I teksten får vi vite at Sofie dro til København for å bo med tanten sin. Når hun kommer tilbake er hun ganske annerledes. Med en gang opplever hun at alle søstrene sine blir giftet bort til fremmede. Sofie beundrer søstrene sine og ønsker å beskytte dem, hun vil de skal være lykkelig. Ikke bare gift. Hun har en såpass stor beundring for søstrene sine at hun kler dukken hennes som de. Hun sitter ved sengekanten til søstrene mens de sover for å beskytte de.
Hva tror du dukken og grotten kan symbolisere?
Jeg tror dukken symboliserer sofies ønske for seg selv og hennes søstre. Hun vil bare være at hun og hennes skal være lykkelige. Hun kjenner på smerten som hennes søstre føler. Hun kler dukken med samme klær som søsteren og skjuler den i en grotte. Hun vil drømme seg vekk til en verden hvor de alle er lykkelig. Grotten symboliserer en beskyttet liten verden hun vil holde seg innenfor. Tette, nære vegger som skal beskytte henne fra den ulykkelige sannheten utenfor.
Hva slags kjønnsroller er det i dette overklassemiljøet, og hvordan er forholdet mellom
barn og foreldre? I teksten ser vi flere plasser at blant annet moren til søstrene forventer at døtrene hennes skal gifte seg vek. Det er en datters plikt å gifte seg etter morens ønske, om du blir lykkelig eller ei har bare med flaks å gjøre. Vi ser også flere plasser i teksten, for eksempel edvard: en som mener at kvinner er underordnede vesen som ”ingen bedre behandling fortjente”. Vi ser stadig at kvinnene blir giftet bort slik at resten av familien skal ha det bra. Kvinnene får ikke velge selv hvordan de skal leve eller være lykkelig.