turneringen skulle ga av 3tahelen. TreUen spillere dukket opp (dvs, egentlig fjorten, men en av dem matte plutselig ga sin vei av fort"astelige grunner som jeg ikke !'msker a gjengi her). Vi hadde fem spilledere, sa Dag Fossl1lo og jeg droppet ut, og overlot showet til all' Peder Gicever, Magnus Jakobsson, og Hakon Olav Thunestvedt. Et e normt antiklimaks traff meg da jeg minutter e tter tur ner - ingsstart igjen befant meg ute i solen, og bare hadde tomme timer foran meg f0r turner ingen sluttet og jeg kunne fa tilbakemelding. Men timene ble fylt, og det gjorde godt at jeg kunne se Magnus' gruppe silte like ved (det var ikke plass inne, sa de salle seg utendors og spilte); de 10 og hoiet underveis, og beroliget et nervost skaperhjerte. De bile' ferdige, de fylte ut sine skjemaer, og tilbakemeldingen var uve ntet positiv: Systemet b Ie rosl for sin enkelhet og sitt rollespillpotensiale (men ogsa kritisert for a vrere unyansert}, og settingen for sin gocle stemning og norske szerpreg (men ogsa kritisert for a veere vanskel ig for kvinnelige roller). Puh. Da er det bare a lage spillet ferdig, tenker jeg ...

g mens vi er i~ne pi! nor~ke ~pill: Fahula Romanse var )0 et must a fa med ;:eg. Settingen (som kanskje skal hli el eget spill) virket veldig kul, selv om jeg vii stille sporsmalsLegn ved det a bare trekke et kJisjeenes Spania relt inll i en ranta-

FABULA ROMANSE

Vits 1: What do you do after you've licked the smoothest pussy in the world? - Put her softly back in the cradle so she won't \Val~e up ...

Vits 2: What did the little creek say after the elephant sat in it? - I'll be dammed!

Vet du ikke hva Draug: i Ko nge ues Tid er'i Tsk. Del er jo verdens besle norske rollespill! Draug loregar i 1800-tallets Norge, based pa Asbj0rnsen & Moe's

ten av eventyret. De andre roHene skuHe spille hjeJpere. Dette fikk vi ikke vite pa forhand, og spesielt de yngre spillerne steilet lru da de plutselig fikk vil e at det ikke var noen vits for dem iI fors0\,e a fa i

eventyr, og har en scernorsk, eventyrJig stem n ing som, tja, ingen andre spill noengang har n.ermet seg, tror jeg. Vii du vite mer, kan d« kontakte meg (Matthijs) p a matthijslOOO(a)holmail.coJl1, cvl skrive tillmagonem, for jeg leser jo bladet g<lnske ofte.

gang egne rorna nser - de hadcle nel.topp kommet inn i den romantiske tankegangen, da den ble brutt. Del 11 vrere hjelpere for en annens romanse var ikke helt det ell' hadde {ore:'till seg, og del fungerte nok ikke helt godt; i tillegg for30kte ilndre spillere 11 gj0re eventyrel mer spermende ved a legge sine egne hindringer i veien ... ROIl1<llIsen holdt pa a d0 fullstendig, men takket et par krai"tanstrengelser (sorn blant annet besto av Ii lempe all tro\;erdighet overbord) klarte vi a ro den i land. Til slutL Mot alle odds OSI'. Moro var det, men med sine klare mangler.

28

TRE DOGN SOM FOR..\NDRET VERDEN

FILMPROGRAMMET

AUKSJONENE

uksjol~ene i ar var st~rkt preget.av br.etlspill, som glkk for heye prrser, MachiavellI 1,01ll opp i over 500 kroner; Standard Games' l.u obskure Cry Havoc gikk lor 600 sperm. Mange av de klassiske krigsspillene (Europa-serien, world in Flames) gikk ogsa til akseptable priser. Rollespillene var som vanlig hovedsakelig presented av D&D-varianter; mye Forgotten Realms, til heyst varierende pr iser, men ogs1l mange Dungeon-blader, sarnt Maztica og andre snodigheter. Div. kortspill ble a-relest dumpet, i poser og esker, uten beskrivelse - en 5takket stund var jeg eier av Magic Unglued, en serie meel humoristiske in-joke magic-kort; jeg solgte dem like etter, men lurer litt pa

om jeg kanskje heller skull~ beholdt dem; de var ganske festlige.

SPUNKY FOLK

et var en del sno~lige fo lk ute og gikk. Foruten de seelvanlige koHein-zombiene var det el par forbausende bloneliner, hvorav den ene tilbrakte tre samrnenhengeude degn l11ed a kline med kja-resten sin mens den andre gjorde gode miner. Dct var en kis i bar overkropp som var malt helt gmnn. Del var en del piker i sne isne kostymer som framhevet deres og sa videre. Og alle oss T-skjortinger, da. En PR-ansvarlig fra HexCon var skeptisk til Ii fa gratisreklame i lmagonem; en tydelig beruset godt voksen marin kjopte

fullstendig tilfeldige hng pi! auksjonen; og ikke minst var Jens Stoltenberg savidt in nom (stakk hodet inn da vi spiltc Fa6ula, pa jakt etter sin rollespillende sann).

SP0RREKONKURRANSEN

i meldte oss pli konkurransen - har ofte gjort det fer, men den utgar liksom all tid. :.Ja var vi faktisk tilstede pa avslutningcn, og var derfor en medvirkende (aktor i at finalen ble avholdt. Da dette var siste dag, og vi var i et konsentrert og seriost humor, vant vi konkurransen hands down, fnisende og illeluktendc. Vi laget ogsa en fin tegning av det andre IageL Da vi ikke husket hvem sorn designet RuneQuest, svarte vi «Tanta fra Gloranthil». Det var det n ivaet vi var pa, ja.

DEN NORSKE SPILLHOBBYEN FJERNES GRUNNET MANGLENDE INTERESSE

ideprogrammets mest interessante punkter - Hyperio n-samlingen og Den Norske Spillhobby - ble fjemet. Det var ingen som matte opp. Tjah. Del var ganske mye av sideprogrammet som forsvant; generelt var det en tendens mer mot tjoho og moro, smaspill og festing, framfor de tyngre og tecrere debattene. Som om folk liksom bare kommer for it spille, og ikke egentlig har noen Here tanker am det. Tjah. Er e1eUe bra eller darlig? Et Hyperion-mete hadde jo fOfsavidt blitt avholdt like [or ARCON, sa det er nok forklaringen der. .. og vi klade jo med et nedskrik 11 avholde Kommunikasjon I Spillmiljoel-posten, hvor Iruagonem var overrepresented ... men generelt var nok noe av prohlemet at det er vanskelig a gj0re to ting samtidig; og folk [Jest foretrakl" a spil1e.

29

TRE DOGN SOM FORANDl\'ET VERDEN

A3RESG]EST

ens vi hengte opp plal;>aten var, herte vi en engelsktalende mann snakke om at dette ikke had de gatt an pa de storre festivalene. Det

v iste seg a were zeresgjeste n, designeren av Full Thrust. Vi snakket lilt med ham - en veldig hyggelig kis, upretensios og apenhjertig, sam ikke forseker a framsta 30m noe an net enn det han er: En mann som liker spilleue sine og lever av a selge dem til andre. Vi ble megel forbauset av a here at han faktisk pakker aUe forsendelser selv - de sam bestiller produletene hans ira Norge, vii faktisk fa hans signatur pa pakkene sine! Vi sl;>ldle intervjue ham, men det ble ikke noe av (ler og da - smiler gudene pa oss, hac vi likevel et intervju med ham i dette Imagouem.

OPPM0TE?

ppmotet var lavere enn del burde vrert - det ble m~mlet om dybderekord, og del. var frene enn i ljor, Spekulasjonene om hvortor er mange. Selv fikk jeg en felelse av stagnasjon: ARCON har kommet inn i en SITuktul" og et konsepl sorn er veldig stabilt, uteri store ovcrraskelscr. Det er alltid pa

Blindern. Det er alltid spillturneringer, med tildels

vilkarlig utropte vinnere og lett fOL"Virring nlndt arrangement og frister. Del er alltid polser, cola og OUo. Det er allticl folk 80m kommer og banker P.1 dera underveis.

Det er filmer, det er T-skjorter, det er som det er.

MINE FORSLAG TIL ARCONFORBEDRING

1 ) Flytt fra Blindern! Omrokker lilt pA Iwnseptenc! Ta et par sjanser. Forandringe ne

lre nger .ikke vzere store eller gjennomgripendei men hare del at lolk tror at det er noe nytl pa gang, vii ha veJdig mye a si.

2) Kvalitet framfor kvantitet! ARCON er en grei con for femhundre folk. Hva med en topp con for hundre folk? Hva med et minclre sted,

stre ngere arrangement, mer kvalitetssikring, bedre oppfolging av arrangorer og arrangement?

3) Familieframst0t! Enkle fantasy-spill {innes elterhvert i aile landets b~k~uti~ker (Citadel og Drakon, som begge ble filtbg split pa Arcon, er to eksempler. Axis & Allies er heller ikke uvanlig). Det b0l' ga an it verve disse spillerne, og gjere connen mer tilgjengelig for mindre hardbarka fans.

CM0RKETS HJERTE", FORTS. FRA SIDE 20

Imagonem #24:

Leserbrev

Pa slaktebenken Tingen

Fannisk kalender

Glimt fra rollespillhistorien

T rykksverte ~r tykkere e nn blod Fe nomenet Fighting Fantasy Kartkonkllrransens vinner! Trademark Tomas

Flasken: del I (til WFRP) Spillederens 10 bud

Jan

uligens den beste Imagonem-forside

noensin ne, desigrunessig. Til delle nurnrn er et skrev jeg et leserbrev til meg selv, sam jeg mit forholde meg til. Del norsjeproduserte D20-eventyret «Calrouchal1» had de kommet ut, og i el forsek p,1 <'i gi det en fair chance, skrev vi to uavhengige anmeldclser, og

fil~];~ forfatterne til A skrive lilt om eventyret. Svein Berge Hjorthaug skrev del som muligens er den mest pro lesjonelle arlil<kelen vi noengang har trykket, om Fighting Fantasy-spillbebene. Ole Peder Girever vant kartlwnlwrransen. Tomas M0rkrid shev et autor ita-rt mauilest 0111 spilledelse. Dag Fossrnos WFRP-eventyr "isle seg a veere dobbelt sa sveer l sorn ferst trockI, og matte deles ito. Og Traclemark Tomas begynte seriesl i\ nevne nav n i en kollektiv utdriting av norsle spillmilje. (I'v'len siden han glemte a nevne Ole Peder, leder faktisk jeg i konlwrransen ,<I-ivem blir m06bet mesl av

T rad emarken»!)

... 00 VIDERE?

m ei, jeg vet jeg J?an spa, men det betyr ikke at u.a det er lurt iI gjore det!

Okei cia. Imagonem blir et slort blad, solid og godt, lI1Nlmye forskjellig innhold og et varied milje. St0Uen 0'; e ntusiasrue n fra det norske (og etterhvert skandinaviske) spillmiljoet gjer at vi anspores til stadig a heyne kVillitelell pa bladet. Og vi begynner Ii dele LIt priser.

30

I FORRIOE IMAOONEM TRYKKET VI DEL I AV DAO Fosssios EVENTYR TIL WARHAlvIMER FRP, "FLASKEN~ I DETTE NUMMERET TRYKKER VI RESTEN: ApPENDIKSER, KART 00 - IKKE MINST - ROLLEPERSONENE. ROLLEPERSONENE FINNER DU pA BLADETS MIDTSIDER, sA DU ENKELT SKAt KUNNE KOPIERE DEM ELLER TA DEM UT AV BLADET.

GUSTAF OG PETER

GUSTAF VON ALTDORF, mann, adelig, 28 ar gammel. Utseende: Pen og storvokst, med sveert dyre klier. En svrer, Iys bart er det viktigste trekket i et megel viktig ansikt.

PETER OBERWALD, mann, adelig, 26 ar gammel Utseende: Normal krappsbygning, pen, mecl tynt har. Han lil~er ogsa a ha pa seg sveert dyre klier, for det meste i blatt.

Eicndeler: Det de lrenger Ferdigheter for hegge

Blather Charm Etiquette

Heraldry Luck Read/Write

l<ide Wit Gamble (Peter)

Public Speaking Consume Alcohol

Specialist weapon - Fencing Sverd (Gustaf)

Gustaf og Peter er pa vei til Kemperbad, og re iser landeveieu fordi Peter er av det slaget som blir sj0syk bare han h0rer ordel bat. De har tenkt a mete Peters bror, som er student i Nu In, og sette byen pa errde, Vanligvis er de svzert venBlige, men nih de fester er de sa plagsomme 80m bare adelige kan vzere. Oa hater de alle som star lavere pii rangstigen enn dem selv, og gj0f det ell' l~an for ii gi uttrykk for del.

Utsccnde: Store og brutale, en av dem er kvinn<', men det vii man ikke legge merke til med mindre hun sier

Leather lerkill, Knuckle Dusters, Dagger Fcrdighctcr:

S.W- Fist 'Weapons Strike rvlighty Blow Very strong (kvinnen)

Street Fighting Strike to Stun

Livvabt'lle vii fors0ke a s1.1 i svime folk de slas~ med; de vet at ~jt'relle deres villegge skylden pa clem hvis det blir

31

FLASKEN DEL II

problemer. De ljener adelsslektene, og er lojale overfor aile ide familiene. De far god behalldlin,; og vii ikke i no eu (sannsynlig] sammenheng forrade sine herrer & mestre.

SKRUGS GJENG

SKRUG BARTFEART, dyremann

Ul:seende: Hall er en krysning mellom et villsvin og et heslig menneske.

8krug haL vandret mndt i disse skogene ganske lenge na, og har skaHet seg en grei liten levebwds-nisje heromkring .. Vanligvis bruker han Bernhard til A avlede opprnerlcsomheten og angriper bakfra. Vapeuct hans er en kluhbe.

MUTANTER

• Begge mutantene sam delta i kalllpell "if fla Mitt letten' sbdet, ag de lla!· Mubber.

Den hoye bren: 3 skadepoeng igjen. Mutasjoner: Lange bein (M+l), Lang hals og Lang nese,

Hr. Noe RMtent: 2 skadepoeng igjen. Mutasjoner:

Ratnende kropp [sveert motbydelig), Lemskifte (en arm og et bein har byttet plass).

Bemilad Bald: Aile skadepoeng igjen. Mutasjo ner:

Normaliteb-illusjon, Tomt ansilat, Feighet (sorn betyr at han iH:e kOJllmer til a slass, og stikker fort sorn faen hvis de taper), Ekstra edderkopparmer (A+ I), Pigger (motstanderen Ina ta en I test eHer ta S+ 1 i skade fra

piggene).

Nilr muta ntenc angr ipcr, vii Bernhard hli sa stressel at hans egentl ige ul:seende vii vise seg. Ansiktstrekkene vii forsvinne inn i fjeset pa ham, edderkoppal;>tige arrner vakser [rem fra sidene, og pigger spretter frem fm ryggen og brystkassen. Alt dette, sam men med det a bli angrepet av rnutanter i nwrket, er for mye for menneskels sanser. Dermed mil rollepersonene klare en Frykt-test eller sta sorn naglet til bakken, ule av stand til a gj0re annet en it parere. H vis man ikke klarer testen, er det mulig a. fors01;>e pa nytt neste mnde.

SAGGY PIEBAKER, harm-halving, 46 ar gammel. lyv Utseende: Kroppen til Saggy har seU bedre dage!; han er tyH: og blir lett andpusten, men er fremdeles £link til a stjeJe. Han ser svzert uadentlig uti skjorteflakene h.ans henger ut, I10en av knappene mangler, og han er skiUen.

Eiendeler: Sverd, sacl~: Rogue's stuff, 28 sp, picklocks Ferdigheter:

Concealment Urban

Secret Language - Thieves' Tongue Secret Signs - Thieves'Signs Silent lI-love Rural

Silent move Urban

Saggys ve nn Porley h.ar ikke tenkt a rote seg borti Saggys prohlemer, han kommer til a holde seg pa trygg avstand. De er pa ve i til Grtinburg for a se etter om folk laser d0rene sine der.

HEINRICH WEICHWURST, mann

l. level trollmann & l. level demonolog, 62 ar gammel Utseende: Han ser ikke lit til a vzere sa gammel som han er, ha n er h",y og radmagel; Illed lange, edderkoflpaktige fingre. Oynene hans er hu innsunkne, og m0rkebla av

lIIe ::a-

~~

::aID III ~.

z~

_.

-

-

_.

AI

a C\ AI ..

Do ::I ID ....

::r:

'" o

?<" G ....

.< n ...
III~ ...
-II» ~
III:!.
~m AI
~
z."
0 tD
'"
.... ....
n ._. ....
..
...
...
0
,_.
~
tD
~
~ 111'::a 0

~

~.a:

::a c '"

1111» Z--

o

..

n o ::s ::s m

-

-

rnt""";d ~ ;L Pl C IO~ "'II
~~~ ::l. <:
~~ ~PO ::r "0 -; "0 ~ ID
~ ...... (I) "0 ..
~~ .. "0 (Jl <: - Q.
.. rn ::l 0- Q. PO
,,-... rn (I) _.
0 I-d ~C'~ (I) - <: ::l. ..
73 0 < ..... (I) ::J'
Pl (I) 0.. Pl ,,-... "0
~. ~ ~o~ 3 -; Plo ID
(3 v~ (Jl ...
..... Pl
Pl @ i:f. ID
0.. 0 ..
'-' 3 ::l e.
I
0..
0 ;r

..

Do

_.

:7 II» ... II» ..

'"r1t-'>--J tIltll>--J tJjt"'~'1:J>--J !P. '" tIl>--J :0 t r- 0 I 1 I :s::
~~~ "O"'~ c"' (II ~ :;;. ]trJ
o ::::..: ~ ~ ;;l 3" '" QJ ~» ER 'Q _.
8..g:Z ., ~~ ., a-tile:: :=:
.E.~Z g. gz (1) Pl _. en PJ 0-+
,.,. :3:=: g a"'" ::1. ftl
'" til <T-tIl ~ <TtIl '" ~~ _. Cit t/.) 0 C'" ~ ..,
., 'U ~ '1:J ~'1:J ::l S ~s-g~s.
3 0 0 0 ~~ ;'2 8 .. o ~t!!! n g-
if .~ .~ .~ (1) _. ..,. '" ",' 0 ::l
"0 ... ::l ~. a ::S"O::l
"0 '" ~ F: ~ ~
s· til r- ., en
:r.- .., t:!:. to til
00 '-< » '" - e-e- c.n n
CSl 5: <l o' ..
~ '"
:r.- < ~ ~
en
"0 ....._, ..-t
9" -I'" ~
=a::r n
",I» :r
Z::r
",m I»
..
-I :::I' -
-.
:c ~
I»
~
.._ ~
'< ~
N
_. =a.
Q
~
..
ID
~
~ ~

..

a.

_.

::l' ID ... ID ..

2:0

_. (1)

-< r-. !llo< rt III ..,

o a

O'Q

<:-

(1)

--

en

(1) o-j

~
~ .s
s ~
~ ~ ~.
~ "
~ ~
} ~ ~
"
~ ~
"
~ ~. ~
~ ~ ~
"
~ ~
~
~ ~
~
;;;- .s .:) ~
"
~ ~
~
~
~
~
~
~ o

P:J t-1

<: ro t-1

.......

ro :J ro

RUMBLY BUTTERCUP, HAL VING-KRYPSKYTTER

Alder: 31

Utseende: Hoy og mager (til halving a veere), med en forholdsvis star nese og et glisdet i1ke gar an a ta feil avo Eiendeler: Kortbue, Piler (30 ), Lrerjakke, SaksefeHe, Sverd, Kniv

Ferdigheter:

Concealment Rural

Marksmanship ( +10 to BS, • bonus included) Secret Signs - Poacher

Set Trap

Silent Move Rural Spot Traps

Cook

Night Vision ( 20 yards) Excellent Vision

BAKGRUNN & PERSONLIGHET

Rumbly vokste opp i den vesle landsbyen Silberwurl, sam ligger omtrent 6 kilometer nordC!Jst for Grunburg. Han er eldste sonn i en stor og fattig halving-familie. Buttercup'ene bar alttid ~rert en pest og en plage for von Silberwurt-slekten, som eier .let meste av skog og mark omknng Silberwurt, og Rumbly er ikke noe unntak. Han fulgte i sin fars fotspor sam krypskytter i skogene tillod Silberwurt, plnkket med seg litt av hvert av viltet og irriterte skogvokterne uoe grenselC!Jst. Det finnes ikke noen sam Rumbly misliker mer erm adelige eHer rike mennesker, og a lure disse opp i stry er noe han har gjort til en kunstform. For eksempel den gangen han bandt fast doen til von Silberwurt'ene til en ·hest, sam slet den i stykker mens Gudmund von Silberwurt, familiens overhode, satt og brukte den. Han er ogsa glad i festlig selskap, srerlig pa en kro eller et vertshus der han kan underholde tilhorerne med forteHinger om eksotiske skapninger eHer modige halvinger. (Tilhoreme tror nok mest pa fortellingene om eksotiske skapninger.) Selv om han vanligvis fikk slippe unna med krypskytingen og spiHoppene, ble skogvokterne i Silberwurt hu vel na-rgaende etterhvert, sa Rumbly f1yttet til Griinburg, og fortsatte sin karriere der. Til a begynne med var det ingen sam la merke til ham, og han kunne holde pa sam han lystet, men na er .let begynt a brenne under f0ttene hans igjen, og Rurnbly har tenkt seg en tur nordover. Han har h0rt at [ordeierene der er lit! mer gene rose enn sorpa, og han haper han kan treHe pa noen og stifte familie. Da Minah Hofmann (en av .Ie andre RP'ene) fortalte ham at hun og broren hennes skulle til Altdod, spurte h'an am han kunne bli med demo o, .let var i orden.

Rumbly er en fornuftig halving, sam forseker a holde seg minst en fat eHer to foran fiendene sine, og han nC!Jler ikke med a gi opp sin go~e moral eUer a bli sint hvis han f01er seg truet eller under press. Han er en redig person, sam ikke har noen problemer med a rettferdiggjere .let han foretar seg. Han er av og til for rerlig, og sier akkurat .let han mener am andre personer. Dermed har han ikke sa mange venner tilhake, og

Taal, guden for naturen og ville steder, sam Rurnbly for det meste ber til, er nok ikke for glad i ham han helleL Rurnbly bar .let med a legge skylden pa Taai hver gang kan bommer med et skudd eHer vilt unnslipper ham, og han sier .let ikke pent heller.

Rumbly er en glimrende skytter, og han liker a vise seg hem, srerlig hvis det er kvinner i nrerheien. Han har a1dri drept noe annet enn dyr, og mener at aIt humanoid liver av star verdi. Han kunne ikke engang teoke seg a deepe en adelsmann - selv am .let er mulig han kunne skyte ham i beinet. Rurnbly ser ikke pa seg selv sam noen eventyrer; tvert imot bar .let hendt a1t for mye i livet hans, og han er villig til a ta det med ro. Dette. blir kanskje ikke sa eokelt, for nar man har veert pa flnkt gjennom hele livet, er ikke kroppen innstilt pa asia seg til ro noe sted, og .Ie gangene Rumbly ikke har veert i ilden pa en shmd blir han urolig og far ikke sove. Da drar han vanligvis inn i skogen, finner seg en eller annen bekvem stein, og sovner med .let samme, der inne blant rovdyrene og de underlige lydene. Videre trygt er Jette ikke, og ved en anledning vaknet han av at en bj0rD var i ferd meJ a gumIe pa hAret hans.

HOLDNINGER TIL DE ANDRE RP'ENE

Friedrich Engeberg: Har ikke matt ham for, men han virker sam en grei fyL Minner litt om faren hans.

Minah Hofmann: Minah og Rurnbly traff hverandre for fC!J[ste gang da hun var omkring .itte iir, og har sett mye til hverandre siden. Rurnbly skylder henne en del; hun lIar €lit! ham mange urter es hjulpet ham med a unnslippe skogvokterne f1ere gangeL Han er ikke like hensynsl0s ov~rfor henne som overfor andre, for det meste fordi han er glad i henne og ikke ensleer a krenke henne.

Rudolf Hofmann: Han har hort litt am 11am, og twffet ham noen ganger, fordi han er Minahs bror. Han har nok ogsa irritert ham av og til, for Rudolf er typen sam bare ber am a bl; terget, Han er arrogant og fjern, og aner ikke hvordan man skaI handtere mennesker - og finnes .let noe Rumbly er: stolt over, er .let sin evne til a behandle mennesker slik .Ie fortjener det.

Sabrina Schwer. Har aldri truffet henne tidligere; hun virker sam en alreit jente,

Wolfgang Sigismund: Han bar ikke truffet denne fyren for heller, men otter .let Minah har sagt am ham, virker han sam en trivelig type. Men .let er ogsa et eHer annet ved ham sam Rurnbly liker ved ferste eyekast; det kjennes sam om han har kjent ham hele livet igjennom.

FRIEDRICH ENGEBERG, AGITATOR

Alder: 22

Utseende: Hoy og pen, med langt, svart har. En solid holdning og et alvorlig ansikt. Det virker alItid som om han har noe viktig han skulle ha sagt.

Eiendeler: Kniv, Sverd, Lrervest (011 pa hoppen), Ryggsekk, Flygeblader

Ferdigheter:

Public Speaking Dodge Blow Very Resilient

ReadlWrite Sixth Sense

Blather

Street Fighting

BAKGRUNN & PERSONLIGHET

Friedrich er fodt og oppvolest i et underklasse-stmk i Wuppertal, en by S0T for Nuln med omtrent 1100 innbyggere. Friedrich lrerte om livet pa den harde maten. Som ett av 13 barn var han nod~.til a opparbeide seg selvtillit, og han ervervet seg en holdning av "Meg mot r0kla". Da han ble myndig dro han -hjemmelra, og hadde teukt a bli noe mer enn en "vanlig Karl": Han deo til Nuin for a ga pa det beromte universitet deL Men dette populeere lrerestedet var ikke interessert i bonder med rnindre de var genier, sa da dro han videre til Altdorl, for a prove lykken deL Da han ble forkastet for annen gang, gikk han ut pa gaten og brolte ut sin vrede. Han lot alt det han hadde holdt inne med sa lenge stremme ut i det fri, og da han til slutt kom til seg selv igjen oppdaget han at en menneskemengde hadde samlet seg rundt ham; de fleste av dem var lrerde folk. Sa da fortsatte han, na pa en mer odnet mate, og til hans store forbloffelse iyttet mengden pa det han sa, og var ogsa delvis enig med ham. Noen av dem ga ham til og med penger sa han kunne fortset!e korstoget sitt mot det lnkkede Od diskriminerende universitetet.

" I lopet av de neermeste ukene holdt Friedrich talen sin, med kav om at universitetene skulle veere apne for aile, pa torg og gatehjomer. Til slutt fikk han sa mye stotte at universitetet innsa nodvendigheteo av a gj",re noe med saleen, Da Friedrich kom hjem eo dag og oppdaget at noeo hadde gjeoooms",kt og rasert rommene hans, fant han at det var best a ta seg eo liten ferie, sa da dro han til Griinburg sammen med sin fattige studeotve~ Wolfgang for a besoke familien haos. Na rna de komme seg tilbake igjen, tomhendte fordi WoHgangs foreldre llar Jet litt trangt om dagen.

Hvis Friedrich var blitt fodt inn i eo rik eller adelig familie, kunne han sikkert ha blitt en stor hrerl",rer eller en populrer politiker. Nar han sier noe, h",rer folk etter, ikke fordi det han har a si er sa viktig eller interessant; det er hans selvtillit, klare, dype stemme og naturlig flotte utseende som far menn til a lyUe til ham og kvinner til a kaste ham bill. Han er ikke lett a true eHer skemme, og er fullt ut i stand til a ta yare pa seg selv. Hvilket han ofte blir nodt til, nar han trakker pa de mektige trer. Som man ban h~ lagt merke til, er ikke Friedrich av de aller klareste andslysene, og selv om hans naturlige evner far det meste av det han sier til a virke fomuftig, er det faktisk ikke alltid det. Han er ikke dum, men har bare ikke ooen

naturlig tendens til a teuke s~g om. Han f01ger sine instiukter; og nar han ikke er i ferd med a lJ.Vile ut etter fomge natts festligheter, kan de sla hjernen hans i sjakk hvilken dag som heIst.

En annen sak som man kanskie har lagt merke til er at Friedrich er en vandrende bombe. Han virker alltid sveert rolig og behersket nar han meter vanskeligheter, men nar det renner over for ham (begeret er stort nok, men er det fuIlt, sa er det fullt!) eksploderer han, og da vii du heist ikke veere i sarnme omrade!

Friedrich kan veere noksa nedlatende overlor folk, behandie folk Born om han var faren de res, og si slike ting som: 'Ies er Btolt av deg, vennen min," "Dere far se a veere tilbake for

I d· "II "H d d"1 .?" f

so ne gang! e er va tror u moren In VI BI. - men or

det meste blir det sagt og mottatt pa en positiv mate.

HOLDNINGER OVERFOR ANDRE RP'ER:

R~ly Buttercup: Har aldri mott ham f0r, meo han stetter halvingene i deres kamp for reapekt og likeverd.

Minah Hofmann: Har sett henne el par ganger tidligere, og hver gang har han ~att seg selv i a mape, vantro over hvor vakker hun er. Han hadde inntrykk ut lra det Wolfgang sa at Griinburd var en 0demark nar det gjaldt det svake kjonn. Han har en U:stan1e om at Wolfgang har teukt a ha d.enne her helt for seg selv.

Rudolf Hofmann: Kjenner ham via" Wolfgang. Liker ham ikke noe srerlig; Misliker ensporetheten hans og misunner intelligensen. Men bar ogsa respelzt for menn med slik standhaftigbet nar det gjelder a utf0re hardt arbeid for sin herre.

Sabrina Schwer. Han har mott henne noen fa gaoger; hun var lrerling hos Wolfgangs far. Hun forbl",ffet ham - sa ut til a veere mndt de 25, viste absolutt ingen respekt og sa ham ret! inn i eynene, seiv om hun snakket og opplerte seg langt mer barnslig. Han har h",rt at hun en dag bare satte seg ned og begynte a spille cembalo uten tidligere a gitt noen som heist antydning om at hun var en dyktig musiker, og at hun sluttet i smia etter bare fem dager. Han har Iyst til a finne ut mer om denne spenuende jente/kvinnen.

Wolfgang Sigismund: Friedrich traff Wolfgartg ved Den Huogrige Student, en ho i neerheten av universitetet, Friedrich holdt tale, og oppfordret studenteoe om a forlate det diskriminerende universitetet. Stemningen ble amper, og et slagsmal brot ut. Wolfgang var lit! i orska den kvelden, det var sent, og han hlndret ved et til£elle Friedrich i a bli slatt ned av en stol. Friedrich var svrert takknemlig, og fulgte/bar Wolfgang hjem. Over en tid traff de hverandre Here ganger, og langsomt utviklet det seg et vennskap mellom demo Friedrich vet at den viktigste grunnen til at Wolfgang ba ham med seg til Grunburg var at han trengte litt muskler i reserve. Selv om Wolfgang ikke tror at det finnes dyremenn og mutanter i Imperiet, er veien til Griinburg likevel farlig. Plyndrende bande~ med fredl",se og grupper med landeveisr0vere er bjent for a ha sine yndlingstiIholdssteder der. Han synes Wolfgang er hyggelig a vrere sammen med, og hao rna innrmnrue at det at Wolfgang kjenner til mange av de m0rkere sidene hos en god del av overklassen i Altdorl ikke akkurat trekker ned.

MINAR HOFMANN, URTELEGE

Alder: 17

Utseende: Vakker ung pike, solid bygget, og gar i typiske skogsklrer, med en staut og glad holdning.

Eiendeler: Skogsmann utsyr(see wfrp page 18), stater og mortel, et handspeil, urter:

Salwort (107 doser] (vekker en bevisstlos person)

Valerian (96 doser) (gir 1 W tilhake tillettskadde) Spiderleaf (121 doser) (stopper blodning pa kritisk skadde) ([or ytterligere forklaring am urter og hva man broker dem til, se Shadows over Bogenhafen, page 34-35)

Ferdigheter:

Ambidextrous Cure Disease Herb Lore

Arcane Language - Druidic Heal Wounds

Identify Plant

ReadIWrite Secret Language - Classical

Secret Language - Guilder

BAKGRUNN & PERSONLIGHET

Nlinah kom til verden i Griinhurg, og det tok nesten livet av moren hennes. Siden den gang var hun alltid blitt merkel sam "vrang", noe hun sjelden fortjente. Det gjorde at hun ble full av motvilje mot foreldrene og brore~, og hun tok sin tiI£lukt til sin bestefar; Niklas, en urtelege sam hun har lrert det meste av det hun kan r.,

Arene sammen med Niklas var en god tid; han tok he nne med seg i skogen og asene rundt Griinburg pa jakt etter urter, og til Altdorf for a selge dem. Hun ill sett mye av omradet, ag traff en rekke spennende ag mindre spennende mennesker, sa hun er verdensvant og erfaren. Niklas foetalte henne alltiJ at Jet er langt mer tilfredsstillende a helbrede et tnenneske enn a skade det, og at hun skulle prove a gjore noe god! i verden selv am onde gjeminger bnne virke langt mer lonnsomme. Minah diskuterle ikke dette med den gamle noen gang, men var heller ikke heir enig med ham. Hun har det hun selv regner for et "videre" syn pa verden, hvor hun innser nodvendigheten av a gjore "onde" nng am nedvendig. Men da den gamle lrermesteren hennes dodefor et halvt ar siden, besluttet hun seg for at hun kun ville gjere gode ting i livet sitt, til eere for Niklas' minne.

Etter at Niklas dode dro Minah til skogs, dec hun bade sorget over tapet av bestefaren ag fOl'Sekte a finne fred med seg selv og falelsene sine. Da hun kom tilbake etter tre maneder, viste det seg at faren hennes hadde b!itt rammet av en dodelig sykdam. Ved a broke det hun kunne am Iegedom og litt flab klarte Minah a helbrede faren sin. Denned u, hun selvsagt tatt imot med apne armer av farnilien, og alle gamle uenigheter var borte og glemt.

I de rnanedene hun levde sam eneboer sanket Minah inn mange urter, men fordi det gikk et rykte om at hun var en heks viste det seg vanskelig for henne a selge udene sine i Griinburg. Onde tunger ville ha det til at Minah hadde drept den gamle lreremesteren sin og na forsokte a "infiltrere" samfun net deres. Minah ble ikke redd av denne sladderen, men

den gjorde det vanskelig a selge urter. Sa da bracen hennes, Rudolf, fortalte at han skulle reise til Altdorf, spurte hun am hun kunne hli med, for a fors",ke a bli kvitt urtene i Altdarf.

Sel v om Minah virker bade nlfreds og karismatisk, er hun ogsa temmelig selvopptatt. Hun hater a dele noe med andre, og elsker a fa. Hun elsker seg selv, og speilet er hennes beste

venn. Hun har ogsa problemer med andre menneskers synspunkter,og sier afte hanlige ting am andres problemer sa fremt hun ikke selv kan relatere seg til dem. For eksempel ville hun ikke bry seg det doyt om noen fortalte henne at Kislev var invadert av Kaoshordene, men hvis bestefaren eller -moren til noen hun kjente hadde d",dd, ville hun f",le seg trist, og synes synd pa den personen.

Det a veere selvisk og snill pa en og samrne gang er ikke sa greit for Mina. Hun gj",r godt hvis det ikke betyr at Iiun ma ofre noe selv, men er hun nI'Jdt, sa sier hun vanligvis til seg selv at det ikke er godt for henne, og altsa er Jet heller ikke noen god gjerning. Men dette er et prinsipp hnn ikk{' alItid f",lger.

Hun er en forholds~s religios person, og ber gjeme til Taal, guden for nalur ag ville steder, hver morgen nar hun vakner, og hun gir hyllest til de andre sterre gudene pa deres helligdager eller ved spesielle seremonier.

HOLDNINGER TIL ANDRE RP'ER:

Rumlly Buttercup: Minah og Rumbly er gamle venner, og hun har kient ham siden hun var ei lita jente, Hun o~ bestefaren pleide a stete pa Rumbly og faren hans, vanligvis ute pa krypskyting, i skogene rundt Silberwurt, og de hjalp dem a komrne unna skogvokterne fra tid til annen. Rurnbly er en god venn, som hun kan snakke med am hva som heist, men na har han problemer, og som en venn spurte Minah OlD han ville bli med henne til Altdorf.

Friedrich Engeberg: Hun har ikke matt ham tidligere, men han er en vakker mann, 80m heres ut sam noen man bor lytle

til.

Rudolf Hofmann: Hun elsker broren sin, og beundrer ham for innsatsviljen hans, men synes kanskje han er lilt kjedelig og fjern av og til. De krangler rett sam det er, srerlig nar Rudolf bar bit henne for vrang og bortskjemt. Da kan hun kalle ham en asosial padde med en hjerne sam Bayer (Rudolfs lreremester i alkymien) har erstattel med kjemisol, o~ andre ling sam ikke er videre hyggelige. Vanligvis giar de opp eUerpii og blir venner igjen. Men av og til kan de gii maneder i slengen uten a ville snakke med hveranJre. Selv am Rudolf er eldre enn henne, er Minah Iangt mer erfaren og verdensvant, sa hun behandler ham Bam am de var like gamle.

Sabrina Schwer: Har ikke m",tt henne tidligere, men vet at hun var lrerling hos smeden i bare fem dager.

W oUgang Sigismund: En gammel venn av henn{'s brar, sam hun har en mistanke am har Iyst pa henne. Synes han virker ganske sot, men har tror ogsa at hans uskyldige miner skjuler et slu, ja kanskje skremmende sinn.

RUDOLF HOFMANN ALKYMISTLA3RLING

Alder: 19

Utseende: Blek og middels kraftig, med et litt urolig uttrykk i ansiktet: Kla:rne bans er fulle av sma bull, foriirsaket av kjemisal. ..

Eiendeler: Skikkelige klrer, kniv, 2 GCs, muldyr & kjerre, 50 liters flaske

Fe:rdigheter:

Brewing .. Evaluate ReadiWrite

Cbemistry Drive Carl Consume Alcobol

Ambid~xtrous

BAKGRUNN & PERSONLIGHET

Rudolf er fadt i Griinburg, som eneste sorrn i en middelklassefamilie. Faren bans er en kjent vognmaker, 015 ban har albid hatt lyst til at sonnen skulle falge i hans fotspor. Men Rudolf interesserte seg inne noe videre for snekkerkunsten. I stedet ble han fascinerl av arbeidet til en av byens dyktigste alkymister, Alfred Bayer. Mens solen skinte og andre barn i nabolaget var ule og lekte i gatene, fulgte Rudolf nysgjerrig med pa de risikable og ofte livsfarlige eksperimentene som den ganJe alkymisten utfarle pa en slik dyktig mate. Dee var ikke rart at Rudolf ble lreregutt hos Alfred Bayer i 17 -arsalderen. Han har vist sitt naturtalent og har blitt kvikk til a lrere, men lrerlingetiden ble ikke akku:rat slik han hadde foresolt seg den. Mange ganger kjente han seg mest som en ubetalt tjener 80m tilbragte alt for mye tid med a sbe gulv og lape rerender. Timene han har tilbragt i laboratoriet har ikke veert sa gode mot ham: Det er lite ansiktshar igjen, og det brune baret hans er en smule svidd i kantene. Han har en del problemer med pusten, og nar han ~lir trett blir den skurrende, neermest guttural. Bayer har veert vennlig nok til a la lreregutten sin utfare aile de "spennende" eksperimentene, men det har Rudolf selv ikke noe imot; han er glad til bare han far noe annet a gjere enn kroppsarbeid. ,

Na begynner lrerlingetiden a neerme seg slutten. Rudolfs siste rerend blir a levere en diger, bla Haske, med en eHer

annen slags rnikstur som Alfred Bayer har tilberedt i ukevis i ylterste bemmelighet, til en person som beter Heinrich Weicbwurst i A1tdorf. Han bar fatt ordre om uansett aldri a apne flasken, og rna verge den med sitt liv. Rudolf er lilt anspent angaende denne turen, for han har knapt vsert utenfor Griinburg i hele silt liv, men han haper pa at noen venner kan folge ham. Han vet sikken at hans gode venn Wolfgang skal til Altdod for a fodsette studiene sine ved universitetet, og Rudolfs seater Minah har spurt om hun kunne fa bli med. Hun bare tenkt a selge en del urter hun har sanket, og Griinburg er et for lite marked til at det er noen srerlig ettersporsel elter spesialitetene hennes.

Rudolf er en intelligent person, men han har tilbragt alt for mange timer inne i Alfred Bayers illeluktende laboratorium. Dette har gjod bam ganske klumsete med praktiske ting, og han er ikke srei:lig vant med verden utenfor hans egen avskjerrnede middelklassetilvrerelse. Rudolf bar en tendens til

a bli utalmodig overfor de som ikke er like kvikke i toppen som ham selv, men han mener ikke a fornrerme noen. Han er rask til a finne konklusjoner, og kan bare ikke skjenne hvorfor andre mennesker benker sa lang tid pa det.

Rudolf er meget opptatt av sma, pelskledde dyr. Srerlig katter, som han har tre stykker av; Michael, Claisen og Dieckmann. Niir han er ute i skogen, er han alltid pa utkikk eHer ekorn, kaniner og den slags, og han har aldri latt Bayer utfare eksperim.enter pa dyr, sa lenge de har pels.

Rudolf er ikke videre religias, men om han har benk for noe i gudelig sammenheng vender han seg vanligvis til Sigmar, Imperiets skytsgud og grunnlegger.

HOLDNINGER OVERFOR ANDRE RP'ER:

Rurnbly Buttercup: Han er venn av Minah, en eller annen slags skogsmann. Har snakket med ham en del ganger, og han er litt for frekk, litt for rerlig i sin vurdering av andre mennesker. En dag a, Rudolf hadde ekspecimentert med litt for mye kvikksolv i laboratoriet, sa Rumbly at han lignet en hannkanin som nettopp hadde hatt det hyggelig med tusen hunnkaniner. Ikke bare fornrerrnet Rumbly ham, men han insinuede ogsa at kaniner gjorde <denslags>. Han burde visst bedre, han som er skogsmann og allting.

Friedrich Engeberg: Ved siden av Bayer, er Friedrich en av Rudolfs helter. Han er mcdig, frykter ingenting, og slass for det som er rettferdig - alt dette er egenskaper som Rudolf savner hos sin egen far. Friedrich er den eneste Rudolf kjenner (bonsett fra Bayer, naturligvis) som har utvist noen srerlig kunnskap om kjemi. Han spar alltid Rudolf om hvordan det gar med nye, eksplosive stoffer, og har til og med besekt Rudolf i laboratorieL

Minah Hofmann: Selv om hun er sesteren hans, har de ikke hatt sa mye med hverandre a gjare. Mens han var hos Bayer, befant sesteren hans seg sammen med bestefaren ute i skogen for a sanke urter, eller i en eller annen by elle~ landsby for a selge dem, og nar de traff hverandre, kranglet de for det meste, Han har alltid ment at hun var selvisk, bortskjemt og vanskelig, men da hun forsvant langt inn i skogen en tre maneders tid ved bestefarens tid, savnet han henne, og var glad da hun vendte tilbake.

Sabrina Schwer: Hun virker en smule kjent, men han kan ikke huskehvor han har sett henne far.

Wolfgang Sigismund: Wolfgang er en gammel venn, en av de fa vennene Rudolf hadde, og han er sveert glad i bam. Wolfgang hadde ikke noe imot a h",re Rudolf fodelle om kjemi og andre naturvitenskaper, hvilket Rudolf gjeme gjorde i tiroevis. Og selv om han ikke trodde et eneste ord, likte_ Rudolf ogsa a here om alt det rare Wolfgang fikk h",re fra de rike kundene fra Altdorf som besakte faren hans, smeden.

SABRINA SCHWER INNBRUDDSTYV

Alder: 25

Utseende: En liten kvinne, med bJa 0)'De og brunt har. hun ser ut til a vzere midt i tyvearene, men eynene og ansiktsuttrykket hennes er nesten barnslig. .

Eiendeler: Klier, sverd, 10 meter tau, kniv, sekk: Tunika med svart helie, dirkesett

Ferdigheter:

Concealment Urban

Musicianship: wind instruments Scale Sheer Surface

Secret Language: Thieves' Tongue Secret Signs: Thieves' Signs Sense Magical Alarm

Silent Move Urban

Dodge Blow Pick Lock Ride

Sing

Spot Trap

Silent Move Rural

BAKGRUNN & PERSONLIGHET

Sal>rina har en hist og gruaom fortid. I 5-';rsalderen ble hun solgt pA .lavemarkedel i Altdorf av en narka man far sam hengte penger til sin neste dose. Sa ble hun bragt til Talabheim, hvor hun tilbragte fern at med .; skure gulv og vaske opp i en fattigBlig bar i et av Blumstr"kene. Etter det hadde hun 10 "herrer" pA de neste 12 Arene. En av dern var snill, men resten giorde orntre nt alt det mot henne sam man ban gi"re mot en ung .Iavinne. Da hun hIe hefridd, i 23-arsalderen, av en kient hypnoti.0r sam het Johann Schmidtklein, var hun bade fysi.k og psykisk et rent vrak. Han hypnatiserte henne til a glemme forliden sin, sa hun kunne begyn,ne et nytt liv; han ga henne litt penger og noen skikkelige kl"'r og satte henne frio Schmidtklein

giord e en god jobh, men hukommel ee n hennes er ikke helt borte. Hun har beholdt en del av f"lelsene sam {ulgte med; hangen til a I e Ie seg full.tendig hi, og ikke ha noen sam sier henne hva hun .kal gj"re eller sam har maId over henne. Dette har hlant annet gjorl henne sveert interessert i andre menneskers hemmeligbeter, ikke fordi hun er nysgjerrig, men fordi hun hater at andre vet noe hun ikke vet, noe sam etter hennes oppfatning g ir dem makt over henne.

SA da hun for.0kte II .kape eeg en tilvrerel.e i byen Griinburg, hvor hun ble tatt opp sam lrerling av den ber0rnte smeden SigiBmund, matte .let hare skirere Beg. Hun slutte! etter hare fern .lager. Etter et par uker. tid var hun tom for penger, og hun matte ae seg am etter uoe annet a gj"re. Etter aha sett seg am i dagevis [ant hun ut at hun ble n"dt til a begynne a stjele; alt annet hun lnmne gj"re ville medr..re at en aller aunen person fikk makt over henue. Det tok ikke s",dig lang tid a finne ut at hun var et naturlalent dam tyv, og etter et par maneder hadde hun hrutt seg inn i et dusin her.kap.hu s, ordnet gode kontakter med tyvelauget og fatt seg en "pa!itelig" heler. Hun hadde til og med hegynt a be til Ranald, tyvenes og lurendreiemes gud, f"r hun plyndret noen.

Men na er det hegynt a hli vanskelig: Vakten or begynt a ga ekstra runder, .let er mulig at noen har fatt "ye pa henne, og folk begynner a lase dorer og lukke vinduer oftere. Kart sagt er tiden inne til a nyue tJ nye jaktmarker. Sa da hun fikk h"re et rykte am at smedens ."nn, som hun traff i den korte l",rlingetiJen sin, skulle en tur tilbake til Altdor£, forlalte hun ham at hun gjerne ble med. Hun var glad over II h"re at han J.ke skulle avsted alene, men sammen med fire a~dre; veiene pa de kanter ban Viere farlige.

Sabrina. spe.i.lIe .itua8ion pavirker hvordan hun handler - hun ber aldri noen om 10v til noe sam heIst, og sier alltid til andre hva hun gj"r og hva hun har tenkt a gi,ne. Hun fiUller ogsa av og til ut at

.let finnes ting hun kan gj0re sam hun ikke visate hun kunne, sam a spille musikkinstrumenter. En .lag hun spiste middag hiemme has Sigismund-fami!ien, sam hun haJde beholdt et godt forhold til, ble hun fascinerl av cernbaloen deres. Hun satte seg ned ved .let og begyc abe bare a spille, tarene rant ned over kinnene hennes, mens Sigismund-familien satt mall".e, og lurte pa hvordan. en slik omslreifende kvinne kunne ha lrett a spille et sliktinstrUlllent. Hun hadde lrerl kunsten hjemme has en av siue herrer, en kar som ville at hun skulle spille for a underholde gjestene hans, men hypnosen" hadde ikke fjernet evnen, bare minnet am hvorJan hun hadde ervervet den. Hun aner ikke at hun har egenskapene "dodge blow", "ride" og "singing" heller, sa hun kan bare bruke dem "instinktivt". For eksempellJ.er hun a synge nar hun er alene, men aner ;_kke at hun har en flott sternme,

Borlsett fra de spesielle egenskapene og forliden sin, er Sabrina en fest!ig og likandes person. Hun vii hel.t ha et norma It !iv, og dr"mmer am a stifte familie, men innser at hun alJri vJ veere villig til A ofre {riheten. SA hun er tilfreds, sA lenge hun kan holde seg utenfor myndighetenes kl"r.

Nih noeu sper henne am [orliden hennes, tryller hun frem de mest focbl"ffende historie" men ·holder Beg savidt innen rime!ighetens greuser. Y ndlingshistorien hennes er den am at hun er en prinsesse rca et tapt rJ.e langt i s"r, men .let er en historie hun vanligvi. bare [orleller til barn. Hun vet at hun har en forferde!ig forlid, og hun har ikke noe 0uske am a vite hva den var. Av og til mens hun Baver, kommer sma bohler av fortiden he.nnes drivend~ og blir til mareritt. Hun huaker aldri dt0mmene, men vet at de har et eller annet a gj"re med forliden hennes.

HOLDNINGER TIL ANDRE RP'ER:

Rumbly Buttercup: Har aJdri melt ham fer, men har alltid likt halvinger. De har alltid et apenl sinn, og respekterer andre skapningers frihet.

Friedrich Engeberg: Har mett ham et par ganger i det siste, via Wolfgang, og har hort en masse om ham. Han er en karismalisk agitator som onsker a apne universitetet i Altdorf, slik at aile som vii kan ga pa det. Hun synes han er pen, og respeleterer Ilam fordi han kjemper mot undertrykkelse, men synes han virker noe autoriteer,

Minah Hobann: Henne har hun truffet et par ~anger, og har hert noen rykter om at hun er en heks. Detaljene om den . saken kan hun ikke huske, for hun regnet det for.det reneste vas, et £orsek fra andre kvinner som misunte henne s1jounheten pa a legge hinder i veien for friheten hennes.

Rud.olf Hofmann: Kjenner ham Me, men hun er virkelig nysgjerrig pa hva som er i Hasken. Hun bret seg inn i huset deres en gang, og stjal en god del eiendeler fra demo

Wolfgang Sigismund: Hun liker Wolfgang, han er alltid sa vennlig og snill mot henne. Da hun sluttet som lierling hos faren hans var han riktig forstaelsesfull, og tilbod a lljelpe henne med a skaffe Beg en annen jobb. Farnilien hans har ogsa Viert suill mot henne.

WOLFGANG SIGISMUND, STUDENT··

Alder: 20

UtseenJe: Kortvokst og lubben, med enkle, men dyre klrer. Litt pa den forsikoge siden, men virker solid; brone oyne, lyst har og et sett, uskyldig uttrykk i ansiktet.

Eiendeler: Sverd, historiebok: generelt OlD imperiet, noen kart over imperiet, mattebok: Ramanjan, bok om eksperimentell matematikk, skrivesaker og ark

Ferdigheter:

Arcane Language - Magick Secret Language - Classical • Cartography

Flee

ReadlWrite Consume Alcohol

Numismatics Etiquette

BAKGRUNN & PERSONLIGHET

Wolfgang ble oppdratt i Griinburg av en vellykket og viden bjent smed og hans hustru, og har hatt et rikt og interesaant liv. Faren hans kjenner en rekke vi1tige mennesker i Alldor£. og er ber0mt for de flotte smedarbeidene sine. Mesteparten av overbla.sen i Altdorf tar en tur til Griinburg minst en gang i aret for a handle i smia til Sigismund, og Wolfgang har h"rt en mengde spennande forl.llinger. Altd"d.rne later til a teo at de ban si hva aom heist her; de stoler pa smeden, og pa at hi~toriene aldri kommer uteufor Grunburg. Da ban man forestille seg hvor ovenasket de u, da "vesle" Wolfgang dukket opp pa d"rstokken dere. for a " ... bare si hei ... " Dermed t renger man kanakje i1ke a ei at han aldri har veert no en lypi.k lutfattig, aulten etudent, og er blitt litt runJ i kantene. Ikke Je.to minJre er han na gatl tom for penger; sa han og hans gode venn Friedrich, en agitator sorn synles at Vakten var begynl a pese ham i nakken, har taH turen lilbake Iii Grunburg for a .kaffe seg noen nye kl..,r, noen kroner og noen nye rykter.

[Iessve rre ble det bare nye kl",r pa ham, for faren hans haJde ikke verben penger eller sladJer a dele med ham, ford i Altdorf-kundene ganske bratt hadde .Iuttet a komme. Dermed blir Wolfgang n"dt til a vandre hele veien tilbake til·Altdorf, fattig og med samvittighetsnag. Heldigvis skal hans gamIe venn Rudolf og sesteren Minah, en flott jente, ogsa til Altdorf. aa de er blitt enige am Ii reise sammen. Dessuten har en tidligere I",rling has far en hans, Sabrina Schwer, spurt om hun kunne fa bli med.

I Wolfgang. bevisslhet veier alltid gode nyheter Iyngre enn . darlige, for ham er glas.et alltid halvfuUt. Dette har ikke gjorl at han har noen tilb"yelighet til a stole pa andre menne.ker; fortiden han. har gjort at han er kvitt aile illusjoner am del gode i menne.kel, og han har ikke noen problemer med a broke intelligensen ain til a utnytte andre mennesker, enten det er ved a lure dem for penger eller asIa dem i sjakk. Wolfgang er ingen dmmmer, og har begge beina oolid plantet pa moJer Jord, men har alltid hatt en svakhet nar det gjelder forteHinger am helter og gamIe sagn. Han kjenner utenat Le~enden am Sigmar Heldenhammer, den farste keiseren av Imperiet og Us deu vi1tig.te guden i det (se Shadows over Bogenhafen, s. 8-9, hvi. SL'en deres har det eventyret), og av og til lever han seg inn i rollen 80m Sigmar, og vil redde Imperiet fta Kaos. Naturligvis er det historiestudiet som han liker best ved univer.itetet, og Sigmar er den ene.te guden han spesielt bry< seg am a tilbe.

Selv om Wolfgang er en skolert mann, tror han ikke pa at

I mperiet er truet av Kaos. Han ler av beretningene am at dyremenn og mutanter vandrer omkring i skogene, og venter pa rette 0yebli1k for a 51! til mot hjertet av disse ri1ene. nDette er bare fortellinger sam skal skremme barn, og har i1ke ~oe med virkeligheten A gjore," pleier

han a ei, Han har van.kelig for a tro noe han i1ke har sett eller h"rt selv, og rna alltid sjekke etter for a finne ut sannheten. Tenk dere sjokket hans da han kom til Altdorf som 6-aring, og sa alver vandre rundt i gatene. Han gi1k faktisk bart til en alv og dro ham i "ret! Alven hadde fatt nok av vitsemakere og mapende barn hvor han sto og gikk, ble rasende, kalte vesle Wolfgang en tilbakeataende drittunge, og 0naket han ville falle i Morra rike: Etter det har ikke Wolfgang vist 'noen .",rlig entuaiaame overfor alver, og har til og med veert med pa en demonstrasjon for a nekte ikke-nienne.ker adgang til universitetet. Senere klarte hans dvergiske historieprofessor og Friedrich a overbeviae ham om at han tal. feil.

HOLDNINGER OVERFOR ANDRE RP'ER:

Rumbly Buttercup: Har lenge hatt Iyst til .!. mote ham. Wolfgang misteoker at Rumbly er krypskytteren sam bymyndighetene har v",rt pa utki1k etter en stund. Han ville aldri finne pli a angi ham, man han har h0rt en masse historier sam passer med Rumblys mlite Ii jobbe pa og med bevegelsene hans fra Sil1erwurt til Grunburg. For adelen i Altdod er han neermest en legende, en "Robin Heodn -karakter sam lurer og narrer deres alektninger pa landet - nee de ikke har det ringeste imot, Rumbly er ogs! en god venn av Minah, og Wolfgang har kanskje Iyst til a snakke med ham for a fa noen hjelpsornme hint am hvordan han kan beile til henne.

Friedrich 8ngeherg: Friedrich og Wolfgang har et vennakap sorn bygger pa gjensidig respekt. Begge vet at den vi1tigste "rsaken til venuskapet deres i1ke er at de li1er a omgas, men i Wolfgang. tilfeller at Friedrich kan beakytte ham, og nAr det gjelder Friedrich, at Wolfgang vel sa mye am overkla.sen i Altdorf.

Wolfgang traff Friedrich pa Den sultne Student, en kro i universitet.kvarteret. Friedrich holdt en eller annen alags tale, og det ble .Iagsmal. Wolfgang ofret seg og reddet Friedrichs liv ved a dra til en fyr sam var i ferd med a ala ham ned bakfra. Wolfgang kan ikke hu.ke sa mye am det sorn skjedde, sannsynligvis fordi han slo hodet mot et bard da han redd~t Friedrich. Friedrich vil aldri innremme at Wolfgang berget livet hans, naturligvis. Han er alt for stolt til det ...

Minah Hofmann: Da Wolfgang kjente MinaI, tidligere, la han i1ke sa n"ye merke til hvor vakker hun var, men da han vendte tilbake Iii Altdorf i denne sommederien hadde hun foranJret seg, bansbje blitt litt eldre, og da sa han hva hun var, en sveert vakker jente, bade fysisk og iindelig. Han er ikke forelaket i henne, enna, men han planlegger a be henne am a gifte seg med ham nar hall er ferdig med stud iene aine og far en jobb.

Rudolf Hofmann: Rudolf er en gammel venn som han gjerne kunne bytte historier med. Wolfgang forlalte am det som I,endte i smia, mens Rudolf forlalte det han hadde h"rt fra Bayer, alkymistI",remesterell sin, om hvordan naturen virker. Selvsagt Itodd~ i1ke Wolfgang pa noe sam helat av det Rudolf fortalte; han t<odde han maHe v"'re "pre som pasta at Morralieb og Mann.lieb, de to manene, var to digre steiner aom svevde over en mud verden, men han var sa fliuk til a h"re pa al han satte pri. pa selskapet li1evel.

Sabrina Schwer: Sabrina kom til Griinburg for a bli I"'rling hog Wolfgang. far, hvil1et hun greide, men eHer bare fem dager med a bli beord~et mndt og ikke I",re start, sluttet hun. Merkelig nok var faren hans veldig forstaelse.full, og lot henne slutte med en full maned. I"nu. Hun virker litt underlig pa ham, for aelv am hun later til a vrere omltent fem eller sek. ar eldre enn ham, .nakker hun og oppf"rer hun .eg Bom om hun var fem-sek. ar yngre: Dessuten har hun en god delskjulte egenskaper; han har h0rt henne synge aldeles nydelig nar hun var for seg .elv, og en dag kunne hun plut.elig spille pa familiens cembalo. Na har hun Iyst til a ta seg en jobb i Altdorf. sa da er det sannsynligvis til det be.te at det er noen som kan f"lge henne.

FLASKE~ DEL II

farge. Han hal' pa seg en tykk, fiolett kjodel, og ansiktet hans er av og til fullstem\ig skjult av hetten.

Eiendeler: Et helt hus {ullt av greier. 145 oc. Magi60ker. Nok ingredienser for aile sine formularer. Ferdigheter:

Arcane Language - Magid~ [,r Demonology

Cast Spells: .

Petty Magic

Battle Magic Level 1

Demonic Battle Magic Levell

Demon Lore Identify Plants

Magic Sense ReadlWrite

Rune Lore Scroll Lore

Secret Language - Classical

Power Level: 30 MP. Insanity points: ·10 'fraUdom:

Petty J\lagic:

Curse, Magic Alarm, Open, Remove Curse, Sleep, Zone of Warmth

Battle Magic:

1. level: Aura of Resistance, Steal Mind, \'(find Blast Demonologist Battle Magic:

1. level: Bind Demon, Dispel Lesser Demon, Summon Guardian, Zone of Demonic Protection.

Heinrich var i lengre tid en ganske ulykkelig student ved u nivers itetct i Altdorf, helt til han deltok i en orgie det aret han {ylle 35. Da forandret livet hans seg, og han begynte a l.h involvert i trolldom og 'Altdorf Orgieklubben av '76', sorn er en voksende Slaaneshi-kult i Reikland. Han har ikke strevet veldig hardl eJler vrert svzert forsil"tig, sa han er ikke svrert meklig, men han er smart, og liker a bruke Wind Blast i kamp. Mens han holder motstanderne nede, kan andre fa lette mal for

sine buer og slynger. Det demoniske intcrcsscn hans har gjorl at han !ider av palsi, 1. grad (se wfrp s. 138) og han er dessuten avhengig av stoffel som kalles Nytelse & Smerte.

BERTHOLD OG SIGMUND, tjenere

Utseende: Begge er kortvokste, tykkfalne og har pa seg svrert vanlige klrer. De ser ogsa svrert vanlige ut, selv om sinnene deres er ternmelig forskrudd, slik at de 3bl kunne {ullgere normalt i omverdenen.

Eicndeler: Del du f0ler for. Bue og piler, Ferdigheter:

Very Resilient' Drive Cart

Tjenerne jobber ogsa sorn livvakter og fors0kskaniner, og de er merkel av mange ars eksperimenter, i den grad at Weichwursl lurer pc'! om han skal bytte clem ut. Disse karene kan rollespilles sveert humoristisle, sa her kan du vise dine skjulte talented

AFRODISIAKET

ette middelet gj0r at den som drikker det, om han eller hun ikke klarer en WP test, vii forelske seg hals over hode i den perso nen av egen seksuelliegning som vedkommende sa sist. EHekten yarer en uizes tid, men offeret kan fon'0ke pol en WP-tesL i d0gnet ved soloppgang. Effekten er sa overveltlende at offeret vii gj0re sitt aller beste for ii vinne sin elskedes gunst. Offeret vii ikhe gi 0PP med mindre det foreligger en klar - og med det rne ner jeg livstmende - helserisiko. Hvis man ser mer enn en person pa det ahtuelle tidspunl~tet, vii man forelske 5eg i aile sarmue n, og vii ogsa fors0ke 11 fa dem alle.

Man vii ikke forelshe seg i noen man normall ikke IWllne ha forelsket seg i, som egne familiemedl('mmer, elyr og barn. Drikken vii miste virkningen sin etter at dell er blandet u l i fire og et halvt d0gn, og blander seg med all sorn inneholder vann.

33

FLASKEN DEL II

~ .I\,n, p' 1."" "f""" til f01,;,,,d, <om

L Inngangshall: Dette rommet er luksuri0sl pyntet, med malerier, portrelter og jakttrofeer pa veggene, og en bred teaktrapp sorn f0rer opp til a n ne n etasje. Ved siden av den svrere inngangsd0ren i eik, er det to d"ll"er til sorn f0rer ut av rommet; den ene er til spisesaleu og den andre, som er last og har en Magisk Alarm i drift pi'! seg, dar til Weichwursts arbeids)lrerelse og laboralorium. t> 2. Spisesal: Dette rommet er dominert av et kjempesvzert spiscbord med 8 h0yryggede stoler stilt opp rundt det. Bordet er dekkel til middag, tallerl;>enene og Hestiler er aliI.' samme n i se lv, og glassene er av re nt krystall. Veggene er nakne, og vinduene er tildekket av lunge forheng. En kjempestor Iysekrone Iyser opp i veerelset, og en dm· f0rer videre inn pa kj0kkenet.

3. Kj",kkenet. Del er ikke noe spesielt ved dette rommet, bortsett fra muligens Sigmund og Berthold. Del er velutstyrt, men kanskje en smule skittent.

4. Arbeidsvrerelset: Hvis rollepersonene fAr mer enn et £Iimt av delte rommet, vii de opplagt begynne a mistet:ke Weichwurst for a vsere noe mer enn en gammel mann med to skrullele tjenere. B0kene i hyllene eler er for det meste av del forbudle slagel, og mange av elem er kun egnet for et h0yst voksent publikum. 80kene gar fra

apoleryler til rent vitensleapelige verk. Midt i rom- .'.: ... ::::::.:: .... : .:':.:.: .

met star de tell sto r lesepu I t, form et so men ga rgoy Ie :~:~.:~:::::::i:::::.::J·::::::::::, .::.:::: ::::~:::::::::::::::::::::::::::::::::::;.:;:::::m:::;.::::::~:::::::::,~::m,::::;;:::jf}:::?:H::::::::::{:::::~::::~:'::::::::l:::;::::::::;;::::::::~::::::::$:::::::;:::m::Hm::

som nesten kjrertegner lrollmannen magibok. Pa et ., sl;>rivebord i rnotsatt enele av rommet kan man finne ::::. fierI.' forskjellige notater som ligger strodd, og noen av dem skildrer hvordan Rudolf skal narres med i

Slaaneshi-kulten. <.

Rollepersonene vii fa en f",lelse av at alt ikke er ~?~ som det skal vrere her, og denne f0lelsen kommer bare til a bli sterkere og sterkere jo nzermere de kommer tillaboratoriecl0ren.

5. Lahorawriet: Etter at personene ser delle rommet, kan de ikke lenger vzere i lvil om hva slag;:; fyr denne gamle magikeren er. Det er et stort pentagram her, tegnet opp midt pa gu lvet i rommel, og pa ::::: hyllene langs veggene er det krub,ker mecl forskjellige ):: slags kroppsdeler og d0de dyr. Pa et bord ligger del :.:. forskjellige kirurgiske instrume nter og en haug at el

slags pulver. Pulveret et Sll1erte & Nytelse-stoHet, :::::

og hvis man inhalerer det vii man oppna den effek- :::

ten sorn allerede er nevnt, Det er blodflekker og ~'dfll·~ pa dulvet oc her oc def kan man se henslengt

::-OUt;> ~ r;, 1 ~ 0

no en kropp;:deler. Fra taket henger det Ire lik, eller del so m er igjen av dem; hjertet er skaret ut av krop-

HUSET

pene pa dem, og det ser lit til at de ble torturert kraftig f0r de d0de.

Det a se dette rommet er sa forslyrrende at de rollepersonene som ikke klarer en Cool-test vii fA T3 galskapspo<'ng sarnt kaste opp det de matte ha av lIlageinnhold.

6. Gjestev<erelse: DeUe er blitt vasket ganske nylig, ad det hender noen hllndkla!r pll scngcstojpen. Det er o~sa en sl~~vepult og et skap der.

~ 7. Reykevrerelse: Det er her Weichwurst fordrekker a lilbrinde mesteparten av hden sin. Her kan han slappe av, elle: ha en orgie, hva som na matte falle ham inn i 0yeblikket. Det er 1l10blert med henblikk pit a gj0re aktiviteten mer spennende og lettere a ul lore, uansett hvilken form han velger.

8 & 9: Berthold og Sigmunds soverom. Nar de far loy til a seve, gj0r Sigmund og Berthold det her, naturligvis ikke hvis kulten er pit bes0k. Da tar man i brnk all tilgjengelig plass.

10. Weichwursts soverom: Del er her Weichwurst saver, kler pa seg, og tar sine yndlings-hva-det-namatte-vrere, Det er en kiste her som inneholder mestepartcn av verdisaleene hans - smykker som er verdt omtrenl 250 GC, noen gamle kart og en flott hatt. Den omfattencle samlingen klrer han eier star omhyggelig . hengt opp i et stort kolt. Weich wurst er ternmelig fodengelig, og klrerne var verdt opp til 1000 GC som nye (hvilket de ikke er),

.. II
5
3
/i /l

~ 1 (_
2 4 F0rste etasje

r· ·1 I
6

9 I~
10
)~
7
8 I~ Annen etasje

34

FLASKEN DEL II

I

Spillederl~art

I

I

,

I

E I

'v ,

-S, ~, ~,

~I 7;::. hi

Altdorf

I

Heiligcn~

-.

I,

IX , L!J.

, -

r, '

,

,

I

, \

\

\

~

I

\

~ VecisllUs ~ Ferge 0· Tettstecl

~BY

Aser

35

IDETTE EVENTYRET, SKREVET AV HERMAN ELLINGSEN OG JOHANNES BERG, KAN MAN pA NY KASTE SE\..i [NN I KOSEUG KONTROVERS[AUTET MENS MAN FORSOKER A G)0RE VERDEN T[L ET, OM [KKE BEDRE, sA [ [WERT FALL MER IDEOLOG[SK KORREKT STED. ROLLESPILl.ET "TERRORIST" ER KUN UTGITT [ PHOBOS 100. HAR DU [KKE DET BLADE!, KAN DU BRUKE ET ANNET NATlDS-SYSTEM, FOR EKSEMPEL CORPS. ROLLEARKENE T[L EVENTYRET F[NNER DU ~HDT I BLADET.

INFORMASJON TIL SPILLERNE:

Ii ere er sam let i rom 739, Radisson Hotel Englewood, New Jersey, lvers o~er Hudsonelven fra Manhattan, like ved Ueorge Washington-broen. Var gamle venn, Oberst Bach, er pa plass for a gi dere en ildfuli briefing.

"\lellwmmen, Folkets Helfnere, til ell lIY og l?re~'enJe

dAd.

[ dag EAr de jodiske hundene igjen Ilerje som de viI.

Og vi har sett resultatet lenge: Det er IftiL·e brodre i Palestina som EAr lide. Vi mii seiie ell stopper Eor ierroren mot den palestinsl?e nasjon. Og det er flare ett sted Ifi kan seiie inn sioie! p,1 en slik mate at det b/ir {orstatt. Tiden er endelig inne Eor a bringe var I?on{fih til [sL·aels ~'if;,tigste stottespillere, de onde amerikanemes hjemlancl. KUll hvis vi truer erkekapitalismens llOY/JOrg JireMe lIar vi llC'ip om a i~lle deres IJandlangere, jodene, og endelig l)eEri Ifart lJjem la lid.

DerEor skal dere I?apre et amerikallsk passasjedly, og bringe ilyet med sil mange av passasjerene som mulig til vare verrner i Libya."

Oberst Badr har med en elel utstyr til spillerne:

En kofiert med $ 100.000,- i umerkede sedler.

6 kniver i et plastmateria]e som ikke synes pa roritgen. Knivene er egnet til a drepe med, men det er lett a knekke knivbladet.

12 falshe pass.

6 flybilletter til United Airlines Flight 114, avgang kl. 7.00 fra Los Angeles til Chicago. (Flytype:

Boeing 747)

INFORMAS}ON TIL SPILLEDER

Her 11. september har all v~rdens fly~elska.p og flyplasser - av heller naturilge arsaleer - sk)erpet sikkerheten en smule. Heist ville cle gj0re det llmulig a kapre et fly, men klarer man ikke clet, sa kan man i det m inste gj0re det sa vanskelig at potensielle kaprere heller pwver seg pa noe annet, Sprenge en boligblokk i Ill!ta, for eksempel...

YAre venners oppgave blir denne gangen a kapre et fly, for den'iter a tv inge pijoten til a lande flyet pa en vennligsinnet flyplass, hvorfra de kan tvinge gjennom sine krav.

Det kan vise seg vanskelig.

Det fcHSte problemet de vii sta overfor er de andre passasjerene. Den gang passasjerene i et kapret fly trodcle at de hac1de en rimelig mulighet til a overleve var det lett a kapre et fly. I dag vet passasjerene at de ikke har en sjanse hvis de ikke stanser kaprerne selv. F0lgelig kommer de til 11 pC0ve.

Nii er det ribtignok en 80% sjanse for at clet hefinner seg 2c16 "Air Marshals" am bard, men det er likevel ikke sikkert at de klare a holde passasjerene i sjakk scerlig lenge.

36

FOLKETS HEVNERE

S0rg for a gi varc ve n ner et riktig velfylt fly, med et ril,llOldig utvalg av passasjerer, SOIll aile sarrun e n p[0ver a overman ne flykaprerne. (Je~ "kaln0ye meg lIled ii nev ue en: tolvaringen sorn ser sitt sn itt til a snilee seg inn i cockpit hvis kaprerne for later den ubevoktet, og som deretter laser seg inne. Riktignok klarer han ikke a fly flyet, og det tar kaprerne bare noeu iu inutler a apuo d0ra, men det de ikke vet, er at han i mellomtiden har klad A stille om IFF-syslemet til a sende koden for "Hjelp, vi har hlitt kapret." Dermed lyser flyet opp pa en hver flykontrollskjerm inne n rekkevidde, og nairmeste flyvapen blir scrarnblet.)

Dernest har ciu manusleapet. Vi vel ikke hvilke ordre SOIll har blitt gilt til flymannskapene om hva de skal gj0re hvis flyet blir kapret, men du gj0r lurt i a anta det verste, Hvilket viI si at kapteinen, trass i gjeldende regelverk, har utstyrt seg med en ladd pistol, som han ikke vii n01e med a bruke mot fiykaprere.

Det er vel lilt vanskeligere for flyvertinnene a b<pre skytcvapen, men de har rikelig tilgang pa kniver i Lyssa.

:.ff~=:.

Til ~Iutt har du omverdenen. r redsel for at t"iyet skal bli LrukL sorn en bombe viI myndighetene gj0re alt for a slause l,aprerne, inkludert a skyle ned flyet hvis det

sku ll- bli en trussel mot en befolkede omrader. Viclere viI l'ventuelle flyplasser der kaprerne prover a landL' parkere alt de har tilgjengelig av kj0ret0Y pa tvers av rullebanen for a hill(lre kaprerne i a lande. I dag er det sanllsynlig at Norge er cld eneste landet det et kapret fly kan lande nogeulunde trygt. Men flyet har i11e tilstrekkelig drivstoff til a na Norge hvis de ikke flyi: direkte dit - og de lila fly over nordpolen, det blir for langt over Atlanteren. Sa gjelder det da a finne en flyplass i Nordnorge sam

ban La i mot en 747, da ...

Sill for a vsere "snille" mot yare venner foreslfu' jeg at vi lar dem lykkes med a ta vapen om borcl i f1yet, sa lenge de har en noenlunde plausibel for11aring pa hvordan de 8l1lllgler vapnene om bord - vel ii merkel sa fremt de klarer i\ holde kjeft om hva det er de driver med. Hvis kaprerne piaprer pa offentlig sled, sa slar dl! straks p.1 mista nketa bellen.

HVEM SA DET? Nedenfor er en rekhe sitater fra mer eller mindre kjente spill. Noen er ser iese, noen er Ixuri0se, noen er humoristiske, frivilli§! ellef ei. Klarer du gjeUe hvilhe spill sitatene kommer fra? Svarene star pa side 4l!

1. ,,[fhis game} Joes not promote satau ism, belief in magic, dnlg use, violence, sexual deviation, body piercing, cynical attitudes toward the govemment, freeJom of expression, or any otl,er action or belief not condoued by the authorities.»

2. ,,'Wid, the publication of this game (which I here humbly dedicate to the two people most important in its writing: viz. myself and tl,e Empress of Russia) I mean

to provide those who "'ould prevail upon me with the means to tell astounding stories to each other out of my presence. This, not solely a great boon to civilization and a source of minor income to myself - which reason, [ assure DIy diligent readers, was hindlTIOsl in In)' Illind during the composition of this work - will <lisa mean

that I am able to spend more time with those to wllOm Illy presence and charistna is more desirable: to wit, the ladies of the cornpany.»

3. "Ti,e American dream died a slo,,', wl,eezing death - rou~hly 150 years of vigor, followed by 50 years of twilight, followed by a long 30 years of invalidity. Tl,at's why no one saw the end coming and why so few Americans have accepted the demise of their d1E'risheJ ideals to dus day.»

4. "Come on, admit it: some nights, especially after a hard day of classes or an undending barrage of braindeadening meetings at work, tllere'=, nothing you need more than a little hamlless excursion into an imaginar» world of howling Jemons anJ blood-spattering weapons.»

5. "Seduction: Any character (other than an organizational ~haracter) may attempt to Affect any character of the opposite gender by using Seduction. Successful Seduction requires that, at the Affecting character's option, the Affected character:

• provide information upon demand, or

• relitH[Uish control of a cilaracter or plot deciJe (if the Affected character is a major character), or

• come under the control of the Affecting character (if tl,e Affected character is a non-major character].

Seduction can be used only against ci,aracters of the opposite ~ender who are not related to the Seducin~ cilaracter.»

6. "Husk at du er spiilmesteren. Du leder spiliet, og du vet alltiJ mer en n spilleme om borfor ting skjer. Det er alltid spillmesteren sam bestemmer hva som skjet-, men husk at spillet er til for spJlerne.»

7. "Det kanskje mest spesielie med dette sytemcl er at man ikke blir bedre i a svonune av a drepe monst-er. Spillet er ulen erfaringspoeng og levels. Her rna man svo rnrue eller drive tilsvarende trening for a bli bedre i svornrui nc, lkl~e drepe slemme demoner.»

8. "Re£ilrdless of what you may have heard, the soldiers li,at "er"ed there, and the soldiers that died there, were brave and gallant and served ti,eir country gloriously. The real shame of tlte Vietnam era is that our veterans were abused and ignored.b

37

[I iskerne slengte garnen.e i kasser. Ingc n ble ~a

5 tranden om kvelden for a reuse garn og te iner mer. En gang hadde det veert dagens hoy- cleplInkt. U nge og gamle tente ildfat med mkelse mot taken og benl~et seg pa stranden for a stelle garnene og tjeere teinene mens de sang og vekslet nytt.

Nil for bden var taken tykkere, og ville ikke vike for ildfatene. Den bragte med seg noe fra havet. Fiskerne

"DET FINNES MER MELLOM HIMMEL OG ]ORD ( . ..}" - OG UNDER HAVOVERFLATEN EKSISTERER OGSP.. TING VI IKH VET OM. ANDERS NYGAARD GIR EN INNVIELSG I HAVMENNENES KULTUR, EGNET TtL A BRUKE I ROLLESPILL, ELLER BARE TIL A UNDRES OVER.

_ ...... ·•· .... ·8.::).~ .. ·· .. ~ .... :.:.: ..•. ,:,,:,-,,"_- ..

·'~il.;.'.&,;; •. , ....

.: •.... ;.- ... :

38

jakt se ut sam en rekke av store, vaggende vadefugler. Hannenes overkropp er massiv og lutende, neslcn uten hals. Armcne er rnenncskelige, men svzert lange og tykke,

med lange fingre og seig svommehud. Munnen er bred og

(I avmennene lever pa grunnene, hvor de fanger full av sma barberbladskarpe tenner. Tungen er perlehvit

alt fra sandlopper til buskap som hal' forvi~lel og neste n like stor sorn hodel. Hudfargen kan variere fra

seg ned pa stranden. De blir lett solbrent, for nesten hvit til gra og over i blodr0d. Noen hal' mo nstre

huden cleres er som pa aile amfibiske vesener _ ful;>tig, eller f1ekker i huden. Mwao-Kahft ser ikke like godt i

slimete, neslen fiytende, og taler ikke a torke ut. Nar det van net som pa land, men hal' utmerket nattsyn.

er lite mat pa grunnene maner sjamanene deres lrern Pupil1ene er elliptiske, og eynene kan vzere gule. gronne

take og regnVier, og de yager seg opp pii terl land. Mwao- eller bla.

Kahft, sam cle kaller seg pa silt eget sprak, bruker ikke Ettersom en Mwao-Kahft eldes, blir han eller hun

klier eller redskaper. De skiller ikke mellom mennesker sveert krumrygget, noe sorn senker hastigheten og

og andre landdyr. H vis noden blir stor nok, kan de finne smidigheten i vannel kraftig. De store oynene er spesielt

pa il bryte seg inn i hus. utsatt for ",kader og sykdommer, og mange havmenn over

Om natten kan man hore Mwao-Kahft SY!l~e. De 60 er sa godt sorn blinde. Nar en Mwao-Khaft merker

skriver ingen ting ned, og he Ie deres hislorie: r;ligion og alderen, vii de svemme ut pa clyphavet og bli borte i opp-

lovverk huskes gjennolll sangerie de synger nar de tri'iler til ctt ar. De som komrner tilbake blir sjamaner. Hva som

sanden etter mat. Man h01'er t"rst sjamanens sternme, og slejer der ul.e, og hva det er sorn gir sjamanene kreftene

cleretter matleterne som svarer. Spraket deres er en dyp deres, vet de bare selv. Disse utgarnle, forkrop-lede

nyu n ing, sorn kan brere et stykke under vann i n0dsfall. vesnene blir ofte over to hundre ar. Vanligvis har de en

Pa land bruker de ogsa en skarp hvesing, en bbfoni av eller flere yngre havmenn til a serge for seg - det er

hosting og harking som far det til a hores ut som am allminnelig antatt at a. tjene sjamanen oker ens egen

hele Hokken er i ferd med a ornkomme av tuberkulose. sjanse til a komme tilbake fra dypet, Sjamanene er ogsa

Folk S0111 lever ved havmennenes kyst lrerer seg fort Ii de eneste havmennene sam bruker redskaper. Sjamaner

l~ol1lnle =s Opp i inn- ':'\®. g .. ::,::::[,.::::,.,@.:.:::.,:::·:t:::::·:::,t:::::.'::::m:':m:.t.:.j.{.: mmItmn:m:mmt:ttrmmt:t··':"::t·:::}···l·i:@ :HJ@tt:t~m@llkmIfmlt:{mt)f~ sorn er for svakelide til a

~,:" ::.,:,.::,,:::.:.:.,. 0

Ianclet n.tr den urne n- bevege seg pa land far

neskelige ulingen beg- ofte konsrruert

ynner ute i havet, og brerestoler. De brerer

d0dsrallingen har gitt nesten alltid et belte

opphav til mange myter eller halssmykke av

Ol1l forsvunne sjornenn skarpe stener, arnuletter,

SOIll vender hje,ti. trofeer og lignende.

En fullvoksen Noen hal' ogsa krykker,

r-1IVao-Kahft kan bli stokker eHer staver meJ

godt over to meter. De utskjreringer og annen

er svzert smidige, og pynt.

selv puslele ebsemplar- Sjamanens brefter er

er er "terl~ere e nn tre kilden til Mwao-Kahfts

menu. Allikevel beveg- overlevelse. De kan styre

er de seg gallske 1~los- vzeret, og fa havet og

sete pa land. De gar pa vinden til a. lysLre demo

to, men pa trer ne. De kan fa vannet til a

Fottene er sveert store danne merkelige former,

og tvinger dem til a fryse og koke. De kan fa

10fte bena, som ikke er havdyr til a Iyslre dem,

sa-rlig sterkt', neste n og vekke cit.xle ling til

over kneet for hved live. Kreftene deres oker

shitl. I tykk take, sam med alderen. De har

forvrenger avstand og ingen kjent ovre grense.

sterrelse, kan en manngard av Mwao-Khaft pa

MWAO-KAHFT

steugte dorene og salt i morket mens tunge skriLt subbet gjennotll landsbyen, og r istet i boltede darer. ..

39

P .... 'I' HVERT NUMMER SOM GAR, BUR VI ELDRE 0G VIS ERE I REDAf.:SJONEN. MEN AV EN ELLER GRUNN ER DET ALLTIO JOHANNES BERG SOM VISER SEG A VEERE ELDST HVER GANG VI SAMMENLIKNER. HER FILOSOFERER HAN OVER ... TJA, HAN BIER DET VEL BEST SELV ... :

FEIRINGER & MARKERINGER, INNSATS & INNTRYKK

IJ a, na er altsa Imagonern kommet hem til silt nr. 25! Og det b0r man selvsagt marken' pa et eller annet vis - vi har valgt a gj0re dennE' utgaven av bladet til et solid dobbeltnummer. Jubileer og merkedager en noen rare greier - av og til virker de sorn noe av det rnest nahlrlige i verden, sorn en del av arets syklus og noe sorn gj0r oss sveert menneskelige, bidrar til samfnnns- og kulturf0lelse etc. Det er h0ytider og festdager som binder sammen aret og kalenderen for oss, men det er selvs'agt stor forskjell pajnl, sommerferie eller fedselsdager, og mer eksterne, tilfeldige jubileer og

feiringer av «funde tal!". Enkelte ganger virker dike merkedager helt blatant «kunstige», og klarer i liten grad a vekke spontan entusiasme. Det kan vzere individuelt betinget ogsa: er man i ekstrem grad opposisjonell til samfunnet, eller til den herskende kulturen i det, opparbeider man vel kanskje en viss grad av «resistens» mot marleeringer av samfunnets eller organisasjoners h0Ydepunkter.

Dessuten gar selvsagt det som engang i tiden var sveert viktige datoer ut av bruk; det er ikke lenger sa mange sorn feirer 20. april [anmerkning til de trivia- 10se: AdoU Hitlers f0dselsdag], heldigvis (el1er for den saks skyld 2l. desember [anmerlening 2 til de trivia-lese:

Stalins samme]: en av de fa jeg vet om som pleide a ta en 01 med venner den dagen, selv om han ikke var stalinisl, sa at det i"ke ble helt det samme etter 211 12 1989 - dagen de Skj0t Nicolae Ceausescu!). Og for all del - vi i Norge har en tradisjon med flaggdager som ikke 110dvendigvis har noen storre betydning for befolkningen. En ting er 7.. ju n i, sorn det kanskje er en og annen i yare kretser som faktisk husker opphavet til; men det finnes sikl~ert de sorn tror at 4. juli er offisiell flaggdag i Norge i sympati med den amerikanske nasjonaldagen, mens det altsa i virkelii2heten er Dronning Sonjas f0dselsdag. Glike dager l;arkerer man ikke med s<erlig tyngde idag, og for mange kan muligens alle slike jubileer virke meniugslose og suspekte.

Men de er altsa en del av del sorn kan skape litt struktur i tilvrerelsen, og i det minste la en svak illusjon av orden legge sin femiss over universets grunnleggende kaos ... Sli la de som vii markere datoer eller fhsdager fli gjore del, s ier na jeg. De som ikke viI vzere med, kan jo bare la v<ere. Det at vi 0nsker Ii si fra klart og tydelig at vi har rlllltiel el bvart hundre ulgivelser av lrnagouem, betyr f0rst «s fremst at vi synes det soru bladet har

pr estcrt gjellnom disse !irene, fortjener en liten marberin?,!. Dessulen - syv ar (selv om el par av dem var et interregnum) er jo ikke noen kort tid. Om vi klarer a holde det gaende like lenge til, er en annen sak: Del er det i mindre grad vi som styrer, og er mest av a It avhC'ngig av lesernes entusiasme, Kanskje vi kan se frem til et flott 25-arsjubileum i ar 2020? Da viI i det minste undertegnecle begynne a nrcrme seg pensjonsaldercn ...

.reg tror ikbe jeg skal bruke mye spalteplass pa planer, prospekter, hap og ideer for fremtiden; bladet vart har

40

MUM LING FRA METUSALEM

visl seg istand bade til a overheffe manges forventinger, og til a hayne i nesten hAp 10se uf0rer meci hensyn ti I prcduksjo nen - jeg tror jeg har resten av reciaksjanen med meg nar jeg sier: Det er neppe noe sammentreff at den storste produktiviteten har funnet sted under tVlatthijs' milde men bestemte redakt0rvelde. lmagonem er mer e n n noe all net hans blad, og jeg viI clerfar bellY ttl' det sam en unl1skyldning far a slutte meg til griltulantene: All mulig takk for innsatsen!

De av ass som har holclt pa en stunclmed fallziner, halvproffe tidsskrifter, foreninger, kongresser etc. vet at det ofte kan vzere vanskelig a motivere seg tilny inusats. Srerlig Latt i betraktning den eno rrne respo nseu ma n av og til kan fa ha de man liksom arbeider for. Det er selvsagt ikke nee krav at ilUe spillinteresi'erte i Norge ma ut og kj0pe Imagonem. Men pa den a n ne n side hadcle det kanskje vzert mer stimulerende a jobbe med bladet dersom det kom l.u flere leserbrev - [or ikke a snakke om ahonnementsinnhetalinger! Skj0nt den e neste mate n A holde aktivitetsnivaet appe pal er egentlig a lage noe man selv er forl1l'lyd med, og sa heller ta imot feedback, ros og r is hvis noen av de sorn brulw' produlctet faktisk har lyst til a kommunisere noe am det. ..

Sa skill jeg heller fa komme tilba/;~e senere til en type al;>tivitet sam kanskje kiln avsteclkomme jubileer om noen ar: Vi har nemlig jobbet ass et godt stykke vidcre med forbundsarheidet rundt det sam har hatt ilrbeidstittelen Hyperion, men som na if01ge ledende b·etser (les:

Inge Carlen) kanskje likevel heller b0r hete N4F (fork. for Norsk Forbllnd For Fantastiske Fritidsill"bviteter). Revisjonen av arbeidstittel kommer - sam man l"anskje ban si seg hl"r og bor i yare dager - ford i domenenilvneL hyperion.no p;\ www er opptatt! Sa det ser ut til at Hyperion-betegnelsen blir skjovet noe i bal,grunnen, og det mer I"ryptiske N4F overtar, Detle mecl navnel viI forovrig ikke bli endelig avgjort f0r pa et stiftelses-ting sorn forbundet egentlig hadde tenkt a ha i november [ca. to uker etter Hexcon), men S0111 nA er utsatt til varcu 2003 - bade for a fa bedre tiel til a forberecle del og ibke minst fordi det da er langt slerre sjanse til A fa arrangemcntsslotte, og dermed kunne invitere folk ira hell' landet til delte grunnleggende matet. Sa hvis vi har et utrolig stort og ressurssterkt forbuml gaell(le am noe n ar, viI kanskje Imagoneru ogsii bli tilknyttet delle. Oil sbl man jo ikke heltse bart fril muligheten (or det uevnte 25-arsjubileet til slun!

Skj0nt vi skal vel il,ke la oss forf0re illcll'les av «Sverok-modellel1» heller. Forutsetningen for a £., til noe tilsvarende er mye darligere i Norge, med fil?rre og langt mindre organisasjonsglade mennesker i spilihobbyen. For de av oss sam prevde a fa istand et spillforbund for ikbe sa veldig milnge ar side n, var det ikl"e akkurilL oppl11untrende a observere at mens mange 8i1 det var et fiatt

initiativ, var del bare en ganske liten minoritet sam gadd a svare pi! :d;>riftlige henvendeIser, eller gjore uoe av det millimale registreringsarbeidet som sku lie til for a fa NSSF til A ta avo Men n a har vi et Iangt bedre kontaktnett, og en mye sterre rekrutteringsflate. Det ser fakbsk ut sam 0111 vi kan nit opp i det «rnagiske» tallet 1200 stotteherdl.igede medlemmer (:personer under 26 Ar) pa landsbasis dllerede i 10pet av 2003. Men her kOl11I1ler vi sikkert tilbake !TIed mer info senere her i bladel - so m sagl haper vi a oppnar en status som kanskje skal gjore dette arbei(let vercit a feire om noen liar.

:~~r"

Svar pa sitatsparsmal side 37:

1. Over the Edge, Atlas Games

::::: 2. Baron Munchausen, Hogshead Publishing

3. Underground, Mayfair Games

4. Rune, Atlas Games

5. Dallas RPG, SPI

6. Filblllil, Aschehollg

7. Anarki, eget forlag

8. Recon, Palladium Games

41

HIST0RIE ER VIRKEUG ET FRAKTALT LANDSKAP. JO MER l'--1AN GAR INN I DYBDEN, pA LETING ETTER VIRKELIG FORSTAELSE AV ET FENOMEN, JO MER FAR MAN LYST A GA ENDA MER I DYBDEN. DET VIRKER SOM OM MAN ALDRI EGENTLlG FAR NOl\: l\:UNNSl\:AP. MEN JOHANNES BERGS ENESTAENDE ARTIKKELSERIE OM ROLLESPILl.ENES HISTORIE BURDE GI ET BUNNSOLID UTGANGSPUNKT FOR FORSTAELSE AV HVORFOR VI DRIVER pA SOM VI GJOR.

HER l\:OMMER ALTSA DEL 7:

UKRUTf & L0SKRUTT

cience fiction-tradisjonel1» i spillhobbyen

// forble viktig ogsa etter 1970, da rollespil-

" lene dukket opp og begynte a ta over tyng-

den av de spillinteresserte, sarnt ikke m inst vervet fryktelig mange nye. I mange tilfeller var denne tradi;:jonen faktisk noksit dominerende. l'.1ed nye spill, sorn for det meste tok for seg fantasy- eller sf-temaer, var det selvsagt ikke rart at stadig flere med interesse for fantastisk litterahlr, film eller tegneserier ville dllkke opp i simllleringsspillhobbyen - og viderelore ting de var kjent med ha fer avo Klubber, meter, pubkvelder, {allziner - til og med store festivaler eller kongresser var aktiviteter og insl.itusjorier som hadde utviklet seg tidligere innen sf-

Sondag 1/9 [simuleringsspillJ

Oslo Minialyrspillklubb: Spilldag Felle;:ilUset, Sarpsborggt. 7, Bjolsen, Oslo. Web: http://omsk.fandom.no

Tirsdag 3/9 [science fiction] F0rste-tirsdag-i-maneden-treff

(egentli~ ikbe srerlig sl-relatert, akkurat. En generell (,fangathering» ... )

random, og sam spillhobbyen overtok eller skapte sin ebivalenter til. Men det var ett omrade der spill og sf viste seg i\ ~kille lag pit en nolasa avgjerende mate: SFutgivelser kom uesten all tid pa. profesjonel1e forlag.

Science fiction og etter hvert ogsit fantasy ble prodllsert illnenfor rammene av en etablert bok- og magasinlzultur, sam pa det tidspunktet vi snakker am her - siste tredjedel av det 20. arhllndre - hadde eksi3tert i bortimot 150 ar i en noenlllnde gjenkjennelig form, og med rotter flere hundre ar bakover, helt til Johann Gutenberg, orntrent. Forlagshus kunne vokse frem og ga under, og nye formater sla gjennom (sorn pulp-rnagasinene i 1890-arene og paperback'en under og ctter 2. Verdenskrig) - men apparatet med (rimelig) projesjonelle forleggere, redakt0rer, konsulenter, produksjons{olk etc. var etablert, og utviklet seg i stedet for a bli revolusjonert. Et og annet nytt forlag som ble startel «i en garasje» kunne nok "lil gjennom, men mesteparten av utvil~lingen og nyskapningen bom fra profesjonelle forlagsf!llb - amatarutgivelser endte nok som ohest opp i bunter og la"s i foll~s garasjer, ikke minst fordi det var sva-rt vanskelig i\ nil frem med distribllsjon om man ikke drev proft.

For sil1luleringsspill var det hele gansl~e ann?rledes.

Markedet var mindre, og mer amatecmessig i utgangspunktet. Charles Roberts hadde veerl en typisk

Stortorvels Girestgiveri, Grensen 1, Oslo fra ca. 18.30 NB: Ogsa bmkt som lreffJato en del andre sleder, bl.a. i Bergen [Altonakjelleren (Strandgaten 81, ,,·ww.augu:ltin.no/altonal)] fra 19:00, og i Uppsala.

Fredag 6/9 - sondag 8/9 [laivl

Andreassen, Svanevik, Livemd: Alvekampen VestfolJ, Sandefjord.

E-post: colomena@hotmail.com

42

GUr-H FRA ROLLESPILLHISTORIEN

«griinden), og Avalon Hill var lenge den e neste sp illutgiveren sorn man kunne kalle fullt u l profesjonell (clrevet av folk som levde av det de gjorde, og jobbet pi! heltid). ~len i "lutten av 60-arene begynte det altsa a komme en solid tilvekst av mindre helproffe utgivere. Den viktigste ilrsaken var at AH ga ut sa lite, og dermed fantes det hanger og lass av folk JlIed .ferdige spillideer - i noe n tilfeller ferdig utprovde spill! - som var frustred forcli cle ikke fikk publisert dem. Og noen klarte altsil. reliltivt raskt a nil. ut til en del i nteresserte, kanskje fa litllokal distribusjon gjennom bokhandler og den nye typen frelllvoksende legneserie/sf/spillbutikker - og til sist ende opp med en slags halvprofesjonell status.

Del vanligste problemet med a selvpublisere for amaterer - at del kunne vzere vanskelig il. skaffe nol" kapilal til il. komme i gang - ble avhjulpet av at mange spillere var villige til a belate for et nytt spill til en v iss grad «pa forskudd», ved a bestille det direkte fra forlaget pr. postordre og betale for det feel[ det kom ut. Lenge for, i en del lilfeller; noen spill viste seg It vzere den reneste «vaporware», og (let er jo mulig at en og annen av de nye forleggerne faktisk haclde rent krimillelle hensikter. Men deHe var i hvert fall ikke vanligere enn at de hrreste hobbyinteresserte ga opp srnalorlagene. Langt vanligere var det nok med tilfeller av utsatte pubjiseringsdatoer - el spill kunne kamme de farhandsbetalende i hende bade ett og to ar ctter opprmnelig angitt utgivelsestidspuukt. .. Skj0nt som of test matte man bare vente noe n ul;>er eller maneder. I en epoke hvor «overnight delivery» og kurerpost var Hoe bare rike hedrifter drev med, hIe kanskje ikke ventetiden forlenget med mer enn det tilfeldige postlorsinlcelser like gjerne kunne fa sl;>ylden for.

Postverket fil"k ogsa en sentral rolle innen[or et annet fenomen sorn skulle fa stor betydning i siltluler-

illgsspilLhobbyen: Postspill {eller play-by-mail; PBM er en vanlig forkortelse}. Til a begynne med var dd kun brettspillman spilte via post; gjerne storre, fler5pillers spill sam Diplomacy, def det gjerne kunne bli problemer Illeci it skalfe nob deltagere til at det ble noc spilling slik det egentlig er meningen - Dip er jo beregnet pa syv persouer, hverken mer e1ler mindre - og som har sapass enble regler at det ikke er srerlig vanskelig a regulere trekkene med skriftlige ordre. Simultantrekk- cg ordreskrivingssystemet i Dip er sapass spesielt godt egnet for postspi1l at det ikke er rart denne typen spilling hare holdt seg helt opp til yare dager, selv om man nok na ohere bruber e-mail! Selv moderne, «sanntids» online spill har imidlertid ikke klart a utkonkurrere PBM helt & holdent.

Til a begynne med var altsa postspill forbeholdt brettspill av kjente typer, Bl.a. kunne folk da skaffe seg nye motspillere, hvis de hadde utternt mulighetene loblt, ogsa for Lradjsjonelle krigsspill. Og for spill interesserte som bodde ensornl til, uten noen klubb cller

an net milj0 i neerheteri, var dette helt klart en viktig mulighet til a prove ut hobbyen sin med noe l.u annet

e n n bare selva spille begge sidene i et slag. «Norges fl,rste simuleringsspiller», Leif-Arne Furevik, drev pa. helt for seg selv (traH visstnok pa spillene ved studier i utlandet rundt 1970) med PBM mot andre eurapeere helt til han fikk aktivert en del folk via sf-foreningen All iara i 1976. Selvsagt yare ikke postspilling hare g0y:

Del ble rnye ekstra arbeid med a lage notater av posisjoner etc. for hvert encste trekk i sterre, konvensjonelle spill. Det kunne vzere pakrevd med relativt sinnrike tilleggsystemer, for elcsernpc! for a finne noe so m kunne gi terningkast-resultater som var bade randomisert og

x- ::'::.::.::: .. :: .... :::

Fredag 13/9 - sondag 15/9 [Iaivl

Nystad, Redsje, 1huestad m.ll.: BL4

Sor- T rondelag. Hjemmeside: http://neod ucI.eonv'bI41

Tirsdag 1/10 [science fiction] Ferste-tirsdag-i-maneden-heff [se over for kontaktin[onnasjon)

FreJag 4/10 - sondag 6/10 [\aiv] InDueodogrupperinga: Inouendo - To fight the future

Vestfold, Larvile - industriomrade. Web: http://www.innuendoftf.cjb.net

Onsker du a fii diU arrangement omtale Kontakt: jhberg@fandom.no

. ::::':::",:

: .. : -, : .. : ....

Lordag 5/10 - sondag 6/10 [simllieringsspiil] Oslo Miniatyrspillklubb: T errengdager Felle81wset, Sarpsborggt. 7, Bjolsen, Oslo. Web: http://omsk.falldom.no

Fredag 11110 - sondag 13/10 [simuleringsspill] RegoCoo-komiteeolSSF: RegnCon X Bergen. \Vel,: http://www.regncon.com

TO[8dag 17/10 - sondag 20/10 [Iaivl Utne, Lid: Mot Oag

(Den store kollektivhrukslaivcn) Ho[JalanJ, et gardsbruk utenfor Bergen. Web: http://,,",,·w.ifi.lI ib. (] 01 student! v2000/i0l67/index1.htm

43

GUMT FRA ROLLESPILLHISTORIEN

tilgjengelige for begge parter (valuta- og berskurs-lister skal visst ha vrert populeere ... ).

Det tok derfor ikke sa veldig lang tid fer en de I PBM-spill ble designet spesifikt for delle formalet. Pa den maten kunne man gjere del mulig a drive lallgcli~tansespiljing mange .ir fer noe slikt fantes i en mer elektronisk sammenheng, Men sarntidig var dette en frislelse for folk med ambisjoncr og nye spillideer, og utover pA 70-taHet skulle det dukke opp en rekke spesialiserte (olte sf- eHer fantasy-baserte) PBM-systemer. Fordelen ved ikke a lage historiske simuleringer, var selvsagt al designer / spilleder da kunne styre detaljene i verdenen sin helt selv, og forholde re,gler og systemer direkte til dem, uten .'i matte ta smaplige hensyn til historiske fakta, eller spillernes kunnskaper om samme.

Hele denne PBM- og postordre-orienterte subkulwren var en sterkt medvirkende faktor til at de nye spillforlagene kom seg opp - og dette var altsa noe som bare i begrenset grad hadde sin ekvivalent innen sf-fandom, hvor amaterutgivelser utenom rene fanziner ofte ble ansett for mindre spennende, helt fra slutten av 50- arene avo (Tidligere hadde forlag som Leks. Arkham House og Gno~e Press vrert av slarre betydning.) Derimol kom kongresser til A spille en meget stor ralle i utviklingen bade for spill og sf - og dette er i h0yeste grad noe simuleringsspillerne «arvet» fra sin fanniske fortid.

En kongress, eller «con» som vi hilplt'fst avhengige gjerne kaller dem, er et sarnlingssted for folk med felles interesser, pit norsk bruker man gjerne ogsa arclet <Jesti-

val» sorn et alternativ, mens siden dette mer og mer far anslwk av «musikkfestivaL) med tilherende festligheter, holder jeg [or min del pa det eldre «kongress». (,:Messe», sam noen gjerne vii broke pa norsk, har for meg lilt for tyclelige overto ner av salg og kommers til at jeg synes det passer i var sarrunenheng ... ) Pa engelsk heter del «conve ntiori», SOIll egentlig skiller seg fra «congress» (ikke bruk det!) ved at den er mindre regula'r i (rekvens eHer sled, mer sporad isk, og kanskje oftesl er litt mer faglig / minc!re «politis]:».

Mange yrkes-, fag- og hobbygrupper har egne «conventions», men ved siden av brukes jo betegnelsen ogsa om de beremmelige amerikanske firearlige poliliske fesjae ne for a nominere presidentleandidatcr, Tekl1isk sell er dette en slags landsmeter for de politislee partiene, men sapass sterkt knyttet til amerikansk po lil isl; kullur al de er mest interessante som en rent lokal referanse - og premiss-giver: Mange kongressentre i USA er jo nettopp dirnensjonert av hensyn til muligheten for A ta imot rcpuhlikancrnes eller demokratenes «national convenLion», selv om det rent statistisk setl b0r veer e el noe begrensel marked. Men fagkongressene til store . pengesterke yrkesgrupper sorn leger eller de sterste vitenskapelige kongressene kan sikkert vzerc o mtreril like SVa're! En del byer med hey rurisme-faktor har ctter hverl slike sammenkomster som en av de viktigste na'ringsgrenene sine, og «conventioneers» er gjerne poputere bes0kende fordi de bruker ganske mye penger pro snute, og stort sett oppterer seg pent (selv om far eksempellegekongresser har el noe lurvete rykte mange steder!).

Sf-fandom starlet kongresstradisjonene sine relativl tidlig - i 1930-arene. De begynte som mindre treH for sf-fans fra 1I1ike byer, men fikk snarl sin egen kontinuitel, egne nav n, tradisjoner osv., selv om de ikke begynte a samle veldig store cleltagertall fer mol slutten av 1960-arene. Nti for tiden finnes del spillkongresser som er langt sterre, men tradisjo nelt har store amerikanske regionale con'er (Westercon, Noreascon etc.) gjerne halt flere lusen deltagere, og den store worldcon (Verdenskongressen) som en del av oss gjerne vii bes0ke sa ofte vi kan, har en rekord pa over 8000 og giennomsnittstall rundt en 5000. Dette er for evrig el eksempel pa en kongress so m flytter pa seg, i likhet med ele fer

nev nte politiske landsmeterne og regional-con'('ne i USA. Men uansett om man har samme sted fra ar til .if ell('[ ikke, har gjerne sf-kongressene vanligvis v.ert svzert apue ogsA for folk som mest er interesserl i spill. Fandammene overlapper jo som kjent til en viss grad, og clel sam me gjer cia ogsa cleltagermassen pa sf-kongresser. Det som srerlig karakteriserte sf-fandom, er noh ogsa her en viss vekt pa. at alle var likeverdige deltagere, og at det ••• ikke skulle vzer e noe rent «ShOWl) der noen bare var pub-

44

likllmmere og andre solgte ting til dem, eller fremf0rte noe mot betaling. Forfattere, kunstnere og rt'c\aktlHer stilte gjerne opp; mange av dem hadde vrert fails selv, og de fleste var enige i at det var en utmerket form for markedsforing. Det hele bar et visst preg av frivl1ighet og ~ratis innsats,

Delte er en h0YSt forstaelig holdning, ut ha den amatorisme-ideologien som alltid har vrert sa viktig innen sf-hobbyen. Samlidig kom det en bmpliserende faktor til nl11dt 1970: Media-fandom. Takket va-re TVser ier som Star Trek slrornmet det tilnye skarer med entusiaster, og siden uteverne i slike serier il,ke hadde det personlige engasjementet til sf-forfaHere og andre «pros», ble det gjerne et klart Aesjih-preg over den type n co ns, Ganske snart ble de ogsa for det mest arranged av pro lesjonel]e kongressbyraer, sam klarte a fa mange

lusen til a stromme til for a fa se Leks. William Shatner og hore ham prate ell time eller to. Fails av (sierlig) TVserier dro tilo slike kommerse cons og «fairs» for a se heltene sine i virkeligheten, og evenruelt a kjl~pe noen dyre, autogralerte bilder av dem el1er andre souve nirer i salgsrommet. For skllespillerne var det hele sorn regel bare en reguliBr «gig", med inntekter fra honorarer savel sorn souvenirsalg. Noen con'er i de nne tradisjonen er na mer eller mindre kombi-arrangementer, og for eksempel den store media/spilllsf-con'en Dragonron i Atlanta er et kjent eksempel pi! dette. I amerikansk sammenheug er nok fortsatt GenCon (som helt til i fjor i bunn og grunn var et rent TSR7foretagende) sterst, med sine ca. 25-30 000 medlemmer.

Det ressursgrunnlaget som GenCon i sin tid skapte for Gary Gygax [,f co, har vi al1erede vzert inne pi! i en av de forste artiklene i denne serien. Det var ikke bare et «captive audience» pa kongressene da de forste rollespillene kom pa Ularkedet; disse sammenkomstene var dessuten en tl1ulighet for alle cle 1I1ike amatorutgiverne til a treffe hverandre, vurelere hverandres produkter og opprettholdc en viss faglig kOllllllllnikasjon. Etter hvert ble det mer profesjonalitet i elet hele, og samtielig ble flere og f1ere spill-Ianseringer lagt til

de sterste kongressene [i USA var det den Avalon Hillsponsede Origins P,1 brettspillside n, i tillegg til GenCon),

slik at man allerede pa 70-tallet kUllnC' hlHe om spill som

GUMT FR.A~ ROLLESPILLHISTORIEN

ble utsal.l eller fremsklltl for a kunne prese nteres for hobbyen pa den eller den kongressen. Spillkongressene fikk litlmE'f av del preget av varernesse eller marked som de f\este sf-C'on'er bevisst hadde unngatt - selv om ogsa de sistnevnte har en tendens til a fllngere scm «bransjetreff» for forfattere og redaktorer.

Likevel forble spillkongresser ogsa arnested('r for den sanne amal.erisme og for hobbymessig engasjement. DeUe var flak f0rst og fremst fordi de alief fleste ikke kom pa ko ngress «hare» for a kjope spill, eller ikke engang [or a hore pa simlileringsspill-bransjens guruer:

De kom dil forst og fremst for a spille. Enten man heist ville vzere med i de konkurransepregede lurneri ngcne, ville sette seg til med nye motspillere i «fri spilling«ornrader, ville pr over favorittene sine sammen med gamle ve nuer, eller kanskje ble tilblldt muligheten til a vzere JIled pa en test av ny design eller variantregler fra en eller aunen lItgiver: Det var selvc spillingen sorn var viktigst. Del var derfor foil;, dro pa kongress! Dctte er jo ikke egnet til a lorbause, nar man tenker p.1 at spillhobbyen har en stor, neslen definerende, forskjell fra sf-fandam: Spill er sosiale i seg selv. Man bor rett og slett ha noen a spille dem mecl! Mens sf-lesning (eller - TV-titting!) gjerne kan vzere det man pa engelsk kaller for «a solitary vice», er dette langt vanskeligere nar del er spill man snak];."r 0111. Del er fa som sitter pa egenhi'lnd med spillene sine, og sorn ikke i det minste av og til er interessert i a hi! nO(,11 a spille med & mot. Unnlakel er selvfolgelig dalaspill. Men det er en spilltypc vi s];.al komme tilbake til i en se nere episode av denne historief0Ijetongen ...

45

ROLLESPILLET SHADOWRUN ER I EN SJERDELES PRODUKTlV FASE FOR TIDEN. TYSKE FANPRO HAR NA ENDELlG KOMMET OPP I UTGIVINGS-MASJFART OG GIR UT EN KILDEBOK ANNENHVER MANED NA. NESTE lvlANED BEGYNNER UTVIKLINGEN AV EN KILDEBOK Ot-! EUROPA, SHADOWS OF EUROPE, SOM MEDREDAKTOR AUDUN SAMT DAG FOSSMO ER STERKT INNVOLVERTE I, HHV. SO~\ FORFATTERE AV KAPiTLENE OM EUROPEISK MAGI OG SKANDINAVIA.

II nummer 22 fortalte jeg om at vi hadde fAtt gjennomslag for at bok~ sklllle lages. Si.den den gang har vi vzert i lull gang med a l:erdigstille utkastene til de forskjellige kapitelene. Nar et tjuetalls rollespillfans og amatmskribenter har sapass god tid til noe sant kan resultatet bli temmelig sva-rt. De samla lItkastene kunne lett fylt en bok alene. Det er nok fu1lt mulig en del av oss rna bruke kuttelxlliven ganske sa drastisk, men det var ogsa litt i beregningene. Amatorer som vi er har vi ikke noen tiltro til yare ideer, sa vi preseriterte kanskje dobbelt sa mange ideer sorn del er plass tit for a kompensere. Dette gir jo forleggerne ogsa noe a

velge i, men det kan fort ga begge wier, i at vi kanskje opplattes som veldig arnatarmcssigc.

Utlysningen av prosjektet, sorn jeg fortalte om sisl, kommer antageligvis til A skje kart tid etter Gencon, som er rnidt i august en gang (det har jo vzert allerede nar du leser dette da), og ca 3 uker etter det fAr vi vite om vi far gjennomslag for utkastene Yare. Utkastene varierer ganske sa mye fra land til land, da det jo er lokale krefter som star for de, og spesielt er kvaliteten pa spraket (altsa engelsken) et sad punkt for noen. Hvis noen av landene ikke far gjennomslag kommer det nok i hovedsak til .i vrere pga. dette.

Flere av prosjektmedlemmene har ogsa begynt A innvolvere seg i andre Shadowrun prosjekter, og vii nok fa med en del av yare ideer i b0ker som kommer fm· var. Noe sredig mer om disse kan jeg ikke rope, da mye av dette enda ikke er offisielle greier. En litt morsorn effekt av a skrive under pA taushetsrerklreringer er jo at en far vite sa mye mer en vanlige fans, og da gjerne Ie age L'!r ogsa, noe som ogsa gj0f at Jet ikke er fullt sa morsornt a kjape/lese Shadowrun beker lenger.

Nar bob vii komme ul er ikke sikkert enda. Den kommer nok ut en gang til neste Ar, men nar pa aret avhenger av hvor ferdig det vi leverer er, Dersorn forlaget rna skrive om og fikse pa ting tar det selvf",]gelig

lenger tid a gjere den ferdig ogsa. Skulle jeg tippet blir det nok bok nr to eller tre til neste ar,

Det er ogsa en del spenning til am Auduns magikapittel i det hele tatt blir noe av ogsA. Formatet vi skal felge er som den nylig utgitte Shadows of North America (sam heskriver de 13 Nord-Amerikanske statene], hvor det ikke er et eget magikapittel, men jeg f",ler vi har en god sak, og ogsa et veldig bra utkast pa dette. Hele poenget er jo a fA en mer oversiktlig og et lett ti 19jengelig innbold, men vi har ogsa et sekundrert mal om a spare inn en del pa plassen. Europeisk organisert kriminalitet, kultur og politikk (sarnme ~reia spor du meg) haper vi ogsii far egne kapitler.

r nesle nurnrner viI jeg nok ha en del mer interessant nytt a forlelle, da vi antageligvis viI vite om vi har b l.u godtatt, hvor mye plass vi fAr tiJd(>lt og hvilke ideer som far 'tommelen opp',

46

VI ELSKER A BLA I SPILL I BUTIKKENE. KIKKE GjENNOl-l RUNE

VENNERS SAMLlNGER P.-\ JAn ETTER NOE DE HAR SOM Robill D. Laws

!1(KE VI HAR, NOE SlERT S0M VI ALDRI KjOPTE, MEN Atla~ Games

ALUlD HAR HATT LYST A SE pA. "HAR DU VIRKELIG KJ0PT 300 kroner, ca 260 sider DEI DER? HVORDAN ER DET EGENTLlG?" MATTHIJS

HOLTER HAR TATT MOT TIL SEG OG KJOPT ET PAR AV SPILLENE INGEN VILLE KjOPE. AND HE LIVED TO TELL

THE TALE ...

(I VA er dette??? Bobby Laws, ekspert pa snodige settinger og kule systemer, kommer her og har mekket en rollespill-adaptasjoll av et hadmslash-dataspill? Og Atlas utgir det? Nei, nil star ikke verden til Ar co n! Vel, jeg gnir meg i eyne ne, plukker den floUe hardbackboken ut av Avalolls tilbudshylle, og

rna bare kj.,pe skiten for a finne ut hva de har gjort. Og hvorfor.

Kart [ortalt: De har gjort akkurat det man simile tro.

DeUe er e l rollespill om t0ffe vikinger som gar inn, han'er ncd alt sam star i veie u, og samler gulL Og ikl"e nol~ med det: De far po eng for a knerte mo nstre og samle skatter. Og ikke nok med det: Systernet er vel dig kampfokusert. Og ikke nok med det: Aile vikingene er i

bunn og ,;runn ganske like - to horn, en ",ks, ingen personliglwt. Og il~l~e nok med det: Det er et konkurransespilll1Vor hele malet er a samle poe ng. Og ikke nok med det: M.an spiller mot spillederen, sam ogsa er med pa konkurransen og scorer poeng. ot ikke nok med det:

Bakgrunnen er en fullstendig han mot var FloUe Norrl1ne t-.lytologi og Historie.

Og de gj0r et poeng ut av dette. De sier at det er helt grcil a kj0re apne piau, med varierte roller som samarbeider, i ell troverdig og kompleks verden. Men {( ... a whole lot of players just like to tromp through mazes filled with dangerous creatures and hack down anything thalmoves. You don't have to be one of the all-~eeing Norus of Viking mythology to have guessed by now that Runt' caters to this group».

Det er srna tekstbokser her og der med ekstrainfo og ".,:,:, kulC' titler. Min favoritt er boksen «Not to be confused :{:,: with heating your opponent with his own severed arm», 80m handlE'l" om hvor mange poeng man far for a kutte av motstancicrens arm og bruke den til a sla ham ihjel mee!.

Hvor var jeg? Jo, det er mange regler og greier her; masse t0He vape n, kick-ass magi osv. En interessant seksjo n er den for spillederen - eHer «runner», 50m det heter. Det ii vrere runner gar p<'i rundgang. Man mekkl·r gjerne

DENNE GANG: RUNE, ET VII-::ING-SLASSE-ROLLESPILL AV ROBIN D. LAws; CONTINUUM, ET TlDSREISESPILL

HVOR DET ER OPP TIL SPILLERNE A TAKLE SINE EGNE TIDSPARADOKSER; CLOAKS, ET SPION-TILLEGG TIL OVER THE EDGE; CITADELS, ET BYBYGGER-KORTSPILL FOR BADE GAMERE OG IKKE-GAMERE; OG CAPTAIN PARK'S IMAGINARY POLAR EXPEDIT10N, ET ENKELT BRETTSPILL ['OR SOFA-EVENTYRERE.

47

SLAKTEBENKEN

et encounter hver, og spiller gjennom dem i rekkef0lge. De behover il~ke vzere troverclige. De treni!er ikl~e henge sauune n med hverandre. 1'.1en de rna bygges etter reglene for encounter design. Runneren har nemlig cl gilt poengbudsjett sorn han kan kjope feller, fiencler og faenskap for. En annen spiller passer ru nriere ns character mens ru n neren er spillecler. Hvis denne charaderen clm; far den slurvete ·spilleren haugevis av minuspocng. H vis runneren dreper for mange characters, far han masse minuspoeng. Sa spillederen er slett ikke allmektig her - han bare gjor en jobb som rna gjores, og gleder seg til det er hans tur it veere spiller, sa han kan harve los uteri ansvar og pes.

Fytterakkern. Jeg ble helt forelsket. Laws og gjengen bare kaster overbord aile konsepter man liksom har begy nl a holde seg til, og kjorer en liten revolll>'jon her. Riktignok en veldig retro-revolusjon, og en som de f\este ikke kommer til a fa med s·eg; men det er forste i!ang en bunke oppegaende, erfarne rollespillere gar ut og il~ke bare sier at folk rna fa loy a spille dllmmehacknslashspilll - de faktisk lager et slikt spill, ute n a pasta at det er nee annet] Ies har fOfferdelig Iyst a spille del.

Men det er ett stort problem. Spillet faller mellom et par stoler. Ved a skrive pa rnate n han gjor, appellcrer Laws til den l.u ironisk distanserte, meta-tenkende rollespilleren. Og det er jo ikke akkurat den gjengen sorn viI sette seg inn i masse kampregler for a spille harvespill, I till egg kan sk1'ivestilen kanskje avskrekke hacke-gjengen, sorn vi aile vet er en gjeng harete analfabeter. Tiden vii vise.

Eller, tiden har vist, Jeg kjopte sam sagt dette spillet til halv pris.

Boka er fin, den, med hardcover og gode greier, og tegllinger ira dataspillet [visstnoje). Bra og fungerende layout.

Jeg viI anbefale Rune til folk som med handen pit hjertet kan innrornrne at de bare vJ harve en helmasse drit, og vii gj0re det i et ronespill-med ie, ikke pa data.

Jeg vii ogsa anbefale det til Oode Rollespillere sorn har en liten hacknslasher i hjertet sitt, og vii glec1e seg over at de inteluelle endelig har aleseptert demo

CONTINUUM

Roleplaying in the Yet

David Fooden, Chris Adams, Barbara Manui Aetherco/Drealllcatcher Multimedia

ess, nok et tidsreise-rollespill. DeUe er ell genre som det stadig pi pier ut nye produkter i, selv am den aldri har vrert noen stor lwmlllersiell suksess. TimeLorcls, Time Master, Time C'? Time

Again, Timeship - aile kom, fantes, forsvant vel ctteriwed. Forh·iskende, fouesten, at man ikke lenger er nodt a bruke «T,,·-orc1et i tittelen pa tidsreisespill!

Sa WllZZllP med dette spillet? Har man reist til 1600-musketer-Frankrike og 2300-cyberpllnk- USA et par ganger, har man velliksom gjort det, ua nsett om man er toHe kOll1mandosoldater eller oire for ticlsstmmmens tilfeldigheter.

Continuum gj0r noe nytt, og de gjor det i tillegg bedre enn de andre. For a ta det essensielle med en gang:

Tidsreiseparadokse1' har alltid veert et problem i lidsreisespill. De fleste 10ser det ganske enkelt ved at spillerne ikl~e har lwntroll over hvor (<<nan,?) de drar; de blir sendt til en tidsperiode med et spesifikt oppdrag. Slik slipper man a treffe seg selv, lage uendelig mange klonrr av seg selv, ufrivillig gjennomga samme subjektive tidsperiode flere ganger nar kloner som har 1 sekund alder~forskjell silmha ndler i timesvis, osv. Dette har alltid veert et overtydelig, men akseptert virkemiddel.

I Continuum overlates dette til spillerne. Det er faktisk bare slik det er. Sa snart man begynner a skape paradokser - frivillig eller ufrivillig - begynner det a clul~ke opp frag, fragmentering av personligheten. Man sliter med Ii forsta virkeligheten, og kan ende 0PP i et slags eksistens-limbo. En sterk motivasjon for <'l passe pa hva rollen driver med: som et eksempel viser, kan til og med det a dra tilbake i tiden for a hente en kald 01, vscre

48

SLAKTEBENKEN

problemfylt. Det a se en yngre versjon av seg selv do, er virkelig twbbel.

Det fine med denne 10s11ingen er at den er inkorporert i bakgrunnen. Rollene er - eller blir mecl - i forskjellige societies sorn har en felles kodeks for a hindre egen og andres hag. Denne kodeksen rna rallene - og spillerne! - kunne utenat. Spillerne - ag wllene - har en tidslogg, hvor de skriver ned hvert eneste tidshopp de tar, for a holde rede pa hva de f0r eller siden rna gj0re far at ting skal ga opp i opp.

Del tar litt tid a komme inn i denne tankegangen.

Men det er he It greit - for det er selvsagt OgSZI en dt'l av spillet! Man starter ut so m noviser, og far oppla>ring i hvordan ting 561 forega. Det er alltid fo lk av heyere rang sorn kan hjelpe deg, og ikke minst stanse deg hvis du driter deg ut. Men ... det er selvsagt ogsa med en bunkt' bad guys. Tidsreisere som aktivt fors0ker a fucke opp ting far deg. Ingen liker dem, men det er il~l~e alltid si'i lett a sta nse slike folk ...

Boka har en grei og lettlest layout. Den er lilt uorganisert - man begynner gjerne a bruke ord f,~r de er farblart, sa man far stadige srna «aha!»-opplevelser etterhvert sam man leser sicte hundreogerten og plutselig skj0111H'r hva de egentlig m-ente pit side tolv. TegningE'ne er meget gode, men fa, og de kunne med fordel Iau en an ne n designer til a ta seg av coveret, Synd, for en diirlig innpakning kan fa et bra spill til a knele br det Iwmmer

i gang. Dette er lett amatormessig satt ihop, men greit nok.

Syslemet er enkelt og greit - skillbasert, bare tre stats, ikke sa velclig mye nyU, ikke noe srerlig komplisert. Jeg har ild~e testet det, men kan ikke tenke meg det byr pa noen problemer. Dersol1l man eriskcr seg noe veldig realistisk og kampfokusert, kan man nok med fordel rappe CO]:~PS i stedet.

Boken er godt skrevet. Det er viktig. Det er en glede ii lese den; den fors0ker ikke a veere overclrevent dramatisk, tvert imol er eksemplene troverdige, til tidcr mundane, og beskrivelsene av hvordan en person treffer ticlsreisende og kommer inn i tankegangen er veldig gode_ Det opp[arJrer til passe realistisk og litt laiJback rolIespill, ikkt' noe gung-ho inn-og-skyte-greier, heller ikke HAHAHAHAAAAA! Vi skal REDDE VERDENNNN!.

Sa alt i alt: vii jeg nok anbefale Jette sp illet. Det virl~er veldig bra for kampanjespill, ikke sa kult for oneshots. Det er et spill hvor spillerne faktisk godt kan utforske grensene for Jet mulige, ute n it f01e at de irriterer og utfordrer spillederen. Settingen er med andre ord robust, fardi den er sapass flytende. Jeg digget a lese Continuum, og fikk mange kule ideer ut av spillet.

CLOAKS

Over the Edge-tillegg Jonathan Tweet

Atlas Games

86 sider, kr. 180,-

enne bo~en er ing~n ny~et ~enger. ME .. n cia ~Ien kom ul, lor kanskJe tre ar siden (?), kJ0pte Jeg den ikke. Jeg har ikke ledeL Over the Edge pa lenge, og folte ikke for a bruke nesten 200 spe n n pa et tillegg jeg iHe kom til a bruke - selv om det er til Ett Av Verclens Beste Spill. Cloaks, deL vii si heml1lelige agenter, har allticl virket pa meg sorn en av de kjedeligere subgrllppene i OtE.

Ulsccn(le: Bob har et akseptabelf covel; en god illustrasjon blandet mec1liU cheesy c1atagrafikk. Layouten er lettlel't, kanskje l.u store bokstaver; man f01er at det heller kunne vrert et Lynnere og billigere hefte. Illustrasjollt'ne er - tja, de er gode, alle sam men; men stilen er ikb helt OtE. Det er mange supcrhelt-Iormede mellllesker her - og en Drullna-kopi som kneler for en i'-larvel-aktig demon har ikke sil mye med astralverdenen a gjore, otter min mening.

lnnhold: Bobs formal er a hjelpe spilledere a kj0re en sp iori-serie pii Al Arnarja. DeL er plott-ideer, tanker o m ser ie ns oppbygning, informasjon om ell spcnuende

49

SLAKTEBENKEN

klubb, en del agenter, gadgets, overnaturlige krelter for cloaks, nybegynnerspioner, og et par dokuIIlenter rua n kan dele ul til ;;pillerne.

Til II begynne med er boka liu cl011lesning. Tankene OIll hvorclan man kj0rer en spionasjeleampauje er ikke spesiclt originale eller clekkende. Eventyret SOIll f(~lger mecl virl~er rett og slett hu banalt, selv 0111 det gi;; mange forslag til staffasje - reperleusjouer, hvelll kan blandes inn osv, Det virker neste n ment som trellin,;: iii tenke gjennom mulige konsekve~ser og plotl-Irader.

Men nar beskrivelsen av klubben og de forskjellige sllllielementene kommer, er Tweet mer i sill e3S: det er masse snodige piifunn, ling og folk 80m gir "japp iusp irasjon, sa man tenker «hmm .... han kunne passel inn

der ... og den ville jeg presented slik ... » Over the Edge hal' en stor styrlce i sin staclige evne til a overraslee, og en del av NPC'ene her ovel'rasker igjen. (Skjl~nt, et spill sam haserer seg kun p<'l a overraske vii fa problelller nar folk forventer II hli overrasket. .. ) Hva sies om en astral kanarifugl, sorn 'd0r nar det skjer kjipe ting pa astralplanet, sa eierne hlir advad? Eller en undercovor-spion Will alltid lar sjeleu sin vrere igjen hjemme, i form av en iguana? Eller stoffet «politico», et omvencl t sallllheb,-st'l'ul1l 30m far foil" til Ii lyve ...

Alt i alt virker dette so m et greit tillegg; jeg har ikke lest det hell', og baserer anllleideisen pa stil~];,pf0ver. Del insp irerer ikke enorrnt, men har en del kllie elelllenter sam kan inspirere spil1ederen. Greit aha hvis du [inner det billig; kanskje ikke verd full pris,

CITADELS

Av Bruno FaiduUi

UtgiU av Fantasy Flight Games

Oversatt (_,f distribuert i Norge av Midgaard Games Kr. 250

2-7 spillere, 10 ar og oppover, 20-60 minutter - AS IF!

lJeg ma si at jeg hadde ten"t a boiboLle Fantasy Flight. For noen ar siden, da deres brste brettspill Twilight Imperium kom ut, antlleldte jeg spillet, og se ndte forlaget et eks. av lmagoucm samt en del sporsmal om spillet. Jeg fikk aldri noe svar ha de ;:n0rrhovne bleiene. Men sa salt jeg der da, pa Arcon, pa I magouern-standen, og sa bom Magnu~ med delle spillet og sa at det val' ganske bra, og sa prevde jeg det da, for man hal' jo ibbe Iyst a gjere et darlig inntrykk, il~be sa nt. Og sa visle det seg a vzere kult. Sa cia matte jeg hare bjepe det og skrive litt om det. Jada, jada, h{'r k01lll1lel' anmeldelsen.

Dette er et kortspill, markedsf0rl i en fin eshe.

Gwnnen til at det er i en sapass stor eske er nolx mest at det ser lint ut; selv om del finnes noen brikker i tillegg til spillet, er de £leste helt unyttige, og de rester{'nde (en bunbe identiske gullmynter og en kongekrone) Iwnne man sikkert fatt med i en mindre pakke. Men jeg for stir goclt at spillet rna markedsf0res pa denne maten for a fa £alb til ,,\ 1) legge merke til det og 2) gidde a bmke 250 kroner pa et kortspill. Og spillet er yakked utf01'i. Kortene er sneisne, med veldig flotte tegninger (dog lilt mye fantasy-goth til tider}.

Hvel' spiller skal fors0ke a hygge seg en by. En by bestar av 8 bydelskort, og man kan (vanligvis) bare bygge ett i runden. Men vinneren er ikke nedvendigvis f0rstemann til mal: det kan l0nne seg a investere i dyrere bydelel; og i en mangeartet by, framfor bare a bygge billig og ensartet. Slik holder spillet spenningen helt til slutt - det utpeker seg gjerne noen fa mulige vinnere, men det er mulig a sahotere og gj0re varp helt til siste runde.

Reglene rundt bygging osv er meget, meget enkle, og er egentlig ikke hovedpoenget med spiliet. Spilld foregar mest i det strategislee valget av roller (eller «skikkelser», som ovcrscttere n har insisted pa a kalle det). H ver spiller skal n{,l11lig velge seg en rolle (konge, feltherre, kremmer, tyv osv), soru hal' spesielle egenskaper og en besternt rang. Rangen bestemmer nar i mnden en rolle far spilt. Og rollene velges pa nytt hver runde.

60

SLAKTEBENKEN

Det er het strategien ligget, for wllene er sapnss si nnribt tilpasset hverandte at det blir en deilid blandinc<

" b

mellom tilfeldigheter og planlegging. rkke aile tollene er

i spill hver runde, og man vet ikke hva en anuen spiller er f0t det er hans/hennes tur - sa hvis man sbl snibnorde noe~, for eksempel, rna man fors0ke a gjeUe hvem som hat valgt hva. Hvis man gjerne vii ha en bestemt ro Ill', rna man passe pa ii vzere konge, eller ihke sitte fot langt fra kongen, for ellers far man alltid sistevalget. Hvis man viI sabotete fot noel! sorn holder pii a vinne, rna man passe pa a fa tak i feltherren et par rundet i fotveien, fot han kan 0delegge bydeler, men kommer alltid sist. Og sa videre.

Spii1el et ypperlig fot bade fire og seks spillere (de antallene jeg har spilt mecl). Spil1er man med 2, 3 eller 7, blir reglene hu annerlecTes - man spiller med to roller hver nih man er fa. Jeg regner med at det ideelle anta lIet er 4-6. Pastanden om at spillet tar 20-60 mi nutter er liU elr0y: vi spilte flere ganger i to-tre timer. SI<j0nt, det rna sies at det var l.u pjatting innimellom. Spillet er nemlig ikke et intenst konsentrasjonsspill - del gar an a vrere sosia] mens man spiller. DeUe, og del at det er morsomt og lett A lcere, gj0r det til et ideelt hytteturspill.

Jeg viI helhjertet anbefale Citadels. Det er morsornt, staclig spennende, og komp leksiteten ligger i spillet, ikke i reglene. Prisen' virker hu h0Y, men tro meg, det er den ikke; "pillet blir garantert spilt nok - og av nok folk - til

an !l!9.0flt ~_J;.pe<llticn t(}.:I\e Alttdf<ti<.. He "-'!~fl1"d wiUi ~ll"allSe eltik!m, tales d hl~h ~eventurc. illld mcmotle. of tv::(~!(jS!in!llei;e.

fa(l ~ !h~ old liar never set foot oirtskie I.on,jcn, ~nG~ls "3rt(iJ1!t5" uml> IJ'()m a Utile

ilr.il4ae $,~op4~ SW.Dn& which ~e :reQu~,iflY ,hit.!d 1:1 d;s>~;s".

full ~ldcrrmted Ii! exp()'~ (l1.e "old'r13t; but :fO~'ct f~tlIe<' ha'le" a " "feiIJ e.~-e"dilklns or !(<J!l1 ow~:"

Youll .~~ 3 fi:W mOl'ltils y.e~' ii;gyour head tow,and ~~~tr. "with t~ie~ 01 high adventure.

a vze re verd del. .leg gleder meg til it se flere tin,::: (ra Bruno Faiclutli, og har nesten tibtt Fantasv FJi.;ht at de

b _ ~

alclri svartc pa brevet mitt.

CAPTAIN PARK'S IMAGINARY POLAR EXPEDrnON

Kortlbreuspil1 for 3-7 spillere Cheapa,,, Games

N.98,-

II 1898 dro den kjente Captain Park pii ekspcdisjon til sydpolen. Han kom tilbake med de rnerkeligste gjenstander, utrolige fortellinger og spenneud e fotografier. Park ble raskt en kjendis i London. KUll me get fa mennesker visste at han aldri virbelig dro til syclpoleui aile ell' eksotiske adifal"tene var iunlejept. 110s antikvitetshandlcrc i bykjernen ...

Meningen med spillet er altsa it ragge rundt i Lcndons gater pa jakt eUer «beviser» pa at man har vzert pit ehspedisjon, uten faktisk a bli sell av Captain Park, og u ten A kOlllllle tilbake til the Professional Gentlemen's Club for tiellig. [o bedre bevismateriale man har, jo mer poeng tu ruan: og hlarer man a veere f"lrsteman n til en destinasjon, vanker det selvsagt ekstrapoeng. Dd aller beste er dog om man klarer a dra til et steel sorn er «i n» - hvis Afrika er i viriden, for eksempel, er det bare Ii vzer e brsLelllallll elit!

Spillet er altsa atmosfrerisk, og har en dose humor.

Spillmekanil"ken er enkel - man flytter, trekker kort, bruber bod, og fors0her a f\ytte Captain Park pa andre spillere. Nar man har samlet opp noL~ korl, drar man inn til Kllibben for a sl<ryte, =s samler da ogsa poeng. Fl~rstemann til et gill mal har vunnet.

J\1ange av Cheapass-spillene (og andre nyere bortspil1) er baserl pa atmosfaore - gjerne humoristi~k slidan - o~ i\;,I"e pii en interessant spillmekanikk. Det faller av og til gjenJll)Jn. Captain Park er ganske festlig, men lilt lIlilngelflillti selv om kortene til tider kall vrere hysterisk festlige (et fakta-korl ha Himalaya-ekspcdisjoncu heter: (d ca 11 see my house from here!», og indikerer altsa at tindeb(,:3tigeren kunne beskue sin vaning fra fjellet:: topp),

er cld en del fyl\materiale. Breuet er sa lite forseggjort at del ncstcn virber sorn om cle bevisst forsokel' a 1m lise enhver atlllosfaore. Nar da mekanikken er sapass enkel, blir spillet ikke mer enn greit.

AIL i alt: Det er greit a p1"0ve spil1et en gang ellef to, da del er g<lnske morsomt; men nar nyhetsverclien for:3vinner, er det ikke mye igjen til a holde pa oppmerksorn helen.

51

BOKANMELDELSENE DENNE GANG: THE REALITY DYSFUNCTION, EN LETTLEST OG SPENNENDE MAI\1- MUT; STARSHIP TROOPERS, 1-{vOR FILM 0G BOl( SAJ.'v\MENLIKNES; OG REVELATION X, HVC'R UF0ER OG YETl-NASALSEX ER VIKfIGE INGREDIENSER.

THE REALITY DYSFUNCTION

Peter F. Hamilton

UtgiU 1997, 1200 sider, engelsk Anmeldt av Paul Kenneth Egell-Johnsen

eter F. Hamilton begar alltid store b0ker. Sjeldent under 800 sider. The Reality Dysfunction er en marnmul pa 1200 sider, men du merker ikke det mens du leser. Og nar dll er ferdig med denne boken kan du glede deg over at det er kun billel 1 i en trilogi!

Bokens handling er lagt ca. 600 ar ham i tid, en periode hvor mennesket har rundt 800 kolonier, har matt opptil] Here xenoc-raser, dvs. andre intelligente vesncr. Teknologisk er menneskene kommet meget langt, inteliigente bitek romskip og romstasjo ner kan kommunisere via affinity, en form for telepaLi, med Inennesl~er.

Menneskeheten er delt opp ito grupper, adamislene, sam ikke har affinitygenet og edenistene som har affinitygenet.

Adamistene kan fa implanted affinityceller i hjernen slik at de kan kommunisere en-til-en med andre vesner SOIll har affinityceller, for eksempel en huncl, kau, er n e!ler Iiknende.

Edenistene har affinitygenet og kan kommunisere en-til-en eller en-til-mange med sine egne.

Boken hamler om det sorn ser lit til a va-re bekreftelsen pa at mennsket har sjel, men denne oppdagel3en skjer samtidig med at disse sjelene kommer inn i vart

u n ivers, en ebter en, nar det finnes villige kropper a overta; beseuel~e.

Det hel", starter relativt rolig og gemmyteiig pa fase en koloniplaneten Lalonde. Her har nybyggere ha [orda mulighet til a fa sin egen jordplott hvor de kan stake ut en framtid for seg selv, og et framtidig marked for LDC, Lalonde Development Company.

Kolonistene blir sent til planeten sam men med Ivels, ufrivillige Iransporterte, fanger. Den gruppen vi t~lger har med seg Quinn Dexter, en kriminell satanist. Quinn er talmodig og intelligent og far etterhvert kontrollen over de andre fangene i gruppen samt tilliten til gruppens valgte leder, Rai Molvi.

52

TRYKKSVERTE EI< TYKKERE ENN BLOD

Etterhvert fAr Quinn mer e n n kontroll over fangene, han bruker sataniske riter til a fa makten over hver enkell, ved a binde dem til ham ved a "slippe slangen i hver enkelt 10s", dvs. a fa dem til a gjennombre hestialske riter samme n med ham.

Det er Quinn som i el avgj13rende eyeblikk far kontakt med en Li Cylph, et vesen av ren energi, dette TI113tet setter i gang en kjedereaksjon sorn ferer Lalonde ut pii

en katastrofa I kurs sorn truer menneskheten.

I bakgrunnen er det mange andre historier og personer, vi f13lger Ilone Saldanil, Lord of Ruin, 80m er e ieren og lwngen av Tranquility, en rornstasjon sorn hun er affinitybundet ti\. Det er ikke mye vi f13lger henne, men hun er i kontakt, eller har intorrnasjon om, flere av de andre persoricue i boken.

Joshua Calvert er en ung arving av et romsleip i clarlig stand. Han gj13r noen utrolige lunn i en ruiming (som danner grunnlaget for tittelen "Lord of Ruin") sorn gj13r at han kommer i kontakt med rlone, og hans funn danner grunnlaget for storre \;~unnskap om vesnc ne sorn levde i ruinringen mens den enela var en rornstasjou.

ivIed fun net far han endelig rad til a sette i stand farsarven slil~ at han kan realisere dremmen om a Vi12re

kaptein pa egel skip. Hans hell fortsetter selvsagt med ham i hans arbeicl i handelsflaten.

Og den f13rste vi 1110ter i boka, Alkad t-.hu, er endt

o pp pa Tranquility, og hennes enske om a hevne sin hjemplanel ved hjelp av supervapnet hennes planet aldri fikk brukt, fere!" til en av de mest llventede vemlingene i hoken.

Det 50111 slo meg underveis i boka var hvordlll Hall1iltons bok ikke er kjedelig ctt sekune\. Det er stadig nye vendinger i historien, og selv om det er veldig mange personer vi f131ger, sa greier han a male clem slik at jeg husket alle, og kunne plassere clem. LTnntaket er et par av Xe noce ne, som riktig nok er veldig lite framtredene sorn karakterer.

Han har ogsa brukt scener sorn vi kjenner fra virkeligheten og annen litteratur, til a gi en virkelighetsfelelse som er uoverlruffen. Evakueringen fra den Amerikanske ambassaden i Hanoi nzer slutten av vietnamlcricen blir gjengitt sorn evakueringen av Kulu-konged13mmets amhassade pa Lalonde. I siste 0yeblikk tar Ralph Hiltch, sikkerhetss;efen til amhassaden, med seg et spebarn sorn en kvinne pa taket ber ham ta med.

Flere andre steeler i bob meter vi heltemot, slik som dCll ofte er portrettert i Hollywood-filmer, men Hamilton melker ikke scene ne. Det er dessverre ikke ofte vi meter feighet i boka, cle gangene den duhker opp mi nnes jeg kun Andre Duchamp, en kaptein pa et romsl~ip Illed heller frynsete fortid og fremtid, og han er sa todinlt'nsjonal at feighet er det erreste jeg forbinder med ham.

Boka har et u nivers sam er troverdig og gjennomtenkt. Det er lett a svelge det mesle SOIll foregar. Selvsagt er det ling sorn er vansh'elige a ford13ye, Leks. dl'! at rornslcipeue faklisk styres av kapteinen. Men uteri denne Idle hiten vii vel aldri en romopera vzere interessant, jeg meuer hva er Star Wars ute n f1yvninger gjennom asteroidebelter og liknende'(

Teknologien i bob strekker seg fra bioteknologi (hitek), via nanoteknologi [nanonics) til helt vanlig elektrol1ild~. fngen av teknologiene virl~er spcsieit utenkelig, med lInntai, av affinity.

Men det er farlig a ga inn i boka med en veldig skeptisk og jordn;er holdning, ting som skjer i bob vii ettcrhvert virke ulrolige. Jeg kjenner realister sorn hm gitt opp serie n e l.ler den f13rste bob pga. ting sorn skjer under-

ve is.

Dette er en av de mesl underholdencle b13ken(' jeg har lest. leg har lest den to ganger (en andre gang nd for c1enne bokanmeldelsens skyld) og begge gangenl' har jeg lesL bob bontilluerlig, kun avbrutt av noen timers sovn. Iwdvenc\ig mat og avfallshandtering.

53

TRYKKS\'ERTE El\ T't'KKERE ENN BLOD

STARSHIP TROOPERS (Bok)

Robert A. Heinlein

Ferste gang lltgiU 1959, 263 sider

STARSHIP TROOPERS (Film)

Paul Verhoeven

Utgitt 1997, 129 mi nutter

Anmeldt av Paul Kenneth Egell-Johnsen

n helg i april brulete jeg til a lese SLarship Troopers for sa a se filmen pa DVD. Dette fordi nar jeg sa fihuen var det noen ar ~iclen jeg hadde lesteboka, og jeg ville derfor pwve a se l!Vor bra eller darlig film en var i forhold til boka, og hVllr store forskjeller det er i historiene.

Jeg vii helt sikkert avslclre ling fra boka/filmell, ~<l hvis dll ikke har lest boka eller sett filmen og ibbe l~llsl~er a fa e>delagt moroa, her er min anbefaling:

Se filmen fe>rst. Den er meget god underholdning og verd't pengene. Boka er mye bedre, les den ved fe>rste anledning etter at du har sell filmen.

Heinleins original er en kort bok, spesielt mot ~lulten sitter man o£ undres over hvordan han vii rebbe it avslulle den. S;lvsagt blir den avsluttet pit en airighllllale, selv om jeg selvsagt gjerne ville fulgt hovedpersonen enela

mer,

Bob ornhandler i stor grad individets plikter 0": rettigheter i et sarnlunn, det hele er salt pa spisse n "I'd al kun de som har avtjenl veruepjilel; har stemrneretl og han stille til valg for offentlige posisjo ner, T vers igjellllol11 bol~a gar delle igjen, og det. er ikke rent fa sidl'r som blir brukt til a illush·ere og llnderbygge dette.

Boka er skrevet under den bIde krigell, og fur Amerika mistet uskylden. Den militaristiske holelningen bak hans logikk kan fort avfeies sorn uaiv pa bakgrulIll av epoken den er skrevet i, men det er selvsagt en Illeget intelligent forfaller som har skrevet delle, og jeg tror nok at hans budskap er dypere enn f0rsteinntrykket 0": mer akhlell i dag en den gang.

Filmen er bokas rake motsetning. Den er lagt i

actio nsjangeren .og er ikke sa subtil sorn boka. Fillllen shal angiveligvis vrert planlagt a ha en propagandaf0lelse, hvor filmens FedNet er b<ereren av propagandaen. Del var sa menl a vzere et slags alibi med latterliggjorelse av propagandamaskinerier og militarisme.

Verhoeven sme>rer tykt pa og fa lIer fort igjennoll1

med ele intellsjonene, for det er ikke lenge fur fillllell furst og fremst handler om action i stor ha8tighel, t:lln avbrutt av noen seener hvor heltens venn dl1r, og vi t0rker noen tarer.

Hva cr forskjellene mellom bob og filtnen? Hvis vi ser hort i fra det faktiske blldsbpet i boka, sorn ikke kommer ham i filmen pit en slik mate at det er forstaelig og gjenkjennelig, sa er det en del avvikelser, men det er faktisk slil~ at historiene er ganske nzer hverandre.

En av de store forskjellene er at det ikke er noen kj<erlighetshistorie i bob. Videre er det bun gutter og me n n i armeen, kvinnene har stort sctt plass kUll som piloter, Noe sorn Heinlein legger en del vekt pa i boka.

Carmen Ibanez er derfor en liten birolle i boka, mens hUll i filmen blir den store kjrerligheten til Johnny Rico. Dizzy Flores, Carmen's rival i filmen, er en helL oppdiktel figur i filmen.

Carl Jenkins er med i boka, i starten, men han blir ikke en figur som Johnny meter igjen, i motsetning til i filmen hvor deres veier krysses flere ganger. I boka he>rer Johnny tidlig om Carls de>d.

Kun moren til Johnny dec i asteroideangrepet i boka; og Johnny meter faktisk faren igjen i boka, og der finner man ut at faren faktisk ser pa Johnny sorn modig og sorn en he It som torde a la seg verve og ikke ville ga den lelle

vere n.

Moren til Johnny er kun pa bese>k i Buenos Aires nar meteoritte n treffer. AltsA bodde ikke familien i den byen. I bob hintes det om at Johnny og familien kommer fra en liten oy i stillehavet, hans morsmal er faktisk tagalog, noe han forteller en venn et sted i boka.

Bob dveler ikke like mye som filmen pa treningsleiren til armeen. Scenene hvor Johnny blir pislcet i filmen og i bob, skyldes forskjellige ting i boka og filmen; og i bob dveler Johnny igjen over temane plikt og ansvar. Filll1en skaper mer action ut av treningen, mens boka stort sell fokuserer pa at treningen er langtekkelig og inneholdt mange marsjer, darlig veer og slikt som gje>r militzertjeneste til et slit.

I boka langer faktisk Zim en "brainbug", akkurat som i filmen. Det er omtrent der begge historiene slllUer.

En vesensforskjell mellom boka og filmen er at i boka huber soJdatene motoriserte panscrdrnkter, dvs. at de ser mer ut som Transformers enn som de kjekke unge menneskene filmen var full avo Og nar man bade i filmen og boka smeller av atornvapen skjenner man fort at boka er mer troverdig enn filmen.

Bortsett lra at budskapet og temaene i bo1o er neste n helt frav<erende i filmen er filmen faktisk veldig tro til bob. De kunstneriske frihetene som ble tatt i Limen er leue a overse, de var ogsa ne>dvendige for a gj0re historien mer moderne: og neste n uansetl hvilken film vi ser i disse dager sa rna det vzere med en kjrerlighetshistorie og en seXI"cenE". Og hva ville vel filmen v<ed uten c1isse?

54

TRYKKS\,ERTE ER TI'KKERE ENN BLOD

REVELATION X

The «Bob» Apocryphori

Hidden Teachings and Deuterocanonical Te).i:s of). R. «Bob» Dobbs

Tramlated out of the Original Tongues by the SubGenius Foundation, Inc.

Simon & Sl,huster, 1994

184 sider, $14.95

Anlllt'Jdt av Matthijs Holter

(I~: er lenge siden jeg fikk ~enne bob mel1.om fmgrene, og enda lengre siden den ble utgitL Men ljohei, god gospel blir aldri gammel, og det er bedre med gammelt nytt e nn dar!ig nytt (81' fOr0vrig anmeldelsen av «Vigilante» i clette nummer for et ebempel pa det siste},

Revelation X er en del av en apen serie b",i;:er 80m omhandler J. R. «Bob» Dobbs, The Living Avatar of Slack. Eller kanskje ikke. EgentJig star det heller lite om «Bob» Dobbs i Rev X. Det star til gjengjeld massevis 0111 slack. Om hvor viktig det er a ha slack hvis man er en SubGenius. For det er slack som skiller SubGenii fra Pinks - <<Ilormale)) mennesker. Og det er best a vrer e en SubGenius, for nar Xists'ene, Yacatisma og NHGH kommer pa den siste dag med sine ufoer og drapsmask-

iner, vii det vzere mye lettere a overleve hvis man er en SubGenius, en t"lger av «Bob» Dobbs og hans kone Connie. Slack. Slack som de gamle Yetieue hadde i forhistorisk tid, Yetiene som kunile vrenge hele kroppen gjennol1l neseborene og ha nasalsex, en erfaring hinsides var fa tteevne.

Boken er stappfull av surrealistiske og deilig i1narkistiske tel~ster om disse temaene (og flere). Illustrasjonene har blitt lagd av en haug forskjellige folk; mange er hilder av «Bob» Dobbs, mange er det slett ikke. Tja. Jeg tror det er pa tide med sitater fra tilfeldige sider:

«If the Xisls arrive and find a biosphere of Pinks, they'll 'spray the planet for humans' - just as we would throw a parasite-ridden clog into a bath of flea clip. If the Anti-Xists - the Yacatisma - reach Earth first, they will reduce the planet to cinders and probably LITERALLY, PHYSICALLY RAPE IT no matter WHO is ill charge.»

«You sitting here reading this right now, thinking what you're thinking, wearing those clothes in that environment, tasting that particular taste in your mouth and hearing that particular tinny whine in your ear, the one you don't always notice but which is always there, THEY GOT A NUl\lBER FOR IT. Believe me, they got it all figured, dissected, classified and stuck in little boxes)).

«The Deros, also called the Advanced Supersonic Nazi Hell Creatures from Beneath the Hollow Earth, are semi-mechanoid, insecto id, serpentine 'zombies' who buzz and fret within the slime-filled tunnels beneath Mt. ;::hasta, California.»

«You look around and wonder, 'Is everyone really this shallow, stupid, ignorant and naive, or is it me? Have I becollle' so twisted and warped that I am no longer able to empathize or even communicate with most of the huma.n ral'e? Do I alone feel this hatred for the assholes who run our lives, this disgust with the Ping dupes?»

Kje nte folelser, dette her, for mange av oss {vel, kan"kje bare for oss SubGenii}. Dette er verdens heste bok a le"e br ell! gar pJ jobb. leg anbefaler det hemnillgslost. For aliI' som av og til syns verden er en e norrn klump med svacla :"0111 man trasker i pa tredemglle mens man forholder seg til folk man ikke liker - Igp og kjop! Ikke det at del vii gjgre noe med verden (herregud, den er jo s!ik), men det er greit a vitI' at andre l~jenner til sal~en. Of det er veldig befriende it lese om Yetieue,

55

SPIDERMAl'J OG STAR ~fARS: EPISODE [I HAR ENDELIG KOMMET. VAR DET VERD VENTINGEN'r DAG FOSSMO SIER: TJA, t-.:ANSKJE ...

II et er fint a vzere kinogaenJe garnerl(tegneserie-/sf-/fa.ntasy-)fanboy i dis~e da~er. Kab toppesav Rll1genes Herre selvi01gellg, men ogsii Matrix, X-men, Star Wars, Reidn of Fire Minoritv Report, Men in Black og Spider-ma~l fyller t'~8a (int (ll~P i de sultue filmmager. A. anmelde filmer i delle bladet er temmelig fafengt, av flere grunner, men nar jeg leser anmeldelser av filmer som nevnl over syncs jeg alltid det er ltu dumt at de ikke vet lilt mer om det filmen hilr sill lltgangspunkt i. Sa jeg kan jo prove a fyUe l.u av det lomrommet na.,; OBS: Jeg antar at aile de som leser detle bladet har sett disse filmen hverlfall en gan~, sa derfor holder jeg heller ikke no skjult. Du er herv~d advart.

SPIDER-MAN

ange av dere tror kanskje dere matte vente lenge pol at Ringenes herre ble la.get film i1V, men fa har ve ntet sa lenge sam Ians av vevspinnereu. I likhet med den nevnte filmen har det ogsa ticlligere blitt gjort temmelig halvhjertede og misIyk\,ede fors0k, og faktisk sa har mannen bilk den anirnerle utgaven av Ringenes Herre (fra 1978) ogsa vrert med pa a lage den f0rste Spider-man tegnefilmserien (pol slutten av 60-ta\let).

For en gangs skyld, far man nesten si, gjenforteller denne filmen Iloksa n0yaktig de mest legendariske Spider-man historiene fra 60-tallet. H vorda n Peter Parker blir Spider-man, hans f0rst mote mecl Green Goblin og kjcerlighetshistorien mellom han oc' hidh-

" '"

~t'hool kjceresten Gwen Stacy.

Noe dumt at de har 'blanda' henne med wdtoppen Mary Jane Watson, som jo i de siste ars tegneserier gifter seg med og separer seg fra helten. Jeg synes resultatet blir temmelig tamme greier, wilen blir liksom hverken rugl eller fisk (Gwen eller MJ, hvis du ikke sl,j0nte det). HVt>rken MJs smiUende gode hum0r og lltadventhel eHer Gwens tragedie l,ommer srerlig godt fram i filmen (scerlig cia hun ikke d0r i kampen pa broen). Samme tabbcn ble

gjort iX-men, der de slo sammen Beast og Jean Grey rollene.

Noen av endringene var av det bedre ogsa, b1.a. den na sa omdi"kuterte vevskyteren. I filmen kommer vevet ut av huden pa Spider-man. Marvel har alltid halt et noe 'optimislislc' syn pa teknologi og hva som kan gjeres med det, noe 80m jo ogsa er noe av det kule med det, men det viI ikke overf0res srerlig bra til det mer realistisl<e filmmediet. Pol den annen side funka det jo greit for Batman ...

De mer action-pregede sekvensene i filmen funker veldig bra, og Tobey Maguire passer bra til a spille Peter Parker, sa dette er egentlig nok til at jeg gleder meg innmari til at oppf01geren kommer om et par ar,

Heldigvis virker det som om Marvel ikke kommer til a gjl~re sarnme feilen DC Comics gjorde rued Superman og Batman, at filmene etterhvert parodierte seg selv, sa jeg tror vi tegneseriefans er i trygge hender foran skjermen.

STAR WARS EPISODE 2

et begynner a bli noen maneder siden jeg sa denne, men noe av ulempen med a vaire SW fanboy er jo at man har vissl hvordan filmen kom til a bli i et par ar f0r den kom, sa det er iL~ke noe man glemmer sa lett pa et par maneder. Selv om jeg na kanskje skulle 0nske det...

rkke tro at jeg er blandt det na temmelig store hylekoret av forsmadde SW fans. Jeg storkoste meg egentlig di! jeg sa filmen, men har siden bliu bitt av en gnagende tanke: Tenk sa mye bedre det _kunne_ veert ...

r den siste fihnen er aile de Iradisjonelle ingredi-

e nse ne !lied. Audiovisuelt er jo filmen helt enorm, jeg tror egentlig jeg sjelden sanser sa mye i andre filmer. 0ynene og ercne er konstant pol jakt etter lekkerbisknene sorn kommer served pa selvfat gjennom hele filmen.

H istorien, som ikke akkurat overrasker, er jo grei a fa med seg. Jeg had de faktisk ikke fatt med meg at stormtroopcrs'cnc aile var kloner. Var det no nytt mon tro, eller var det bare helt i starten de var del. Veldig mange fokllserer pa at filmen handler om at Anakin blir Darth Vader, men jeg synes kanskje at historien om hvordan lmperiet skapes Ira Republikken er vel sa inter-

56

FIUlO.vlTALEl<

essaut. Pa den annen side kan jeg ikke si jeg synes frem~tillingen av deli delen er velgjort. Republikken:, demokratiske tradisjoner virker pa meg lite solide, for a si det mildt, og Palpatines plan har mange huller, so m glattes over ved a ikke avslere detaljene i den. Kanksje en ide a lese boken for a fa llled seg no e bedre beskrivelser, sorn for de sorn skulle ha gaU gl ipp av det er :,krevet av Dc.",O Svartalv-spesialisten R.A. Salvatore.

Et av film('ns kanskje storre svakhet('r, i at dell prover bade a vrere dyster, pessimistisle og m0rk ute n a skremme unge ne, vises veldig I.dad i sekvensen der Anakins mor, Shmi, d0r. De som hapet a" se nye og interessante mater a bruke en Iys-sabel pa, ble nok skuffet tenker jeg. T ro meg, jeg er en noksa innbitt SW fanboy .At jeg syns Jar Jar var ganske sa morsom i Episode 1 sier vellxanskje

hvor mye, men selv ikke Yoda-showel, massive jedisbsskalllper, biljakt i Coruscants, ehh ... , gater? og sikleverdige Natalie Portman l;darer a redde denne filmens eUermil'le i n ne i mitt hade. Jeg gidder ikke ga inn pa aile svakhetene, da det b0r holde a lese en anmeldelse av filmen, i hvilket som heist tidsskriftJavis (or a fa med seg del. Del cr i og for seg ikke disse som til syvende Ii sist v(,lHler meg til den m0rke siden, men som jeg var inne pa i innledningen; at hadde denne filmen blitt laget av en rnann med 0r1ite grann mer ydrnykhet for det han har skapt og de som digger det ratt, kunne dette l.hu en filmopplevelse sam kunne gjort ventingen pa 'Ringenes Herre: To Tarn' litt kortere. (heldigvis svingte vevspinneren innorn og reddet sornmeren)

.: .... :::.:.:

N0T EVERYTHING HAS TO MAKE SENSE.

here was a tiny happy noodle living in a shoe. It wiggled around and was very warm & content. It felt. .. happy! «Hrn», it said to itself, «l think I must SHAKE. Shake ane!

BAKE!,) The urge was overpowering. It was so overpowering that he felt libe he had to lie down for a bit, and go have a nice cup o( spoo. Lovely SPO(l. What is it mad" of? Well, it's hard to explain. It's made up of a mixture of sweat, blood and tears! Hah, just ~iclding. Camornille! Yes, he reniembered her now. Sweet, darling Camomille. But with a tinge (l( nastiness, and a dark, desperate desire to make things burn ... Yeti, arson was the One Twe Way. Fire it up! BUrIl, baby, burn! First the hOllse. And then the car. Ami then smo~e a big fat Cuban Cigar! The mind reader strikes again!

rs. Children of a c1ooling! When he showed vampire-lovers there her private panties, they were shower fruits. Yah-ya! We tried panic, but it distanced us fry lox!

57

DENNE SPALTEN TRENGER KNAPP EST NOEN ERE1'."::JON INTRODUKSJON - /'.IEN FOR NYE GELWLl.GERE LESERE KAN VI BARE ADVARE:

"TRADEMARK TOMAS" ER SPALTEN HVOR TOMAS M0RKRID SLIPPER UT SINE UNDERTRYKTE DEMONER, SPILLRELATERTE ELLER IKKE.

18-ARSGRENSE? 18-ARSGRENSER ER FOR VANLIG SEX OG VOLD.

[I et er en ganske grA dag, i en ganske gra by,

d er grft har gror raskere enn ellers og der f01elser har en tendens til a opplese seg i det grL.

Han er en ganske lidende sjel, men han lider sa h0ylydt han bare kan, med blyanten i e ne hanclen, terningen i den andre og kjeften pa vidt gap! Det er en kunst a lide sa h0ylydt som han gj0r det, og a fa andre til a sitte stille mens han gj0r det. En kunst!

TOMAS! skriker han og ruller terningen. Del er el slags krigsrop han har lagt seg til, inspired av en eller annen historisk grerning ingen andre kjenner til, sa det far passere. Terningen lander sikkert en gang, men det er uten betydning i dette un iverset, der aile terni nge ns "YIH' er like gra SOIll terningen selv. Terningen er Ll.u en del av uttrykket, av lidelsen, av det uutgrunnelige Kunstneriske Prosjektet ™ denne sjelen er hesatt avo Han sbriber og terningen f1ykter inn i evigheten.

Sa sitter han d<.'r da. Munnen apcn. Oyn(·nE' klllrunde. Og stirrende opp p a ham sitter de stal~kars spillerne. Rundt borclet. Ha n har malt det griitt for

anledningen. Veggene er ogsa gra, betong. De sitter i garasjen. Det er kaldt. De frerreste av dem har varme sokker og ingen av dem har noen erfaring med a brenne for uoe. Sa de fryser.

TOMAS! skriker han igjen, og ser etter ter ningen, men terningen er kastet og na rna han klare seg selv. Terningen smalt mot betongveggen og han vet ikke helt om den faIt ned, gikk igjennom eller ble en del av veggc>n. Han satser pa det sisle og annonserer derfor med st0dig stemrne: "Resultatet ble Betongvegg TW. Det er harclt og kaldt og ikke srerlig yakked, men det er kunstnerisk sa det holder. Det 10sner nil. Han rna bare drive spillet videre, 0k<.' rylruen, selte {yr pol emosjonene! Det tradisjonelle ville vzere a felge opp resultatet av terningkastel med et sp"rsll1<il: "Hva gjer dere?", men det kjennes ikkc rett a gj0re clet p!i gamlematen nil. Han viI lenger, han vii rykke clem opp av sovne n, kaste dem mot murene, knllse deres illllsjoner om at dette er en hyggestund med brus og potetgull. Nemlig!

Sa i stetlet for a spene hopper han opp pil bOl·det og

splintrer den gra virkeligheten deres med nye krigsrop:

JEG GJ0R DERE GALE!TM

JEG GJOR DERE SULTNE OG REDDE!TM JEG GJOR DERE BITTE sMA ... OG NA KOM-

MER JEG FOR A ETE DERE!TM

Reabjonen lar ikke vente pa seg. Bror hans kaster seg mot luftgevreret i hjernet. Naboguuen stormer mot d",ren med kameraten sin hakk i hrel. Kjreresten hans

58

TRADEtvlARK TOtvlAS

velter bakover pa stolen med forskrek\;"ede oyne. Venninnen hennes, sorn ble med i kveld for a prove det, sitter na med ape n munn, for sjokkert til a ~jLore [1(H'11 ting.

I 0y<,blikkets deliriske triumf spiller han ut dd siste esset i errnct, helt spontaul apuer han bukse3111ekken og pisser pa kj<erestens venninne!

Det er cia del skjer.

Det viI si; hva f ... er det som skjer h<'rr( Er ioriatteren av denne spalten galt helt av skaftet (sorn i PIKKskaftd, hi-hi)? Er han blitt pubertal? Mil JEG (det viI si: DU) lesE' clette?

Svarene er i omvendt rekkef0lge: du hal' allered" l<'st det, Nei, han er·galt mye lenger. Den som sitter pa et skaft hal' del vondt™. Og det som skjer "her" (garasjen, grii betongvegger, kuldegysninger) er f0lgende:

Hun re iser seg opp og strekker arrue ne i vreret og jubler ut at han skal vaske henne ren! Pisset f10mmer over henne (han hal' holdt seg lenge for del val' sa spe nnende il spille i kvelcl). Hun roper at hun vii ut av sine

trangsynte buber! Han pisser, Hun vii skifte ul fordommene sine med hans forhud! Han pisser, HUB viI .u, verden og verden sl~al10fte henne til himmels sam en gudinn<'! De siste drapene faller gyldne mot hennes entusiastiske ansikt. Hun ligger p a kne foran ham na. JA! skriker hun, JAAAAAA!!!

De andre stopper. Det gj0r han ogsa. Venninnen til kj<eresten hans sitter pii gulvet. Det vate haret hennes slen,;er rundt hodet, lager en gylden £ontene. Dell vatc

T -skjorten klistrer seg til pllppene. Kj<eresten hans Jigger pa gulvel. Ihoren pelcer mot dem med luftgev<el'et. Nabogutten og kameraten star med reiste buksetelt i d0r<'n. Del er plutselig stille. Scenen er frosset. Garasjen er bId av iorventning, spenning, bekymring. Denne gangen trenger han ikke uttale det tradisjonelle spersmalct. I hodene til de som beander den gril virkeligheten denne sene kveldstimen kommer det tradisjonelle sporsmalet av seg selv:

Hva faen gj0r vi nii?HI

59

DET VAR SA MANGE SOM SYNS VI VAR BUTT sA AK.1...DEMISKE OG ELITISTISKE I FORRIGE NUMMER, SA NA PROVER VI HELLER A BLI ET FAMIUEBLAD. MATTHIJS HOLTER HAR LAGET ET FLOTT KRYSSORD TIL DETTE NUMMERET, OG NESTE GANG - HVEM VET? KAKEOPPS~1<IFTER? FINE TING MAN K..I,.N STRIJ..:KE? NEI, FORRESTEN, E'V-lILiEBLADER NA FOR TIDEN ER FULLE AV DILDOTESTER OG "TUSEN MATER A FA HAM TIL A TENNE pAn. NOE"FOR DERE DER UTE? HMM? NOEN SOM VIL HA TIPS?

VANNRETT:

1 - Denne IJle skapningen, humanoid i formen, er kjent for sin IYl1ende intelli~enti og langt framskredne sans for de finere kunster, men er uhyre sjelden.

13 - J apansk krigerklasse, kjent for sin evne til a hogge de lavere kla>l"er i to med et kjapt katana-sveip.

14 - Ikke-egentlig- Viking, tilbake-forsteillaldereu-rollespill based pa et dataspilJ

16 - Disse finnes visst i biler, har jeg hort. Og pa s)'I~ler. Jo flere, jo toHere. 16 - Tiss pa fjernsynet!

19 - Niir spillederen er glad i a skJdre atmosfreriske detaljer med poetisk glad, bar spillerne ha dette i bakhand.

21 - l~ollespiller sorn har tat! steget ut i det virkelige liv, og liker fotball, 01 og Silakira

22 - Vanlig forkodelse for Raoul's Cult of Hellis" Satanist Origami

23 - Den virkelige verdens svar pa fellesvalutaen GP

24 - Forkortelse for et gammelt SPIfantasy-rollespill

26 - En halv AT-AT 26 - Adelstittel

27 - Kanskje den vanligste kulissen for tradisjonelle eve ntyr, bodsett fra 10' x 10' -korridorelle

28 - (8akvendtl) Norsk rollespill om sm a, t'1l1pat-iske, llannl\.)se Iluillanoider S01ll liker k03ing og er veldig redde for krilker.

30 - En d,;rlig karakter ban du gjE'rne mile opp pi'! nylt , /\len hva bailer man en virkelig darlig karakter?

31 - Her lwuger alvene i Ars Magica ut. 32 - Zey work ,\'ith ze deeeeaaaad! MwweeeE'IIE'eeheeee! Yrkesgmppe sorn vet a bile> en spade en spade.

33 - Kanter (iwi, det er et ekte ord, vi bmkte ord60ken)

34 - Et tall. Det fiunes pit en D I 0, men ikke pa en 08. Stadig i tvil? Da hor du sende oss en sjekk pa kr. 2000,- for a meldc deg pi! var! «hjelp-de~-selv .. -lcurs. 35 - littalte.

36 - Lukket.

38 - Her oppbevarer barharkriger<"n sine storste verdier. Hohoho.

40 - H vordan fa cleric spells i D&D. 41 - Tid3rolll

42 - Tit!elen pit Fi~llting Fanta8y-monsterbnken var «Out of the ... "

4 3 - Kjenlletegll pit lai vere sorn har vzert pit striref!neuJe sankthans-laiv uteu klesskift

47 - ForhilJe. Ogsa etteruavnct pa en kjent popslje rne fra 80-tall<,t.

49 - Hva sier du u ar du har helt cola over 5pillederens 1. edition AD&Dregelboker?

50 - A. neil Noen har tat! forbokstaven til ~aVE'n mi n]

02 - En av Jisse sma goblilloide raserie SOITI Jet finlH"~ sa nlange av - ikke en kobold, ikke en ;!llOm ...

53 - Liketende vanskapning lra 1001 natt, Iter llled tradisjonell alllerikansk st avernate

65 - 13reu;:pill fra Steve Jackson Games, ll\for den erre spillecen har masse Sina 6rikkerr o~ Jen andre en sinnssylc snpertanb. O~sa n avne] pit en svzer, trollakti~ 5kapl1in~.

56 - Norjk Cl>lIespilll1Vor stolte unge mennesker ira lorskjellige kulrurer motes for a bombe svina til helvete.

57 - Disse Call of Ctl1Ulhu-bikkjelle er skUelig frele. De kommer lopende ut av hjomer. Du kan ikke gjemme deg for demo Voff vofL

LODDRETT:

1 - J',lange rollespillkampanjer og spillprosjeleter oppbevares (.Iegges») pa dette mediet.

2 - Kjekke unge menn samjes i tevling med likesinnede. Aile donerer gjerne sin nende til gode formal, som for ekempel Wizards of the Coast.

3 - Nei, de er ikke 10w-fanlasr-laivere. De er donn seriose.

4 - Kanskje det verste navnet pa et rollespill noensinne, men det er da fryktelig populeert, og kan brukes tJ aile mulige bakgnmner, selv om det ikke passer til halvparten av demo

5 - Tresorl. (Hei, vi rna da ha noen sanne vanlige kryssord-ord til a fylle opp med).

6 - TSR har Lm mye pok for a forsoke it ta copyright pa dette ordet i sitt «Indiana J olles»-rollespill.

7 - Ikke.

8 - Han bodde hos sin mor; var glad i batter og skrev fortellinger om mennesker som ble spisl levende av rolter,

9 - Aile spillopplevelser blir tyve ganger bed re sa snarl de havner i dette riket. .. 10 - Klassisle fantasy-rollespill, kjent for a veere ett av de forste skill-ba;;erte systemene.

11 - Typisk «Critical Failure»-kast.

12 - Denne gruppen haper vi a fa sam let i Hyperion.

17 - For a fa stemningen i spi lIet, kan du ta med en slik neste gang d II spiller Deadlands. Det blir sUed noen heftige kampscener ul av det, hvis du benker den lenge llok.

18 - 0h, hva er dette? Kanskje forkortelse pa en attribute eller noe? Hva med .RompeSize»?

19 - Dette blir nok det beste llorske 1800-talls-folklorisme-rollespillet noensillne! Eller, det ER det kanskje aUerede!

60

20 - For enkelte bar!;' tid slordri v, lor andr!;' en religion. Lilt som sex pa den mateu, kanskje. Skjont man svetter ikke lik!;' mye.

29 - ~loderne kommunikasjonslorm som gjor at man kan sende ngjennomtenkt!;' og lor~iEr111ende meidinger, gjerne tilleil person, med noen eIlkle lastelrykk.

30.5 (OK, alle kan gjore en bommert) - Av en eller anneo grunn er nisser veldig, veldig glad i akkurat dette. Men det er flaut, det er Haut, det er flaul, flaul, flaaaaaut ... a Lare kunne spise, eh, akkurat dette.

31.5 (OK, aile kan gjore to bommerter] - Lallende gaIning pa Arkham Asylum, spiser fluer, spilles av Tom W~its pa film (hvis jeg ikke blander; na, da. Researc[,? Ou, det er ingen S0111 betaler oss for a gjore Jette her!)

-ORD

36 - (Bakl!;,Ilgs) Dette ordet cr lIled i tittelen pa bade «Kings & ( ... )>> og "A,,·ful green ( ... ) (rom Outer Space".

38 - Preposisjon? Eh, adverh? Helvete, jeg husker ingenting av gralnnlatikken ... Konjunleti v? Nei, ikke det ... Det er et san! lite ord sam ingen hell vel IlVa heter.

39 - 1\oe man DIed hell kan gjon.' dt'r:30111 mall leier O['?O-filmen pi! video. 44 - En vanlig lorkortelse for "Shado,,·mn.).

45 - Norsk Samli~. (Hei, visa Ie du at NS i Nederland er u avne] pi! statsLanene? Akkurat sam NSB er uavnet pa statstbanene her i Norge, mens i Nederland er det n avnet pa det gamle nazi-partiet! Pussig, ikke sant?)

46 - Hvilken lyd utstoter spillederen nar du l,ar I,ell cola over hans 1. edition AD&D-regeI6oker?

48 - Pra dette landet kommer ridderne i Inka-Lills norske fantasy-tegIleserie.

49 - Dette rna da veere en konjllnksjon! Og navnet pa et morsomt rolleEpill 0111 steinalderfolk.

51 - Ou far et slikt nitr du fryO'er. Eller n ar du se r noe skremmende eller ekkelt, slik 80m en gother med tannrc-gulering. 52 - Klassisk japansk slrategi~k brettspill, som er veldig bra. Noen sam vJ spille?

54 - Hva sier du nar du har belt cola over spillederens 1. edition AD&Oregelboker IGJEN?

56 - Vel, det blir jo liksom det sam me sorn 56 vannrett, da. Eller formen pa en person som forst 61ir korsfestd og sa halshogd.

BLA OM POR L0SNING!

61

PA BA"SIDEN AV DETTE JUBILEUIvISNUMMERET ER DET ET !-:ART. DETTE "ARTET ER I""E BARE EN FLOTT TEGNING. DET ER EN IvlANIFESTASJON AV TOMAS M0RKRIDS VISjONER.

lJeg har en dwm sam spillskaper, en dWIll jeg har baret i flere ar enn Rollespillet Fabula har eksistert, en sa krevende dmm at jeg enda ikke har f01t meg klar til a realisere den. Mill df0m ligger gjemt i kartet over Empirum Glorium sam er publisert i denne utgaven av Imagonem. E.G.O. heter dmmmen, en dmm am et lattervekkende 1"011espi11, sam samtidig er "a grovt at latteren 11ir sittende fast i halsen.

Jeg har altsa en dmm am a skape "eventyret" om riket Empirum Glorium Orientalis. Det er et urbant eve ntyr, Det sirkler rundt maktspillet i hovedsladen Gloria Ma~a. Pa overflaten er miljaet stralende, Iulh av flolte kostymer, h0ytidelige seremonier og imponerende parader, Man snakker i fine vendinger og er meget fintf(~lende. Navnene er lattervekkende, titlene er sa sVl.Ilstige at de sprekker og ambisjoncne sa langt fra virkeligheten at de blir komiske. Slik er Empirum Glorium Orientalis, "Den Samlede Os tens Lys". Men under delte fernisset av pomp og prakt finnes det noe annet, en understr0m man ikke merker med en gang ...

KORRUPSJON.

Skilten. Grildig. Kynisk. Brutal. Ingen ord kan beskrive korrupsjonen i Empirum GloriulIl. Den mel oppleves, Graden av seksuell perversion er avskrekkende, tatt ut i de rnest utenkelige ytterligheter. Kynismen er kald og skarp sam en nal i eyet. Brutaliteten er rutine. Den rammer all tid de svake og den rammer alltid uten nade.

Det hemmelige slavemarkedet driver med barn, aper, griser, alt til forlystelse for den sorn \;:an bela Ie. Arbeidsleirene er fulle av sultne tyver, og de er heldige sa lenge de ikke blir hentet ut, satt pa en folketom ey og brukt som vilt for lystige jaktselskaper. Byene er fulle av tiggere og ingen bryr seg om de forsvinner. Ingen bryr seg om en tigger blir funnet uten hud, med knuste'

tenner og med naler stukket inn under neglene. Ingen bryr seg.

INORFOR? HVORDAN?

Du sper kanskje hvorlor jeg village noe slikt? Kansl;>je fordi kOfrllpsjon er et tema som opptar meg. Kanskje fordi jeg 0nsker a speile et moderne sam lunn, i et fantasirollespill. Kanskie fordi jeg enda ikke vet hvordan jeg skal fa det til. Rollespillet har muligheter, men det har ogsa begrensninger. En av begrensningene er ensemblespillet, at man hell' tiden rna skape spill som er rnulige a spille som gruppe. Sporsmalet er om det finnes nye mater a organisere en spillgruppe pa, nye mater A driVE· ~pillet fremover pa, nye metodis]ee grep. Er det mlilig a spille mennesker pa vei inn i korrupsjonen slik at spillerne blir siUende med vond smak i munnen? Finnes det en metode so rn kan yte deUe ternaet rettferdighet?

JEG HAR EN DR0M

Jeg vet det h0res pornpest ut, men jeg har altsa. denne' drornmen, sa blgi meg. Jeg hapor it fa det til en ~ang, og jeg er urerm ere nil. enn noensinne £0r. Ikke slik a forsta at jeg vet uar dette skjer, men jeg haper det Lkke tar for lang tid. Kanskje er min trang til a skrive om dE nne d[(~mmell et tegn pa at jeg nzermer meg ...

62

t?~f(J: t<ARf, jDJ}AN5 6T. BER.6EN~ OLAV ~ 6r;t$

Tl.F. Z V', I ~~ U n.F. S$ :;I-'t~zz..

~~He~; Www-Av'ALON.NO