📈

INN200 - Økonomistyring
Created @August 23, 2022 10:49 AM

Class INN200

Type Lecture

Materials

Reviewed

Property

Introduksjon og økonomi
Hva er økonomistyring?

Ordet “økonomi” - Gresk for “Forvaltning av husholdningens ressurser”.

En bedrift råder over mennesker, kapital og kompetanse.

Styring betyr å gi retning til noe.

Definisjonen vil da være:

Økonomistyring er bevisste tiltak for å forvalte de begrensede ressursene vi har til rådighet, slik at
virksomheten når sine mål.

Styring

Kontroll betyr å ha herredømme over noe.

En bedrift søker å gi retning til utvikling.

alle analyser skal ha som utgangspunkt at bedriften tar bedre beslutninger når de gjennomføres, enn når de ikke
gjennomføres.

Styring kan dermed deles inn i 3 hovedområder:

Ressursstyring —> Produktivitetssyring —> Målstyring

Ressursstyring er hvor mye og hva vi velger å bruke av penger på mennesker, kapital og kompetanse.
Eksempelvis budsjetter og investeringskalkyler. Ønskes minst mulig kostnader.

Produktivitetsstyring handler om å få mest mulig ut av de ressursene vi har anskaffet. Dette kan eksempelvis
være nøkkeltallanalyse og aktivitetsbaserte kalkyler.

Målstyring handler om at bedriften ikke bare gjør ting så raskt som mulig, men at man også fokuserer på hva
mennesker og samfunnet rundt ønsker.

Økonomistyring skal bidra med å besvare spørsmål som:

Hva skal vi produsere?

INN200 - Økonomistyring 1
 Hva skal vi tjene?

Hvorfor tjener vi penger?

Tjener vi penger?

Vil vi fortsette å tjene penger?

Hva en bedrift skal produsere og selge, inngår under bedriftsmodell. Dette kan ses i lys av hva som er den logiske
årsaken til at bedriften skal fortsette å tjene penger, dermed må den også ha et bærekraftig forretningsmodell.

FNs bærekraftmål som ser på utvikling innenfor 3 dimensjoner: Klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.

Bedrifter søker sjeldent for å oppnå størst mulig resultat/overskudd år etter år. Årsakene til det kan være at
bedriften er i ferd med å introdusere neste generasjon av et produkt eller at de stenger ned for å bytte ut
maskineri. Det kan også være nedgangstider i bransjen som gjør at de aksepterer noe lavere resultat.

Selv om definisjonen på bedriftsøkonomi er å oppnå best mulig resultat, vil økonomistyring handle om å bidra til å
nå mål som nødvendigvis ikke bare er økonomiske. Dette kan være kundetilfredsstillhet og andre faktorer.

Overordnet kan det sies at bedriftsøkonomi er det teoretiske grunnlaget, mens økonomistyring er den praktiske
anvendelsen.

Enkelte bedrifter styrer etter anvendelsen av “balanserte mål”, der hensynet til kunder og medarbeidere er likestilt
med det økonomiske målet. Derimot er det andre bedrifter som tar i bruk interessentmodellen, der man søker å
balansere hvilke verdier intressenter som for eksempel eiere, ansatte, kunder, leverandører og samfunnet for
øvrig har til felles.

Den måten eierne kan koordinerer ressursene på, er overordnet gjennom å utøve ledelse, organisere bedriften
samt utøve styring.

Ledelse Organisering Styring

- Motivere til handling for å nå aksepterte Skape struktur og fordele Gi retning i form av incentiver og
mål arbeidsoppgaver analyser.

- Utvikle verdier og kultur

I tillegg til å sette kunden i fokus, bør koordinering også innholdet mekanismer som bidrar til at virksomheten
lærer hva som (ikke) fungerer. Dette kalles henholdsvis markedsorientering og organisatorisk læring.

Incentiv betyr å tilskynde noe, dette skjer gjennom motivasjon, og motivasjon er drivkraft
som utløser handling. Idealet er at prestasjonsmål og ulike belønninger skal bidra til å
utløse handling i ønsket retning.

Intro video

Regnskap —> Nøkkeltallanalyser —> Bærekraft —> Kostnader —> Nullpunktsanalyser —> Investeringsanalyse
—> ABC —> Økonomisk planlegging

Skal du ta en beslutning, må du bruke det på en fornuftig måte og få noe tilbake for det. Vi skal være bidragsytere
i økonomistyring i egen organisasjon.

Resultatet: Inntekter - Kostnader

Lønnsomhet: Resultat / Ressurser

“The business for the business is business”

Forklaring: Eneste eierne skal tenke på i en bedrift er å maksimere overskudd og betale
størst mulig utbytte. Derimot er det aksjonærenes oppgave å bruke pengene i henhold til
egen vilje.

INN200 - Økonomistyring 2
 💡 Alternativkostnad er nytteverdien, målt
ved betalingsvilligheten, av de goder som
fortrenges ved konsum eller produksjon av et
gode. Alternativkostnad er derfor en
type kalkulatoriske kostnader. Det kan være at
selskapet har knapphet på ressurser som gjør at
det trengs å ta avgjørende valg.

Uke 37 — Finansregnskapet

💡 En transaksjon inngås mellom minst to parter og kjennetegnes ved at det skjer en overøfring av risiko og
kontroll over noe mellom partene. Dermed består det av en ytelse og vederlag mellom kjøper og selger.

Hva er regnskap?

Ordet “regnskap” assosierer mange med tall, og for mange er regnskap synonymt med bedriftsøkonomi og
bedriftsøkonomi.

Regnskap vil si systematisk å redergjøre for bedriftens virksomhet uttrykt i penger.

Regnskapet gir et første innblikk i hvordan den økonomiske statusen for en bedrift er. Grunnen til at vi fører dette
er fordi det finnes folk som ønsker å vite om den økonomiske situasjonen til bedriften.

For mange mindre virksomheter er gjerne regnskapet det eneste tallmessige verktøyet som brukes til
økonomistyring.

Bokføringsprinsippet Beskrivelse Brukere

Staten,
Kontantprinsippet Regnskapet viser det som går inn og ut av bankkontoen privatpersoner og
foreninger
Regnskapet viser inntekter for utført arbeid uavhengig av omd et er på konto
Anordningsprinsippet Kommuner
eller ei, samt anskaffelser, uavhengig av om de er forbrukt eller ei

Regnskapet viser inntekt for utført arbeid, uavhengig av om de er på konto eller Bedrifter og en
Periodiseringsprinsippet
ei, samt forbrukte ressurser rekke foreninger

Introduksjon til regnskapsanalyse

En systematisk undersøkelse av regnskapsdata med det formål å belyse og forklare bedriftens økonomisk stilling
og utvikling.

Intern analyse: Når bedriften selv foretar analysen. Ubegrenset tilgang på informasjon.
Ekstern analyse: Når utenforstående foretar analysen. Begrenset tilgang på informasjon.

Trinnene i regnskapsanalyse

1. Forstå foretaket og bransjen

INN200 - Økonomistyring 3
 2. Finn sammenligningsgrunnlag

📉 Horisontal analyser: Utvikling over tid

📉 Vertikal analyser: Innbyrdes sammenhenger mellom tallene

3. Sjekk datagrunnlaget

4. Regn ut nøkkeltallene:

a. Rentabilitet

b. Likviditet

c. Soliditet

5. Tolk nøkkeltallene:

a. En bedrift kan ha en egen historie avhengig av hva som foregår i bedriften. Forstå trendene i selskapet.

Finansregnskapet
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter:

100 000 Startkapital

330 000 Lån

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter:

350 000 Bil

36 000 Leie av lokale

Kontantstrøm fra opresjonelle aktiviteter:

30 000 Lønn

14 000 Kontanter

Kontantstrømoppstillingen:
Gir en oversikt over innbetalinger og utbetalinger og forklarer likviditetesendringer. Små foretak har forenklede regler
og trenger derfor ikke å utarbeide en kontantstrømoppstilling.

Hvor finner vi finansregnskapet til norske bedrifter?

Brønnøysundregistre

Purehelp

Proff

1881

INN200 - Økonomistyring 4
 Hvorfor er finansregnskapet offentlig tilgjengelig?

Regnskapinformasjon påvirker hvordan samfunnets ressurser blir brukt. Den gir informasjon om inntjening og
finansiell stilling.

Regnskapsbrukerne bruker informasjonen når de skal fatte beslutninger.

Samfunnets ressurser blir utnyttet på en gunstigere måte.

Lavere finansieringskostnader gjør at investeringer blir mer lønnsomme.

Det reduserer usikkerhet og lavere finansieringskostnader

Flere lønnsomme prosjekter å investere i

Øker aktivitetsnivået i samfunent, økt vekst i BNP, økte skatter og bedre muligheter til å finansiere felleskassa
(velferdsstaten).

Ikke alle foretak er like viktige

Når eierne er ansvarlige for foretakets gjeld, er det ikke like viktig at regnskapsbrukerne får tilgang til
årsregnskapet.

Alle AS er regnskapspliktige uansett størrelse på foretaket.Enkeltpersonsforetak er bare plitktige for dette når sum
eiendeler overstiger 20 millioner Kr eller at gjennomsnittlig ansatte er over 20 årsverk.

Hva er forskjell på selskapsregnskap og konsernregnskap?

De som investerer i et selskap som har et morsselskap er ansett som minoritetsinteressenter. De som har makten
bestemmer, det er begrenset hva man kan gjøre.

Kulturelle og historiske forskjeller

I Norge er åpenhet et ideal. Det har ført til at alle aksjeselskap har plikt til å offentliggjøre årsregnskapet.

I mange land er det ikke politisk aksept for at allmennheten skal ha innsyn i deler av formuen til de bakforstående
eierne.

Oppsummering:

Inevstorer og andre beslutningstakere har behov for pålitelig, relevant og sammenlignbar informasjon.

For å sikre mest mulig lik informasjon, er finansregnskapsplikten lovregulert.

Regnskapsinformasjon påvirker hvordan samfunnets ressurser blir utnyttet.

Hvem har interesse av finansregnskapet?

Eierne — Finansregnskapet sier noe om avkastningen de oppnår på sine investeringer.

INN200 - Økonomistyring 5
 Kreditorene — Regnskapet gir informasjon om foretakets gjeldsbetalingsevne (evne til å betale avdrag og renter)

Ledelsen — Ledelsen blir ofte målt på de økonomiske resultatene til et foretak og kan påvirke lønn og bonuser.
Regnskapet sier også noe om ressursene foretaker rår over.

Ansatte - Hvor trygg er arbeidsplassen? Har selskapet råd til å betale høyere lønn og flere frynsegoder?

Kunder — Kundene vil ha varer og tjenester levert. Kan foretaket levere reservedeler eller opprettholde
garantiforpliktelser i fremtiden? Kan de forhandle på pris?

Leverandører — Hvor god er kundens betalingsevna? Klarer kundene å betale regningene sine?

Myndigheter — Politikere på alle nivå er opptatt av arbeidsplasser og skatteinntekter.

Konkurrenter — Foretaker vil sammenligne regnskapet sitt med andre foretak i samme bransje.
Finansregnskapet kan også si noe om styrker og svakheter til foretakets konkurrenter.

Lokalmiljø — Journalister lever av å selge nyheter og regnskapet sier noe om hvordan selskapet opptrer.
Lokalmiljøet vil vite alt fra skadelige produkter, overbetalte ledere og skatteunndragelse, til hvordan det går med
arbedisplassene på stedet.

Regnskapsprinsippene
Regnskapsloven (1998) regulerer plikten til å utarbeide finansregnskaper.

Regnskapsregulering
Bokføringsloven (2004) har bestemmelsene om bokføring, dokumentasjon og oppbevaring av
regnskapsmateriale.

I tillegg til lovene og forskriftene har vi regnskaps og bokføringsstandardene som er utarbeidet av Norsk
Regnskapsstiftelse (NRS).

Forutsetninger / Ansvarlig regnskap står ved 4 søyler:

Periodevis regnskaps-avleggelse.

Fortsatt drift er en forutsetning.

En økonmisk enhet — avskilt fra andre selskap og privat økonomi.

Penger som måleenhet — Verdier må gjøres om til penger.

Selskapets eiendeler skal verdsettes til anskaffelseskost. Vi er opptatt for hva en eiendom er kjøpt for og hva
den er avskrevet for.

Sammenstlilingsprinsippet

Utgiftene skal kostnadføres i samme periode som tilhørende inntekt.

Opptjeningsprinsippet

Inntekter skal resultatføres når den er opptjent. Inntekten er opptjent når vi har bygget huset og solgt huset.

Forsiktighetsprinsippet

Urealisert tap skal resultatføres. Vi skal ta tapet når det ser ut til at det er et tap som følge av utestående beløp hos
kunder.

Kongruensprinsippet
Kvalitative egenskaper

INN200 - Økonomistyring 6
 Informasjonen må være forståelig, relevant, til å stole på, kunne brukes til å sammenligne inntjening og finansiell
stilling.

Regnskapsrapportene må ikke drukne leserne med masse detaljier om uviktige forhold. Bare trekke frem det
viktigste.

Kravet til ensartet og konsistent måling er viktig for at tallene skal være sammenlignbare mellom foretaket og over
tid.

Regnskapets oppbygning
Balanseligningen
Eiendeler som er på venstre (debet) skal alltid være lik høyre med egenkapital og gjeld.

Bedriften kjøper og betaler for en maskin for 300 000 NOK. Da har de 700 000 igjen. De har fortsatt 1 million
kroner igjen. Verdien gikk fra penger til penger i verdi og maskin.

Bedriften kjøper råvarer på kreditt for 100 000 NOK. Dermed får vi en leverandør gjeld på det beløpet.

Bedriften selger varer kontant for 150 000. Varene har kostet 80 000 Kr. Da har vi 850 000 i bankinskudd

Råvarene synker til 20 000 NOK

Dermed har selskapet nå opptjent egenkapital.

Balanseligningen:
Eiendeler (E) = Egenkapital (EK) + Gjeld (G)
E = EK + G
EK = 1 170 000 - 600 000 = 570 000

INN200 - Økonomistyring 7
 Egenkapital er ikke i form av penger
Egenkapital er ikke bare kapital i form av penger.

Eiendeler — Huset er verdt 5 millioner mens det er gjeld på 3,2 millioner. Dermed er egenkapitalen på 1,8
millioner.

Gruppering av balansen

Eiendeler
Lista går fra å være mest likvid til å være minst likvid.

Anleggsmidler - Det som skal være til varig eie og som kan avskrives. Patenter, kontrakter, biler, hus og båt.
Omløpsmidler - Ting som ikke er varig eie og er med i bedriftens løp. Varer, kontanter er eksempler på dette
som har en utløpsdato på 12 måneder.

Egenkapital og Gjeld
Dette er noe vi skylder aksjonærene. Det er gjeld til aksjonærene. Egenkapital er det aksjonærene har satt i
selskapet.

Kortsiktig gjeld - Det kan være gjeld til bank og gjeld til leverandører.

I prinsippet er resultatregnskapet : Inntekter - Kostnader = Resultat

INN200 - Økonomistyring 8
 Driftinntekter - Sum driftskostnader = Drifsresultat
Driftsresultat - Sum finansposter = Ordinær resultat før skattekostnader
Ordinær resultat før skattekostnader - Skattekostnader = Årsresultat

Et overskudd for selslapet vil direkte gå inn som egenkapital (EK) for selskapet.

Kontoplanen - NS4102

Bokføring

💡 Bokføring — Bokføring er registrering i regnskapssystemet av transaksjoner og disposisjoner som direkte

påvirker resultatet eller balanse.

Om bokføring og regnskap — historie

Kommer fra år 1494 og fra Luca Pacioli fra Italia.

I et T-konto oppsett er hver konto delt inn i 2 kolonner. Venstre side kalles debet, og høyre side er kredit.
Føringer av regnskap innebærer at alle transaksjoner føres (minst) to ganger i regnskapet.

Kontotyper
Tilhører balansen

Eiendeler

Egenkapital

Gjeld

Tilhører resultatregnskapet

Inntekter

Kostnader

INN200 - Økonomistyring 9
 Fortegnskonto
Bruker vi pluss og minus. I prinsippet mener vi debet (innskudd) og kredit (utskudd).

Saldo
Saldo er summen av beløpene som er bokført på en konto.

Utgående saldo i en periode er neste periodes inngående saldo.

Saldoen ved periodens begynnelse kalles inngående saldo (IB), mens den kalles utgående saldo (UB) ved
periodens slutt.
UB i en periode er alltid lik IB i neste periode

Økonomiske hendeler
En transaksjon som inngås mellom to parter og kjennetegnes ved at det skjer en overføring av risiko og kontroll
over “noe” mellom partene.

Transksjon består av en ytelse og vederlag.

Periodisering
Enkelte transksjoner påvirker regnskapet i flere perioder. De må korrigeres slik at inntjeningen og
formuestillingen viser et riktig bilde.

Økonomiske begrep

INN200 - Økonomistyring 10
 Oppgaver Uke 37

💡 Oppgave 2: Hva er sammenhengen mellom balanseoppstillingen og bedriftens resultat og hvordan kan

egenkapitalen i et selskap økes?

Eiendeler som er på venstre (debet) skal alltid være lik høyre med egenkapital og gjeld. Det kan ses i lys av at
bedriftens resultat er basert på E = EK + G.
Eksempel: Eiendeler (E) = Egenkapital (EK) + Gjeld (G).

Aksjekapitalen i et selskap kan forhøyes ved nytegning av aksjer. Dermed at eier eller aksjonærer setter inn
penger i selskapet.

Egenkapital er ikke kun fysiske penger som kontanter eller i bank. Et eksempel på dette er at eiendeler.
Huset var verdt verdt 5 millioner, nå er det verdt 6 millioner mens det er gjeld på 3,2 millioner. Dermed er
egenkapitalen på 2,8 millioner. Egenkapitalen er forhøyet, mens gjelden er den samme.

INN200 - Økonomistyring 11
 💡 Oppgave 3: Hva er forskjellen på kostnad, utgift og utbetaling?

Utgift er en inntekt som oppstår på det tidspunktet der innkjøp/salg finner sted og utgjør kostprisen/salgsprisen.

Utbetaling er innbetalingen og oppstår når en utgift/inntekt betales/mottas.

Kostnad - Inntekt
En fordeling av utgiftene over levetiden til produktet. Inntekten er opptjent når risikoen for produktet går over til
kjøper.

Generelt grunnlag: Utgiften er når du kjøper en vare eller tjenesten, utbetalingen er når du betaler for den og
kostnaden er når du bruker den.

💡 Oppgave 4: En bedrift betalte kr 50.000 i renter og kr 30.000 i avdrag i en periode. Hvor stor var
bedriftens kostnader knyttet til lån denne perioden?

💡 Oppgave 5: Ifølge et avisoppslag hadde norske skipsverft ved utgangen av september måned et
år en såkalt ordrereserve på 29,6 milliarder kroner. En ordrereserve innebærer at man har fått
oppdrag, men som ennå ikke er utført. Hvordan har antagelig verftene behandlet ordreservene
regnskapsmessig?

Det vil i prinsippet si at verftene har Kundefordinger på 29,6 milliarder NOK. Derimot så mangler de

💡 Oppgave 6: Ved starten og ved slutten av en regnskapsperiode blir et varelager verdsatt til
henholdsvis 550.000 kr og 750.000 kr. I løpet av perioden er det kjøpt inn varer for 15.350.000 kr.
Hva blir varekostnaden for perioden?

Uke 38
Bokføring av kontantsalg
Kontantsalg innebærer at kunden overfører penger til selgeren samtidig som varen blir levert eller tjenesten
utført.

Eksempel:
En klebutikk selger 10 bukser til 1500 kr. pr stk. Kjøper betaler med kort.

Med en t-konto vil regnskapet se slikt ut.

INN200 - Økonomistyring 12
 Fortegnskonto — Debetregistrering blir ført med positiv fortegn — Kreditregistrering blir ført med negativ fortegn
— Debetregistrering blir ført til venstre for den vertikale skillestreken — Kreditregistrering blir ført til høyre
T-konto
for den vertikale skillestreken

Bokføring av kredittsalg
Kredittsalg innebærer at kunden betaler for varen på et senere tidspunkt enn når varen blir levert eller tjenesten
blit utført. Det utstedes dermed en faktura.

Eksempel:
Et konsulentfirma selger tjenesten for 50 000 kr. Kunden får tilsendt en faktura med 30 dagers betalingsfrist. Først
kommer pengene inn som kundefordringer, dermed debit. Videre når konsulentfirma betaler fakturaen går
betalingen inn som innskudd i bank.

Bokføring av varekjøp
Varekjøp innebærer at bedriften enten skaffer råvarer som de skal bruke i produksjon, eller anskaffer
ferdigvarer for videresalg.

Eksempel:
Bedrift kjøper bukser for 250 000 NOK.

Dermed er det 250 000 debet på “konto for innkjøpte varer”. Dermed blir det samme beløp som kredit for konto
“Leverandørgjeld”. Dermed blir det 0 i rest.

Bedrift betaler 250 000 som bank til leverandør, og dermed skylder vi ikke selskapet noe penger, og tar dette
minus fra “Leverandørgjeld”. Dermed sitter vi igjen med 0 i rest.

Bokføring av salg av innkjøpte varer

Innkjøpte varer for videresalg går fra varelager (eiendel) til å bli en varekostnad.

Eksempel:
Bedriften har nå solgt de innkjøpte buksene kontant for 600 000 NOK.

INN200 - Økonomistyring 13
 Her ser vi at alle buksene som var kjøpt for 250 000 NOK er solgt (1460). Dermed har vi fått 250 000 som en
kostnad (4300).

Kostnad: (4300)

Inntekt: (3100)

Forskjell i eiendelene: (1460) og (1920) er 350 000 som er “annen egenkapital” // Overskudd

Bokføring av lønn mv.

Eksempel:
En bedrift har brutto lønnsutbetaling på kr 100 000 i Desember. De ansatte betaler 30% i skatt, arbeidsgiver
avgift er på 14,1% og feriepenger utgjør 12%

Bokføring av anleggsmidler
Avskrivninger er periodisering av investeringer over forventet levetid.

Eksempel:
En bedrift har beregnet årets avskrivninger på årets maskiner til 500 000 NOK. Det vil verdi reduksjon årlig.

Ulike varianter av inntekter

Type Beskrivelse

INN200 - Økonomistyring 14
 Type Beskrivelse

- Varen eller tjeneste levert (jobben er gjort). - Faktura sendt, men ikke nødvendigvis betalt ennå. -
Opptjente inntekter
Resultatføres basert på inntekten.

- Varen eller tjeneste levert (jobben er gjort). - Faktura ikke sendt. - Resultatføres basert på
Påløpte inntekter
avsetningsbilag.
Forskuddsbetalte - Varen eller tjenesten er ikke levert - Kunden har betalt hele fakturaen - Balanseføres basert på
inntekter fakturaen.

Øving 20.09.2022
Oppgave 1 -

Oppgave 2 -

Oppgave 3 -
Oppgave 4 -

Oppgave 5 -

Oppgave 6 -
Oppgave 7 -

Oppgave 8 -
Oppgave 9 -

Oppgave 10 -

Uke 39
Regnskapsanalyse
Regnskapsanalyse er en rapport om bedriftens økonomiske tilstand og utvikling. Denne analysen kan deles inn
i tre hoveddeler:

Rentabilitet (Lønnsommhet). Evne til å tjene penger. En lønnsom bedrift ønsker dermed å bygge opp
egenkapital.

Likviditet omhandler det å ha evnen til å betale for sine økonomiske forpliktelser. En likvid bedrift kan fokusere
på det å være mest mulig produkttiv.

Soliditet betyr robusthet og er evnen til å tåle tider med lav lønnsomhet. En solid bedrift ønsker dermed å skape
bedre vilkår på sine lån og dermed oppnå bedre lønnsomhet.

💡 Intressenter: Dette er mennesker som kan bli påvirket av bedriftens handlinger og fremtidsplaner.

Regnskapsanalyse kan utføres av ulike intressenter. Eksempelvis:

Dette kan være eier av bedriften som ønsker å ta ut utbytte og måle lønnsomhet over tid, samt sammenligne
dette opp mot konkurrenter i samme bransje.

Långivere innvilger bedriften potensielle lån og vil gjerne ha pengene sine tilbake med renter. Leverandører vil
at fakturaen de sender ut blir betalt.

INN200 - Økonomistyring 15
 Rentabilitet

💡 Totalkapitalens rentabilitet er resultatet før

Skatt + F inanskostnader/Gjennomsnittligtotalkapital

Vi kan gange uttrykket ^^ med 1 eller Salgsinntekter/Salgsinntekter

God lønnsomhet forutsetter at en sitter igjen med god penger etter hver krone det omsettes for eller at bedriften
utnytter kapitalen på en effektiv måte.

Dersom et selskap tjener 7,5% på hver krone omsatt og klarer å rulere kapitalen 1,2 ganger i året vil den oppnå
en lønnsomhet på 9%.

7.2 ∗ 1, 2 = 9
Dette er det et gjennomsnittlig norsk selskap har opptjent de siste årene og regnes som tilfredsstillende
resultater.

Egenkapitalens rentabilitet
Det er resultatet før skatt, delt på gjennomsnittlig egenkapital.

Gjeld fungerer som et gir på egenkapitalens rentabilitet. Høy gjeld gir høy utveksling og er gunstig dersom
lønnsomheten i selskapet er høyere enn gjeldsrenten.

Dersom boligprisene stiger mer enn gjeldsrenten vil en tjene gode penger om man eier mange boliger. Stopper
boligprisen opp, vil egenkapitalens rentabilitet bli negativ hvis man har høy gjeldsgrad.

INN200 - Økonomistyring 16
 Lønnsomheten i selskapet må være høyere enn gjeldsrenten. Eierne tar størst risiko og forventer en
risikopremie på egenkapitalen.

Sammenhengen mellom resultatgrad, kapitalens omløpshastighet og

totalkapitalrentabilitet
Skal du ha en totalkapitalrentablilitet på 10%. Så kan enten kapitalen rulere en gang til 10% resultatgrad,
eller så kan den to ganger til 5%, eller fire ganger til 2,5%.

DuPont modellen
(TKR) som består av resultatgrad og og totalkapitalens omløpshastighet. Dermed kan du finne ut av hva
som skjer hvis man forhøyer lønn og andre poster i selskapet. Du kan optimalisere varelageret, begrense
antall fordringer.

Krav til egenkapitalrentabilitet og dette før skatt

Egenkapitalrentabilitet = (Resultat før skatt / Gjennomsnittlig egenkapital) * 100%

Kravet for egenkapitalrentabilitet er minst like høy som den avkastningen eierne kunne fått ved en alternativ
plassering av kapitalen i andre prosjekter med tilsvarende risiko.

Egenkapitalen bærer en høyere risiko enn fremmedkapitalen. Dermed burde avkastningskravet settes noe
høyere.

Gjeldsgraden viser hvor mange ganger egenkapitalen er multiplisert for at summen av gjeld og egenkapital
skal finansiere alle eiendeler.

Brekkstangformelen: EKR = T KR + G/EK ∗ (T KR − r) ∗ 100.

Rentabilitet med Nils Sanne

Totalkapitalrentabiliet (TKR) =
(Ordinært resultat før skatt + Rentekostnader * 100) ÷
Gjennomsnittlig Totalkapital.

Dette ^^ regnstykket ganges med 1

Deretter ordner vi uttrykket slik at driftsinntektene blir teller i et ledd og nevner i et

annet

Totalkapitalrentabiliet (TKR) = (Ordinært resultat før skatt) + Rentekostnader * 100

Likviditet

💡 Arbeidskapital er et mål på hvor mye bedriften sitter igjen med etter at all kortsiktig gjeld er gjort opp og
alle kortsiktige fordringer er krevd inn.
Arbeidskapital = Omløpsmidler − Kortsiktiggjeld

Det er varelager, kundefordringer og leverandørgjeld som i stor grad bestemmer arbeidskapitalen.

Bedriften kan bedre likvideten ved å ha kort kredittid til kunder, ha god lagerstyring og lang kredittid fra
leverandører.

Anleggsmidler skal finansieres med langsiktig kapital.

Det er i gode tider bedriften skal bygge opp sin likviditets-reserver.

INN200 - Økonomistyring 17
 Arbeidskapital
Dette er Arbeidskapital = Omløpsmidler - Kortsiktig gjeld

Vi ønsker å finansiere alle anleggsmidler og eiendeler med egenkapital og langsiktig gjeld.

Likviditetsgrad 1 = Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld

Likviditetstest 2 "Syretesten"

Likviditetstest 2 = (Omløpsmidler - Varelager) / Kortsiktig gjeld.

Lagringstid (Hvor lenge i gjennomsnitt en vare ligger på lager)

Lagringstid = (Gjennomsnittlig varelager * 365 dager) / Varekostnader

Kredittid kunder (Hvor lang tid kunden kan bruke på å betale for seg)

Kredittid kunder = (Gjennomsnittlig kundefordringer * 365 dager) / Varesalgs inkl. MVA*

* Ved beregning kredittid til kunder og leverandører er det vanlig å bruke en MVA på 25%

Kredittid leverandører (Hvor lang tid kunden kan bruke på å betale for seg)

Kredittid leverandører = (Gjennomsnittlig leverandørgjeød * 365 dager) / Varekjøp på kredit knkludert MVA

Hvordan bedre likviditet?

Redusere kredittid til kundene

Bedre lagerstyringen og få ned lagringstiden

Utvide leverandørkredittene

Bedre finaniseringsstruktur

Soliditet
Soliditet vil i prinsippet si hvor godt et selskap tåler å gå i underskud.

Egenkapitalprosent
Egenkapitalprosent = Egenkapital/T otalkapital ** 100%
Hvor stor andel av selskapet eier aksjonærene?

Hvor mye kan selskapet tape før kreditorene eier alt?

Er egenkapitalen tapt, kan banken ta huset ditt hvis dette er i pant.

Finansieringsstruktur
Anleggsmidler bør finaniseres med langsiktig kapital.

En kan eie mye og gå tom for penger, dersom langsiktige investeringer er finansiert med kortsiktig gjeld.

Soliditet og likviditet henger sammen, derimot kan en skjev finansieringsstruktur gjøre at et selskap har høy
egenkapital kan få likviditetsutfordringer.

💡 Bygg egenkapitalandelen i gode tider og bruk denne som en buffer i dårlige tider.

Formler innenfor soliditet

Egenkapitalprosent

Egenkapitalprosent = (Egenkapital / Totalkapital) * 100

Langsiktig kapital = Egenkapital + Langsiktig gjeld

Finansieringsgrad 1

Finansieringsgrad 1 = (Anleggsmidler / Langsiktig kapital) * 100%

Gjeldsgrad

Gjeldsgrad = Gjeld / Egenkapital

INN200 - Økonomistyring 18
 Årsaker til dårlig finansieringsstruktur og soliditet
Sterk ekspansjon med dårlig lønnsomhet.

Høyt salgsvolum med dårlig lønnsomhet.

Liten selvfinansieringsgrad.

Investeringene er mangelfullt finanisert.

Kassekreditt eller tøying av leverandørkreditt.

Introduksjon om regnskapsanalyse med Nils Sanne

En systematisk undersøkelse av regnskapsdata med det formål om å belyse og forklare bedriftens økonomiske
stilling og utvikling.
Ledelsen å sammenligne regnskapstall fra ifjor og andre med nåværende år.

Intern og ekstrern analyse

Intern analyse — Når bedriften selv foretar denne analysen. Ubegrenset tilgang på informasjon. Mye mer
omfattende, slik som egen regnskapsfører og økonomisk ansvarlig.

Ekstern analyse — Når uteforstående foretar analysen. Begrenset tilgang på informasjon.

Trinnene i regnskapsanalysen
Trinn Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5

Forstå foretaket og Finn Skjekk Regne ut Tolke

Oppgave
bransjen sammenligningsgrunnlag datagrunnlaget nøkkeltallene nøkkeltallene
Det er vanskelig Hvilken “historie”
Horsiontal analyse: Det Hvor godt blir
eller umulig å tolke forteller
er utvikling over tid. egentlig
regnskapstallene Rentabilitet nøkkeltallene
F.eks. hvordan driften virkeligheten
Beskrivelse riktig, hvis vi ikke Solitidiet om foretakets
gikk i 2021 avbildet
forstår hva Likviditet inntjening og
sammenlignet med gjennom
virksomheten går ut finansielle
2022. regnskapet?
på. stilling.

Vertikal analyse:
Innbyrdes
sammenhenger mellom
tallene.

Øving 27.09.2022
1. Beregn totalkapitalens rentabilitet i 2020 og 2021
- 32.7% og 4,9%

2. Beregn kapitalens omløpshastighet og selskaptes resultatgrad

2,4 og 2,0 samt i 13,9% og 2,5%.
Hva er grunnen til at lønnsomheten har falt fra 2020 til 2021?
Resultatgrad har sunket betydelig fra 2020 til 2021. Driftsinntekter har gått ned med nesten 10% samtidig som
varekostnader, lønnskostander og andre driftskostnader har gått opp. Bedriften tjener rett og slett mindre
penger per krone omsatt. Se også Du Pont modellen.

3. Hva er sammehengen mellom totalkapitalens rentabilitet, kapitalens omløpshastighet og resultatgrad?

Totalkapitalens rentabilitet =
Kapitalens omløpshastighet * resultatgrad = 2,0 * 2,5 = 5

4. Beregn selskapets bruttofortjeneste? For varehandel og restauranter er det svært vanlig å beregne
bruttofortjeneste. Hva er det dette nøkkeltallet sier om lønnsomheten til selskapet?

Uke 38 — Bærekraft

INN200 - Økonomistyring 19
 Bærekraftige forretningsmodeller
“A litterature and practice review to develop suistanable business modell”

Bærekraftige forretningsmodeller beskriver hvordan en organisasjon skaper, leverer og fanger opp verdier. Dette
er både for bedriften, samfunnet og miljøet (Trippel bunnlinje — Sosiale, Økonomiske eller Miljø&Klima messige
forold). Igjennom øynene til en rekke intressenter.

Inndelingen i arketyper baserer seg på sekundærdata

Professorene og forskerne har brukt en god del tilgjengelig data fra større organisasjoner som FN, UNCHR og
GreenPeace til å finne ut hva bærekrafig økonomi er. Dette er de tre metodene som er blitt brukt:

Bærekraftrangeringer

Nettsteder til kjente organisasjoner innen bærekraft.

En gjennomgang av akademisk litteratur på området.

Arketyper
Forskerne kom frem til 8 forskjellige arketyper.

Teknologisk: Maksimere material og energi-effektivitet. Skapet verdi av avfall. Erstatte med fornybar energi.

Sosialt: Levere funksjonalitet istedenfor eierskap. Innta en forvalterrolle. Oppmuntre til tilstrekkelighet.

Organisatorisk: Sosialt entreprenørskap og utvikle skaleringsløsninger

Maksimere material- og energieffektivitet

Produkter/tjenester
som bruker færre ressurser, eller genererer mindre avfall, utslipp og forurensing enn konkurrerende
produkter/tjenester.
Stikkord for dette er Lean: Kontinuerlig forbedring.

Skape verdi av avfall

Begrepet “avfall” elimineres ved å snu avfall strømmer til et nyttig og verdifull ressurs. Stikkordet her er Sirkulær
økonomi. Det vil si hele livsløpet til produktet.

Erstatte med fornybar energi:

Redusere miljøavtrykket ved å bytte ut eksisterende ikke-fornybar ressurser og utfordre disse med eksisterende
produkter. Et stikkord her er fornybar energi som vil si at man kan bruke for eksempel bærekraftige materialer for
tilsvarende produkt.

Levere funksjonalitet istedenfor regnskap

Utvikle plattformer og løsninger som lar brukeren få nytte av et produkt, uten å måtte eie det. Stikkordet her er
Delingsøkonomi, dette vil si at flere kan bruke samme ressurs og dermed ikke være så materialistisk. Et fint
eksempel på dette er bildelingstjeneste.

Innta en forvalterrolle
Bevisstgjøre brukeren om hvilke produksjonsmetoder som er benyttet og hvordan forsyningskjeden er bygget opp.
Stikkordet her er transparent - Etikk i leverandørkjeden. Eksempelet her er er at selskaper bruker det som et
merkevare å reklamere for innholdet, arbeidsforhold for arbeidere og tilsvarende for å være transparent innenfor
etikk og ikke skjule informasjon fra sluttkunden.

Oppmuntre til tilstrekkelighet

Løsninger som aktivt setter søkelys på å redusere forbruket og produksjonen. Stikkordet: Livsløp — Unngå “bruk
og kast prinsippet”

Sosialt entreprenørskap
Prioritering av sosiale og miljømessige gevinster fremfor økonomisk profitt, gjennom tett samhandling mellom
bedriften, lokalsamfunnet og andre interessenter. Stikkordet her er fellesskap.

Utvikle skaleringsløsninger
Spre bærekraftige løsninger for å skape størst mulige fordeler for samfunnet og miljøet. Stikkordet her er åpen

INN200 - Økonomistyring 20
 innovasjon. Det at man ikke setter patent på det som er bærekraftig og miljøvennlig, men heller sprer budskapet
om denne innovasjonen.

Diskusjon
Kan en hente inspirasjon fra hver arketypene når en utvikler ny bærekraftig forretningsmodell?
Det genererer mange ideer.

Begrensninger
Bruken av arketyper er reflekterende, basert på historiske eksempler på innovasjoner. De kan ikke forutsi helt
radikale nye tilnærminger. Arketypene har en sterkere vekt på miljø innovasjoner enn sosiale forretningsmodeller.
Et iboende problem med datainnsamling i akademia er bredden i søkekriteriene. Mange forskningsartikler refererer
til hverandre.

Bærekraft fra PP til Regneark

Bærekraft handler om livskvalitet og likeverdige muligheter. Dette er da PPP — People, Planet og Profit

Bærekraft handler om økonomisk trygghet for alle. Det å forbli levedyktig som et velferdssamfunn. Bærekraft
handler om planetens tåleevne. Bærekraft rundt en globus - Innenfor planetens tåleevne, uten at noen faller
utenfor.

Rapporteringskrav
Bærekraftrapport fra mange selskaper. Mange større selskaper har bærekraftrapport og års rapport sammen i ett.

Det finnes mange krav og det kommer stadig nye krav som retter seg mot store selskaper.

EUs direktiv om Corporate Suistanibillity (Aktsomhetsdirektivet)

Åpenhetsloven som gjelder om menneskerettsvilkår

Likestillings og diskrimineringsloven må dokumentere og kartlegge ulike type interesser både for arbeidsgiver og
arbeidstager.

EUs taksonomi for bærekraftig finans. Det gjelder for selskaper med masse ansatte og skal rapportere på 6
miljømål.

Hvis du kan måle det, kan du forbedre det — Vit hvor du er, vit hvor du skal.

FNs Bærekraft som rammeverk

10 undermål i snitt

INN200 - Økonomistyring 21
 Uke 39 — Kalkyler og kalkulasjon / Regnskapsanalysen
Kalkulasjon (Full costing)
Læringsmålene her er å lære:

Hvorfor vi har kalkyler?

Hva er bidragskalkyler?

Hva er selvkostkalkyler?

Hva er kalkulasjon ved salg av timer

Hva er kalkulasjon for en handelsbedrift?

Hva er formålet med kalkyler

Produktets enhetskostnad danner utgangspunktet for:

Fastsettelse av produktets pris. Det gir at salgsprisen gir full kostnadsdekning og ønsket fortjeneste.

Lønnsomhetsvurdering

Lagervurdering.

Forkalkyler er formålet ved å beregne hva et produkt eller en ordre forventes å koste før evt. tilbud gis eller
produksjonen av produktet settes i gang.

Derimot er etterkalkyler brukt for å fremvise: formålet er å vise hva som virkelig skjedde.

Direkte og indirekte kostnader

Direkte

Kostnadsarter som er av vesentlig størrelse og som kan knyttes direkte til produktet. Dette kan være direkte
materiale eller direkte lønn.

De direkte kostnadene er i vår drøfting å betrakte som variable kostnader.

Indirekte

INN200 - Økonomistyring 22
 Alle kostnader som ikke kan knyttes direkte til produktet, eller som det er forbundet relativt store kostnader med å
få registrert i detalj på produktet.

Indirekte kostnader omfatter både variable og faste kostnader.

Bidragskalkyl
En bidragskalkyl består av utelukkende av variable kostnader:

Variable tilvirkningskost:

Direkte materiale

Direkte lønn

Indirekte variable tilvirkningskostnader

Variable kostnader

Indirekte variable salgskostnader

Indirekte variable administrasjonskostnader.

Element Eksempel

Direkte materiale Kaffebønner

Direkte lønn Lønn til servitør

Indirekte variable tilvirkningskostnader Rørepinner og servietter

==== Variable tilvirkningskostnader

Indirekte variable salgs og administrasjons kostnader Regnskapsfører

=== Variable enhetskostnader

Dekningsbidrag = Pris — Variable enhetskostnader

Dekningsgrad = Dekningsbidrag / Pris

Indirekte tilvirkningskostnader:
Materialhåndteringskostnader

Indirekte materialer

Indirekte lønnskostnader, inkl. krise kostnader.

Lokalkostnader for produksjonsavdelingene.

Avskrivninger på maskiner og inventar.

Reperasjon og vedlikehold

Renter på kapital investert i maskiner og utstyr

Elektrisk kraft

INN200 - Økonomistyring 23
 OK Skogdrift

Selvkostkalkylen
I en kalkyle basert på selvkostprinsippet knyttes alle kostnader til det enkelte produkt eller den enkelte ordre:

Direkte materialer Variable kostnader (VK)

Direkte lønn Variable kostnader (VK)

Indirekte tilvirkningskostnader Variable kostnader (VK) + Faste kostnader (FK)

=== Tilvirkningskost

Salgskostnader Variable kostnader (VK) + Faste kostnader (FK)

Administrasjonskostnader Variable kostnader (VK) + Faste kostnader (FK)

=== Selvkost
++++ Fortjeneste

=== Salgspris

Nullpunktsanalyse
Når går vi i null?
Det vil si det punktet som gjør at beslutningen vipper i den ene eller andre retningen.

Hva har vi å gå på før vi eventuelt taper penger?

Hvor mye må vi hente inn for å gå mef overskudd?

Hvordan virker prisreduksjonen eller markedskampanjer på resultatet?

Nullpunktsanalyse
En analyse som har til hensikt å få frem sammenehengen mellom bedriftens, innetekter, kostnader, resultat og volum
ved å se på endringer innenfor tre segmenter:

Produktpriser

Volum eller aktivitetsnivå

Variable enhetskostnader

Faste kostnader

Sammensetningen av bedriftens produkter (produktmiks)

INN200 - Økonomistyring 24
 Forutsetninger
Forusetninger Svakheter

Pris er upåvirket av solgt mengde Skal vi øke salger, må vi kanskje redusere prisen.

Proporsjonale variable kostnader Er kostnadene alltid lineære?

Faste kostnader er faste Hvor tydelig er skille mellom variable og faste kostnader? Hvor fast er “fast”.

Konstant produksjonsmiks Er forholdet mellom salg av ulike produkter konstant?

Produksjon = Salg Beholdningsendringer forekommer i prakis

Hvilke av disse kostnadene er faste og hvilke er variable?

Flere av dem kan være begge deler:

Råmaterialer (VK)

Produksjonslønn (VK)

Administrasjonslønn (VK - FK)

Renter (FK)

Avskrivninger (FK)

Strøm (VK)

Husleie (FK)

Renhold (FK)

Bedriftens kostnader / Formler

Totalte kostnader (TK) = Faste kostnader (FK) + Variable kostnader (VK )

Dekningsbidrag = Inntekter - Variable kostnader

Dekningsbidrag per enhet = Pris - Variable enhetskostnader
Dekningsgrad = (Dekningsbidrag * 100) / Salgsinntekter
Nullpunkt i antall enheter = Faste kostnader / Dekningsbidrag per enhet

Nullpunkt i kroner = (Faste kostnader * 100%) / Dekningsbidrag

Sikkerhetsgrad = ((Faktisk omsetning - Nullpunktsomsetning) * 100) / Faktisk omsetning

Eksempel
Årlig salg av 18 000 vinduer.

Pris per vindu er 500 NOK.

Variable kostnader er 300 NOK per vindu

INN200 - Økonomistyring 25
 Faste kostnader er 3 millioner kroner.

Total Per enhet

Driftsinntekter 9 000 000 500 = 18 000 * 500

- Variable kostnader 5 400 000 300 = 18 000 * 300

== Dekningsbidrag 3 600 000 200 = 18 000 * 200

- Faste kostnader 3 000 000 Faste kostnader

== Årets overskudd 600 000

Spørsmål / Problemstilling:
Er det lønnsomt å sette ned prisen 5%, dersom salget øker til 20 000 enheter per år?

Total Per enhet Prosent

Driftsinntekter 9 500 000 475 100%

- Variable kostnader 6 000 000 300 63%

= Dekningsbidrag 3 500 000 175 37%

- Faste kostnader 3 000 000

= Årets overskudd 500 000

Årets overskudd har blitt 100 000 NOK mindre

Risikoanalyse — Sikkerhetsgrad
Et teglverk har solgt 2 400 000 takstein til 7kr. Variable kostnader 4,55 per enhet.

Total Per enhet Prosent (%)

Driftsinntekter 16 800 000 7,0 100% = 7 x 2 400 000

- Variable kostnader 10 920 000 4,55 65% = 4,55 x 2 400 000

= Dekningsbidrag 5 880 000 2,45 35%

- Faste kostnader 3 600 000

Nullpunktomsetning : (3 600 000 / 35) * 100 = 10 285 714

Sikkerhetsmargin : 16 800 - 10 286 = 6514

Sikkerhetsgrad : (16 800 - 10 286) / 168 000 * 100 = 38,7%

Målsatte driftinntekter
Er den omsetningen en bedrift må ha for å oppfylle et bestemt resultatmål

Eksempelvis hvis faste kostnader = 100 000. Dekningsgraden er 25%. Ønskes et overskudd på 200 000 kr

Dermed blir dette: 100 000 + 200 000 / 0,25 = 1 200 000
Dermed må denne bedriften ha en total omsetning på 1 200 000 kr.

Formelen for målsatte driftinntekter:

(Faste kostnader + målsatt overskudd) / Dekningsgrad

Driftgiring

INN200 - Økonomistyring 26
 Dette er sammehengen mellom volum og profitt. Det omhandler dermed forholdet mellom virksomhetens faste og
variable kostnader. Ved hjelp av driftgiringstallet kan vi beregne resultateffekten av en endring i salgsvolum.

Driftgiringstallet = Totalt dekningsbidrag / Totalt overskudd

Eksempel på driftsgiring
Vinduer AS Per enhet Teglverk AS Per enhet

Driftsinntekter 9 000 000 500 16 800 000 7

- Variable Kostnader 5 400 000 300 10 920 000 4,55

= Dekningsbidrag 3 600 000 200 5 880 000 2,45

- Faste kostnader 3 000 000 3 600 000

== Årets overskudd 600 000 2 280 000

Driftgiringstallet for selskapet “Vinduer AS” : 3 600 000 / 600 000 = 6

Driftgiringstallet for selslapet “Teglverket AS” : 16 800 000 / 2 280 000 = 2,6

Dersom salget for selskapene øker med 10%

Vil overskuddet for Vinduer AS øke med 60% (Dermed 6 x 10%)

Det for teglverket AS øke med 26% (2,6 x 10%)

Hovedgrunnen bak forskjellen for Vinduer AS og Teglverket AS er at førstnevnte har lavere brutto fortjeneste på
produktene sine og høyere faste kostnader. Det gjør at deres variable kostnader er slakkere.

Uke 45 — Inntektdannelsen — Ulike markedsformer og

prisfølsomhet
Tilbud og etterspørsel
Jo høyere pris, vil etterspørselen synke

Jo lavere pris, vil etterspørselen stige

1. Grafen synker på grunn av substitutt, at vi finner et annet produkt som kan gjøre den samme jobben som
jordbær. Eksempelvis en annen type frukt.

2. Det kan være en inntekt, noen varer etterspør vi mer av i det vi tjener mer eller omvendt.

3. Det kan være tilfredshet, har vi spist en kurv med jordbær eller har vi kanskje lyst på 2 kurver med jordbær? Vil
markedet bli mett og lei av jordbær?

Konkurranse i markedet
Antall bedrifter på markedet (konkurrenter/monopol)

En bedrift (monopol)

Noen få store bedrifer (obligopol)

Mange små bedrifter

Egenskaper ved produktene:

Homogene (standardvare) - Eksempelvis 1 kg mel. Da går det ann å sammenligne pris og det har ikke så mye å si
om det står merke på produktet. Mel er mel

INN200 - Økonomistyring 27
 Heterogene produkter (merkevarer) - Eksempelvis en bukse fra Levis som har en spesiell funksjon eller stil.

Mange og små Få og store En stor

Homogent marked (Standardvare) Fullkommen konkurranse Obliopol Monopol

Heterogent marked (merkevarer) Monopolitisk konkurranse Differensiert konkurranse Monopol

Fullkommen konkurranse er der prisen er gitt av markedet og at det finnes flere leverandører

Monopol der monopol (ene) bedriften kan sette prisen. Setter de en høy pris så selger de få mengder. Setter de en lav
pris så får de solgt flere enheter. Det er ikke så vanskelig å se for seg at Vinmonopolet i Norge er en monopolitst
selskap. Senker de prisene så vil de få solgt flere enheter. Øker de prisen vil de selger færre. Ta i betraktning at det
ikke er en fullkommen monopol, da mange handler inn alkohol utenfor landets grenser. Eksempelvis var pandemien et
perfekt monopol for Vinmonopolet.

Prisfølsomhet og priselasitet
I et praktisk prissetting er det svært sentralt å ha en ide om hvor følsom etterspørselen er for endring i pris. Nemlig
priselasitet.

Formelen for Priselasitet er: Relativ mengdeendring / Relativ prisendring

Relativ mengdeendring:

Tolkning av priselasitet
Svaret er mindre enn (-1) — Elastisk etterspørsel, det vil si at etterspørselen endrer seg mer enn endring i pris.
Svaret er lik (-1) — Nøytralelastisk etterspørsel, det vil si at etterspørselen endrer seg akkuratt like mye som endring i
pris.

Svaret er større enn (-1) — Uelastisk etterspørsel, det vil si at etterspørselen endrer seg mindre enn endring i pris.

Priselasitet — Eksempel

INN200 - Økonomistyring 28
 Anta at pris øker fra 8 til 10 og etterspurt kvantum faller fra 6 til 4.
Dermed vil det være en prosentvis endring 2/8 = 25%

Prosentvis mengdeendring blir da -2/6 = -33,3%

Priselasiteten blir -33,3/25% = -1,3

Dermed blir priselasiteten mindre enn (-1) og vi får elastisk etterspørsel, det vil si at etterspørselen endrer seg mer
enn endring i pris.

Hva avhenger og bestemmer priselasitet?

Tilgangen på substitutter. Er det vanskelig å finne en erstatter, så er prisen uelastisk.

Hvor stor del av vår inntekt bruker vi på produktet?

Tidsdimensjonen — mer elastisk på kort sikt enn på lang sikt (unntatt for kapitalvarer)

Nødvendighetsvare eller luksusvare?

Priselasitet — Eksempler
Produkt Priselasitet

Sukker -0,3

Offentlig transport -0,4

Bensin -0,6

Øl (-0,9) — (-1,1)

Strøm -1,3

Lammekjøtt -1,5

Personbiler -2,1

1. Monopolitisk konkurranse

2. Oligopol

3. Melk

4. At ulike preferanser foreligger blant kjøperne

5. -1,5

6. -2.0

7. -900 000

8. -1,0

9. Brød

10. Galt

Uke 46 — Investeringer og metoder

Investering
En investering er en anskaffelse av eiendeler til "varig eie" eller bruk av selskapet i en periode på minimum 3 år.

Kjennetegn på en typisk investering:

Det er et betydelig beløp involvert

Når det er gjennomført, er det vanskelig å endre

Den bidrar til økte inntekter eller reduserte kostnader

INN200 - Økonomistyring 29
 Formålet med investeringen
Virksomheten skaffer noe i dag under forutsetningen av at anskaffelsen skaffer fremtidige fordeler i form av inntekter eller
reduserte kostnader:

Erstatning av eksisterende utstyr

Økning av produksjonskapasiteten

Etablering av ny produksjonskapasitet

Forbedring av indre og ytre miljø

Investeringsprosessen
Søkeprosessen —> Grovvurdering —> Detaljiering —> Evaluering —> Beslutning — > Gjennomføring —>
Etterkontroll

Søkeprossesen: Hva skal vi bruke pengene på for å nå målet vårt?

Grovvurdering: Dersom ideer forkastes kan man evt. foreta nye søk. Det har gjort vurdering av anbud, priser og
annet som er relevant.

Kontantstrøm
Målet med investeringer er at fremtidige inntekter skal overstige den opprinnelige investeringens kostnad, samt kostnadene
forbundet med å drive investeringen. Den opprinnelige investeringskostnaden kalles anskaffelsesprosessen

Kostnaden for selve Kostnadene som påler for å få investeringsobjektet, drriftsklart som transport,
PLUSS (+)
investeringsobjektet montering og opplæring.

Investeringens kontantstrømmer:

Enkelte fordeler ved en investering kan være vanskelig å kvantifisere

Raskere Økt produksjons- Lavere Bedre og justere Et bedre
gjennomløpstid fleksibilitet vedlikeholdskostnad produksjonskvalitet arbeidsmiljø

Økonomisk levetid
Det antall år bedriften kan forvente at investeringen er lønnsom.

Økonomisk levetid er nært knyttet til graden av usikkerhet forbundet med investeringen.

Bedriften sier de kan vare i 30 år, men garantien gis i 10 år. Derimot vet man ikke om taket må byttes før om 10
år.

Tilbekabetalingsmetoden (Pay back)

Tilbakebetalingsmetoden er den enkleste metoden for å vurdere prosjektets lønnsomhet. Man ser hvor raskt en
investering blir “tilbakebetalt” av de årlige kontantstrømmene.

Maksimal tilbakebetalingstid settes = økonomisk levetid

Eksempel på dette:
Vi investerer i en maskin som har følgende kontantstrøm

År 0 År 1 År 2 År 3 År 4 År 5

INN200 - Økonomistyring 30
 Kontantstrøm - 1 910 000 500 000 680 000 680 000 680 000 570 000

Akkumulert

Kontantstrøm -1 410 000 - 730 000 - 50 000 630 000 1 200 000

I det overnevnte eksempelet kan vi se at tilbakebetalingstiden ligger noe mellom “År 3” og “År 4”- Dermed 3 år og
0.88 mnd.

0.88 finner vi ved:

50 000 NOK / 680 000 = 0,07 del av et år
0.07 del av et år * 12 mnd = 0.84 mnd

Svakheter med tilbakebetalingsmetoden

Tar ikke hensyn til renter og inflasjon

Sier ikke noe om hva som skjer utover tilbakebetalingstiden.

Nåverdimetoden
Investeringens fremtidige kontantstrømmer tilbakeføres (diskonteres) til investeringstidspunktet ved hjelp av en
rentefaktor (avkastningskrav).

Mens nåverdi-metoden gir oss et absolutt lønnsomhetsmål gir internrentemetoden et relativt lønnsomhetsmål,
gjennomsnittlig avkastning på bundet kapital i proskjektet.

Alle kontantstrømmene tilbakeføres til år 0

—— ( MInus ) Investeringsmetoden

== Netto nåverdi

Dersom netto nåverdi er positiv , er investeringen lønnsom .

Nåverdimetoden tar hensyn til tidsverdeien av penger.

Pengers tidsverdi baseres på forutsetningen om at en investor foretrekekr å motta en betaling av et fastsatt

beløp i dag, fremfor et tilsvarende beløp i fremtiden, gitt at alle andre betingelsene er like.

Diskonteringsrente (Tilbakeføring)
Gir uttrykk for hvilket avkastningskrav bedriftens styre og ledelse har satt for penger investert i anleggsmidler.

Det er en fundamental forutsetning i bedriftøkonomien at det er en alternativkostnad forbundet med alle

beslutninger av økonomisk karakter.

Størrelsen på diskonteringsrenten er basert på:

Den gjennomsnittlige renten i lånemarkedet

Forventet beste avkastning på andre investerings / alternativer for bedriften / eierne.

Proskjektets risiko

Inflasjonstakten i samfunnet

Risikoen forbundet med proskjektene kan variere, og bedriften kan benytte forskjellige
avkastningskrav for forskjellige proskjekter.

Hvordan beregne nåverdi?

Investeringsutgift (CF_0)

Kontantstrømmen de enkelte år (CF_t)

Levetiden (n)

Avkastningskrav / diskonteringskravet (r)

INN200 - Økonomistyring 31
 Eksempel på beregning av nåverdi!
Vi kjøper en lastebil til 1 000 000 NOK.
Investeringsutgift (CF_t) = 1 000 000 NOK

Kontantstrøm (t) = 400 000

Levetid (n) = 4 år

Avkastningskravet / Diskonteringskravet (r) = 12%

Internrentemetoden
Mens nåverdi-metoden gir oss et absolutt lønnsomhetsmål gir internrentemetoden et relativt lønnsomhetsmål,
gjennomsnittlig avkastning på bundet kapital i proskjektet.

Internrenten er definert som den renten som gir nåverdi lik 0

Et proskjekt er lønnsomt hvis internreten er større enn avkastningskravet.

Problemer med internrentemetoden

Internrentemetoden gir som regel korrekte signaler om lønnsomhet, men problemer kan oppstå blant annet i
forbindelse med:

Gjensidig utelukkende proskjekter. Er det lønnsomt å få 8% avkastning på en stor sum eller 12% på en liten sum?
Hva er mest lønnsomt?

Kontantstrøm skifter fortegn mer enn en gang.

Det er begrenset med kapital

Ulik levetid.

Nåverdiprofil

INN200 - Økonomistyring 32
 Uke 47 — Budsjettering
Budsjettering - “Pose med penger”
Budsjettering er en detaljiert og tallfestet handlingsplan for en gitt fremtidig periode. Normalt er dette et år.

Budsjettet og budsjettprosessen fokuserer på tre sentrale forhold i virksomheten:

- Virksomhetens stratergier
- Virksomhetens mål
- Virksomhetens organisasjoner

Strategi

Den strategiske planprosessen har som mål å utvikle vedvarende konkurransefortrinn for
virksomheten. Hvordan skal vi bli bedre enn andre selskaper i samme marked?
- Hva skal virksomheten drive med?
- Hvem skal den selge til eller betjene?
- Hvor skal den selge og konkurrere?
- Hvordan skal den konkurrere?

Sentrale begreper i stratergi-prosessen

Visjonen uttrykker det ønskede fremtidsbilde av bedriften.

Forretningsideen klargjør bedriftens forretningsmessige grunntanke eller formål.

Strategiske mål omfatter både kvantitative og kvalitative mål og er styrende for all kortperiodisk planlegging.

Bedriftens tre planleggings- og styringsnivåer

Strategisk nivå — Tidshorison 3-5 år.

INN200 - Økonomistyring 33
 Taktisk nivå — Tidshorisont 1 år.

Operativt nivå — 1 dag til noen måneder.

Sammenhengen mellom målsettinger, strateriger og budsjetter.

Budsjettets mange formål

Planlegging

Koordinering

Kommunikasjon

Definering og delegering av ansvar

Motivering

Allokering av ressurser

Oppfølging og kontroll

Budsjettering som politisk spill, til ettertanke

“Budsjetteringsprosessen er ofte en politisk prosess, hvor ledere på mange nivåer kjemper for økte ressurser og
slakke mål i det kommende budsjettåret. En konsulentgruppe har beskrevet prosessen på følgende måte.
Årsbudsjettene «setter standardene eller kravene for hva lederne skal måles mot og evalueres i forhold til. Ikke
overraskende betyr det at budsjettarbeidet tas svært alvorlig.

Budsjettprosessen blir ofte et middel for at lederne skal oppnå det de ønsker. Slakke mål betyr at lederen kan se frem
til 12 relativt avslappede måneder, mens et stramt budsjett betyr at ledernes navn vil dukke opp ved siden av de
negative avvikene i de månedlige prestasjonsmålingene.
Budsjetteringsprosessen blir et intenst politisk spill preget av kunnskaper man normalt ikke lærer i det økonomisk-
administrative studiet, slik som lobbying og logring overfor overordnede, forsert hastverk, beklagelige forsinkelser,
gravlagte sannheter, halvsannheter og løgner ”.

De tre hovedbudsjettene

Resultatbudsjettet
Viser de budsjetterte inntekter, kostnader og resultat for budsjettperioden.

Likviditetsbudsjettet
Viser de budsjetterte inn- og utbetalingene knyttet til inntektene og kostnadene for budsjettperioden.

Balansebudsjettet

INN200 - Økonomistyring 34
 Viser de budsjetterte beholdningene ved utgangen av budsjettperioden: dvs. de finansielle konsekvensene av de
beslutninger og forutsetninger som er tatt i de øvrige budsjettene.

Delbudsjetter

Salgsbudsjettet — Det viktigste delbudsjettet

Formål:
- Fastsette de fremtidige inntektene (innarbeide ledelsens salgsmål, beslutninger og virkemidler.)
- Fremskaffe informasjon slik at rammene for de andre delbudsjettene kan fastsettes.

Resultatbudsjettet
Salgsinntekter (+/-) Beholdningsendringer = Mål for produksjonsplanen (Produksjonsverdien)

Fra denne overnevnte Produksjonsplanen lager vi følgende:

- Innkjøps og lagerbudsjett
- Bemannings (personal) budsjett
- Investeringsbudsjett (for avskrivninger)

= Budsjettert driftresultat
- (minus) Budsjetterte finanskostnader

= Budsjettert resultat før skatt

INN200 - Økonomistyring 35
 Likviditetsbudsjett
Likviditesbudsjett viser bedriftens forventede inn og utbetalinger i budsjettåret.

Formålet med likviditesstyring er:

- Å sørge for at bedriftens virksomhet kan drive uten forstyrrelser av manglende likviditet.
- At bedriften har nødvendig likviditetsreserver
- Å skaffe kaptal til lavest mulig rentekostnader.
- Forvalte ledige midler best mulig.

Innteker og kostnader er ikke lik inn-og utbetalinger (1)

1. Inntekter er ikke lik innbetalinger.
- Faseforskyvning mellom salgstidspunkt og innbetalingstidspunkt ved kundekreditt på 45 dager:

Eksempel på likviditesbudsjett (eksamen)

INN200 - Økonomistyring 36
 Innteker og kostnader er ikke lik inn-og utbetalinger (2)
2. Ikke alle kostnader er betalbare
- Kalkulatoriske kostnader

3. Utgifter er ikke lik kostnader

- Kostnader = Forbruk

4. En økning av bedriftens omsetning medfører normalt økt behov for driftkapital.

Balansebudsjettet
Balansebudsjettet viser budsjetterte beholdninger av eiendeler, egenkapital og gjeld per utgangen av
budsjettperioden.

De budsjetterte beholdningene representerer de finansielle konsekvensene av de beslutninger og forutsetninger

som er tatt i virksomhetens øvrige budsjetter.

INN200 - Økonomistyring 37