Trymskvadet eller Hamarsheimt er et humoristisk eddadikt skrevet av Snorre Sturlason

i løpet av det 1200-tallet. Det er ikke sikkert om diktet har enten gamle indoeuropeiske
opprinnelser eller om det har blitt skapt tidligere. Derimot påstår de enkelte forskerne at diktet
er jo yngre. For eksempel, Peter Hallberg påpeker at Snorre måtte ha skrevet diktet fordi han
henviste ikke til myten i Edda sin til tross for at den var populær 1. I tillegg fnnes det ingen
kilde blant skaldediktene. Den satiriske aspekten mot de hedenske gudene forutsetter også at
diktet ble skapt etter kristningen på Island.

Etter at diktet hadde blitt skrevet ble da myten enda mer populær over hele Skandinavia
under senmiddelalderen. Nå skal vi se grunnene for dette og beskrive egenskapene som viser at
diktet har både en unik narrasjon og tematikk i den norrøne litteraturen.

I diktet er det et sentral prosjekt som styrer historiens forløpet. Målet er å få hammeren
tilbake. Derimot historien skilles i fere faser før protagonistene lykkes i oppdraget.
Først og fremst begynner vi med igangsettingen da vi vet at Mjølner mister. Et oppdrag
starter da problemet oppstår. Det fnnes for øvrig ingen eksposisjon fase i diktet for vi vet
ingenting om stedet og tid. Da historien begynner in medias res.
Etterpå følger Spenningsstigningen da Tor be for hjelpen av to hovedhjelper som er
Loke og Frøya. Forespørselen fortsetter fordi vi oppdager at det var jotunen Trym som stålet
hammeren og er enig å gjengi Mjølner om han gifter seg med Frøya først. Her stiller det et
annet problem.
Man kan observere at to reiser styrer narrasjonen i denne delen fordi de oppfører overganger i
historien. Den første reisen er Lokes til Jotunheimen og da spenningen øker. Den andre reisen
er Tors og Lokes til Jotunheimen og da kommer klimaksen.
I Trymskvadet refereres klimaksen til bryllupscenen mens Tor er kledd ut som brud.
Situasjonen utvikles nøyaktig i kort tid. I motstand til reisene som er beskrevet raskt. Eller de
åtte dagene og nettene mellom enighet med Tryms og bryllupet som beskrives som en ellipse.
Men den hovedegenskapen i scenen eller mest generelt i diktet er den humoristiske aspekten
det benytter av. Man kan påpeke Tors tilstand og fråtseri, Trym som er defnitivt blåøyd og
Lokes oppfnnsomhet. Deretter er klimaksen og fallende handling delene i diktet da handlingen
er fortalt med mer nøyaktighet enn de andre delene.
Den fallende handlingen er da man få vite om karakterene klarer i oppdraget eller ikke
og hvordan det skjedde. I diktet det beskrives når Tor får tilbake Mjølner og dreper all jotnene.
Til slutt kommer løsningen da man vet at det er ingen trussel og orden kommer tilbake.
Vi får ikke vite om mer detaljer etterpå. Det er ingen reise tilbake til Åsgård for eksempel. Da
avslutter spenningen raskt.

Narrasjonen gjøres ved to hoved fortellerer. Det fnnes først en ekstern forteller som
beskriver handlingen men også karakterenes egenskapene. Den andre typen fortelling er
direkte talet ved karakterene.
Det kan sies om narrasjonen at den er dynamisk takket være måten fasene er knyttet
sammen. Det høres ut som en vits som blir fortalt med en god slut i tillegg.

1 Peter Hallberg, « Om Þrymskviða », Arkiv för nordisk fioiooi, 1954.

NOR-1120: Nordisk littrraur frå tddrdika tl 1880 – Arbeidskrav 1 – BLANCHARD Clément

 I Trymskvadet er det fere karakterer som spiller en spesifkk rolle i historien. Man kan
la merke til at det fnnes to krefter i diktet : De gode åsene mot de onde jotner. I tillegg er
karakterene beskrevet eller oppfører seg ifølge egenskapene deres på en ettertrykkelig måte.

Først begynner historien med subjektet som er Tor. Han er den som må klare oppdraget
fordi verdens skjebne stoler på ham. Så er han begge avsender og mottaker.
Når det gjelder om karaktertrekkene sine er Tor kjent for å være varmblodig. Han blir
sint veldig raskt. Det er forresten det første vi får vite om ved fortelleren. Det kontrasteres med
de andre karakterene men også med tilstanden sin i løpet av bryllupet.

I diktet er Frøya ikke bare en hjelper. Selv om hun låner fjærhammen sin blir saken
vanskeligere på grunn av Trym og henne. Hun kunne ha blitt giftet med Trym og da historien
avsluttet men det er umulig for Frøya og de andre åsene. Så rolle sin er å lede gudene å fnne en
annen løsning for saken. En løsning som krever klokskap.
Vanligvis viser Frøya mye godhet mot de andre. I diktet for eksempel er hun forpliktet å
hjelpe Tor og Loke.
Mens senere når hun får vite om Tryms krevet blir hun rasende akkurat som kunne være Tor.
Så ser vi en viss blanding mellom Tor som blir kvinne og Frøya som blir som en mann i dette
diktet. Man kan også understreke en annen karaktertrekk hos Frøya som er ikke forklart
direkte. Siden hun er fertilitets gudinne er hun også kjent for å være nymfoman. Så ved Tryms
ønsket å gifte seg med henne minner oss om ryktet hennes.

Trym er den hovedmottakeren i historien fordi han er fenden av åsene. Han er

grunnen til at en slik eventyr er fortalt. Deretter er jotunen utfordrende gudene et
tilbakevendende motiv i Edda diktene. Dette fnnes også i Gylfaginning for eksempel da en
jotun gjør en avtale med åsene og taper på grunn av deres uærlighet.
Trym som alle jotnene er en impulsiv karakter. Han pålegger å gifte seg med Frøya
sannsynligvis ettersom ryktet sitt. Naiviteten er Tryms hovedkaraktertrekk i diktet. Denne
tillater protagonistene å lykkes i oppdraget først og fremst. Dessuten bringer den det
humoristiske egenskapen til Trymskvadet.

Ikke minst er Loke sannsynligvis den mest spennende karakteren i den nordiske
mytologien. Han har en dobbelttydig egenskap og tilhører både til jotnene og åsene. Derimot er
han grunnlegende ikke ond eller god. Han bare spiller en primær rolle i åsenes skjebne.
I den norrøne litteraturen ser vi at klokskap er betydeligere enn kraften eller modighet
noen ganger. Deretter kan råder være nyttigere enn en våpen eller magi. Men på en annen side
er for mye vitenskap også farlig.
Så dette diktet minner oss at Loke virkelig er mektig. Til tross for han hjelper åsene i dette
tilfellet er han fortsatt en trussel.

Er det klart at Trymskvadet er unik ifølge hendelsene som øker spenningen raskt. Først
er problemet virkelig bekymring for verdens orden. Og etterpå følger bryllupet scenen preget
av groteske situasjoner.
I tillegg gir det et generelt oversikt om åsenes myndighet i verden men også en uærlig
samvittighet som vil lede dem til skjebnen deres. Det vil si Ragnarok.

NOR-1120: Nordisk littrraur frå tddrdika tl 1880 – Arbeidskrav 1 – BLANCHARD Clément