«Min Hilsen jeg samtlig tilbyder en hver, Og redebon Tienest’ tilsiger.

Forfatteren av Nordlands Trompet er Petter Dass. Han ble født i Helgeland på Nord-
Herøy i 1647. Han var først student i Bergen og i 1665 studerte han teologi i København i 2
eller 3 år men har raskt kommet tilbake til Vefsn i Nordland for å bli huslærer hos presten
Jakob Wirthmand. Hittil hadde han en veldig arbeidskraft, han var praktisk, driftig, økonom.
Derimot var det vanskelig å tjene penger da. Men i 1681 døde presten Dinclow slik at Petter
Dass ble ettermannen hans og da sognepresten i Alstahaug til hans død i 1707. Så ble han
ferdig med økonomiske problemene sine og da begynner han å skrive dikter. Han fikk flere
gode og kloke venner. De og andre prester ble Dass’ første publikum som dikter.
Han skrev både verdslige og religiøse tekster i en poetisk form men som kunne forstås av
folket. Petter Dass hadde en tydelig evne for å kombinere litterære referanser beregnet til et
dannede publikum med sine egne refleksjonene på en konstruert og tilgjengelig form. Hans
diktning ble også folkets eiendom fordi Guds ord burde være tilgjengelige på en lettfattelig
form i motstand til de klassiske bibelske fortellingene.
For eksempel er den kjente salmen «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» skrevet i lettløpende
og underholdende vers. Den er en virkelig folkeopplysning som følger idéene av
Reformasjonen i Norden. Petter Dass hadde sannsynligvis et godt forhold ikke bare med
Nordlands området men med sitt folk samt. Vi kan si at gjennom diktning befestet han folkets
kristentro og sin egen samtidig. Og ifølge den litteraturhistoriske sammenhengen kan man
beskrive Nordlands Trompet som hovedverket hans.

Samlingen av dikter ble skrevet mellom 1680 og 1690 men først trykket i 1739. Den
tilhører til barokkperioden. Den er en tid preget av betydelige historiske, filosofiske, religiøse
og litterære hendelser.
Historisk ved religionkriger mellom 1618 og 1648, den Trettiårskrigen. En stor uenighet innen
menneske som skillet hele Europa og Danmark-Norge samt. Disse konfliktene bosatt et
følelse av usikkerhet. Man tviler på menneskets godhet. Man undrer om hva man egentlig vet
eller er. Hva er en fast kunnskap ? Da en filosofisk retning blir tatt i bruk mer og mer :
skeptisismen. En viktig oppgave er å tvile på det som vi tro på. Tvile mener også å
sammenligne, å undersøke, å stole på det som vi har opplevd. Tvile er bare en trinn for å få
kunnskap. Det er denne tanken som den empiriske filosofer René Descartes har oppført for
sine vitenskapelige undersøkelsene. En slik skeptisisme motsettes til den originale for at man

1
først tviler for å tvile og ikke for å få kunnskap. Men skeptisismen har også utviklet seg til et
annen retning for de enkelte. Den blir deretter mer dogmatisk. Spesielt i sammenhengen
preget av en fast kristendom da kunnskapen og sikkerhet finnes ved religionen om man
overgir seg til Gud. Dette leder til pietismen, en protestantisk retning som letter etter en indre
og enkel spiritualitet i motstand til en formalisert religiøs praksis. En riktig tro mener en riktig
sjel; i tilfellet det er frivillig. Derved er askese en god oppgave.
Men barokktiden er fullt av kontraster og da er barokkmennesket splittet mellom dette
pietistiske levemåte og en dilettantisk livsfølelse. For at barokken er også i mange tilfeller
knyttet med overdrivelse av følelsene, bevegelsene og symbolene. Dette forklarer hvorfor den
lyriske poesien ble populær da. Nordlands Trompet tilhører til dette sjanger og man kan si at
den er et topografisk hyllestdikt.

Denne analysen av innledningen av diktet vil dreie om sin stilistiske formen først.
Både om metrumet, rytmen, strukturen og stilfigurene som gir diktet egenskapen sin. Etterpå
skal det dreie om oppbyggingen som viser hvordan man kan dele teksten. Derpå skal man
drøfte etter de forskjellige lesemåtene teksten benytter av. Til slutt er det nødvendig å peke på
de barokke trekkene som står i teksten for å se i hvilken grad den tilhører til sin sjangre.

Når det gjelder først om fortelleren er han indirekte her i teksten. Han snakker
selvfølgelig i første person men i motstand til andre lyriske dikter unngår fortelleren å si et
direkte «jeg». For at måten i diktet er å legge fram det som han hilser og det som han
beskriver etterpå. Så fortelleren sier for eksempel «Vær hilset ( av meg )» for å henvise først
til det som han hilser. Etterpå snakker han om maten av Nord-Norge. Fortelleren inviterer folk
å spise middag og beskriver Nord-Norges naturen men glemmer ikke å henvise til Guds
makten. Alt som Petter Dass har opplevd i Nordland.

Diktet har en melodiøs struktur, en slik musikalitet. Metrum er fortsatt fast slik at
versemålet er amfibrakkisk og normalisert. Metrumsformen i diktet ble trolig inspirert av den
danske dikteren Claus Christoffersen Lyschander. Amfibrakk dreier om et styrket stavelse
står mellom to ikke styrket stavelser (v – v). Den finnes også i ballader, romantiske dikter og
vuggesanger. Det sammenlignes til Petter Dass’ forrige verker som var religiøse sanger.
Denne musikaliteten ser ut til å være en nordlands trekk siden noen påstander at den er
tilknyttet med dialekten fra Nord-Herøy og da sammenlignes med tittelen: Nordlands

2
Trompet. Man kan også fortolke at fast musikaliteten forsterker en patriotisk følelse som
diktet dreier om.
I motstand til de latinske språkene som gjøre greie med kvantiterende stavelser for å
utvikle et rytme veksler seg i den tiden en verserytme ved trykklette og trykktunge stavelser
som passer best for de germanske språkene.

Rimene er et fantastisk måte å gi et unik fast rytme. De gir også en pedagogisk form
slik at det blir mer tilgjengelig til folket. Verset følger et sekvensrim skjema ( AA BCCB ) i
hele diktet slik at det er oppbygd på grupper av seks vers. For eksempel :

I ville, naar Solen paa Hvelvingen glad,

Fremskrider til Middags opstigende Grad,
Mig viide samdrægtig den Ære;
Til Maaltid at komme, som Giæster i Rad,
Mit Bord at bepryde, samtycker med hvad,
Som Huuset formaar at frembære.

Man kan forresten legge merke til at de to første versene (AA) har begge elleve
stavelser. Akkurat som rimene i midten av det omsluttet rimet (CC). Den er en regelmessig
trekk i teksten som knytter et fast rytme med de neste versene. Mens de tredje og de sjette
(BB) er i ni stavelser. I tillegg er parrimet i begynnelsen ofte det samme som den fjerde og
den femte.

I tillegg til rimene finnes det flere talefigurer som forbedrer den poetiske verdien.
Noen assonanser kan påpekes som for eksempel : «Hver i sin Bestilling hin gieve!» Her er det
en assonans på /i/ og /ε/. Eller med : «Dog synderlig tugtig Gemytter i sær,» preget av en
veksling fra /y/ lyden til /i/ lyden.
Til tross for at det er sjelden finnes det også noen allitterasjoner som for eksempel :
«Ja samtlig saa vel ud til Fiære som Field»
Derimot har teksten mange anaforer som tilknytter en rytme mellom de forskjellige
versemålene :
Om Nordland, hvorledes det findes udstragt
Med liggende Lotter og Lunder;
Om Klipper at skrive, baad' gammel og graae,

3
 Om Snee, som evindelig ligger derpaa,
Om Bakker, om Elver og fleere;

Eller med gjentakelse av «Vær hilset» i begynnelsen som forsterker det apostrofe trekket som
er en viktig tankefigur.

Det er vel tankefigurene som frembringer den lyriske egenskapen av en tekst fordi de
gjør det levende og personlig. Man kan si at det fremhever den direkte tale ved en viss
overdrivelse av følelser. Har vi først og fremst mange apostrofer i Nordlands Trompet slik at
man vet at Petter Dass snakker til noen men særlig at han uttrykker sine følelsene. Så er det
flere verset preget med «!» på slutten : «I merker, Velærede Venner og Kier!».
Det finnes også noen vers med onomatopoetikon på begynnelsen liksom : «Phy!
hvilke Phantasters Indbildninger vrang!» eller «Vel an! see, vi legge vil Skibet af Havn,». Den
bryter diktets rytmen på en måte men gjør den lyrisk.

Liksom apostrofene ligger flere retoriske spørsmål. Det kan gjerne være en måte for å
uttrykke tvilen hos fortelleren. Da som flere barokkdikter viser han at han føler seg ensom i
usikkerhet. Derimot i andre tilfeller de brukes for å uttrykke en åpenbart virkelighet som i
Nordlands Trompet. I diktet det sees ved :

Hvad har vi fornøden Gudinderne Nie?

Er ikke fra saadant vor Christendom frie?

Samt er det noen enumerasjoner som legger konkrete elementer til talen. For
eksempel: «For Græskar, Augurker, Oliver, Kapres,». Dette viser mangfoldet av
bondeprodukterme som man kan benytte av. Eller naturen her : «Om Bakker, om Elver og
fleere;» Innledningen av boka er seg selv på en måte en enumerasjon av flere verdier som
definerer Nordland.

Innledningen er preget av to hovedmetaforer. Først er boka liksom et måltid. Petter

Dass hilser og da inviterer sine gjester men også leseren til et måltid. Dets beskrivelse er det
som vi skal lese videre i Nordlands Trompet. I motstand til de kongelige og store måltidene
tilbyr Dass én i måtehold som kan henvise til Herrens aftensmåltidet i kristendommen. Dette

4
legger en kristelig trekk til diktet.
Den andre metaforen er reisen. Det ser ut til at fortelleren tar leseren med seg på en
båtreise. Selvfølgelig ikke en fysisk men mental reise til Nordlands området. Så dette diktet er
en vennlig invitasjon å oppdage Nordlands folket, naturen, dyre- og hverdagslivet som
tilhører til de følgende delene av boka.

Det ser ut til at diktet er oppbygget i fire tematiske hoveddeler : Hilset til folket ;
invitasjonen til måltidet ; Nordlands naturen og forholdet med Gud.
Begynnelsen av diktet er en ode til Nord-Norges innbyggerne. Det gjelder alle, uansett
hvilket samfunns klasse man tilhører. Derimot det er en gradvis enumerasjon av de
forskjellige sosiallagene fra den øverste og ned. Det går fra den geistlige og juridiske
embetsmenn til leilendinger og husmenn. Etterpå hilser han selveiende bønder, fiskere uten
jordeiendom, kjøpmenn og til slut kvinnene, både de gifte og de ugifte. Vi kan se at
mennesket er et sentralt motiv i denne delen som fremhever idéene av humanismen.
Den andre delen er som vi så metaforen av måltidet. Den er en logisk følgende til
diktet etter fortelleren har hilset alle. Det er et stund av sosial- og kunnskapdeling der han
minner stedet folket tilhører på ved opposisjonen mellom den folkelig og den fremmende.
Man kan se at det er måtehold i dette måltidet som tilknyttes med idéene av pietismen men
samtidig målet sitt er også å vise rikdommen av det som kan tilby Nordland. I tillegg som sett
før er denne allegorien nært tilknyttet med kristendommen.
Den tredje delen dreier litt om Nordlands naturen. Poenget av denne delen er å
introdusere det som diktet skal dreie om. Man får vite for eksempel av klipper, lunder, elver,
snøen siden diktet vil være en topografisk tekst.
I den siste delen er forfatteren skeptisk på om han skulle søke inspirasjon i hedenske
og fremmede elementer liksom den romerske musen Helicon, satiriske troll eller gudinner
som motsettes til Guds. Men etterpå han mener at det er unødvendig fordi Gud er egentlig
nærme fra alle menn. Forfatteren stoler dermed på Gud for å få kunnskap og da gå videre i
løpet av reisen. Han også minner at det er Gud som har skapet både menneske, mat, naturen
og at alt ligger på Herrens hendene.

5
 Nordlands Trompet tilhører til flere litterær- og historisksammenhenger ifølge
forskjellige hensyn og lesemåter. Dette tilbyr en forklaring om hvorfor diktet ble skrevet og
ansett som en viktig kulturarv i Norge.
En første er den topografiske lesemåten. Innledningen og særlig de neste diktene
handler om en beskrivelse av Nord-Norges naturforholdet, geografien, dyrelivet, landbruket,
historien i Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Senja og Troms. Måten er dermed å
kartlegge et sted og da dele kunnskap til tross for at den er egentlig ikke en vitenskapelig
verk. Til slutt gir metaforen av båtreisen inntrykket at leseren vil egentlig besøke området og
at Peter Dass er således en guide.
Man kan også lese teksten som en religiøs tekst for flere grunn. Som teolog og prest er
det logisk at Peter Dass tilbyr en tekst med kristelige verdier slik at det blir tilgjengelig til
folket. Spesielt etter idéene som følger Reformasjonen. Så finner man idéer av måtehold,
pietisme, utdanning av alle og forholdet med Gud ved metaforen av måltidet for eksempel.
Som vi så ved rytmen av diktet, minner teksten av en religiøs sjangre ved musikaliteten. I
tillegg påstander religionshistorikeren Roald E. Kristiansen at innledningen av diktet er nesten
nøyaktig som den bibelske skapelsesberetningens struktur. Denne lesemåten av Nordlands
Trompet viser at det nærmer folk i tidens med den kristelige troen for at maten man spiser,
stedet man bor på og skjebnen våres er tilknyttet til Guds skaperverk.
Et hovedhensyn som plasserer diktet i en litterærhistorisk sammenheng er sin
humanistiske aspekten. Den må sees i sammenheng med renessansen i løpet av 1500-tallet da
foregikk tankene av humanismen. Trykkeriet ble oppført og det var ikke bare en måte å
utbreie kunnskap men også å formidle nye idéer raskt. Akkurat som skjedde med
Reformasjonen. I grove trekk kan man se at mennesket er et hoved motiv i hilsning delen.
Siden hilser fortelleren alle slag menneske ser det ut til at det oppføres en ubetinget kjærlighet
med Nord-Norges innbyggerne. Diktet minner at uansett pen naturen, deilig maten er også
folket en viktig symbol for en nasjon.
Således kan diktet sees som en tidlig nasjonalromantikk verk. Det må sies at
Nordlands Trompet har hatt en stor påvirkning flere år senere i løpet av nasjonalromantikk
perioden i Norge. Petter Dass har forresten påvirket Bjørnstjerne Bjørnson og Johan Sebastian
Welhaven som er kjente romantiske forfatterer. En slik topografisk tekst om Norges
mangfoldighet er inspirerende for å bygge opp en nasjonal identitet og særlig for folket i
Nord-Norge. Et viktig konsept i den romantiske litteraturen er å fremheve bøndene fordi det
er de som bevarer tradisjonene og lever den nærmeste av naturen. Og denne idéen av nærhet
er et motiv som kontrasteres med det som er fremmed i diktet. Liksom det bergenske

6
uttrykket «Nokke for seg sjøl» forstår man at man tilhører til landet vårt og man trenger ikke
utenlandske påvirkninger for å leve, tro på Gud, få kunnskap eller ha en egen kultur. Men i
diktet nærheten er preget av en vennskapelig godhet der alle samler rundt et bord. I
innledningen av diktet så man at nasjonalromantikk identiteten finnes hovedsakelig med
temaer men det finnes også i formen på en måte. Som det ble sett ved rimene bygger opp
sekvensrimene en fast rytme og nesten militær. Liksom en patriotisk hymne.

Som det ble sagt før er teksten preget av mange barokke trekk. Det er nemlig
sammenhengende med epoken diktet ble skrevet siden det handler om forskjellige filosofiske,
religiøse og litterære temaer eller trekk fra renessanse- og særlig barokkepoken.
En hovedmønster i barokkepoken er sikkert motstandene. I en antitetisk periode skulle
man uttrykke skillet av menneske og verden ved dualiteten. Kontrasten av verdier liksom det
indre og det ytre eller den nærme og det fremmende er mange. For eksempel :

Hvad søge vi HErren i fremmede Land?

Er han i all Verden ey middelste Mand?

Man kan se at ved blanding retorikken og motsetningen klarer fortelleren å vise sin punkt.
Motsettes også to elementer etterpå « Himmel og Hav» eller i begynnelsen «Sverdet
og Retten i Land» mot «Vold og Uorden hanthæve!».
En annen betydelig motsetning er det rike mot det fattige. Det er tilfellet i måltiddelen
da Dass motsetter et folkelig og måteholdende måltid ( torsk, grøt, pølse, byggflatbrød ) til et
rikt og utenlandsk måltid ( kalkuner, druer, fasaner, indiske krydder ).
Til slutt kan påpekes en siste motsetning mellom det hedenske og det kristelige. I
teksten står imot for eksempel Helicon, troller eller gudinner og Gud, kristendom.

Sammenlignet med dualiteten finnes en viss skeptisismen i teksten : «Vi vises usunde
fra Top indtil Taae - Paa mindste vor Lemmer og meeste.» Der snakker Petter Dass om
mennesket som taper landemerker. Det blir vanskelig å tro på menneskets boniteten. Muligens
ifølge sammenhengen i den tiden henviser han til krigen og dermed uttrykker et pessimistisk
trekk fra den tyske barokken.
Humanismen og barokken var retninger som følgte en konsept som kalles imitatio.
Dette handler om å bruke på nytt antikke modeller liksom de latinske og de greske. Både om

7
temaene og formene. Derimot noen humanistiskere som formidlet greske- og latinske
moralskverdier ble dermed anklaget for å støtte hedenske verdier. Petter Dass ble selv i dette
tilfellet. Etter han fikk barn med ei kvinne utenfor ekteskap måtte han reise til København.
Det var sagn om at han pustet i seilen på veien til Bergen. Da trodde folk at han var
trolldomskunster. Således ser det ut til at Dass prøver å ro det tvilende folket i det siste delen
av innledningen fordi han tilbyr å oppleve og da få kunnskap ved metaforen av båtreisen.
Metaforen er forresten en karakteristisk trekk av Barokken siden i barokkteatret
gjemmer seg virkeligheten ved forkledninger, pyntet masker. Da metaforen eller allegorien
brukes slik. Det er spesielt bildende, fylt med symboler og ved overdrivelse av gjenstander
slik at målet er å gjøre det estetisk.
Tilknyttet med denne idéen er diktet virkelig lyrisk ifølge flere grunner. I motsetning
til elegien er Nordlands Trompet et hyllesdikt, en ode preget av uttrykket av personlige
følelser. Ser vi også at det er skrevet på første person eller at tegnsettingen er sterk ved bruken
av utropstegn og spørsmåltegn. Som sett før lyriske er preget av mange stilfigurer og
musikalitet ved rimer, rytmen, assonanser og allitterasjoner.
Lyriskdiktningen bruker alle disse særtrekkene for å få oppmerksomheten av leseren
slik at han blir empatisk. Patos og drama er betydelige trekk i Barokken.

Til å konkludere kunne man si at Nordlands Trompet av Petter Dass tilhører til tre
forskjellige epoker. Først får diktet inspirasjon fra flere egenskaper av Renessansen, det vil si
1500-talet. Det finnes viktige humanistiske motiver liksom mennesket, utdannelse av alle eller
den pietistiske religionen fra Reformasjonen.
Samtidig står teksten mest i den barokke epoken, 1600-talet. Det forklares spesielt
med de forskjellige barokke elementene som ble påpekt. I den tiden forfatterne prøvde å
beskrive verdens forandringen og samtidig analysere mennesket som er skillet mellom
pessimisme og kjærlighet. Man kan også se at religionen er en viktig del hos mennesket i
Barokken. Til tross for en forrige religiøs uenighet mellom katolisisme og protestantisme står
troen sentralt for å unngå tvilen.
På en annen måte kan man si at diktet tilhører til Nasjonalromantikkens perioden,
1800-tallet. Diktet ble en grunnleggende kilde for nasjonaltankens oppbygging da det var
nødvendig å finne opprinnelsene av et land, et folk. Liksom Historia rerum Norvegicarum, av
Tormund Torfæus, trykket i 1711. Det har definitivt påvirket framtiden.
Til slutt er grunnleggende Nordlands Trompet eiendom til Nordlands folket og mer

8
generelt nordmennene. Det sees først ved formen av diktet som er bygget opp slik at den blir
enkel og folkelig. Man kan se ved teksten at Petter Dass’ målet er å tilby sin tid og uttrykke
sin kjærlighet for å opplyse en tvilende menneske som begynner med et hilse.

Litteraturen :

- Régis Boyer – Histoire des littératures scandinaves – 1996

- Edvard Beyer – Norges litteratur historie – Bind 1 : Fra runene til norske selskab - 1974

- Kristian Elster – Illustrert norsk litteratur historie – 1935

- Norsk Biografisk Leksikon – Petter Dass

-NDLA.no – Fagartikkel : Nordlands Trompet