Hvor kristendommen bosetter seg, bringer den helligskrivinger med.

Takket være den gamle

skrivningtradisjonen munkene og broderne kunne, benytter man av mange skriftlige materialer
rundt Europa for å studie Middelalderens historie til tross for at enkelte ble ødelagt eller tapt. Da
kom kristendommen til Nord var det allerede en skrivningtradisjon ved runene. Derimot instituerte
Kirken en helt forskjellig form til skrivningen. Både på en fysisk, stilistisk, og ideologisk form.
Det forutsetter at hendelsene kunne har blitt fortalt med et viss kristelig synspunkt. Det er én av de
første vanskelighetene når det dreier om sagaene som pålitelige historiske kilder.
Hvis man fokuserer seg på kirkemakten i Norge under middelalderen er det relevant å undre seg på
hvordan de norrøne sagaene kan benyttes.

Selv om Norge har mindre skriftlige detaljer enn Island om kristningen sin kan man uansett
nytte av noen sagaer for å få opplysninger, ledsaget av tolkninger. Spesielt med de norske
kongesagaene hvor kan beskrives forholdene mellom kongedømmet og kirkemakten eller religionen
selv. Deretter når kongedømmet er involvert så er de politisk- og sosialsakene. Først må man
forklare hva egentlig er disse hagiografiske verkene og hvorfor de ble skrevet.

En hagiografisk tekst er en historie basert på et helliges liv. I disse tekstene får vi vite om
historiske hendelser med en fantastiske aspekt i tillegg. Det finnes forresten egne mirakelbøker som
jarteinabækr er. Denne dreier om Þorláks biskops mirakler etter døden sin. Det finnes også Maríu
saga oversatt til norrønt fra forskjellige kilder fra 1200-tallet om legender av jomfru Marias livet.1
Blant hagiografiske verkene om Norge kan man benytte av kongesagaene og biskopsagene
som defineres best som hagiografiske. Disse verkene opplyser interessante punkter rundt
kanonisering for eksempel. Hvorfor blir en mann hellig ? Hvordan påvirket han perioden sin ?
Hvordan var utstrålingen hans etter døden ? Hvordan bidro han til kirkematen ? Det er svært mange
detaljer i de norrøne sagaene om det.

Å lage bøker i Middelalderen var veldig dyrt og tok lang tid. De var sjeldne og slik man
kunne reise en gigantisk stein monument etter en viktig figur døde, ble bøkene lagt for gode
grunner.
Det var først og fremst et gammelt vilje å la et spor i tiden som det norrøne samfunnet har
lenge gjort med skaldekvadene eller rett og slett gravene for eksempel. Det var nødvendig å kjenne
røttene sine på tiden. Derimot var skrivningen ikke en historisk prosess fordi sannheten var ikke det
grunnleggende målet.

Fleste av hellige tekster ble lest om viktige hendelser eller storemesser til folket. De ble også
lest til kongene for å formidle hellige- eller kongedyder. Konungs skuggsjá eller Kongespeilet ha en
del om forholdet mellom Kirken og Staten til tross for at det er hovedsakelig et filosofisk-didaktisk
verk. Denne ble lest til kong Magnus Håkonsson for eksempel. Man kan også påpeke Håkon
Håkonssons saga da betydelige sagaer ble lest til kongen mens han var kraftig syk. Det var kanskje
en måte å nærmere seg fra forgjengerne :

« Han lot da læse for sig norrøne bøker, dag og nat, først sagaer om hellige mænd, og da de var slut,
lot han læse kongesagaene fra Halvdan Svarte og siden om alle Norges konger, den ene efter den
anden.»2

1 Régis Boyer – Histoire des littératures scandinaves – 1996 – s. 32

2 Haakon Haakonsøns saga – Oversatt ved Alexander Bugge - I.M. Stenersens Forlag – Kristiania - 1914

HIS-1022: Sagakilder til norsk historie – Heimeeksamen, haustesemesteret 2018 1

 Problemet er at man ikke kan klassifisere helgentekstene som pålitelige helt. Selv om man
får vite om historiske figurer eller steder er det lurt å tvile på hendelsenes nøyaktighet. For største
målet er å lovprise sagaens hovedkarakteren. Med mindre man tror på mirakler kan man bare bruke
disse for å tolke i hvilken grad en hellig figur var populær. Det kan vi se med Þorláks biskops saga
forholdet mellom biskopen og folket med miraklene. Også kan man tvile på at seirene av slagene
kom fra kongenes tro på Gud og ikke krigerske- strategiske dyder.

I norrøne sagaene som hagiografiske verker er det også interessant å fokusere seg på
karakterens døden. Man kan tolke at den heltemodige måten å dø trivdes på et samfunn hvor æren
fås i slaget om hedendommen tider. Og da forklarer det hvorfor dette type verket ble oversatt eller
skrevet på norrønt og deretter populært rundt Norge.
Men etterpå utvikler seg figuren av martyren som ble myrdet og lurt ut. Et bilde som
sammenlignes med Kristus død og da som trives bedre i et fullt kristent samfunn.
Det var en annen kategori som er mindre radikal enn de andre. Det er bildet av den askesen
figuren i løpet av livet sitt. Kristendommen har forbudt mange ting fordi en grunnleggende dyd er
deprivasjonen. Og mest spesielt selv deprivasjonen. Ifølge Brit Solli en asketisk livsførsel oppnådde
seg ved seksuell avholdenhet, kontemplasjon eller med fasting. Slik kunne man nærmere seg til den
guddommelige viten.3

Alt i alt måten en karakter døde eller måten han levde definerte helgenstatusen og i
sagalitteraturen er det mulig å vitne det. Det resulterte ikke i kanonisering men karakterene fikk en
spesiell omdømme som har fortsatt igjennom tid. Dermed var denne formen av fortelling populær
på grunn av det muntlige tradisjonen i det norrøne samfunnet. Historie av en mandig helt eller en
dydig karakter var ikke ukjent for de hedenske.4

Ved kristendommen har Norge tilknyttet et spesielt bind mellom resten av Europa. Denne
gangen handlet det ikke om å plyndre og terrorisere folk men oppførtes ved en kulturell måte.
Kristen litteraturen blir en del av kirkemakten som utviklet seg lik en viss «soft power» i Norge.
For eksempel rundt 30 av riddersagaer ble oversatt til norrønt på 1200-tallet. I Norge ble
kjent fortellingene om Lancelot, Parceval, og de andre ridderne rundt kong Arthurs runde bord5.
Som man vet, riddersagaene pleide å formidle typiske kristelige dyder men også krigerske verdier.
Og som en god kjøpmann, tilbød Norge sine egne heltene til resten av Europa med for eksempel
Historia de antiquitate regum Norvagiensium skrevet av den norske munken Theodoricus
monachus mellom 1160 og 1190 som forteller om de norske kongene. Eller med legendene av Olav
den Hellige, Passio et miracula beati Olavi som ble skrevet omkring 1170.

Snakker om ham, ble Nidaros et viktig pilsgrimsted etter at Olav ble begravet der.
Hundretusener av pilegrimer fant veien til Olavs skrin i Domkirken. Det var flere årsaker for å reise.
Det kunne være en spirituell grunn å besøke et hellig sted. Men det kunne også bli kombinert med
diplomatiske oppdrag. Særlig med Roma-reiser.6
I Norge er det ingen sagakilder om pilegrimsreisene i Middelalderen. Men finnes det
administrative dokumenter om pilegrimers eiendom for eksempel eller testamenter i tilfelle
3 Brit Solli – Fra Odin og Frøya til Jesus og Maria – fra ekstase til askese – Ottar 305 – 2015 (2): 43-49
4 Régis Boyer – Histoire des littératures scandinaves – 1996 – s. 33
5 Hans Jacob Orning - Riddersagaene – middelalderens kiosk-litteratur – Norgeshistorie.no – UiO - 25. nov. 2015
6 Hager-Saltnes, Martin - Pilegrimen. I: På spor av Gud? Pilegrimsreiser i middelalderens kristenhet. (Prusac,
Marina, Mona Bramer Solhaug og Marianne Vedeler, red.). s. 11-19. Oslo. - 2009

HIS-1022: Sagakilder til norsk historie – Heimeeksamen, haustesemesteret 2018 2

pilegrimer ikke kommer tilbake.7Så det har vært jo flere pilegrimsreiser av nordmenn men uten
ingen spennende fortelling.

Så ved disse eksemplene kan man vitne om det viktige rolle kristendommen spilte for å
bygge kulturelle forholder mellom Norge og resten av Europa. Dette viser at Norden ikke var et
isolert område når det gjelder om litteraturen under Middelalderen.

Takket være sagaene er det også mulig å analysere forholdet mellom Kirken og
kongedømmet i Norge.
I flere sagaer kan man vitne tilstedeværelsen av Kirke ved kardinaler, erkebiskoper eller
brever sendt av paven. I Håkon Håkonssons saga er det rolle av pavens kardinalen å krone kongen.
Slik snakte ham i Kardinalens tale :

« Jeg kunngjør for alle at jeg kom hit til dette land med Guds nåde og på pavens bud for å forkynne
Jesu Kristi navn og krone Eders konge. Dette er mine to ærend. Paven sendte ikke en prest eller en
geistlig med liten myndighet i disse ærend, men meg, en av kardinalene sine med biskops rang og
like stor myndighet til å binde og løse i alle saker som paven selv [...]».8

Her kan vi se at Kirken legitimerer kongemakten og tilknytter et spirituelt bind mellom

kongen og Gud.
Derimot var denne slag alliansen mellom Kirken og en kong et ubetinget vennskap ?
Sannsynligvis ikke i alle tilfelle. I begynnelsen tilbrakte kristendommen politiske- og økonomiske
fordeler for å bygge opp staten. Kongen skulle styre over Kirken ved sine egne måter. Men er det
noen ganger feider mellom Kirken og kongemakten. For eksempel har kong Sverre Siggurdsson
kjempet mot Kirken, især erkebiskop Eirik Ivarsson, støttet av Innocens III. Han fikk kongen
bannlyst som er en alvorlig fordømmelse under Middelalderen. Problemet var ikke religionen selv
men Kirken som politiskaktør. Kong sverre var prest og har et tett bond med kristendommen i
sagaen sin.
I århundret som gikk fra Olavs Tryggvassons død skilles Kirken fra kongemakten og får et
viss selvstendighet I 1153 slik at Norge ble en selvstendig kirkeprovins. Kardinal Nicholas
Brekspear kom som legat til Norge for å opprette erkebispestolen i Nidaros i kontinuitet til den
gregorianske reformen. Han stilte en rekke krav til kongemakten som ble innfridd.
Kirke var ikke en stat i staten fordi det fantes ingen norsk stat på den tiden. Så kirkemakten var
avhengig av det norske samfunnet ifølge professor Erik Gunnes.9

Kirkemakten i Norge og politikken har en sterk forbindelse. I tillegg til en kulturpåvirkning

har Kirken en stor politisk innflytelse som det ble sett med pavens påvirkningen til dømes.
Olav Müller påstår at kristendommen var en «frigjøring fra ættehevnens tyranni». Han sier
at i motstand til den hedenske tiden ville Kirken frigjøre det norrøne menneske fra blodhevnen.10
Derimot kunne kirkemakten ha redusert hevnkulturen ved maktsamlingen av den norske høvdingen
men kunne sannsynligvis ikke forhindre den til alle sakene. Og fortsatt i sagalitteraturen etter
kristningen har konger støttet hevnet men denne gangen «ved Guds vilje».
Kristningen av eksempelvis både Danmark og Norge er nært forbundet med

7 Sigrun Høgetveit Berg - Ei romaferd frå nord? - Ottar Nr. 286 – s. 43-48
8 Håkon Håkonssons saga – Nasjonalbiblioteket ( NO ) - s.227
9 Olav Müller - Kirkens historie i Norge fra den første misjonstid frem til 1200-tallet – katolsk.no - 29.07.1997
10 Olav Müller - Kirkens historie i Norge fra den første misjonstid frem til 1200-tallet – katolsk.no - 29.07.1997

HIS-1022: Sagakilder til norsk historie – Heimeeksamen, haustesemesteret 2018 3

rikssamlingsprosessen som i følge sagaene skjøt fart på slutten av 800-tallet. Det tiende århundre er
rikssamlingens og kristningens århundre slik at Norge endret fra et hedensk høvdingsamfunn til et
kristent kongedømme.11

Island har beskrevet dette endringen med et subjektiv synspunkt i Njåls saga for eksempel :

«Det vart hovdingskifte i Norig. Haakon jarl hadde levt fraa seg, og Olav Trygveson var komen i
staden. Det vart dauden hans Haakon jarl, at Kark træl skar av halsen paa honom paa Rimul i
Guldalen. Det spurdest med sama tidendi, at det var vorte truskifte i Norig. Dei hadde kasta
gamaltrui, og Olav konge hadde kristna vesterlandi - Hjaltland, Orknøyarne og Færøyarne. Det var
mange som mælte, so Njaal høyrde det, at slikt var eit udøme aa kasta gamal tru og fedrased. Daa sa
Njaal: "So synest det meg, som denne nye trui maa vera mykje betre, og at den maa vera sæl, som
fær den i staden. [...] "»12

Og da begynte Islands kristningen i sagaen. Selv om Kristnisagaen beskriver ,med mer

detaljer hvordan det skjedde, får vi vite i dette utdraget om maktens skiftet som oppførte i Norge.
Det viser også regionene Olav Tryggvason kristnet for eksempel. Til tross for et mangel av
nøyaktighet i denne sagaen er det andre kilder som viser at kongen var beskrevet på forskjellige
måter. Ifølge Historia Norvegiae var Olav som en angelsaksisk misjonær som ble inspirert av den
angelsaksiske lovgivningen. Han har sannsynligvis søkt legitimitet for linjen sin i Moseloven. Han
ble skildret som den første helgenkongen og døde som martyr. Døden sin ble en katastrofe for
Kirken. Derimot er Adam av Bremen skeptisk i teksten sin Krákr Beinn. Han sier at Olav skal ha
vært svært opptatt av trolldomskunst og spådommer ved fuglenes oppførsel. Som er uakseptabelt
for Kirken i utgangspunktet og i tillegg hyklersk sammenlignet med sin voldsom kamp mot de
hedenske i Nord-Norge. Selv om Snorre Sturlason ble basert på Historia Norvegiae, mente han at
Olav legemliggjorde vikingidealet. Mer en mandig og sterk figur enn en helgenkonge.13

Med de nye kristelige ideologiene, oppførte seg en sakte med sikker samfunnsforandring i
Norge. Selv om det politiske makten påvirker folket kraftig, klarte Kirken å innføre en ny mentalitet
hos de norrøne ved kristendommen. Deretter er det lurt å observere de sosialistiske endringene
kristendommen opprettet i det norrøne samfunnet i sagaene under Middelalderen.
Selv om den hedenske troen var ikke sentral i folks livet trengte Kirken å legge om hedenske
skikker eller hellige figurer til et kristelig perspektiv. For eksempel med den kristne festen Påske
som sammenlignes med den hedenske festen Ostara hvor begge to feirer lysets returen.
Dette eksempelet viser en fredelig måte kristendommen bosatt seg. Men ble det
hovedsakelig strikt på grunn av forbudtinger. Det ble forbudt å spise hestekjøtt og å blote. I tillegg
til å bli døpt var det i sagalitteraturen hovedtilstandene for å bli kristen.
Slikk ble kristendommen en viktig del av samfunnet fordi det skjedde i det enkeltes hverdaglivet.
I tillegg utviklet den et mer spirituelle forhold med Gud. Man kan også påpeke en måte
Kirken brukte for å overta den hedenske troen. Forbindelsen mellom menneske og døden er svært
viktig og for øvrig er det hva som kristendommen ligger på. Så finnes det kirker som ble bygd på
hedenske gravhauger for eksempel. Dermed kan vi i dag se på Nes i Sauherad, hvor det i
middelalder ble bygd en kirke på et gravfelt fra vikingtid. Kristendommen forbudte å gravlegge den
døde nær gårdene og krever at det gjøres i kirkegården. Sånn ble kirken en nødvendig sted for

11 Brit Solli – Fra Odin og Frøya til Jesus og Maria – fra ekstase til askese – Ottar 305 – 2015 (2): 43-49
12 Njaala, elder Soga um Njaal Torgeirson og sønerne hans - umsett fraa gamalnorsk av Olav Aasmundstad -
Kristiania - 1896
13 Ragnar Andersen - Olav Trygvason og kristningen – labarnaleve.org - 1995

HIS-1022: Sagakilder til norsk historie – Heimeeksamen, haustesemesteret 2018 4

kulten i det norrøne samfunnet. Det er en måte Kirken brukte å samle folk rundt en ny mentalitet
selv om det tok lang tid.14
I begynnelsen var det ikke lett å innføre kristne verdier i det norske samfunnet. Det forklarer
hvorfor kristningen har blitt en lang prosess i Norge. Først i 900-tallet med kristne misjonærer og da
med større politiske figurer som høvdinger. Det var ikke enkelt å bosette seg. Man kan vitne
uenighet av høvdingene ved blotet på Mære i Ågrip. Eller for eksempel hedenske folk som brann
kirker :

«Han bygde nokre kyrkjor i Noreg og sette lærde menn til. Men folket brende kyrkjone og drap
prestane for honom»15

Flere år senere ble kristendommen instituert men kanskje ikke forstått ennå blant folket. For
først kunne trosskiftet finne sted når mektige menn benyttet seg av den nye religionen som et
maktpolitisk instrument.16Fredrik Paasche mente at til tross for dette, hedenske former heldet fram
men ikke som en viktig del av folkets livet.17 «Det kunne ikke tvinge til virkelig tro»18

Men når ble kristendommen etablert fast, kan man se at når alle er del av den samme
religionen og står man utenfor Kirke, står man utenfor samfunnet19.
Demokratisering av kristendommen ble også gjort ved skattene. Etter hvert ble det lovpålagt
i begynnelsen av 1100-tallet, alle i samfunnet skulle bidra til kirkens økonomi gjennom betaling av
bygging av kirker. Dette tilbrakte en demokratisering av Kirken og all ble forventet å bidra til
Kirkens opprettholdelse.20

De norrøne sagaene er betydelig relevante når det gjelder om kristendommen i Norge. På en

måte er de et verdifullt arv av det nordiske landskapet som gikk gjennom tiden. Det er beskrivelser
om kristendommens utviklingen med de forskjellige norske kongene og biskopene og hvordan disse
karakterene påvirket perioden deres. Takket være sagaforfatterne får vi vite om historiske hendelser
med mer eller mindre detaljer.
På en annen side ble påliteligheten til islandske sagaer som historisk kilde utfordret for et
lang tid. Edvard Bull insisterte på at det var en illusjon at Snorres Heimskringla forteller noe som
faktisk skjedde hundreår tidligere. Richard Holt mener at sagaene er egentlig fantasifulle
rekonstruksjoner av ei heroisk fortidbasert på lister over kongenavn. Dessuten de er noen ganger
samlinger av skaldepoesi som er vanskelige å tolke. Man vet at tradisjonelle fortellinger som har
gått i arv fra generasjon til generasjon, er endret og forbedret hver gang de blir fortalt, og tilpasset
behov og interesser. Spesielt politiske interesser da og nå. Derimot vi er ikke sikre på at hvilken
grad sagaforfatterne overdrev innholdet av kildenes deres.21 Alt i alt er det sannsynlig at det kristne
synspunktet har endret realiteten. Da hvordan kunne man nyansere informasjonene det finnes i
sagalitteraturen ? Er det vel anbefalt å stole på arkeologiske, etnologiske kilder ?
2600 ord

14 Line Grindkåsa - Fra hedendom til kristendom – om begravelser og forfedrekult – Telemark.no - 26.10.2016
15 Ågrip — ei liti norsk kongesoge (Norrøne bokverk nr. 32) Nynorsk umsetjing ved Gustav Indrebø - Det norske
samlaget - Oslo -1936
16 Brit Solli – Fra Odin og Frøya til Jesus og Maria – fra ekstase til askese – Ottar 305 – 2015 (2): 43-49
17 Fredrik Paasche - Sitert av Edvard Bull i NH 1967:422.
18 Fredrik Paasche - Hedenskap og kristendom – s. 14 – 1948
19 Walter Baetke 1973 A:19. Fra Oocities.org - Hjørdis J. Grove - Frå heidenskap til kristendom - form eller
overtyding? Om verknader av religionsskiftet i norsk mellomalder - 2009

20 Hanna Møretrø - Den tidlige helgenkulten i Norge som elitens maktlegitimeringsmiddel – Master oppgave i historie
- Institutt for arkeologi, konservering og historie – UiO - Våren 2010
21 Richard Holt - Ble Norge samlet nordfra?- Ottar. - Nr. 3 = Nr. 286 – 2011

HIS-1022: Sagakilder til norsk historie – Heimeeksamen, haustesemesteret 2018 5