Oppgave 1 – Byåsen Dinneri

Byåsen Dinneri AS er en populær restaurant. Etter en aktivitetsanalyse er man kommet til at man har fire
aktiviteter knyttet til restauranten: Betjening av et bord, servering av middag, servering av drikkevarer og
sending av regning. Man har tre typer bord med plass for inntil 2, 4 eller 6 personer. Man har vurdert at
grunnkostnaden ved betjening av et bord er lite avhengig av om hvorvidt 1 eller 6 personer betjenes, og har
derfor bare én aktivitetssats for dette. Kostnadene til selve middagsserveringen antas avhengig av antall
middager som serveres. Man har inkludert kostnadene for råstoffer og tilberedning av rettene. Kostnadene til
drikkevareserveringen er avhengig av antall drikkevareenheter servert. Kostnadene til selve drikken er
inkludert. Kostnadene til regningsutsendelse og oppfølging av denne avhenger av antall regninger som må
sendes ut. Gjennom en grundig analyse har man funnet at de totale kostnadene fordeler seg på de ulike
aktivitetene slik det fremgår av tabellen under. Her er det også angitt antall aktivitetsenheter for perioden.
Spørsmål 1
Regn ut aktivitetssatsene:
Totale Betjening Servering av Servering av Regnings-
kostnader av bord middag drikkevarer service
Kostnader 4 517 200 399 360 2 995 200 926 640 196 000
Antall
  6240 37 440 28 080 2000
aktivitetsenheter
Aktivitetssats 399 360/ 2 995 200 / 926 640/28 080 196 000 /
6240 = 37 440 = 80kr = 33kr 2000 = 98kr
64kr

Spørsmål 2
Hvilke kostnader har man til middag for 1 person ved et bord alene som bestiller 1 enhet drikke og skal ha
regningen sendt? Svar: 1x 64 + 1x 80 + 1x 33 + 1x 98 = 275

Spørsmål 3
Hvilke kostnader har man til middag for 6 personer ved et bord som bestiller 6 enheter drikke totalt, og som
betaler kontant? Svar: 1x 64 + 6x 80 + 6x 33 + 0x 98 = 742

Spørsmål 4
Uten en ABC-betraktning er gjennomsnittlig kostnad per spisegjest /middag kr 120,65. Sjekk det gjerne. Regn
ut kostnaden per gjest/middag ut fra en ABC-betraktningen for serveringsalternativene 2 og 3 foran.

1
Svar:
Gjennomsnitt ved selvkost: 4 517 200 / 37 440 (serveringer) = 120,65
ABC ved en gjest: 275 / 1 = 275
ABC ved 6 gjester: 742 / 6 = 123,67

Spørsmål 5
Hva er årsakene til den store kostnadsforskjellen mellom en spisegjest som serveres etter beskrivelsen i
spørsmålene 2 og 3? Svar: Det er betjening av bord og utsending av regning som vekker opp kostnaden for en
person. Når det er få gjester ved et bord.

Spørsmål 6
Denne oppgaven er kanskje litt forenklet i forhold til virkeligheten, slik det ofte er med oppgaver i
undervisningssammenheng. Det viktigste er å få innsikt i prinsipper og prosedyrer. I praksis vil man normalt
ha god kunnskap om virksomheten, og man kan da gjøre analysen mer detaljert. Kjenner man til teknikkene,
klarer man også å håndtere dette. Hvilke spørsmålstegn kan settes ved analysen foran, selv om vi ikke er
eksperter på drift av serveringsvirksomhet?
Svar: tar drikkebestilling like lang tid?
Vær varsom med gjennomsnittstall.

Oppgave 2 – Economia Gress & Snø AS

Economia Gress og Snø AS driver med så mangt, men særlig hagestell om sommeren og snømåking om
vinteren. Vinterkundene er primært borettslag og bedrifter, som har noe høyere betalingsvillighet enn
privatpersonene som dominerer kundelista om sommeren. Man har 10 ansatte, samt avtale med et
bemanningsbyrå som gjør at belastningen på de fast ansatte er jevn året rundt.

Timesalg per år, timepris, timelønn og indirekte kostnader fordeler seg slik:
Tjeneste: Timesalg per år Timepris til kunde Timelønn per ansatt Indirekte
kostnader
Hagestell: 11 200 timer Kr 300,- per time Kr 90,- per time
Snømåking: 4 800 timer Kr 360,- per time Kr 90,- per time

2
 Totalt: 16 000 timer Kr 2 400 000

Bedriften ønsker å øke salget av snømåking pga. den høyere prisen man oppnår. De antar at økt bemanning
likevel vil være lønnsomt da det kan være mulig å selge mer hagestell, om enn til en noe lavere pris enn kr
300.

Spørsmål 1
Hva er fortjenesten for hver av de to tjenestene?
Svar: Benytter selvkostkalkyle og beregner tilleggssats for indirekte kostander.
Totale indirekte kostnader / aktivitetsmål  2,4mill / 16k timer = 150kr pr time

Hagestell Snømåking
Pris 300 360
Direkte lønn 90 90
Indirekte kostnader 150 150
Fortjeneste per time 60kr 120

Daglig leder har fattet interesse for ABC, og har i den forbindelse identifisert følgende aktiviteter og
kostnadsdrivere:

Aktiviteter Beløp Kostnadsdriver Aktivitetsnivå Hage Aktivitetsnivå

Snømåking
Transport Kr 560 000 Antall kundebesøk 8 000 20 000
Utstyrsbruk Kr 1 050 000 Brukstimer 6 000 4 000
Diverse kostnader Kr 790 000 Antall 1 000m2 5 000 1 869,50
Sum indirekte Kr 2 400 000
kostnader

Spørsmål 2
Beregn aktivitetssatsen for hver aktivitet.
Aktivitetssatser: indirekte kostnader for aktiviteten / aktivitetsmål
Aktivitetsmål: samlet kapasitet for for
Transport: 560 000 / (8k + 20k) = 20kr pr kunde
Utstry: 1 050 000 / (6k +4k) = 105kr
Diverse: 790 000 / (5k + 1869,5) =

3
Spørsmål 3
Beregn kostnadene per time, og finn marginen per time for de to tjenestetilbudene basert på ABC. Vis også
kostnadsforskjellen mellom beregningen i spørsmål 1 og 3.

Hagestell: 89 – 60 = 29 mer lønnsomt ved ABC

Snømokking: 55 – 120 = -65 mindre lønnsomt ved ABC

Spørsmål 4
Bedriftens totale overskudd blir akkurat det samme uansett kalkyle, (gitt samme priser og produksjon), hva er
da poenget med å endre kalkyleform?

Bedre kalkyler vil kunne gi mer korrekt prissetting, og dermed bedre muligheter til å optimalisere
produktporteføljen.

4
Oppgave 3 – Bedriften AS
Informasjonen under gjelder for spørsmålene 8.  En virksomhet benytter ABC til produkt‐ og
kundekalkulasjon.  Følgende informasjon gjelder for produktkalkulasjon i 2022:
Aktivitets Indirekte Tilggjengelig Utnyttet
gruppe kostnader Kostnadsdrivere kapasitet kapasitet
1 3 000 000 Ikke oppgitt 5 000 4 000
2 1 000 000 Ikke oppgitt 2 000 1 500
3 400 000 Ikke oppgitt 4 000 3 000
4 2 000 000 Ikke oppgitt 10 000 8 000
5 2 500 000 Ikke tilgjengelig N/A N/A
8 900 000

Virksomheten produserer fire produkter; A, B, C og D. Direkte kostnader samt anslått produksjonsvolum og

kapasitetsforbruk for produksjonen i 2022 er vist i tabell 2 under:
Direkte Produksjons
Produkt Kapasitetsforbruk
kostnader volum
Akt.gruppe 1 Akt.gruppe 2 Akt.gruppe 3 Akt.gruppe 4
A 1 000 1 000 300 200 200 600
B 1 500 800 700 400 1 000 400
C 2 000 600 2 000 100 1 000 4 000
D 4 000 200 1 000 800 800 3 000
Sum 4 000 1 500 3 000 8 000

Legg til grunn at virksomhetens indirekte kostnader er faste på ettårs sikt, og at de er variable på lengre sikt.

Spørsmål 1
Beregn aktivitetssatsene med utgangspunkt i tabellen over.

Aktivitetssats = aktivitetskostnad/tilgjengelig kapasitet

Aktivitetsgruppe 1: 3 000 000/ 5 000 (driver enheter, antall
innkjøp/kundebesøk/prodututvikling) = 600 kr
Aktivitetsgruppe 2: 1 000 000 / 2 000 = 500 kr
Aktivitetsgruppe 3: 400 000/4 000 = 100 kr
Aktivitetsgruppe 4: 2 000 000 / 10 000 = 200 kr
Aktivitetsgruppe 5: Det regnes ingen sats for de anleggsrelaterte kostnader.

Den vanligste feilen er under brøkstrekken (ikke bruk utnytet kapasitet, men tilgjengelig!!!)

5
Spørsmål 2
Bruk ABC‐logikk og fordel virksomhetens fordelbare indirekte kostnader til all produksjon av produktene A,
B, C og D.

Produkt A: Aktivitetssatsen * Antall benyttede driverenheter = 600 * 300 + 500*200 + 100 * 200 +
200*600 = 420 000 kr
Produkt B: 600 * 700 + 500*400 + 100*1000 + 200*400 = 800 000 kr
Produkt C: ... = 2 150 000 kr
Produkt D: ... = 1 680 000 kr
Summen = 5 050 000 kr

Kontoll beregning utnyttet kapasitet:

Akt gruppe 1: 300 +700 +2000+1000 = 4000

Akt gruppe 2: 200 + 400 + 100+800 = 1500
Akt gruppe 3: 200 + 1000 + 1000 + 800 = 3000
Akt gruppe 4: 600 + 400 + 4000 + 3000 = 8000

Spørsmål 3
Beregn den totale kostnaden for ledig kapasitet, både på aktivitetsgruppenivå og totalt sett.
Ledig kapasitet er en kostnad i ABC, men en forbigående kost.

Akt gruppe 1: 5000 – 4000 = 1000 * akt satsen (600) = 600 000  1000 driverenheter ledig koster 600 000
kr
Akt gruppe 2: (2000-1500)*k5 500 = 250 000 kr
Akt gruppe 3: (4000-3000)*100 kr = 100 000 kr
Akt gruppe 4: (10 000-8000)*200 kr = 400 000 kr

Summen = 1 350 000 kr

6
Spørsmål 4
Splitt virksomhetens indirekte kostnader opp i tre komponenter som er: (1) kostnad for utnyttet kapasitet, (2)
kostnad for ledig kapasitet og (3) kostnad for anleggsbaserte aktiviteter.

Kostnader for utnyttet kapasitet : kr 5050 000

Kostnader for ledig kapasitet: 1 350 000 kr
Kostnader for anleggsbaserte aktiviteter = 2500 000 kr

Sum indirekte kostnader = 8 900 000 kr (akkurat som i tabellen) de er der uansett hvor stor produksjonen er.
Spørsmål 5
Beregn produksjonskostnad per enhet for produktene A, B, C og D.

Produkt A B C D
DIREKTE KOSTNADER 1000 1500 2000 4000
INDIREKTE KOSTNADER (P) 420. 1000. 3583. 8400
Produksjonskostnader per enhet 1420 2500 5583 12400

P = Totale ind kost = 420’ + 800’ + 2150’ + 1680’ (se spm 2)

Ant prod enheter= 1000 + 800 + 600 + 200 (se tabell 2)

Enhetskostnad = 420. 1000. 3583. 8400

Spørsmål 6
Anta i denne oppgaven at produksjonen av produkt B øker så mye (budsjettet revideres) at all ledig kapasitet
utnyttes til merproduksjonen. Hva blir produktkostnaden per enhet for produkt B under denne forutsetningen?

Direkte enhetskostnader forblir kr 1500.

Indirekte kostnader øker totalt sett: kr 600 (sats akt 1)*(700 + 1000) + kr 500* (200 + 500(ubenyttet ledig
kapasitet) )+ (sats gruppe 3) 100* (1000+1000) + kr 200 (400 + 2000) = 2 150 000
Økningen er kr 2 150 000 – 800 000 kr = 1 350 000.
(dvs. Tilsvarende kostnader for ledig kapasiteten)
ABC bygger på at kostnadene er lineære og total enhetskostnad vil fortsatt være kr 2500.

Spørsmål 7

7
I løpet av 2022 får virksomheten en forespørsel om å levere 400 stk. av produkt B. Hvis denne tilleggsordren
aksepteres må produksjonsvolumet av produkt B økes fra 800 (opprinnelig budsjett) til 1 200 stk.
Tilleggsordren innebærer et merforbruk av kapasitet på 350, 200, 500 og 200 kapasitetsenheter i
aktivitetsgruppene 1, 2, 3 og 4. Beregn prisen som virksomheten må ha (per enhet) hvis tilleggsleveransen
skal gi et resultatbidrag på kr 200 000. Legg til grunn at ledig kapasitet ikke har annen alternativ anvendelse.

Beslutningsrelevant er merkostnader og merinntekten. Hva merkostnaden blir er det viktigste spørsmålet-

Merkostnad dirkete kostnader: 1500 kr per enhet prod B* 400 enheter = 600 000 kr
Merkostnad indirekte kostnader: 0 siden tilgjengelig kapasitet har ingen alternativ kostnad oppgitt.

Ønsket resultat /fortjeneste på 200 000kr. Pris på ordren: (600 000 kr [DK] + 200 000kr

[Fortjeneste]) / 400enh = 2000 kr per enhet.

Spørsmål 8
Legg til grunn informasjonen fra oppgave 7 og anta at prisen du kom frem til i oppgave 7 aksepteres. Anta
også (i motsetning til i oppgave 7) at virksomheten kan utnytte ledig kapasitet alternativt: Hvis tilleggsordren
på 400 stk. av produkt B aksepteres, må alternativ anvendelse av ledig kapasitet forkastes, og virksomheten
går glipp av et resultatbidrag på kr 150 000 fra den alternative anvendelsen. Beregn beslutningsrelevant
resultat (inntekter minus kostnader) for alternativet der virksomheten aksepterer tilleggsordren.

Særinntektene: 2000 kr per enhet * 400 enheter = 800 000 kr.

Særkostnader: 1500 kr * 400 = 600 000 kr.
Alternativkostnad: 150 000 som vi går glipp av siden vi bruker kapasitet på denne ordren. Hvis vi sa nei til
denne ordren, kunne vi bruke kapasiteten for å oppnå det.

Merresultat ved å akseptere ordren: 50 000 kr.

Oppgave 4 – En jeansbutikk

8
En jeansbutikk har fem ekspeditører som jobber åtte timer per dag, alle i hele åpningstiden til butikken.
Gjennomsnittlig lønnskostnad (alt inkl.) per time er kr 280,-. På en normaldag er det 120 betalende kunder i
butikken, et antall som er stabilt og som butikkens eiere mener er umulig å øke nevneverdig. Butikksjefen
uttaler: «Beklageligvis er det vanskelig å finne noe mønster i når på dagen kundene kommer for å handle.
Dersom kundene hadde kommet i en jevn strøm gjennom hele dagen ville vi ha klart oss med tre
ekspeditører».

Spørsmål 1
Diskuter begrepet «ledig kapasitet».
Ledig kapasitet er tilgang på ressurser som ikke benyttes. Dette vil være en fast kostnad for ubenyttet
kapasitet. I dette tilfellet kan vi anta at de ansatte har fastlønn, i og med at de jobber 8 timer hver dag. «Fast
kostnad» er avhengig av tidshorisont og kostnadsdriver. Her kan vi anta kostnadsdriveren er antall kunder og
at lønna er fast i lys av denne.

Spørsmål 2
Basert på kostnadsanalyse, hvor mye utgjør ledig kapasitet i kroner teoretisk sett per dag?

I en ideell verden kunne man klart seg med 3 av 5 personer, dvs., ledig kapasitet på 2 personer = kr 280 * 8
timer per dag * 2 personer for mye = utgjør kr 4480 kr.

Spørsmål 3
Med «antall kunder» som kostnadsdriver, kalkuler total (full) lønnskostnad per kunde i dagens situasjon og
ved rasjonell drift, og vis sammenhengen mellom disse to tallstørrelsene og ledig kapasitet.

Aktivitet Aktivitetskostna Variabel Fast andel Kostnadsdr Benyttet Praktisk

d andel aktivitetskost iver kapasite kapasitet
aktivitetskost nad t
nad
Ekspede 5 * 8* 280 = Kr 0,- Kr 11200 Antall 120 120/3/5 =
re 11200 kunder kunder 200 kunder
kunder
5 Ansatte * 8 timer per dag * 280 kr per time Tilgjengelig kapasitet
Falktisk lønnskosnad per kunde kr 11200/120 kunder = 93,33 kr
Faktisk lønnskostnad per kunde ved optimal drift: kr 11200 / 200 kunder = kr 56.

9
Kostnad ved ledig kapasitet: 93,33 – 56 * 120 kunder = 4480 kr. Også differansen mellom 200 kunder – 120
kunder = 80 kunder * 56 kr = 4480 kr (ledig kapasitets kost).

Spørsmål 4
På hvilke måter kan en virksomhet fjerne ledig kapasitet, og hvilken måte er relevant i dette tilfellet, og bør
man i dette tilfellet kvitte seg med den ledige kapasiteten?

Ledig kapasitet kan fjernes ved:

1) Øke produksjonen ved at den aktuelle aktiviteten økes.
2) Redusere kapasiteten i aktiviteten ved å si opp ansatte, selge unna maskiner, leie ut ledige
lokaler, osv.
3) Alternativ bruk av ressursene. I vårt tilfelle kan f.eks. alternativ 3 være en mulighet: sette
ansatte til alternative oppgaver. Alternativ 2 kan ev. Være mulig, men det vil være en lengre
juridisk prosess.

10