Side 445

32 Grunnleggende regnskapsanalyse

MÅLSETTING

Når du har lest dette kapittelet, vil du

ha fått en oversikt over innholdet i en praktisk regnskapsanalyse

vite at kvaliteten på en regnskapsanalyse er avhengig av grunnlagsdataene

kunne beregne sentrale nøkkeltall for

– lønnsomhet

– finansiering

– soliditet

– likviditet

kunne beregne kredittid og omløpshastighet på eiendeler og gjeld

ha fått en oversikt over sentrale nøkkeltall i en investoranalyse

 Side 446

32.1 Innledning

Formålet med regnskapsanalyse er å si noe om bedriftens økonomiske utvikling og finansielle situasjon. Analysen tar utgangspunkt i
årsregnskap og tilleggsopplysninger i noter og styrets beretning. En oversikt over regnskapsanalysen ble gitt i kapittel 31.

Det utviklet mange forholds- og nøkkeltall som skal være til hjelp ved utarbeidelse av regnskapsanalyser. En grunnleggende
regnskapsanalyse omfatter en vurdering av følgende fire forhold:

lønnsomhet (bedriftens evne til å skape overskudd)

finansiering (bedriftens anskaffelse og anvendelse av kapital)

soliditet (bedriftens evne til å tåle tap)

likviditet (bedriftens betalingsevne)

I tillegg skal vi beregne omløpshastighet og kredittider på varelager, kundefordringer og leverandørgjeld. Før arbeidet med
regnskapsanalysen starter, må det foretas en kritisk gjennomgang av regnskapstallene. De må grupperes og tilrettelegges for
analyse.

32.2 Tilrettelegging av tallene for analyse

Innledning

Regnskapsanalyse

En regnskapsanalyse består vanligvis av følgende arbeidsoppgaver:

kritisk gjennomgang av regnskapsdata

gruppering av regnskapstallene for analyseformål

beregninger

vurderinger

Nedenfor gis det noen kommentarer til de ulike punktene.

Kritisk gjennomgang av regnskapsdata

Kreativ regnskapsrapportering

Forskjellige regnskapsprinsipp

Årsregnskap er lovregulert, og loven suppleres av god regnskapsskikk og norske regnskapsstandarder. I tillegg finnes det

områder som ikke er regulert av lov eller regnskapsstandarder. På disse områdene må derfor den regnskapsmessige behandlingen
utformes gjennom praksis. I praksis er det ikke alltid at et foretak følger regnskapslovgivningen eller regnskapsstandardene fullt ut. I
enkelte tilfeller kan et foretak ønske å påvirke regnskapstallene i positiv eller negativ retning. Slik påvirkning av regnskapstallene
kalles kreativ regnskapsrapportering. En analytikers oppgave er å gå bak tallene og prøve å avdekke eventuelle forsøk på å påvirke
regnskapstallene. Lovgivningen gir i noen tilfeller muligheter for å velge alternative regnskapsmessige løsninger. Dette gjelder spesielt
små foretak, som noen ganger kan velge en annen regnskapsmessig behandling enn den som følger av lovens hovedregel. Ved
sammenligning av regnskap er det viktig å være klar over at forskjellige regnskapsprinsipp kan være brukt. Dette gjelder ved
sammenligning med tidligere perioder, men i særlig grad ved sammenligning med andre foretak.
 Side 447

Forskjellen i rapportert resultat kan i sin helhet skyldes bruk av ulike regnskapsprinsipp.

Gruppering av regnskapstall for analyseformål

Regnskapsloven

Korrigering av regnskapstall

Regnskapstall må grupperes for analyseformål. Dette gir bedre oversikt og gjør det lettere å gjennomføre analysen. Gruppering av
tallene innebærer i de fleste tilfeller at regnskapet stilles opp i samsvar med kravene i regnskapsloven. Ved en ekstern
regnskapsanalyse brukes tallene i årsregnskapet som analysegrunnlag. Det kan likevel være nødvendig å korrigere 
regnskapstallene i forbindelse med en analyse og vurdering av den økonomiske utviklingen i et foretak.

Gruppering og tolkning av regnskapstall kan illustreres med et eksempel:

EKSEMPEL 1

Selskapet Maskinutstyr AS driver med salg av maskiner og utstyr til bruk i industrien. Resultatregnskapet for de to siste årene viser
følgende hovedtall:

Maskinutstyr AS 20x2 20x1

Driftsinntekter 130 000 115 000

Driftsresultat 23 000 5 000

Resultat før skatt 19 000 2 000

Tilleggsopplysninger:

I løpet av år 20x2 har selskapet solgt en kontorbygning med en gevinst på 20 000 kroner. Gevinsten ved salget av bygningen er
rapportert som driftsinntekt.

Førsteinntrykket av regnskapet er at utviklingen i selskapet har vært positiv. Både driftsinntekter, driftsresultat og resultat før skatt
viser en økning. Korrigeres regnskapstallene for gevinsten ved salg av bygningen, blir imidlertid bildet et annet: Driftsinntektene i 20x2
blir da 5 000 kroner lavere enn i 20x1. Driftsresultatet i 20x2 blir 3 000 kroner, mens resultatet før skatt viser et underskudd på 1 000
kroner.

Gevinst ved salg av varige driftsmidler skal klassifiseres som en driftsinntekt. Klassifisering som en ordinær post gir et korrekt bilde av
virksomheten over tid. I en regnskapsanalyse kan det likevel være nødvendig å korrigere for beløpet. Dette gjelder særlig dersom
analysen fokuserer på lønnsomheten i driften over tid. Uten en korreksjon kan regnskapet gi et misvisende uttrykk for
resultatutviklingen. Dette gjelder i særlig grad når beløpet, som i dette eksempelet, er vesentlig i forhold til regnskapet for øvrig. I en
regnskapsanalyse er det derfor viktig å kommentere spesielle forhold i et regnskap som har vesentlig innvirkning på regnskapstallene.
 Side 448

Beregninger og vurderinger

Praktisk regnskapsanalyse

Etter at tallene er tilrettelagt og gruppert for analyseformål, kan den praktiske regnskapsanalysen starte. En praktisk 

regnskapsanalyse består vanligvis av en vurdering av disse fire sentrale forholdene i en bedrift:

lønnsomhet

finansiering

soliditet

likviditet

I enkelte analyser behandles soliditet som en del av analysen av finansieringen. I en regnskapsanalyse brukes ulike teknikker.
Teknikkene kan bestå av horisontale analyser, vertikale analyser og bruk av ulike nøkkeltall. Praktiske analyser blir gjennomgått i
avsnittene nedenfor og i de neste kapitlene.

32.3 Lønnsomhet

Innledning

Vi skal nå gjennomføre en praktisk regnskapsanalyse. Analysen tar utgangspunkt i regnskapet for bedriften Solsiden Handel AS for
årene 20x1 til 20x3, som er gjengitt i kapittel 30 om kontantstrømoppstilling. Analysen skal inneholde en vurdering av både
lønnsomhet, finansiering, soliditet og likviditet i bedriften. Solsiden Handel AS er en handelsbedrift. Virksomheten er
merverdiavgiftspliktig med en avgiftssats på 25 prosent. Kjøp og salg av varer skjer på kreditt, og andre kostnader betales kontant.
Leverandørgjeld er i sin helhet gjeld til vareleverandører.

Lønnsomhet

I første delen av analysen skal vi se nærmere på ulike nøkkeltall for lønnsomhet. Lønnsomhet sier noe bedriftens evne til å skape
overskudd. Inntektene må være større enn kostnadene. Tilstrekkelig lønnsomhet er nødvendig for at eiere og investorer skal være
interessert i å skyte inn ny egenkapital i bedriften. Uten tilstrekkelig lønnsomhet kan ikke en bedrift overleve på lengre sikt.

Et årsresultat som et absolutt tall kan være informativt i seg selv, men det er først når det relateres til noe, at det gir en videre 
mening. La oss si at et aksjeselskap har et overskudd på 50 000 kroner. De som kjenner bedriften godt, kan vurdere resultatet,
men for utenforstående sier tallet lite. Beløpet forteller ikke om overskuddet er mindre eller større enn tidligere. Det forteller heller
ikke hvorvidt overskuddet er stort nok til at det kan utbetales utbytte til eierne.

Resultatmål

Absolutte tall gir begrensede muligheter for sammenligninger. Det er derfor

vanlig å fastsette resultatmål. Det gjøres ved å måle resultatet, fortjenesten, i forhold til driftsinntektene eller omsetningen.
Nøkkeltallet kan generelt beregnes slik:
 Side 449

Rentabilitet

Dette forholdstallet sier noe om hvor stor del av driftsinntektene som blir igjen i bedriften som fortjeneste. Resultatet kan uttrykkes
både før og etter skatt. I praksis brukes mange ulike nøkkeltall ved analyse og vurdering av resultatet i en bedrift.

En annen mulighet er å fastsette avkastningsmål. Dette gjøres ved å måle resultatet i forhold til investert kapital i bedriften.
Avkastning av investert kapital kalles rentabilitet og beregnes slik:

Gjennomsnittlig verdi

Ved beregning av rentabilitet brukes gjennomsnittlig verdi av kapitalen som er bundet i bedriften. Dette gjøres fordi resultatet er
opptjent gjennom hele perioden. I praksis er det vanlig å beregne rentabilitet over en periode på ett år. Balansetallene er som regel
bare tilgjengelige ved begynnelsen og slutten av året, og kapitalstørrelsen beregnes derfor som et gjennomsnitt av kapitalen ved
begynnelsen og slutten av året.

Nøkkeltallene er uttrykt i prosent. Dette gjør det mulig å si noe om det relative nivået på resultatet eller avkastningen. Videre er det 
lettere å foreta sammenligninger over tid, med andre bedrifter og mellom ulike nøkkeltall.

Nedenfor skal vi analysere lønnsomheten i en bedrift. I analysen skal vi se nærmere på følgende forhold eller nøkkeltall:

fortjeneste i prosent av inntekt (eller omsetning)

totalkapitalrentabilitet

avkastning på sysselsatt kapital

egenkapitalrentabilitet

Som illustrasjon av beregningene brukes regnskapet til selskapet Solsiden Handel AS.

Fortjeneste i prosent av inntektene

Sammenligning
Ved regnskapsanalyse er det vanlig å se på resultatutviklingen over tid. Utviklingen kan følges ved å se på hvordan ulike nøkkeltall
endres. Bruttofortjenesten ble introdusert i kapittel 9. Den beregnes som forskjellen mellom salgsinntektene og varekostnaden. I
analyser er det vanlig å uttrykke den i prosent av salgsinntektene:

Bruttofortjenesten viser hvor mye en handelsbedrift har tjent på sitt salg før det blir tatt hensyn til bedriftens øvrige kostnader.

Driftsmargin

Bruttofortjeneste er kun aktuelt i handelsbedrifter. I resultatanalyser er det derfor vanlig å bruke andre nøkkeltall. Nøkkeltall som ofte
er brukt, er netto driftsmargin og resultatmargin. Netto driftsmargin eller bare driftsmargin beregnes slik:
 Side 450

Bruttofortjenesten varierer fra bransje til bransje og mellom ulike butikkjeder. Ifølge Statistisk sentralbyrås varehandelsstatistikk for
2008 er gjennomsnittlig bruttofortjeneste i handelsbedrifter på 25,6 prosent. Fortjenesten innenfor den enkelte bedrift vil likevel variere
mye. I bedrifter som kun selger drikkevarer (brus og øl), er gjennomsnittlig bruttofortjeneste bare på ca. 12 prosent, mens
bruttofortjenesten ved salg av bakervarer, sjokolade, klær og skotøy er rundet 50 prosent.9 I lavprisbutikker innenfor matvarehandel
er bruttofortjenesten ofte ikke høyere enn 15–17 prosent, mens driftsmarginen kan være så lav som 2–3 prosent. I media er
resultatmargin ofte betegnet som resultatgrad. Ved beregning av nøkkeltallet resultatgrad brukes i denne boka resultatstørrelsen 
driftsresultat + netto finansinntekter. Resultatgrad brukes i kapittel 33 ved analyse av totalkapitalrentabiliteten.

Resultatmargin

Driftsmarginen angir hvor mye en bedrift har tjent på driften før det tas hensyn til finansielle inntekter og kostnader. Mange bedrifter
har store finansielle investeringer i for eksempel aksjer, andre bedrifter har store lån. Tap og gevinst på aksjer skal føres som en
finanspost, og det samme gjelder renter på lån og tap eller gevinst på valutaposter. Vesentlige endringer i finansielle inntekter og
finansielle kostnader påvirker bedriftens ordinære resultat. En analyse av resultatet etter finansposter kan derfor gi nyttig informasjon
til brukerne. Som utgangspunkt for analysen brukes ordinært resultat i bedriften. Nøkkeltallet betegnes for resultatmargin.
Resultatmarginen kan beregnes både før og etter skatt. Størrelsen på skatten avhenger av skattereglene, men disse endres ofte, slik
at det er vanskelig å sammenligne over tid. Det er derfor mest vanlig å bruke resultat før skatt ved beregning av resultatmarginen.
Resultatmargin før skatt beregnes slik:

Resultatmarginen viser hvor mye en bedrift har tjent på årets virksomhet før det tas hensyn til ekstraordinære poster. Nøkkeltallet
brukes mye i media ved sammenligning av resultatet i ulike bedrifter.

Godt resultat

Hva er et godt driftsresultat? Driftsresultatet vil være bedriftsavhengig og ikke minst avhenge av konjunkturene. Et godt driftsresultat
ett år behøver ikke være et godt resultat et annet år. Videre må det tas hensyn til bedriftens livssyklus. En ny bedrift har ofte
dårligere resultater enn veletablerte bedrifter. Driftsresultatet kan også et enkelt år være påvirket av store av- og nedskrivninger 
eller store beløp til vedlikehold. Videre er det viktig å sammenligne resultatet over tid med andre bedrifter innenfor samme bransje.
Et driftsresultat som er bedre enn konkurrentenes resultat, kan skyldes immaterielle verdier, for eksempel gode systemer, rutiner eller
medarbeidere. I en analyse kan det også være viktig å studere ikke-finansielle forhold som for eksempel kundetilfredshet.
Handelsbedrifter vil normalt ha lavere marginer enn for eksempel bedrifter innenfor tjenesteytende virksomheter. Til gjengjeld vil en
handelsbedrift normalt ha langt flere salgstransaksjoner enn en tjenesteytende bedrift. En handelsbedrift vil derfor tjene penger på at
varelageret omsettes flere ganger i løpet av en periode. Avkastningen
 Side 451

på investert kapital, rentabiliteten, kan dermed bli den samme i begge virksomhetene. I perioder med lav prisstigning vil en
driftsmargin på over 10 prosent regnes som meget god, mens en driftsmargin under 1 prosent må regnes som dårlig.

Enkelte nøkkeltall for norske aksjeselskap er gjengitt i figur 32-4. I 2017, som var et veldig bra år, var gjennomsnittlig driftsmargin i
disse selskapene på 6,8 prosent, mens gjennomsnittlig resultatmargin var på 16,1 prosent.

Netto fortjenestemargin

I enkelte sammenhenger er det relevant å se på utviklingen av årsresultatet over tid. Nøkkeltallet, årsresultatet i prosent av
driftsinntektene, betegnes som netto fortjenestemargin eller bare fortjenestemargin.

EKSEMPEL FRA SOLSIDEN HANDEL AS

Vi kan nå analysere resultatregnskapet til Solsiden Handel for årene 20x2 til 20x3. I en analyse kan flere teknikker benyttes. Ved 
analyse av et resultatregnskap er det vanlig å se på utviklingen over tid. Endringen i de mest sentrale resultatpostene beregnes i
tillegg til utvalgte nøkkeltall. En analyse av resultatutviklingen i Solsiden Handel AS viser:

Solsiden Handel 20x3 20x2 Endring i Endring i

AS beløp %
Driftsinntekter 101 000 80 000 21 000 26,3 %

Driftsresultat 3 800 3 900 (100) (2,6 %)

Resultat før skattekostnad 3 000 2 400 600 25,0 %

Nøkkeltall 20x3 20x2

Bruttofortjeneste

Driftsmargin

Resultatmargin
Regnskapet viser en betydelig vekst i perioden. Driftsinntektene i perioden har økt med 26,3 prosent. Til tross for omsetningsøkning
er driftsresultatet i kronebeløp omtrent uendret. Driftsmarginen har gått ned fra 4,9 prosent i 20x2 til 3,8 prosent i 20x3. Dette skyldes
at kostnadene i perioden har økt mer enn økningen av inntektene. Driftsresultatet har blitt dårligere til tross for at bruttofortjenesten er
forbedret i perioden. En forklaring på kostnadsøkningen er nedskrivningen av tomten med 5 millioner kroner. En nedskrivning av
tomt er en spesiell kostnad som ikke er knyttet til den ordinære driften. Driftsinntektene inneholder 1 million kroner i gevinst ved 
salg av bygning. Tomt og bygning er varige driftsmidler. Gevinst og nedskrivning av varige driftsmidler er uvanlige poster som ikke
forventes å opptre hvert år i et regnskap. Holdes disse postene utenfor, blir driftsresultatet forbedret med 4 000 kroner ,
 Side 452

til 7 800 kroner. Et driftsresultat på 7 800 kroner i 20x3 gir en korrigert driftsmargin på

som er en vesentlig forbedring fra året før.

Resultatgraden er 3,0 prosent både i 20x2 og 20x3. Netto finanskostnad er redusert fra 1 500 i 20x2 til 800 i 20x3. Forklaringen på
resultatforbedringen er verdiøkning på aksjebeholdningen. Dersom gevinsten ved salg av bygningen og nedskrivning av tomten
holdes utenfor, gir dette et korrigert resultat før skattekostnad på . Et resultat før skattekostnad på 7 000 i 20x3 gir en resultatmargin

på 7,0 prosent . Vi ser at analysen gir et annet og mer positivt bilde når de

spesielle postene i 20x3 holdes utenfor.

Totalkapitalrentabilitet

Totalkapitalrentabilitet

Totalkapitalrentabilitet eller bare totalrentabilitet måler en bedrifts avkastning på den samlede kapitalen som er bundet i bedriften. 

Den viser hvor godt bedriften har vært drevet, og gir uttrykk for nivået på inntjeningen i perioden. Nøkkeltallet viser hvor effektiv
bedriften har vært i forvaltningen av ressursene, uavhengig av finansieringen. Dette er illustrert i figur 32-1. Bruk av bedriftens
eiendeler skaper et resultat. Resultatet fordeles på de som har finansiert bedriften, det vil være til renter av gjeld og til økning av
egenkapitalen. I tillegg må bedriften betale skatt til det offentlige, noe som også er en forpliktelse for bedriften. I en analyse er det
vanlig å se bort fra ekstraordinære og spesielle poster. Totalkapitalrentabilitet beregnes av ordinært resultat før kostnadene som er
knyttet til lånefinansieringen, er trukket fra. Totalkapitalrentabiliteten beregnes derfor av resultatet før skatt. Den beregnes slik:

Avkastning på selskapets samlede ressurser

Resultatstørrelsen kan også beregnes som ordinært resultat før skatt + finanskostnader. Resultat før finanskostnad benyttes fordi det
representerer skillet mellom verdiskapning og utdeling av verdier. Resultat før finanskostnad representerer avkastning på selskapets
samlede ressurser som fordeles på kreditorer, det offentlige og eierne. Årsresultatet representerer avkastning til eierne.

Totalkapitalen ROA

Totalkapitalrentabiliteten beregnes som forholdet mellom resultatet og gjennomsnittlig verdi av eiendelene i bedriften. Summen av
eiendelene, balansesummen, kalles totalkapitalen i bedriften. Dette er bakgrunnen for betegnelsen på nøkkeltallet. Nøkkeltallet er ofte
benevnt ROA (Return on total assets).

I hvilken grad det kalkulerte nøkkeltallet er tilfredsstillende, må avgjøres ut fra risikoen ved virksomheten. Avkastningen bør ikke 
være mindre enn risikofri rente med tillegg for risiko. I perioder med lav prisstigning må en totalkapitalrentabilitet på over 10
prosent regnes som god, og en avkastning på over 15 prosent som meget god. En avkastning på under 1 prosent må regnes som
dårlig. I 2017 var gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet i norske aksjeselskap på 8,3 prosent, se figur 32-4.
 Side 453

Figur 32-1 Avkastning på kapital

EKSEMPEL FRA SOLSIDEN HANDEL AS

Solsiden 20x3 20x2

Handel AS
Gjennomsnittlig totalkapital

Driftsresultat + netto
finansinntekt

Nøkkeltall 20x3 20x2

Totalkapitalrentabilitet
Totalkapitalrentabiliteten angir hvor stor avkastning bedriften har hatt på gjennomsnittlig totalkapital i perioden. Totalkapitalen i
bedriften er økende i perioden. I 20x3 var resultat før rentekostnader på 4 550, mens tilsvarende tall for 20x2 var på 4 000.
Totalkapitalen har økt mer enn resultatet har økt. Som en konsekvens av dette er totalkapitalrentabiliteten redusert fra 8,0 prosent i
20x2 til 7,0 prosent i 20x3. Analysen indikerer at bedriften er blitt dårligere til å utnytte sine økonomiske ressurser. Det dårligere
resultatet for 20x3 skyldes blant annet en nedskrivning av tomt. Regnskapet for 20x3 inneholder også en gevinst på 1 million
kroner ved et salg av bygning. Dersom disse posten holdes utenfor, blir resultatet før rentekostnad i 20x3 forbedret til . Dette gir en

korrigert totalkapitalrentabilitet på 13,2 prosent , som er vesentlig bedre enn

året før.
 Side 454

Avkastning på sysselsatt kapital

Sysselsatt kapital

Totalkapitalrentabiliteten beregnes av resultatet før kostnad til finansieringen. Nøkkeltallet totalkapitalrentabilitet har en svakhet ved at
det ikke er full konsistens mellom teller (resultat før rentekostnad) og nevner (totalkapitalen). En stor del av gjelden i en bedrift er
normalt rentefri, som for eksempel leverandørgjeld. På grunn av manglende konsistens i totalkapitalrentabiliteten er det vanlig i stedet
å beregne avkastning på sysselsatt kapital. Sysselsatt kapital er egenkapital pluss rentebærende gjeld. Nøkkeltallet viser foretakets
lønnsomhet i forhold til ekstern finansiert (lånt) kapital og egenkapital. Nøkkeltallet kan beregnes slik:

ROCE

Egenkapitalrentabilitet

Ved beregning av nøkkeltallet skal renteinntekt ikke tas med i avkastningen. Nøkkeltallet er ofte benevnt ROCE (retur on capital
employed).

EKSEMPEL FRA SOLSIDEN HANDEL AS

Langsiktig lån og kassakreditt er rentebærende. Annen gjeld er rentefri. Avkastningen er i 20x3 og  i 20x2. Sysselsatt kapital er:

20x1:

20x2:

20x3:
Gjennomsnittlig kapital er for året 20x2 og

for året 20x3.

Nøkkeltall 20x3 20x2

Avkastning på
sysselsatt kapital

Egenkapitalrentabilitet

Egenkapitalrentabilitet

Egenkapitalrentabiliteten er mest interessant for eierne. Den viser avkastningen på eiernes investering i bedriften. Endringene i
nøkkeltallet viser hvordan tidligere investeringer utvikler seg. Dette nøkkeltallet kan også brukes til å rangere flere bedrifter i tilfeller
der en investor er interessert i å kjøpe nye aksjer eller eierandeler. Sammenhengen mellom totalkapitalrentabilitet og
egenkapitalrentabilitet er illustrert i figur 32-1. Eierne ønsker å vite hvor stor andel av resultatet som tilfaller egenkapitalen. De har
derfor størst interesse av egenkapitalrentabiliteten etter skatt, men den kan også beregnes før skatt. Egenkapitalrentabiliteten er
definert slik:
 Side 455

I 2017 var gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet i norske aksjeselskap på 13,6 prosent, se figur 32-4.

EKSEMPEL FRA SOLSIDEN HANDEL AS

Solsiden 20x3 20x2

Handel AS
Gjennomsnittlig egenkapital

Nøkkeltall 20x3 20x2

Egenkapitalrentabilitet
før skatt

Egenkapitalrentabilitet
etter skatt

Egenkapitalen er beregnet som et gjennomsnitt av inngående og utgående balanseverdi. Nyinnbetaling av egenkapital i 20x3 er
forutsatt å være foretatt midt i året.

Ordinær skattesats ved beregning av skatt på alminnelig inntekt er i dag på 22 prosent. Det er derfor normalt en enkel sammenheng
mellom avkastning før og etter skatt. Vi bruker regnskapet for Solsiden Handel AS for 20x3 som eksempel, og får følgende beregning:

Beregningen viser en negativ utvikling i egenkapitalrentabiliteten. I 20x3 var egenkapitalrentabiliteten etter skatt på 15,6 prosent,
mens tilsvarende tall fra året før var 23,4 prosent. Årsresultatet er i 20x3 forbedret med 468 (25 %) fra året før. Til tross for dette er 
egenkapitalrentabiliteten blitt dårligere. Forklaringen er at egenkapitalen har økt mer enn resultatforbedringen. Gjennomsnittlig
egenkapital er i 20x3 økt med 7 000 (87,5 %), fra 8 000 i 20x2 til 15 000 i 20x3.

Solsiden Handel AS er en handelsbedrift som tjener penger på salg av varer. Egenkapitalrentabiliteten er for begge årene høyere enn
totalkapitalrentabiliteten. Dette skyldes i hovedsak to forhold: fortjeneste ved salg av varer og kostnader ved å låne penger. Bedriften
har i perioden tjent mer på salg av varer enn kostnadene ved å låne penger. Det betyr at bedriftens netto fortjeneste øker, og dermed
øker også avkastningen til eierne. Analysen viser at det må være en sammenheng mellom egenkapitalrentabilitet og
totalkapitalrentabilitet. Denne sammenhengen blir forklart i avsnittet nedenfor.
 Side 456

Sammenhengen mellom egenkapitalrentabilitet og totalkapitalrentabilitet

Nivå på lånefinansiering

Totalkapitalrentabiliteten viser avkastningen på den samlede kapitalen i bedriften, mens egenkapitalrentabiliteten viser avkastningen
på egenkapitalen. Sammenhengen mellom nøkkeltallene henger sammen med nivået på lånefinansieringen. Er
totalkapitalrentabiliteten større enn lånerenten, vil dette føre til økt avkastning på egenkapitalen. Virkningen vil være omvendt dersom
lånerenten er større enn avkastningen på totalkapitalen. Da vil egenkapitalrentabiliteten være mindre enn totalkapitalrentabiliteten.
Avkastningen på egenkapitalen vil dermed avhenge av totalkapitalrentabiliteten, lånerenten og den relative størrelsen på gjelden. Ved
analyse av sammenhengen mellom totalkapitalrentabilitet og egenkapitalrentabilitet må begge beregnes enten før eller etter skatt. I
praksis er det enklest å foreta beregningene før skatt, slik det er gjort nedenfor. I beregningen brukes følgende symboler:

G = gjennomsnittlig gjeld

EK = gjennomsnittlig egenkapital

Ofs = ordinært resultat før skatt

Egenkapitalrentabiliteten før skatt uttrykkes slik:
Fra formelen for totalkapitalrentabiliteten følger at ordinært resultat før skatt kan uttrykkes slik:

. Dette gir følgende uttrykk:

Av formelen ser vi at egenkapitalrentabiliteten avhenger av

totalkapitalrentabiliteten,

gjeldsrenten,

gjeldsgraden,
 Side 457

EKSEMPEL FRA REGNSKAPET TIL SOLSIDEN HANDEL AS

Solsiden 20x3 20x2

Handel AS
Gjennomsnittlig

Gjeldsrente

Gjennomsnittlig gjeldsrente

Ved beregning av gjeldsrenten er det brukt et gjennomsnitt av gjeld i begynnelsen og slutten av perioden. Den beregnede
gjeldsrenten kan virke lav. Det skyldes at renten er en gjennomsnittlig gjeldsrente som er beregnet av all balanseført gjeld. I 
praksis er det kun deler av gjelden i en bedrift som er rentebærende. Normalt vil kortsiktig gjeld, med unntak for kassakreditt,
være rentefri. Utsatt skatt som er balanseført som langsiktig gjeld, er heller ikke rentebærende.
Sammenhengen mellom egenkapitalrentabilitet, gjeldsgrad, lånerente og totalkapitalrentabilitet er illustrert i figur 32-2 nedenfor.

Figur 32-2 Samspill mellom avkastning, lånerente og gjeldsgrad

Dersom lånerenten er lik totalkapitalrentabiliteten, vil egenkapital- og totalkapitalrentabiliteten være like stor. Ligger
totalkapitalrentabiliteten over lånerenten, vil egenkapitalrentabiliteten være større enn totalkapitalrentabiliteten. Hvor mye større den
er, vil avhenge av forskjellen mellom totalkapitalrentabiliteten og lånerenten og gjeldsgraden i bedriften. Er lånerenten større enn
totalkapitalrentabiliteten, blir forholdet omvendt. Totalkapitalrentabiliteten vil da være større enn egenkapitalrentabiliteten.
 Side 458

Sammenhengen kan illustreres med noen varianter av totalkapitalrentabilitet, lånerente og forholdet mellom gjeld og egenkapital:

Gjeld/egenkapital Egenkapitalrentabilitet

(1) (2) (3) (1) (2) (3)

20 10 30 % 40 % 50 %
% %

15 10 20 % 25 % 30 %
% %

10 10 10 % 10 % 10 %
% %

5% 10 0%
%

Økt risiko

Dersom , viser formelen at REK øker med den relative gjeldsandelen. En høy gjeldsandel gir en

meget høy egenkapitalrentabilitet når totalkapitalrentabiliteten er høyere enn lånerenten. I slike tilfeller kan det være gunstig for en
bedrift å øke gjeldsfinansieringen uten en tilsvarende økning av egenkapitalen. Men en bedrift må være klar over at en høy gjeldsgrad
gir økt risiko. Dette vises klart når totalkapitalrentabiliteten er lavere enn lånerenten. Bedriften vil da gå med underskudd og
egenkapitalrentabiliteten blir negativ.

Valg av riktig resultatstørrelse

Resultat før kostnader knyttet til lånefinansieringen

Ved beregning av avkastningen er det viktig at det velges riktig resultat- og kapitalstørrelse. Hvilke størrelser som brukes, vil avhenge
av formålet med analysen. I resultatregnskap skilles det mellom ordinære og ekstraordinære poster. I en analyse er det vanlig å foreta
sammenligninger med tidligere perioder og andre bedrifter. En sammenligning vil bli misvisende dersom poster av ekstraordinær
karakter er tatt med i datagrunnlaget. I analysen brukes derfor et resultat før eventuelle ekstraordinære poster.
Totalkapitalrentabiliteten beregnes av ordinært resultat før kostnader knyttet til lånefinansieringen. Lånekostnader består normalt av
renter, men kan også omfatte verdiendring (valutatap eller valutagevinst) i forbindelse med lån i fremmed valuta. Finansposter knyttet
til finansielle plasseringer skal inngå i resultatet. Dette omfatter blant annet gevinst ved salg av aksjer eller tap ved nedskrivning av en
aksjebeholdning.

Skatt

Forholdet til skatt reiser et spesielt problem. Skattekostnaden er avhengig av skattereglene. Skattereglene er politisk begrunnet og vil
kunne variere fra år til år. Totalkapitalrentabiliteten skal vise hvor effektiv bedriften har vært i forvaltningen av ressursene, før det tas
hensyn til hvordan bedriften er finansiert. Totalkapitalrentabiliteten beregnes derfor før skatt.

Ved beregning av egenkapitalrentabilitet er utgangspunktet et annet. Skatt er en kostnad for bedriften. Det er først etter at denne er
tatt hensyn til, at vi får et riktig bilde av avkastningen. Andre investeringsalternativer kan ha andre skatteregler. Ved sammenligning
med andre investeringsalternativer er derfor resultatet etter skatt mest relevant.
 Side 459

32.4 Finansiering

Innledning

Finansiering

Langsiktig finansiering

Med finansiering menes både anskaffelse og anvendelse av kapital. En analyse av finansieringen tar utgangspunkt i
sammensetningen av bedriftens eiendeler. Finansieringen av eiendelene kan være både kortsiktig og langsiktig. Som langsiktig
finansiering eller langsiktig kapital menes både langsiktig gjeld og egenkapital. En analyse av finansieringen tar utgangspunkt i
balansen på et gitt tidspunkt. Analysene som kan gjennomføres på grunnlag av endringer i finansiering og likviditet, gjøres best i 
en kontantstrømoppstilling. Kontantstrømoppstilling er gjennomgått i kapittel 30.

Sammensetningen av eiendelene i en bedrift avhenger av flere forhold. Det kan for eksempel være forskjeller knyttet til bransje,
graden av mekanisering eller omfanget av kjøp eller leie av driftsmidler. Sammensetningen av eiendelene vil for eksempel være
forskjellig i et tjenesteytende foretak og bedrifter innen varehandel. Et foretak som driver med utleie av fast eiendom, vil ha en annen
sammensetning av eiendelene enn en industribedrift. Ved analyse av finansiering er følgende begreper sentrale:

finansieringsgrad 1

likviditetsgrad 1 (kalles også finansieringsgrad 2 ved analyse av finansiering)

arbeidskapital

langsiktig lagerfinansiering

Forholdet mellom kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse

Kartleggingen av finansieringen på et gitt tidspunkt tar utgangspunkt i samspillet mellom kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse.
Dette illustreres i figur 32-3.
Figur 32-3 Finansieringsgrader
 Side 460

Sentrale forholdstall ved analyse av bedriftens finansiering er følgende:

Finansieringsgrad 1 Langsiktig kapital Likviditetsgrad 1

Sunn finansieringsstruktur

Arbeidskapital

Enkelte nøkkeltall kan benyttes til å analysere flere forhold. Likviditetsgrad 1 brukes ved analyser av likviditeten, men er også et
sentralt forholdstall ved analyse av finansieringen. Forholdstallet kalles derfor også finansieringsgrad 2. For å unngå å bruke flere
betegnelser på samme forholdstall bruker vi her betegnelsen likviditetsgrad 1. Nøkkeltallene viser forholdet mellom anskaffelse og
anvendelse av kapital. Finansieringsgrad 1 viser i hvor stor grad anleggsmidlene er langsiktig finansiert. Som langsiktig kapital regnes
egenkapital og langsiktig gjeld. Likviditetsgrad 1 viser i hvor stor grad omløpsmidlene er finansiert med kortsiktig gjeld.
En sunn finansieringsstruktur tilsier at den kapitalen som er bundet i anleggsmidler, skal være finansiert med egenkapital og 
langsiktig gjeld. Anleggsmidler er ment for langsiktig eie og bør derfor være langsiktig finansiert. Finansieringen bør tilsvare
økonomisk levetid på anleggsmiddelet som finansieres. Dessuten bør en del av omløpsmidlene være langsiktig finansiert.
Arbeidskapitalen ble introdusert i kapittel 18. Arbeidskapitalen beregnes som forskjellen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld.

Langsiktig lagerfinansiering

I analyse av handelsbedrifter brukes også nøkkeltallet langsiktig lagerfinansiering. Dette nøkkeltallet angir hvor stor andel av
varelageret som er langsiktig finansiert. Minimumslageret bør være langsiktig finansiert. Dersom nøkkeltallet er over 1 (eller 100
prosent), er hele lageret finansiert med langsiktig kapital. Samme prinsipp kan brukes ved analyse av arbeidskapitalen. Langsiktig
finansiering av omløpsmidlene kan beregnes som ()/omløpsmidler. Forholdstallet angir hvor stor prosentandel av omløpsmidlene som
er langsiktig finansiert.

Av det som er sagt ovenfor, kan det utledes følgende generelle retningslinjer:

Arbeidskapitalen bør være positiv.

Finansieringsgrad 1 bør være mindre enn 1.

Likviditetsgrad 1 bør være større enn 1 (og helst nærmere 2).

Langsiktig lagerfinansiering bør være positiv (og helst over 1 [100 %]).

Utvikling over tid

Langsiktig kapital i bedriften bør finansiere både anleggsmidlene og deler av omløpsmidlene. Finansieringsgrad 1 bør derfor være
mindre enn 1, mens likviditetsgrad 1 bør være større enn 1. Forholdstallene beskriver den finansielle situasjonen på et bestemt
tidspunkt. Ved vurdering av kapitalstrukturen bør man
 Side 461

derfor ikke legge avgjørende vekt på nøkkeltallene på et bestemt tidspunkt, men også se på utviklingen over tid. Situasjonen i en
bedrift kan endre seg raskt. Finansieringen i bedriften kan for eksempel bedres ved at kortsiktig gjeld erstattes med langsiktig kapital.
Motsatt kan finansieringen i bedriften bli forverret. Dette kan for eksempel skje ved at langsiktig gjeld reduseres mens kortsiktig 
gjeld økes.

EKSEMPEL FRA REGNSKAPET TIL SOLSIDEN HANDEL AS

Solsiden Handel AS

Balanse per 31.12. 20x3 20x2 20x1

Anleggsmidler 38 000 35 000 18 000

Varelager 10 400 12 400 10 000

Andre omløpsmidler 21 600 12 600 12 000

Omløpsmidler 32 000 25 000 22 000

70 000 60 000 40 000

Egenkapital 21 500 8 500 7 500

Langsiktig gjeld 23 500 24 500 14 500

Kortsiktig gjeld 25 000 27 000 18 000

70 000 60 000 40 000

20x3 20x2 20x1

Arbeidskapital

Finansieringsgrad
1

Likviditetsgrad 1

Langsiktig
 lagerfinansiering

Nøkkeltallene viser en svak positiv trend når hele perioden ses under ett, og er på et tilfredsstillende nivå ved utgangen av 20x3.
Arbeidskapitalen var positiv i 20x1 og 20x3 og negativ i 20x2. En positiv arbeidskapital betyr at deler av omløpsmidlene er langsiktig
finansiert. Når arbeidskapitalen er positiv, vil likviditetsgrad 1 være større enn 1, finansieringsgrad 1 være mindre enn 1 og 
langsiktig lagerfinansiering vil være positiv. Arbeidskapitalen regnet i prosent av omløpsmidlene har i perioden økt fra 18,2 prosent

i 20x1 til 21,9 prosent

i 20x3.

Analysen viser at nøkkeltallene var dårligere i 20x2. Arbeidskapitalen ved utgangen av 20x2 var minus 2 000. Negativ arbeidskapital
er et dårlig tegn, det indikerer dårlig finansieringsstruktur og normalt dårlig likviditet. Reduksjonen i arbeidskapitalen i 20x2 skyldes at
anleggsmidlene økte med 17 000, mens langsiktig kapital bare økte med . Det betyr at deler av
 Side 462

investeringen i anleggsmidler i 20x2 er finansiert av kortsiktig kapital, blant annet med økt kassakreditt.

Nøkkeltallene viser igjen en positiv utvikling i 20x3. Arbeidskapitalen i 20x3 er økt til 7 000. Forklaringen er at anleggsmidlene i 20x3
økte med 3 000, mens langsiktig kapital økte med . Økningen av langsiktig kapital skyldes i hovedsak nyinnbetaling av egenkapital i
20x3 med 11 500. Ved utgangen av 20x3 er finansieringsgrad 1 på 0,84. Beløpet er mindre enn 1, og det betyr at langsiktig kapital
finansierer anleggsmidlene og deler av omløpsmidlene. Ved utgangen av 20x3 viser nøkkeltallet at 84 prosent  av langsiktig 
kapital finansierer anleggsmidlene og 16 prosent finansierer omløpsmidlene. Langsiktig lagerfinansiering ved utgangen av 20x3 er
0,67, og det viser at 67 prosent av varelageret er langsiktig finansiert. Likviditetsgrad 1 er ved utgangen av 20x3 på 1,28. Beløpet er
større enn 1, og det betyr at deler av omløpsmidlene er langsiktig finansiert. I 2017 var likviditetsgrad 1 blant aksjeselskap i Norge
1,24, se figur 32-4.

Analyse av kapitalstruktur

Kapitalstrukturen i en bedrift kan analyseres ved å studere ulike nøkkeltall. I praksis er det også vanlig å foreta en fullstendig analyse
av både anskaffelse og anvendelse av kapital. Dette kan gjøres ved bruk av følgende skjema (tallene for Solsiden Handel AS for 20x3
er innarbeidet i skjemaet):

Solsiden Handel Finansiert med:

AS

31.12.20x3 Eiendeler Egenkapital Langsiktig

gjeld

Beløp Prosent Beløp Prosent Beløp Prosent

Varige driftsmidler 38 000

Sum anleggsmidler 38 000 54,3 % 21 500 56,6 % 16 500 43,4 %

Varelager 10 400

Kundefordringer 6 250

Forskudd lønn 2 000

Aksjer 4 500

Bankinnskudd 8 850

Sum omløpsmidler 32 000 45,7 % 7 000 21,9 %

Sum eiendeler 70 000 100,0 % 21 500 30,7 % 23 500 33,6 %

Oversikten viser anskaffelse og anvendelse av kapital på et bestemt tidspunkt. Skjemaet fylles ut ved først å føre inn eiendelene slik
de er spesifisert i balansen, deretter føres tallet for egenkapitalen inn. Egenkapitalen finansierer deler av anleggsmidlene. Tallet for
langsiktig gjeld er det neste som skal føres inn. Langsiktig gjeld finansierer resten av anleggsmidlene og deler av omløpsmidlene.
Kortsiktig gjeld finansierer resten av omløpsmidlene. Detaljgraden i utfyllingen avhenger av formålet med analysen. For de fleste
formål er det tilstrekkelig å fylle ut hovedpostene sum anleggsmidler og sum omløpsmidler. En videre oppsplitting 
 Side 463

kan være å dele opp gruppen omløpsmidler i varer og andre omløpsmidler, fordi noe av varelageret bør være langsiktig 

finansiert.

Av skjemaet kan vi lese følgende om sammensetningen av eiendelene i Solsiden Handel AS og hvordan disse er finansiert med
egenkapital og gjeld:

Eiendelene i Solsiden Handel AS består av 54,3 prosent anleggsmidler og 45,7 prosent omløpsmidler.

Eiendelene er finansiert med 30,7 prosent egenkapital, 33,6 prosent langsiktig gjeld og 35,7 prosent kortsiktig gjeld.

En nærmere analyse viser at anleggsmidlene i sin helhet er finansiert med langsiktig kapital. Finansieringen fordeler seg med
56,6 prosent i egenkapital og 43,4 prosent i langsiktig gjeld.

Omløpsmidlene er finansiert med 21.9 prosent langsiktig gjeld og 78,1 prosent kortsiktig gjeld. En grundigere analyse av
skjemaet viser at 7 000 av varelageret er finansiert med langsiktig gjeld. Resten av varelageret og de øvrige omløpsmidlene er
finansiert med kortsiktig gjeld.

Analysen bekrefter konklusjonene vi trakk ved analysen av finansieringsgradene. Kapitalstrukturen i bedriften er i store trekk sunn.
Anleggsmidlene og deler av omløpsmidlene er finansiert med langsiktig kapital.

32.5 Soliditet

Innledning

Soliditet

Soliditet er nært knyttet til finansiering og sier noe om en bedrifts evne til å tåle tap. Foretakets soliditet er gjerne knyttet til størrelsen
på egenkapitalen i forhold til samlet kapital i bedriften. Sentrale begrep ved analyse av soliditet er

egenkapitalandel

gjeldsgrad

rentedekningsgrad

Egenkapitalandel og gjeldsgrad

Egenkapitalen kan uttrykkes i prosent av samlet kapital i bedriften:

Totalkapital Egenkapitalandel

Gjeldsgrad

Totalkapitalen er balansesummen og kan beregnes som summen av eiendelene. Egenkapitalandelen viser hvor stor prosent av
eiendelene som er finansiert med egne midler. Den forteller også hvor mye bedriften kan tape før fremmedkapitalen (gjelden) også
blir påført et tap. Jo større forholdstallet er, desto bedre er soliditeten i bedriften. Gjeldsgraden viser forholdet mellom kapital som er
finansiert av utenforstående, og kapital som er finansiert av eierne. Den kan uttrykkes i prosent
 Side 464

eller antall ganger. Jo lavere forholdstallet er, desto mer solid er bedriften. Sammenhengen mellom gjeldsgrad og egenkapitalandel er
illustrert i tabellen nedenfor.

Gjeldsgrad 1 2 3 4 5 6

Egenkapitalandel 50,0 % 33,3 % 25,0 % 20,0 % 16,7 % 14,3 %

Konkurs

En gjeldsgrad på 1 betyr at egenkapitalen og sum gjeld er like stor. Det gir en egenkapitalandel på 50 prosent. Egenkapitalandelen
avtar med økende gjeldsgrad. Kostnaden ved gjeld er kravene til renter på gjelden. Mindre gjeld betyr også at bedriften har 
mindre krav til å betale renter og avdrag. Det betyr i praksis at bedriften har mindre krav til kontantinntjening og dermed mindre
risiko for å bli slått konkurs. Konkurs betyr i praksis at virksomheten innstilles, og at verdien i virksomheten realiseres til delvis dekning
kravene fra långiverne og andre kreditorer.

Aksjeloven

Det finnes ingen norm eller klare retningslinjer for hvor stor egenkapitalen bør være. Tidligere ble det antydet at egenkapitalen burde
være på minst 50 prosent. I dag er det svært sjelden at egenkapitalen i en bedrift er så høy. Det finnes heller ingen nedre grense for
hva som regnes som en tilstrekkelig størrelse på egenkapitalen i en bedrift. Den nedre grensen vil blant annet avhenge av bransje og
hvilken risiko som er knyttet til virksomheten. I nyetablerte virksomheter er egenkapitalen som regel liten, og de vil dermed være
sårbare for tap og ha større risiko for å gå konkurs enn mer etablerte bedrifter. I de fleste virksomheter vil en egenkapitalandel på 30
til 35 prosent være tilfredsstillende. Gjennomsnittlig egenkapital for aksjeselskaper i Norge var i 2017 på 47,0 prosent, jf. figur 32-4.

EKSEMPEL FRA REGNSKAPET TIL SOLSIDEN HANDEL AS

Solsiden Handel AS

Balanse per 31.12. 20x3 20x2 20x1

Innskutt egenkapital 14 500 3 000 3 000

Opptjent egenkapital 7 000 5 500 4 500

Sum egenkapital 21 500 8 500 7 500

Langsiktig gjeld 23 500 24 500 14 500

Kortsiktig gjeld 25 000 27 000 18 000

70 000 60 000 40 000

Egenkapitalandel
Gjeldsgrad
 Side 465

Begge nøkkeltallene viser en klar positiv utvikling i perioden. Egenkapitalandelen er økt fra 18,8 prosent i 20x1 til 30,7 prosent ved
utgangen av 20x3. I beløp er egenkapitalen i perioden økt med 14 000, fra 7 500 i 20x1 til 21 500 ved utgangen av 20x3. Økningen av
egenkapital i perioden består av 11 500 i ny innbetalt egenkapital fra eierne og 2 500 i tilbakeholdt overskudd. En egenkapitalandel på
30 prosent er tilfredsstillende for de fleste bedrifter.

Utvikling over tid

Soliditetsanalyser utføres på bestemte tidspunkt. Det er også viktig å se på utviklingen av egenkapitalen over tid. Blant annet er det
viktig å finne årsaken til endringen av egenkapitalen. Endring av egenkapitalen påvirkes av flere forhold:

inntjeningen; tilbakeholdt overskudd (overskudd minus avsatt utbytte) vil øke egenkapitalen, men et underskudd vil redusere
egenkapitalen

ny innbetaling av egenkapital fra eierne

nedgang i forbindelse med tilbakebetaling av egenkapital til eierne

Solsiden Handel AS er i vekst. Både driftsinntekter og totalkapitalen har økt i perioden. I perioder med vekst er det viktig at bedriften
får tilført tilstrekkelig egenkapital til å finansiere det økte kapitalbehovet. Kapitalbehovet kan skyldes for eksempel økte investeringer i
anleggsmidler eller økning av varelager og kundefordringer.

Evne til å tåle tap

I en analyse av soliditeten er det viktig å skille mellom økning av egenkapitalen som skyldes tilbakeholdt overskudd, og økning 

som skyldes ny innbetaling av egenkapital. Det kan derfor være en fordel å analysere lønnsomhet og soliditet samtidig. En
soliditetsanalyse skal si noe om en bedrifts evne til å tåle tap. Størrelsen på egenkapitalen i dag er ikke tilstrekkelig for å vurdere
foretakets kvalitet og evne til å tåle et tap i framtiden. Grunnen til det er blant annet at det er vanskelig å måle den reelle verdien av
egenkapitalen basert på regnskapet. Bedriften kan blant annet ha skjulte verdier som ikke går fram av regnskapet. Videre kan
egenkapitalsituasjonen i framtiden bedres ved god lønnsomhet og tilbakeholdt overskudd. God lønnsomhet er tross alt det viktigste
for at en bedrift skal overleve på lengre sikt.

Rentedekningsgrad

Rentedekningsgrad

En høy egenkapitalandel innebærer at en bedrift lettere kan tåle tap. Foretakets forpliktelser er knyttet til det å betale renter og avdrag
på gjeld. Ved soliditetsanalyser er det derfor også vanlig å se på resultatregnskapet. Et viktig nøkkeltall i den forbindelse er
rentedekningsgraden. Denne beregnes slik:
Resultatstørrelsen kan også beregnes som driftsresultat + netto finansinntekt. Forholdstallet uttrykkes enten som antall ganger (som
ovenfor) eller i prosent. Rentedekningsgraden forteller i hvilken grad en bedrift er i stand til å betale sine rentekostnader.
 Side 466

EKSEMPEL FRA REGNSKAPET TIL SOLSIDEN HANDEL AS

Solsiden Handel AS

Balanse per 20x3 20x3

31.12.
Driftsresultat + netto finansinntekt 4 550 4 000

Rentekostnad 1 550 1 600

Rentedekningsgrad

Rentedekningsgraden viser en positiv utvikling i perioden. Den var på 2,5 i 20x2 og er økt til 2,9 i 20x3. Gjennomsnittlig rentesats er
redusert fra 3,9 prosent i 20x2 til 3,1 prosent i 20x3, se foran i avsnitt 32.3. En forbedret rentedekningsgrad skyldes derfor både bedre
lønnsomhet og reduserte rentekostnader.

Lønnsomhet og renter

Størrelsen på rentedekningsgraden avhenger av lønnsomheten og renter på gjelden i bedriften. God lønnsomhet gir derfor høy
rentedekningsgrad. Det finnes ingen generelle krav til størrelsen på rentedekningsgraden, selv om mange har hevdet at den bør være
større enn 3. Rentedekningsgraden bør i alle fall være større enn 1. Er forholdstallet mindre enn 1, går bedriften med underskudd.

Aksjelovens krav til forsvarlig egenkapital

Aksjeloven stiller visse krav til størrelsen på egenkapitalen i et aksjeselskap. Et aksjeselskap skal til enhver tid ha en egenkapital som
er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget på virksomheten. Er egenkapitalen lavere enn forsvarlig, har styret plikt til å foreslå tiltak
som kan bedre situasjonen, jf. aksjeloven § 3-6. Det samme er tilfellet dersom egenkapitalen er mindre enn halvparten av
aksjekapitalen. Aksjekapitalen i private aksjeselskap (AS) skal være på minimum 30 000 kroner, jf. aksjeloven § 3-1. Et
allmennaksjeselskap (ASA) skal minst ha en aksjekapital på minimum 1 million kroner. Dersom styret ikke finner grunnlag for å
foreslå tiltak, eller foreslåtte tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal styret foreslå at selskapet skal oppløses.

Likviditet

Innledning

Likviditetsanalyse

En likviditetsanalyse er en analyse av en bedrifts betalingsevne, og innebærer en kartlegging av bedriftens evne til å betale 

sine forpliktelser ved forfall. Dersom en bedrifts betalingsevne blir vurdert kun ut fra bedriftens regnskapsdata, kan det fort oppstå et
feilaktig bilde. Det skyldes for det første at balansen viser situasjonen på et bestemt tidspunkt. Balansen tar ikke hensyn til
forfallstidspunkter eller bedriftens muligheter for å ta opp nye kreditter. Bedriften kan for eksempel få ny kreditt ved å øke eller utnytte
ubenyttet kassakreditt. Videre er betalingsforpliktelsene knyttet til framtiden. Bedriften kan i framtiden få tilført nye likvide midler, for
eksempel ved salg og innbetaling fra kunder. Likvidbeholdningen kan også økes ved salg eller nedbetaling av eiendelene. Analyse av
endringene av likvidbeholdningen i en bedrift gjennomføres i en kontantstrømoppstilling, som ble gjennomgått i kapittel 30. De mest
sentrale nøkkeltallene ved en likviditetsanalyse er
 Side 467

kontantposisjon og likviditetsreserve

likviditetsgrad 1

likviditetsgrad 2

Kontantposisjon og likviditetsreserve

Likvidbeholdning

Finanskretsløpet og pengedelen av varekretsløpet bestemmer bedriftens samlede likviditetsutvikling. Bedriften trenger penger til å
betale sine forpliktelser ved forfall. Det er derfor viktig at bedriften til enhver tid har en likviditetsreserve. Den kan defineres slik:

Likviditetsreserve: beholdning av kontanter + ubenyttet kassakreditt

Kontantbeholdning Ubenyttet kassakreditt

Kontantposisjon

Ved analyse av likviditeten vil kontantbeholdningen omfatte både kontanter, bankinnskudd og børsnoterte verdipapirer. Som
likviditetsreserve er det også vanlig å ta med ubenyttet kassakreditt. Ubenyttet kassakreditt er forskjellen mellom innvilget kreditt og
kassakredittgjelden på det aktuelle tidspunktet. Kassakreditt brukes til å finansiere deler av kapitalbehovet i varekretsløpet. Store
likviditetsreserver i en bedrift indikerer at likviditeten er god. I en analyse kan det være behov for å sammenligne 
kontantbeholdningen i ulike bedrifter, og disse kan være av ulik størrelse. Kontantbeholdningen i den enkelte bedrift må dermed
omregnes til en relativ størrelse. Det kan for eksempel gjøres ved å regne likvidbeholdningen i bedriften i forhold til kortsiktig gjeld,
salgsinntekter eller sum eiendeler. Forholdstallene har ikke egne norske betegnelser, men kan kalles kontantposisjon. Betegnelsen er
avledet av det engelske Cash Position. Forholdstallet gir uttrykk for hvor store likviditetsreservene i bedriften er. Et nøkkeltall for
kontantposisjonen i en bedrift kan beregnes slik:

Et høyt forholdstall er en indikasjon på en høy likviditetsreserve i bedriften. Beregning av nøkkeltallet kan illustreres med et eksempel:

EKSEMPEL

Tall per 31.12.20x1 Bedrift A Bedrift B

Beløp I % Beløp I %
Varelager 110 000 55 % 50 000 50 %

Kundefordringer 70 000 35 % 30 000 30 %

Kontanter og bankinnskudd 20 000 10 % 20 000 20 %

200 000 100 % 100 000 100 %

Salgsinntekter 400 000 100 000

Kontantbeholdning 20 000 20 000

Salgsinntekter 400 000 100 000

 Side 468

Beholdningen av kontanter og bankinnskudd er den samme i begge bedriftene. Bedrift A er mye større enn bedrift B. Det absolutte
tallet kan derfor gi et feilaktig bilde av størrelsen på kontantbeholdningen i den enkelte bedrift. Ved å sammenligne
kontantbeholdningen med salgsinntektene, ser vi at kontantbeholdningen i bedrift B er fire ganger større enn i bedrift A. Vi ser også at
kontantbeholdningen i bedrift B utgjør 20 prosent av omløpsmidlene, mens andelen bare er 10 prosent i bedrift A.

Likviditetsgrader

Beregning av likviditetsgrader tar utgangspunkt i balansen på et bestemt tidspunkt. De er definert slik:

Mest likvide omløpsmidler

De mest likvide omløpsmidlene er omløpsmidler som kan omgjøres til likvider ved enkle transaksjoner. Det er normalt samtlige 

omløpsmidler, med unntak av varebeholdningen. Likviditetsgrad 1 kalles på engelsk Current Ratio. Likviditetsgrad 2 kalles Quick
Ratio eller Acid test. Historisk har det vært vanlig å sette ulike normer eller krav til likviditetsgradene:

Likviditetsgrad 1 bør være større enn 2 (eller 2:1).

Likviditetsgrad 2 bør være større enn 1 (eller 1:1).

I praksis er det svært sjelden at likviditetskravene er så høye som normtallene. Ved analyse av likviditet er det også viktig å se på
andre forhold som ikke framgår av balansetallene. Det kan for eksempel være kredittider på omløpsmidler og kortsiktig gjeld,
investeringsplaner, nedbetalingsterminer for langsiktig gjeld og eventuell ubenyttet kassakreditt. Gjennomsnittlig likviditetsgrad 1 for
aksjeselskaper i Norge var i 2017 på 1,24, jf. figur 32-4.

EKSEMPEL FRA REGNSKAPET TIL SOLSIDEN HANDEL AS

Solsiden Handel AS

Balanse per 31.12. 20x3 20x2 20x1

Varelager 10 400 12 400 10 000

Kundefordringer 6 250 7 500 6 000

Forskuddsbetalt lønn 2 000 1 300 500

Markedsbaserte aksjer 4 500 2 300 0

Bankinnskudd 8 850 1 500 5 500

Sum omløpsmidler 32 000 25 000 22 000

Kortsiktig gjeld 25 000 27 000 18 000

 Side 469

Likviditetsgrad
1

Likviditetsgrad
2

Begge nøkkeltallene ligger langt under de historiske normtallene. Likviditetsgrad 1 viser en liten forbedring når hele perioden ses
under ett. Likviditetsgrad 2 viser en klarere forbedring i perioden. Årsaken til forbedringen i likviditetsgrad 2 er at
sammensetningen av omløpsmidlene er endret. Omløpsmidlene er blitt mer likvide. Varelageret er omtrent uendret, mens de
øvrige omløpsmidlene har økt.

Kassakreditt

I analyser av likviditeten velger mange å behandle kassakreditten på en spesiell måte. Kassakreditten skal finansiere kapitalbehovet i
varekretsløpet. I regnskapet er den derfor klassifisert som kortsiktig gjeld. Ved normal drift vil kassakreditten være en del av den
langsiktige finansieringen. Ved beregning av likviditetsgradene velger mange å behandle kassakreditten som langsiktig gjeld. Dersom
det er oppgitt en begrensning på kassakreditten, legges ubenyttet kassakreditt til omløpsmidlene. En korreksjon som angitt ovenfor er
mest relevant i interne analyser av regnskapet. I eksterne analyser er det mest vanlig å bruke bokførte regnskapstall.

Likviditetsbudsjett

Det er vanskelig å trekke klare og entydige konklusjoner om likviditeten ved utelukkende å studere balansetallene. Endringene av
balansetallene kan likevel si noe om utviklingen av likviditeten i bedriften over tid. Den framtidige likviditetsutviklingen er knyttet til
bedriftens evne til å innfri sine forpliktelser ved forfall. Situasjonen på balansedagen må suppleres med opplysninger om planlagte
investeringer og opptak av nye lån og nedbetalinger på gamle lån. En oversikt over pengestrømmen i framtiden går fram av et
likviditetsbudsjett.

En oversikt over enkelte nøkkeltall fra ikke-finansielle aksjeselskap i fastlandsNorge er gjengitt i figur 32-4. Tall fra selskaper innen
utvinning av olje og gass er ikke tatt med.

Finansielle nøkkeltall 2013 2014 2015 2016 2017

– Driftsmargin i prosent 6,9 6,8 6,3 6,9 6,8

– Resultatmargin i prosent 10,6 9,8 9,6 11,7 16,1

– Totalkapitalrentabilitet i prosent 6,9 6,3 5,9 6,8 8,3

– Egenkapitalrentabilitet i prosent 9,5 8,4 7,9 9,8 13,6

– Egenkapitalandel i prosent 44,4 45,1 46,1 46,3 47,0

– Likviditetsgrad 1 1,22 1,20 1,22 1,20 1,24

Antall foretak 220 226 230 520 244 074 261 586 262 186

Figur 32-4 Fastlands Norge. Finansielle nøkkeltall for aksjeselskaper 2013–2017.

 Side 470

32.7 Beregning av kredittid og omløpshastighet på eiendeler og gjeld

Innledning

Omløpshastighet

Kredittid

Omløpshastigheten og kredittiden på eiendeler og gjeld har betydning både for lønnsomheten og likviditeten i en bedrift. Lav

omløpshastighet på varelageret betyr økt varelager i bedriften. Lang kredittid til kunder betyr økte kundefordringer i balansen.
Omløpshastigheten på et varelager vil være den tiden det tar fra en vare er kjøpt inn, til den er solgt. Kredittiden for kundefordringene
er tiden fra en vare er levert, til kunden har betalt. Jo høyere omløpshastighet, desto lavere kredittid. Kort kredittid betyr at pengene
sirkulerer raskere i bedriften. Mindre kapital vil dermed være bundet i eiendelene til enhver tid. Dette reduserer bedriftens
kapitalbehov og gir dermed bedre lønnsomhet. Det er også mulig å beregne omløpshastigheten på anleggsmidlene som forholdet
mellom anleggsmidlene og driftsinntektene i bedriften. Det er mest vanlig å regne omløpshastigheter og kredittider i tilknytning til
følgende regnskapsposter:

varelager

kundefordringer

vareleverandører

Omløpshastighet på varelageret

Den regnskapsmessige behandlingen av varelageret ble gjennomgått i kapittel 21. Varelageret kan være en av de mest
kapitalkrevende eiendelene i bedriften. For bedrifter er det lønnsomt å ha minst mulig lagerbeholdning til enhver tid, men dette kan
imidlertid være vanskelig av flere årsaker:

krav til minimumslager

leveringstid, transportkostnader mv.

varekategori

Minimumslager

Varekategori

Sesongvariasjon

De fleste bedrifter må ha et minimumslager, blant annet fordi det kan ta lang tid å supplere varelageret. Det vil vanligvis knytte seg
usikkerhet både til levering, forbruk og etterspørsel av varer. Størrelsen på varelageret er også avhengig av varekategori. En
bilforhandler behøver ikke å ha alle bilmodellene på lager til enhver tid. Det er tilstrekkelig med et begrenset utvalg modeller på
lager, mens andre modeller kan bestilles etter kundens ønske. Mat er imidlertid ofte ferskvare, og en matbutikk må derfor ha de 
fleste varer på lager til enhver tid. Sesongvariasjoner kan også skape problemer. Utvalget av klær i klesforretninger har ofte nær
sammenheng med de ulike årstidene. Det samme gjelder sportsutstyr, som for eksempel ski og sykler. Slike varer må kjøpes inn i god
tid før salgssesongen starter. Dersom det er varer igjen på lageret ved salgssesongens slutt, kan det være mer lønnsomt å selge dem
til reduserte priser enn å ha kapital bundet i disse varene fram til neste salgssesong.
Omløpshastigheten for et varelager viser hvor mange ganger varelageret er omsatt i løpet av perioden. Formlene nedenfor gjelder for
handelsvarer eller råvarer i en produksjonsbedrift:
 Side 471

Gjennomsnittlig varelager beregnes slik: .

Det kan også være interessant å beregne gjennomsnittlig lagringstid for varelageret:

Eller slik:

Omløpshastigheten kan beregnes for ulike kategorier av lagre, som for eksempel råvarer, ferdigvarer og handelsvarer. Varekostnaden
for ferdigvarer vil være solgte varers tilvirkningskost. Vi kan nå beregne omløpshastigheten på varelageret i Solsiden Handel AS:
EKSEMPEL FRA REGNSKAPET TIL SOLSIDEN HANDEL AS

Solsiden 20x3 20x2

Handel AS
Varelager (snitt)

Varekostnad 60 000 49 600

Nøkkeltall 20x3 20x2

Gjennomsnittlig
lagringstid

Varelageret
omløpshastighet

Risiko for ukurans

Analysen av likviditeten viste at likviditetsgrad 2 var økt i perioden. Årsaken til forbedringen av nøkkeltallet er endret sammensetning
av omløpsmidlene. Varelageret er omtrent uendret i perioden, selv om omløpsmidlene i perioden har økt med . Analyse av
lagringstiden viser den samme utviklingen. Gjennomsnittlig lagringstid er redusert i perioden. Det er normalt en gunstig utvikling for en
bedrift. Reduksjon av gjennomsnittlig lagringstid betyr mindre kapitalbinding i varelageret. Det betyr også normalt redusert risiko for
ukurans i varelageret.
 Side 472

Kredittid til kunder

En kundefordring oppstår ved salg av varer og tjenester til kunder på kreditt. Regnskapsmessig behandling av kundefordringer ble
gjennomgått i kapittel 23. Størrelsen på kundefordringene avhenger av flere forhold:

faktureringsrutiner

kredittider og kontantrabatter

kravene som stilles til kundens kredittverdighet

Interne rutiner Kredittidene

Kundens kredittverdighe

Det ideelle er at salgsdokumentet (fakturaen) utarbeides og sendes samme dag som salget skjer. Det er imidlertid som regel ikke
praktisk mulig, som følge av bedriftens interne rutiner. Lang kredittid gir økte kundefordringer. En reduksjon av kredittidene kombinert
med kontantrabatter kan redusere størrelsen på kundefordringene. Kravene som stilles til kundens kredittverdighet, har også
betydning for størrelsen på kundefordringene. Økte krav til kundens kredittverdighet reduserer størrelsen på kundefordringene, men 
kan også resultere i redusert salg for bedriften. Omløpshastigheten for kundefordringene beregnes generelt slik:

Gjennomsnittlig verdi på kundefordringene beregnes slik:  .

Omløpshastigheten i kundefordringene

De fleste bedrifter er merverdiavgiftspliktige. Det betyr at kundefordringene vil være inkludert merverdiavgift, mens salgsinntekten i
resultatregnskapet er uten merverdiavgift. Det må det tas hensyn til ved beregning av omløpshastigheten. Dette kan gjøres ved å
korrigere salgsbeløpet eller verdien av kundefordringene. Ved bruk av en merverdiavgiftssats på 25 prosent kan omløpshastigheten i
kundefordringene beregnes slik:
Kredittiden til kunden

Enkelte bedrifter har både avgiftspliktig og avgiftsfritt salg. Dette må det tas hensyn til ved beregning av omløpshastigheten, for
eksempel ved å foreta en egen beregning for hver av kundekategoriene. Ved en merverdiavgiftssats på 25 prosent beregnes
kredittiden til kundene slik:

Eller slik:

Beregning av kredittider på kundefordringene kan illustreres ved bruk av tall fra regnskapet til AS Solsiden.
 Side 473

EKSEMPEL FRA REGNSKAPET TIL SOLSIDEN HANDEL AS

Solsiden 20x3 20x2

Handel AS
Gjennomsnittlige
kundefordringer

Salgsinntekter 100 000 80 000

Nøkkeltall 20x3 20x2

Kredittid kunder

Risiko for tap

Kredittiden til kundene viser en liten nedgang i perioden. Lengden på kredittiden må ses sammen med bedriftens kredittpolitikk. 

En nedgang av kredittiden til kundene er normalt et godt tegn. Risikoen for tap på kundefordringer reduseres. Samtidig reduseres
kapitalbindingen i omløpsmidlene.

Utvikling over tid

Kredittidens utvikling over tid er nyttig informasjon ved analyse av likviditeten i en bedrift. En reduksjon av kredittiden til kunder betyr
at det tar kortere tid fra varene selges til pengene er satt inn på bedriftens bankkonto. Isolert sett vil dette bedre både likviditeten og
lønnsomheten i bedriften.

Kredittid hos vareleverandører

Leverandørgjeld oppstår ved kjøp av varer og tjenester på kreditt. Størrelsen på leverandørgjelden vil avhenge av flere forhold:

størrelsen på kjøpene

kredittiden

betalingsbetingelsene
 kostnadene ved alternativ plassering av midlene

Kontantrabatt

Ved kjøp på kreditt har kunden ofte valget mellom en måned rentefri kreditt eller å betale kontant. Ved kontantkjøp gis det en
kontantrabatt på for eksempel 2 prosent. En kontantrabatt på 2 prosent per måned tilsvarer en årlig rente på 24 prosent, eller mer

nøyaktig 26,8 prosent . Renten ved alternativ plassering vil normalt

være lavere, slik at det vil lønne seg å betale kontant framfor å bruke leverandørgjeld som en finansieringskilde. Omløpshastigheten
og kredittiden hos vareleverandørene beregnes etter de samme prinsippene som gjelder for kundefordringene:
 Side 474

Kredittid

Leverandørgjeld er gjeld som har oppstått i forbindelse med varekjøp. Annen leverandørgjeld skal ikke tas med i beregningen av
kredittiden som er knyttet til varekjøpet. I beregningen brukes det kun varekjøp på kreditt. Også ved beregningen av kredittiden 
for vareleverandørene oppstår problemet med merverdiavgift. Varekjøpet er i regnskapet uten merverdiavgift, mens gjeld til
vareleverandører er inklusive merverdiavgift. I beregningene må enten leverandørgjelden eller varekjøpet korrigeres for
merverdiavgift. Ved bruk av en merverdiavgiftssats på 25 prosent beregnes kredittiden slik:

Eller slik:

Varekjøpet finner vi ved å korrigere varekostnaden for endringen i varebeholdningen:

Beregning av kredittid hos vareleverandører skal illustreres med bruk av tallene fra regnskapet til Solsiden Handel AS.

EKSEMPEL FRA REGNSKAPET TIL SOLSIDEN HANDEL AS

 Solsiden 20x3 20x2 20x1
Handel AS
Varelager 10 400 12 400 10 000

Varekostnad 60 000 49 600

Gjennomsnittlig
leverandørgjeld

Varekjøp

Nøkkeltall 20x3 20x2

Kredittid
vareleverandører

Gjennomsnittlig kredittid hos vareleverandører viser en liten økning i perioden. I snitt er kredittiden på nærmere to måneder. Dersom
leverandørgjelden er rentefri, er det normalt gunstig for bedriften. Det gjelder ikke minst dersom alternativet er å øke 
kassakreditten. En kassakreditt er normalt en dyr finansiering for en bedrift.
 Side 475

Frigjøring av bundet kapital i omløpsmidlene

Omløpsmidlene binder mye kapital og øker kapitalkostnadene i bedriften. Kapitalbehovet over driften må dekkes med en kortsiktig

finansiering, for eksempel kassakreditt. Dette betyr økte rentekostnader. Redusert kapitalbinding i omløpsmidlene betyr lavere
rentekostnader (eller økte renteinntekter). Både likviditeten og lønnsomheten forbedres.

Det er derfor lønnsomt for bedriften å redusere kapitalbindingen i omløpsmidlene. Vi skal illustrere hvordan dette kan gjennomføres i
praksis ved å bruke bedriften Solsiden Handel AS som eksempel.

EKSEMPEL FRA SOLSIDEN HANDEL AS

Solsiden Handel AS ønsker å frigjøre kapital ved å redusere lagringstiden på varelageret og kredittiden til kunder. I tillegg har
leverandøren gått med på å fortsette å gi rentefri kreditt, men begrenset til 30 dager. Dette er de nye lagrings- og kredittidene:

Varelager:30 dager lagringstid

Kundefordringer:15 dager kredittid

Leverandørgjeld:30 dagers kredittid

Frigjort kapital

Frigjort kapital skal brukes til nedbetaling av kassakreditten. I beregningen er det forutsatt at kjøp og salg av varer vil ligge på samme
nivå i bedriften i tiden framover. Det forutsettes videre at det ikke er lagerendringer i perioden. Varekjøp (eksklusive merverdiavgift) og
periodens varekostnad vil dermed være like store. Nye verdier på eiendeler og gjeld kan beregnes slik (tallene er avrundet):
I beregningen av nye balanseverdier er det forutsatt at balansepostene er like store i begynnelse og slutten av perioden. Frigjort
kapital ved endring av lagrings- og kredittider utgjør følgende:

Kapital i dag Nytt kapitalbehov Endring

Varelager 10 400 4 950 5 450

Kundefordringer 6 250 5 150 1 100

– Leverandørgjeld (11 250) (6 150) (5 100)

Kapitalbehov 5 400 3 950 1 450

Frigjort kapital kan brukes til å nedbetale noe av kassakreditten. Dersom leverandørkreditten beholdes på samme nivå, utgjør frigjort 
kapitalbinding i varelager og kundefordringer . Beløpet vil være stort nok til å 
 Side 476

nedbetale det meste av dagens kassakreditt. Kredittiden til leverandørene er i dag på nærmere 60 dager. Dersom kredittiden til
leverandører skal reduseres til 30 dager, blir samlet kapitalfrigjøring på 1 450.

32.8 Kort om investoranalyse

Investor

En investor er en nåværende eller potensiell eier. En investor har vanligvis et annet formål med en analyse enn de som dekkes av
tradisjonelle regnskapsanalyser. Vedkommende vil ønske å maksimere sin investering ut fra ønsket risikonivå. En investoranalyse
krever innsikt i generell finansteori, noe som ligger utenfor rammene for denne boka. Nedenfor gis det likevel en oversikt over noen
vanlige nøkkeltall som brukes av aksjeinvestorer.

Fortjeneste per aksje

Dette forholdstallet beregnes slik:

Fortjeneste per aksje

Kurs-/fortjenesteforholdet

Nøkkeltallet viser utviklingen av fortjenesten per aksje i den enkelte bedrift. Nøkkeltallet kan likevel ikke brukes til en direkte
sammenligning av avkastningen i flere bedrifter. Dette skyldes at flere bedrifter kan ha like stor egenkapital, men ulikt antall aksjer.
Ved å ta hensyn til aksjekursen får man forholdstallet kurs-/fortjenesteforholdet.

Kurs/fortjeneste-forholdet

Price-earnings ratio (P/E)

Kurs/fortjeneste-forholdet er den norske betegnelsen for det engelske Price-earnings ratio (P/E). Dette forholdstallet kan beregnes
slik:
Forholdstallet beregnes vanligvis per aksje og defineres slik:

Børskurs

Børskursen er bestemt av markedets forventninger om framtidig inntjening i selskapet. Dersom forventningen om framtidig inntjening
er stor, vil også forholdstallet være høyt. Nyetablerte selskaper har normalt et høyt kurs/fortjeneste-forhold. Eksempler på dette er
blant annet selskaper som selger IT- og Internett-relaterte tjenester. Etablerte bedrifter og selskaper innen mer tradisjonelle 
bransjer vil normalt ha et lavt kurs/fortjeneste-forhold. Det kan blant annet omfatte banker og selskaper innen tradisjonell industri.
 Side 477

Effektiv avkastning

Dette forholdstallet beregnes slik:

Effektiv avkastning

Dette nøkkeltallet måler den direkte avkastningen en investor har hatt på sin investering. Børskursen representerer verdien på
investeringen. Utbyttet representerer den direkte avkastningen. Utbyttet er bare en del av avkastningen på en aksje. I tillegg kommer
verdistigningen. Dersom en investor har solgt aksjer med gevinst, vil dette være en realisert avkastning. Dersom aksjene ikke er solgt,
vil verdiøkningen representere en urealisert verdiøkning.

Utdelingsforhold

Utdelingsforhold er den norske betegnelsen for det engelske Pay out ratio. Dette forholdstallet beregnes slik:

Dette nøkkeltallet viser andelen av inntjeningen som overføres til aksjeeiere og/eller investor. Den delen av resultatet som holdes
tilbake i bedriften, tilbakeholdt overskudd, vil øke balanseført egenkapital og i prinsippet verdien på aksjene.

Kontantstrøm fra driften

EBITDA

EBITDA-margin
I den senere tid har det blitt lagt stor vekt på en bedrifts evne til å skape kontantstrømmer. I tillegg til vanlige nøkkeltall fra regnskapet
er det vanlig å gi opplysninger om kontantstrøm fra driften det enkelte år. I beregningen brukes det engelske begrepet EBITDA
(Earnings Before Interest Tax Depreciation and Amortisation). Oversatt til norsk blir det resultat før renter, skatt, avskrivning og
nedskrivning. EBITDA kan beregnes i forhold til driftsinntektene. Vi får da nøkkeltallet EBITDAmargin:

EBIT

Dette nøkkeltallet viser hvor stor kontantstrøm som er skapt i forhold til hver krone i salg. I enkelte sammenhenger brukes også
begrepet EBIT (Earnings Before Interest and Tax). Oversatt til norsk blir det resultat før renter og skatt. Det er det samme som 
driftsresultatet.

Beregningen av enkelte nøkkeltall til bruk ved investoranalyser skal illustreres med tall hentet fra regnskapet til Solsiden Handel AS.
 Side 478

EKSEMPEL FRA REGNSKAPET TIL SOLSIDEN HANDEL AS

Vi forutsetter at Solsiden Handel AS er børsnotert. Kursen per aksje var 35 per 31. desember 20x2 og 40 per 31. desember 20x3.

Solsiden Handel AS

20x3 20x2
EBITDA

EBITDA-margin

Fortjeneste per
aksje

Utdelingsforhold

EBITDA beregnes av resultat før renter og skatt. Tallstørrelsen beregnes med utgangspunkt i driftsresultatet. Det korrigeres for 

avskrivninger og eventuelle nedskrivninger som er resultatført som driftskostnad. I vårt eksempel gjelder det avskrivinger og 
nedskrivning av tomt i 20x3. EBITDA-marginen viser en positiv utvikling i perioden. Den ligger over driftsmarginen i prosent. Det er
naturlig fordi driftsresultatet ved beregning av EBITDA-margin blir korrigert for avskrivning og nedskrivning.

De øvrige nøkkeltallene er rene investortall. Fortjenesten per aksje endres i takt med resultatet. Kurs/fortjeneste-forholdet

måler forholdet mellom børskurs og ordinært resultat. Det er ikke ekstraordinære poster i regnskapet.

Ordinært resultat tilsvarer derfor årsresultatet. Børskursen reflekterer investors forventning om framtidig inntjening og kursutvikling.
Selskapet har utvidet aksjekapitalen i 20x3, og antall aksjer er økt. Børsverdien av selskapet var per 31. desember 20x2 og per 31.
desember 20x3. Resultatet er noe forbedret i 20x3, men ikke i samme forhold som økningen av egenkapitalen. Fortjenesten per aksje
er derfor lavere i 20x3 enn i 20x2. I 20x2 var resultatet bra og børskursen forholdsvis lav. Det gir et lavt -tall. Forholdet er endret i
20x3. Børskursen er økt, men fortjenesten per aksje er redusert. Det gir et høyt -tall.

Utdelingsforholdet måler forholdet mellom ordinært resultat og avsetning til aksjeutbytte. I 20x2 tilsvarte avsatt aksjeutbytte 47

prosent av resultatet, mens utdelingsforholdet var redusert til 36 prosent i 20x3.
 Side 479

KONTROLLSPØRSMÅL

32-1 Hvilke trinn vil en praktisk regnskapsanalyse normalt bestå av?

32-2 Hvorfor er det viktig å foreta en kritisk gjennomgang av regnskapsdataene?

32-3 Hvorfor er det viktig å gruppere regnskapsdataene før en regnskapsanalyse?

32-4 Hvorfor er det viktig med pålitelige grunnlagsdata i forbindelse med en regnskapsanalyse?

32-5 Hvorfor er det viktig at et regnskapsprinsipp blir anvendt konsekvent over tid?

32-6 Hva menes med et resultatmål?

32-7 Gi eksempler på ulike resultatmål.

32-8 Hva menes med rentabilitet?

32-9 Nevn tre viktige nøkkeltall ved analyse av en bedrifts lønnsomhet

32-10 Hvordan defineres totalkapitalrentabilitet?

32-11 Hvordan defineres egenkapitalrentabilitet?

32-12 Hvordan er forholdet mellom egenkapitalrentabilitet og totalkapitalrentabilitet?

32-13 Hvorfor er det mest vanlig å beregne egenkapitalrentabilitet etter skatt, mens totalkapitalrentabilitet beregnes før skatt?

32-14 Hvorfor holdes ekstraordinære poster utenfor ved beregning av rentabilitet?

32-15 Hvorfor bør egenkapitalrentabiliteten være større enn totalkapitalrentabiliteten?

32-16 Hva menes med finansiering?

32-17 Hvilke nøkkeltall er det vanlig å bruke ved vurdering av finansieringen i et foretak?

32-18 Hva menes med soliditet?

32-19 Hvilke nøkkeltall er det vanlig å bruke ved vurdering av soliditeten i et foretak?

32-20 Nevn to vanlige nøkkeltall ved vurdering av likviditeten i et foretak.

32-21 Hvorfor bør man være forsiktige med å trekke for bastante konklusjoner om god eller dårlig likviditet på grunnlag av ulike
likviditetsmål i balansen?

32-22 Hvorfor er det viktig å se på utviklingen av nøkkeltallene over tid?

32-23 Hva påvirker størrelsen på et varelager?

32-24 Hvordan beregnes omløpshastigheten på et varelager?

32-25 Hva påvirker størrelsen på kundefordringene?

32-26 Hvordan beregnes kredittid på kundefordringer?

32-27 Hva påvirker størrelsen på leverandørgjeld?

32-28 Hvordan beregnes kredittid hos leverandørene?

32-29 Nevn noen nøkkeltall som brukes i investoranalyser.