KARL OVE KNAUSGARDfo: « Kasenas" idioter Tosa tet helt morkt ute. Deter kaldt, kanskje minus ti, sneen De skoene, Du kjenner lukten av salt iluften, 08 horer det jevne, aldri hvilende suset fra havet, ellers er Plutselig 4 lyse. Lyset er blekt og spokelsesaktig; som noe fra en Spititistisk seanse skjelver det halvt gj stanser og ser opp pi det, for i motsetn; ig til de andre himmel- Fenomenene ‘stjemnelyset eller manelyset eller skyene som hver dag kommer glidende inn fra havet, er dette umulig a overse. Det hypnotisk Blekt og spokelsesaktig skelver det | motket, for det intensiveres voldsomt og likesom flammer pp og i noen sekunder forbundet med eteren, ikice med materien, Og mens alt annet lys har en kilde, et identifiserbart sted det springer ut fra, oin det né er a ampe, solen eller et bil, er dette lset likesom frisat, og nar det leper fcam og tilbake over himmelen, vitker der derfor som om det & levende, som om det har en egen vie, og det sir det et strok av uhygge. Men det kanskje merkeligste av alt at deter helt stille. At hele dette intense og mektige ysspille foregir uten en Iyd, xosmos’ rproran [195 ORDFORKLARINGR: G knaptre ° & lage on lud slik kald sno eH ne Gjomamsittg tronspront J ovgae : & ikke se /l ae eho ee] if fylde = Yetthe, oe som flr noe deren : lupta ab hk oe Lik [ot gitLangsomt forsvinne dt, og du frtseter dit du skal, mitt ay orgit a © MO€ som ur ps alle bankr marke og stillhet, med de voldsomme utladningene aviys som et yy uf [adning: Un desploy ‘on nin, lke ask svinnende som en dram, for deter drommeaktig svinndnd: Gu om bho nn nordlyset er, som om det stammer fra en annen virkelighet enn den ek abies Vivanligrisferdesi, = denna ikke tl vik ! mee . ety § stamme tra : § komme dra Farste gang jeg s4 nordlys, var pa slutten av Attitallet, jeg var atten 9 fru ig a d ar og hadde flytet til en oy lengst nord i Norge for a arbeide som we vane ue » lierer pa en liten skole i en av de sma bygdene der. Bygda la under en rekke av stele, golde fell, og hadde Atlanterhavet rett ut foran 5(¢il ! brat seg. Det bodde rundt trehundre mennesker der, hvorav nesten alle o/c * veges jon jobbet med fiske,enten som fiskere pl de sma garkene eller om fm siark > yp {Jan fskebat arbeidere pa fiskemottaket. Det var varthardt, en att ble et takrevet vatlandi: rs th van av, og en campingvogn li veltet; flere av bygningene var bardunert, barduneet- : tsa He tp é Alt kom fra havet, vinden, skyene, regnet, balgene, og fisken, son pf livet der var sentrert rundt. Nesten ingen av husene hadde hager, det fantes ingen buffer mellom kultur og natur, apnet man daren, steg_y)_b oe song tar imo, manrett uti naturen, feltes det som, og det preget menneskene som Bn vernes tom oo ant toon 1 — bodde der, tenkte jeg, for det sosialelivet var annerledes enn det jeg var vant tl, det var rdere og mye mer ditekte, men ogsi varmere og mer inkluderende, Kanskje var det slik fordi det bare fantes dette, disse fa husklyngene ved havet, og at de som bodde der, var avhen- /) hall ge | notin hus som sige av hverandre. ater fet sarmmen, ‘dr senere steve en oman somutspiltesegidettémiljoet, og g udp wg okje det som sto igjen~foruten den for meg underlige sosilevirkdlig- 4 ba dra hstenegbareetternoen dager varubonnherligvikletinni~detsom ubonne : uen 8 h a 90e val Ig hadde lagt seg som minner ikxoppen, varlyset. A, det arktiskelyset, gg vill inh 0: vore GX av hivor skarpt det avtegner verden, hvor uhert tydelig alt framatret, — a a avtgne + & gt omciss kontur host : spestult & dramtre: & komme tl s af] bli fy delag 196 1de spisse, forrevne fjellene mot den klarbla himmelen, gronsken i fjellsiden, de sma batene som toffet ut eller inn av havnen, de digre torskene fra havdypet de hadde om bord, med sitt grahvite skinn og gule, tomt stirrende oyne, eller hjellene, hvor de hang tl tark uten- dors i tusenvis for siden bli sendt til sydligere land. Skarpt som en kniv var alt. Og si kom morket, likesom fra begge sider, og luk- kket seg om dagen, den ble kortere og kortere, snart bare noen timer, likesom fanget mellom to murer av marke, som flyttet seg naxrmere og neermere, til de mattes og alt var natt. Det var helt morkt hele dognet, og leve og jobbe ietslikt morke, en slik evig natt, gjor noe med forholdet til virkeligheten, den blir drammeaktig, skyggelik som om verden har kommet til en ende. Det er da nordlyset viser seg, det er da disse store slarene av lys dras over himmelen, og selv om man vet bvorfor fenomenet oppstar og hva det er, ex synet like- vel gatefullt, sé veldig fremmed: forste gang jeg si det, satt jeg ien >ilsammen med en Kollega, vi stanset og gikkut og stod og stirret, midtiademarken, fjetret som dyri strilekasterlys, Nordlyset tvinger blikket opp, det er umuilig & overse, og selv om fenomenet er enkelt, straler som treffer atmosfeeren, og ikke mer rystisk enn lyset fra en lommelykt, bringer det med seg noe annet, nemlig folelsen av & befinne seg helt pa verdens kant og se ut i det _uendelige, tomme og livlase universet vier pa vil fart gjennom. Nordlyset er ikke noe livgivende lys, det er som et spill, et triks, og selv om det var spektakulzert, var det ikke noe folk var opptatt av eller snakket om, det var ikke slik at det stod klynger av mennesker utenfor husene og stirret opp pa himmelen, for dem som bodde der, var det en del av hverdagen. Annerledes da med solen, Etter mane: der i totalt marke var ayeblikket da solen viste seg igjen for farste xouios! rotoras [197 creune + apie, byeiffe trey she fon fi fea ges af a re : whdig store onal: ih bfsstahe sy li mo Sage i & sor: é ae sf fh til, bli lage cf ikke A ‘fii tn gdemark + of sted Ik jek * whinfor seq sel, slut, full sucke Waser inatrytk stralekan steht | i. Vn 4 b vere toed vende wt onde [ slut, laegivends : som gr liv & riks + noe mage m Aly: nom om gtr fet sammengang, noe nesten hoytidelig, og utover viten og sommeren, da alt morke hadde forsvunnet, og solen stod og lyste pa himmelen natt som dag, av og tl red som blod, var stemningen i det vesle sam. funnet oppstemt, folk dro ut pa holmer om nettene, viket og drakk, Det var fantastisk, men det foltes ogsé farlig, for skillet mellom natt og dag er en grense, kanskje den mest grunnleggende vi har, og der oppe var den opphevet, forst ien evig natt, siden i en evig, dag. Men Jegville ike ha vaert erfaringen foruten, for det som skjer nr man lever idet fremmede og ser fenomener man aldri har sett for, er atalt blir fremmed, og viser seg sik det egentlig er. Bilets mirakel. Skye- nes selsomhet. Minnenes gitefullhet -for hva annet er tankene enn sma gnister av lysi var hjernes marke? 6 8 fia lori ‘un adoslore ele im be fost in holme * ot lita * aval sof tkke sove a a dhikke : & drikke alkohol rleaginde * pandr~ ee ue : h ele 1 igen vor ufesingn ae wh ikke Sesorahut- * ‘tani spell, un ast lik gt bp