$ 1.

stresis ganmarteba da saxeebi

სტრესის წარმოშობის პრობლემა, მისი მიმდინარეობა და შედეგები დღემდე

იპყრობს მეცნიერებისა და სხვადასხვა დარგის სპეციალისტების ყურადღებას მაგ:
ექიმების, სოციოლოგისა და ფსიქოლოგების ყურადღებას. ბოლო წლებში მნიშვნელოვნად
გაიზარდა პუბლიკაციების რაოდენობა სტრესის შესწავლის გამოყენებითი ასპექტების
შესახებ, რომლებიც გავლენას ახდენს ადამიანის ცხოვრების სხვადასხვა ასპექტზე [1].
ამავდროულად, არა მხოლოდ კონცეპტუალური, არამედ ტერმინოლოგიური ერთიანობაც
კი ჯერ არ არის მიღწეული [2-4]. ამან გამოიწვია ის, რომ ტერმინი „სტრესის“ გაგება,
როგორც ფენომენის დღეისათვის გაცილებით უფრო ფართო სპექტრს მოიცავს, რაც
განსაკუთრებით ნათლად ჩანს ფსიქოლოგიური სტრესის მაგალითზე. შესაბამისად, საქმე
გვაქვს ტერმინოლოგიურ გაუგებრობასთან ექიმების, ფიზიოლოგებისა და ფსიქოლოგების
შეხედულებებს შორის, რაც გარკვეულწილად ართულებს სამედიცინო, ბიოლოგიურ და
ფსიქოლოგიურ მეცნიერებათა ინტერდისციპლინურ ინტეგრაციას ადამიანის კვლევაში.

სტრესი იმდენად მრავალფეროვანია, რომ მნიშვნელოვნად საკმაოდ რთულია

სტრესის თავიდან ასაცილებლად და დასაძლევად შსაბამისი მექანიზმების შმუშავება და
დამკვიდრება [5, გვ. 73].

cocxali organizmis specifikuri Tavisebureba, riTac igi arsebiTad

gansxvavdeba aracocxali sagnebisagan, TviTSenaxvis unarSi gamoixateba. yoveli
cocxali organizmi, ganviTarebis romel safexurzec ar unda idges igi,
aucileblad miiswrafvis imisaken, rom SeinarCunos arsebobis is
organizaciuli forma, rasac sicocxle ewodeba. SeiZleba iTqvas, rom cocxali
organizmi, gaCenidan sikvdilamde, ganuwyvetliv momarTuli da mobilizebulia
sicocxlis masSi gansaxierebuli formis gaZlierebisa da gamravlebisTvis. amas
uzrunvelyofs misi adaftirebuloba garemosTan, im pirobebTan, romelSic
cxovrobs (am sityvis ukiduresad farTo gagebiT) da ikmayofilebs sakuTar
sasicocxlo saWiroebebs. magram garemo araa erTgvarovani da ucvleli
mocemuloba. igi ganuwyvetlad icvleba da cocxal organizmsac ganuwyvetlad
cvalebad sasicocxlo pirobebTan Segueba uxdeba.
 Secvlil pirobebTan Seguebis saWiroeba iwvevs sruliad garkveul
cvlilebebs organizmis sasicocxlo Zalebis saerTo organizaciaSi, maT
wyobasa da funqcionirebaSi. mdgomareobas, romelSic organizmi imyofeba axal
pirobebTan Seguebis procesSi, Tanamedrove mecnierebaSi s t r e s s (ingl.
stress - daZabva, zewola) uwodeben. am dros organizmi Taviseburad iZabeba da
mobilizdeba, raTa SeinarCunos, an aRidginos, normaluri funqcionirebis unari
(gaagrZelos cxovreba) axal pirobebSi. amrigad, `stresi aris organizmis mier
ganxorcielebul reaqciaTa paterni im mastimulirebeli movlenis mimarT,
romelic urRvevs wonasworobas, gamocdas uwyobs mas, an misi daZlevis unars
aRemateba~ [1; .519]. kanadeli fiziologi hans selie, vinac mecnierebaSi es cneba
Semoitana (ris Sesaxebac momdevno paragrafSi dawvrilebiT visaubrebT),
xazgasmiT miuTiTebs, rom, ramdenadac cocxali organizmis arsebobis Sinagani
da garegani pirobebi ganuwyvetlad icvleba, amdenad cocxali organizmi
TiTqmis mudmivad stresul mdgomareobaSia [2].

aqedan gamomdinare, SeiZleba iTqvas, rom stresi zogadad, sruliadac

araa raRac gansakuTrebuli da eqstremaluri mdgomareoba. stresi sicocxlis
ganuyreli niSania. igi uzrunvelyofs yoveli cocxali organizmis, maT Soris
adamianis, cxovrebis normalur mimdinareobas, mis cvalebadobas pirobebis
cvalebadobis Sesabamisad. magram yoveldRiur metyvelebaSi, iseve rogorc
mecnieruli kvlevebis umravlesobaSi, es termini gamoiyeneba organizmis zomaze
metad daZabuli mdgomareobis aRsaniSnad, rodesac kardinalurad irRveva
fiziologiuri da fsiqikuri procesebis normaluri mimdinareoba. kerZod,
adamianis Sesaxeb ityvian, rom igi stress ganicdis, Tu raime faqtorTa
gavleniT mas daerRva Zilis reJimi, Seecvala arteriuli wneva, gauxSirda
sunTqva, moemata sisxlSi adrenalinis Semadgenloba, TvalsaCinod Seecvala
guneba-ganwyobileba, yuradRebis maCveneblebi, azrovnebisa da mexsierebis
procesebi, qceva da a.S. sinamdvileSi esaa Zlieri (mwvave) stresi. 1 bunebrivia,
rom mecnierebis gansakuTrebuli interesic, umTavresad, aseT streszea

1 h. selie stresis terminis aseT (yoveldRiur) gamoyenebas adarebs saubars sxeulis

temperaturis Sesaxeb: rodesac vinmeze amboben, rom temperatura aqvs, Cveulebriv
gulisxmoben maRal temperaturas, Torem raRac temperatura adamians yovelTvis aqvs.
aseve ar arsebobs ustreso (umobilizacio) mdgomareoba, arsebobs mxolod zomieri
(normaluri) da Zlieri stresi.
mimarTuli, radgan adamians samedicino da fsiqologiuri daxmareba swored
Zlieri stresis dros esaWiroeba.

Zalze xSirad, stress ganixilaven rogorc adamianis fsiqologiur

mdgomareobas, rac, ZiriTadad emociur aRgznebulobasa da daZabulobaSi
gamoixateba. stresis aseTi gageba imdenad damkvidrda, rom mas
saxelmZRvaneloebsa da ganmartebiT leqsikonebSic vxvdebiT. magaliTad, jer
kidev sabWoTa periodSi gamosul fsiqologiur leqsikonSi, romelic
Sedgenili, redaqtirebuli da recenzirebulia imdroindeli rusuli
fsiqologiis elitis (a. n. leontievi, v. v. davidovi, b. f. lomovi, v. p. zinCenko,
a. v. zaporoJeci, a. v. petrovski da sxv.) mier, stresi ganmartebulia, rogorc
cxovrebis rTul pirobebSi, an gansakuTrebul viTarebaSi (mag., kosmosuri
frenis dros), adamianTan aRmocenebuli fsiqikuri daZabulobis mdgomareoba [3,
359].

stresis aseTi cneba viwroa da mTlianobaSi ver moicavs movlenaTa im

wres, rac stresad iTvleba: 1) am ganmartebis mixedviT gamodis, rom stresuli
mdgomareoba mxolod adamianisTvisaa damaxasiaTebeli da yuradRebis gareSea
datovebuli is garemoeba, rom stresi cocxal organizmTa zogadi Tvisebaa; 2)
stresi gagebulia rogorc mxolod gansakuTrebul viTarebaSi Seqmnili
mdgomareoba da am kategoriaSi veRar xvdeba im reaqciaTa paterni, riTac
organizmi misTvis wayenebul arasagangebo (Cveul da yoveldRiur) moTxovnebs
pasuxobs; 3) stresi dayvanilia fsiqikur daZabulobaze da misi fiziologiuri
aspeqti sruliad ignorirebulia. arada, rogorc momdevno paragrafSi vnaxavT,
arsebobs stresis iseTi nairsaxeobac, romelic mxolod fiziologiur
cvlilebebSi gamoixateba (e.w. biologiuri stresi) da fsiqologiuri
atributebi saerTod ar gaaCnia.

rac Seexeba fsiqologiur stress, mas yovelTvis axlavs saTanado

fiziologiuri korelatebi, ara marto nervuli procesebis, aramed mTeli rigi
somaturi movlenebis saxiTac. akritikebs ra j. meisons (amerikis fsiqosomaturi
sazogadoebis maSindeli Tavmjdomare), romelic stress ganmartavs rogorc
organizmis emociur aRgznebaze pasuxismgebeli nervuli aparatis aqtivacias,
selie SeniSnavs, rom es ver CaiTvleba stresis zogad niSnad, radgan
gulisxmobs mxolod maRalganviTarebuli nervuli sistemis mqone cocxal
arsebas, stresi ki, sazogadod, damaxasiaTebelia cocxali organizmebisTvis _
mcenareebiTa da udablesi cxovelebiT dawyebuli da adamianiT damTavrebuli
[2]. amis miuxedavad, TavisTavad is viTareba, rom stress, rogorc vnaxeT,
umeteswilad, emociur daZabulobasTan da masTan dakavSirebul fsiqo-
fiziologiur procesebTan akavSireben, imaze miuTiTebs, rom emociuri
gamRizianebeli adamianisTvis intensiuri stresis gamomwvevi yvelaze
mniSvnelovani faqtoria.

ganviTarebis im doneze, rodesac garemosTan individis urTierToba

nervuli sistemis meSveobiT regulirdeba da emociebSi aisaxeba, stresis
fiziologiuri (organizmSi mimdinare cvlilebebi, dawyebuli sisxlis
SemadgenlobiT da damTavrebuli umaRlesi nervuli moqmedebiT) da
fsiqologiuri (emociuri mdgomareobis Secvla, kognituri da nebelobiTi
procesebis mimdinareobis normaluri kondiciis darRveva da sxv.)
maxasiaTeblebi aqtiurad urTierTqmedeben erTmaneTTan. konkretulad, es imas
niSnavs, rom emociuri mdgomareoba, rogorc nervuli sistemis aRgznebis
maCvenebeli, ukumoqmedebs am sistemaze, romelic, Tavis mxriv, organizmis
funqcionirebis mTel reJims (fiziologiur da fsiqikur procesebs) cvlis.
magaliTad, informacia, romelic Cvens mier interpretirdeba rogorc Zalze
SemaSfoTebeli (samwuxaro, sagangaSo da a.S.), Tavidan miiReba fsiqikuri
aqtivobisa da amisaTvis saWiro nervuli moqmedebis Cveulebrivi funqcionirebis
gziT, magram maSinve Cndeba gangaSis signali (emocia) da iwyeba stresi, anu
organizmis, rogorc fsiqo-fizikuri mTlianobis, funqcionirebis axal reJimSi
gadawyoba. is, Tu ramdenad warmatebiT da male damTavrdeba es procesi,
damokidebulia uamrav subieqtur da obieqtur faqtorze, rasac saTanado
konteqstSi ganvixilavT. aris viTareba (rac SeiZleba stresis gamomwvev
faqtorTanac iyos dakavSirebuli da subieqtis individualur
TaviseburebebTanac), rodesac aseTi gadawyoba ver xerxdeba, ramac SesaZloa
organizmis sasicocxlo sistemebis (fizikuri da fsiqikuri funqciebis) sruli
moSla da sikvdilic ki gamoiwvios.

organizmisaTvis zianis momtan stress, d i s t r e s i (ingl. distress –

dardi, glova, wuxili, tanjva, ubedureba, gamofitva) ewodeba. es movlena
kacobriobisTvis ZvelTaganve iyo cnobili. xalxuri fsiqologiisTvis
yovelgvari mecnieruli Teoriebis gareSec cnobilia, rom xagrZlivi da
ganuqarvebeli wuxili anadgurebs adamians fsiqikuradac da fizikuradac.
arsebobs cnoba, romlis mixedviTac, es movlena mecnierulad (eqsperimentulad)
ukve Sua saukuneebSi mcxovrebma arabma swavlulma ibn sinam (avicena) ikvlia [4;
75]. igi akvirdeboda cxvars, romelic yovelmxriv xelsayrel sasicocxlo
pirobebSi yavda moqceuli (kargi sakvebi, sufTa samyofeli, wyali da sxv.). iyo
mxolod erTi damatebiTi faqtori: gverdiT samyofelSi moTavsebuli iyo mgeli
da cxvars gamudmebiT uwevda masTan erTad yofna. cxovrebis aseT pirobebSi,
cxvari, romelsac sasicocxlod aucilebeli yvela piroba hqonda Seqmnili,
TandaTanobiT dasustda, Sewyvita sakvebis miReba da male daiRupa. dReisTvis
amgvari eqsperimentebis uamravi nairsaxeobaa cnobili, sacdeli obieqtebis
(virTagva, bocveri da sxv.) da eqstremaluri stimulebis (eleqtroSoki, tyveoba
da sxv.) variaciebiT. yvela maTgani adasturebs, rom xangrZlivi stresi (ufro
zustad, distresi) organisms anadgurebs.

cxovrebiseuli movlenebi, ramac stresis aRmoceneba SeiZleba

ganapirobos mravalgvaria. stresis gamomwvev faqtors s t r e s o r i ewodeba.
stresori SeiZleba iyos organizmis Sinagan samyaroSi mimdinare movlenac
(vTqvaT, avadmyofoba, sxeulis dazianeba, moTxovnileba, interesi da sxv.) da
garemoSi momxdari raime cvlilebac (sasixarulo an samwuxaro Setyobineba,
moulodneli xifaTis gaCena da sxv.). amrigad, yvelaferi, rac organizmisgan
saTanado reagirebas moiTxovs stresors warmoadgens. fizikuri daRla, raime
problemis gadaWrisTvis saWiro inteleqtualuri Zalisxmeva, fizikuri tramva,
sazogadoebrivi aRiareba, an piriqiT sajaro gakicxva da damcireba, raime
mniSvnelovan saqmeSi warumatebloba, an moulodneli warmateba, ukurnebeli
seni da ubralo surdoc ki, rig SemTxvevebSi, met-naklebi intensivobis stress
iwvevs. cxadia, rom Cvens mier CamoTvlili stresis gamomwvevi movlenebi
mxolod patara monakveTia stresorebis ugrZesi siidan, romelic usasrulod
SeiZleba gagrZeldes. sagulisxmoa isic, rom xSirad movlena, romelic erT
adamianTan Zlieri stresis mizezi xdeba, meoris mier saerTod reagirebis
gareSe rCeba. amitomaa, rom zogjer SeuZlebelia vivaraudoT, Tu visTan ra
konkretul movlenas SeiZleba aRmoaCndes stresogenuri efeqti. es
damokidebulia Tavad individis iseT Tvisebaze, rogoricaa s t r e s u l i
r e a q t i u l o b a.
 amrigad, stress iwvevs ara uSualod stresori, aramed stresorisa da
individis stresuli reaqtiulobis kombinaciis specifika. sailustraciod
ganvixiloT aseTi magaliTi [5]: vTqvaT, erTi da imave dawesebulebis or,
erTnairi statusis mqone, TanamSromels, erT dilas gvian gaeRviZaT, magram
erTisTvis es namdvili katastrofaa, meore ki amas mtkivneulad ar ganicdis.
pirveli SeSfoTebuli emzadeba aCqarebuli tempiT da ise garbis samsaxurSi,
rom aviwydeba winadRiT saxlSi samuSaod motanili mniSvnelovani masalebis
waReba. meore bedis madlieria imisTvis, rom kargad gamoiZina, rekavs
samsaxurSi da acnobebs dagvianebis Sesaxeb, mSvidad emzadeba, midis samsaxurSi
da aseve mSvidad muSaobs mTeli dRis manZilze. cxadia, rom erTma da imave
stresorma sruliad sxvadasxvagvari gavlena moaxdina am pirTa saqmianobisa da
cxovrebis mimdinareobaze drois mocemul monakveTSi, rac stresuli
reaqtiulobis TaviseburebebiTa ganpirobebuli.

stresis mimdinareobis zogadi kanonzomierebebi saerToa, imis miuxedavad,

rodis ra mizeziTaa stresi gamowveuli da ramdenad, an ra mimarTulebiT,
cvlis igi individis fsiqikur da fiziologiur mdgomareobas. amasTanave,
gansxvavebuli mizezebiT gamowveuli stresis SemTxvevebi, met-naklebad,
gansxvavebul suraTsac gviCvenebs, ris mixedviTac xdeba stresis saxeebis
klasifikacia. selie stresis formaTa klasifikacias organizmisTvis mis mier
motanili Sedegebis mixedviT axdens. distresi, romelic zemoT vaxseneT,
uaryofiTi Sedegebis momtani stresia. dadebiTi Sedegebis momtan stress
avtori e u s t r e s s uwodebs da amtkicebs, rom igi organizmis normaluri
biologiuri funqcionirebis (nervuli sistemis mqone organizmebTan
biologiurs fsiqikuri aqtivobac emateba) aucilebeli pirobaa [6]. SeiZleba
iTqvas, rom eustresi aris zomieri intensivobis stresi, romelsac met-naklebad
yovelTvis ganvicdiT sxvebTan urTierTobis, Cveuli saqmianobis
ganxorcielebis da garemoSi momxdari araeqstremaluri cvlilebebis dros.
aseT stress adaftaciuri mniSvneloba aqvs. intensivobis zomaze metad
momatebis SemTxvevaSi eustresi SeiZleba distresSi gadaizardos. magaliTad,
moswavle, romelic Cveulebriv pirobebSi kargad gadmoscems daswavlil
masalas, gakveTilze ucxo pirebis daswrebis dros SeiZleba daibnes da
momzadebuli masala cudad Caabaros. amrigad, dRis wesrigSi dgeba stresis
optimaluri donis sakiTxi, rac motivaciis optimumis problemis saxiT, jer
kidev maSin idga mecnierebis winaSe, sanam stresis cneba gaCndeboda. am sakiTxs
dawvrilebiT stresis fsiqologiuri aspeqtebis daxasiaTebis dros ganvixlavT.

stress cxovrebaSi momxdari sasiamovno cvlilebebic iwvevs da

arasasiamovno faqtebic. amasTan dakavSirebiT, terminma `eustresi~, droTa
ganmavlobaSi, sasiamovnod gancdili stresoriT gamowveuli stresis
mniSvnelobac SeiZina. saWiroa kargad gavacnobieroT is garemoeba, rom
sasiamovno stresi ar niSnavs aucileblad sasargeblos. cxadia, sasiamovno
emociebi umeteswilad dadebiTad moqmedebs subieqtis fsiqo-fizikur
mdgomareobaze, magram sasiamovno gancdebTan dakavSirebuli uzomod Zlieri
stresi SeiZleba iseve mavne da madezorganizebeli aRmoCndes, rogorc
distresi, romelic yovelTvis arasasiamovnod ganicdeba. cnobilia, magaliTad,
rom zomieri sixaruli dadebiTad moqmedebs adamianis guneba-ganwyobilebazec
da janmrTelobazec, magram Zlierma sixarulma SeiZleba imdenad intensiuri
stresi gamoiwvios, rom subieqtis fsiqo-fizikur janmrTelobas mniSvnelovani
safrTxe Seuqmnas. amitomaa, rom adamianebs, rogorc wesi, frTxilad agebineben
rogorc Zalze samwuxaro, aseve Zalze sasixarulo ambebs. garda amisa, Zlieri
sasiamovno stresi xSirad iseve gviSlis xels saqmeze fsiqo-fizikuri Zalebis
koncentraciaSi, rogorc distresi.

stresis saxeebis aq moyvanili klasifikaciis mixdviT, rogorc vxedavT,

sabolood stresis Semdegi formebi gamoiyofa:

1. distresi _ uaryofiTi emociuri tonalobis mqone, zomaze metad

intensiuri stresi, romelic mniSvnelovan safrTxes uqmnis
subieqtis fsiqikasac da mis fizikur organizmsac.
2. eustresi (erTi mniSvnelobiT) _ zomieri intensivobis mqone stresi,
romelic xels uwyobs organizms siZneleebTan gamklavebaSi.
subieqturi gancdis TvalsazrisiT, igi sasiamovnoc SeiZleba iyos
da arasasiamovnoc.
3. eustresi (meore mniSvnelobiT) _ stresi, romelic gamowveulia
sasiamovno (dadebiTi) stresoriT (mag., Svilis dabadeba, gamocdis
warmatebiT Cabareba da sxv.). SeiZleba iyos nebismieri intensivobis,
usustesidan dawyebuli da uZlieresiT damTavrebuli. subieqtis
fsiqikur da fizikur janmrTelobaze, aseve mis qcevaze,
 umeteswilad pozitiurad moqmedebs, Tumca maRali intensivobis
SemTxvevaSi SeiZleba zianic moitanos.2
Zalze xSirad, sityvebi `stresi~ da `distresi~ erTnairi (sinonimuri)
mniSvnelobiT ixmareba, rac, erTis mxriv, imiTaa gamowveuli, rom stresis
fsiqologiuri mxare, misi fenomenologia, distresis SemTxvevaSi ufro
TvalsaCinodaa mocemuli, vidre eustresis SemTxvevaSi. meores mxriv,
mecnieruli interesebic ufro metad distreszea mimarTuli, radgan mis
Seswavlas gacilebiT meti praqtikuli Rirebuleba gaaCnia. Cveni proeqtis
formatiTac, romelic iZulebiT gadaadgilebul pirTa stresis da maTTvis
fsiqologiuri daxmarebis gawevis gzebisa da SesaZleblobebis kvlevazea
gaTvlili, cxadia, ZiriTadad, distresTan gveqneba Sexeba.

stresorTa ragvarobis gaTvaliswinebiT, stresis saxeebis sxvagvari

klasifikaciac arsebobs, rac aseve sagangebod unda iyos ganxiluli. SesaZlo
stresorebis mokle CamoTvlac gviCvenebs, rom zogierTi maTgani individze
fizikurad moqmedebs (tkivili, SimSili, fizikuri gadatvirTva, sxeulis
dazianeba, avadmyofoba, mowamvla, damwvroba, radiaciuli dasxiveba da sxv.),
zogierTi ki fsiqologiurad (saSiSroeba, muqara, danakargi, motyueba, wyena,
dacinva, SantaJi, informaciuli gadatvirTva da sxv.). am niSniT, ganasxvaveben
f i z i o l o g i u r da f s i q o l o g i u r (an, rogorc xSirad
uwodeben, emociur) stress. pirvelSi gulisxmoben organizmze fizikuri
zemoqmedebiT gamowveul stress, meoreSi ki fsiqologiuri faqtorebiT
gamowveul stress. esaa stresis saxeTa yvelaze martivi da gavrcelebuli
klasifikacia, romelic stresoris ragvarobis gaTvaliswinebis principzea
damyarebuli. aseTi klasifikacia, pirvel rigSi, imiTaa mosaxerxebeli, rom
saSualebas iZleva erTimeorisgan ganvasxvaoT usulo da sulieri cocxali
organizmebis stresi. pirvelTan (mcenaresTan da dabal, anu nervuli sistemis
armqone, cxovelTan), sasicocxlo pirobebis cvalebadobis kvalobaze, mxolod
fiziologiuri stresi Cndeba, meorisTvis (fsiqikuri gancdis unaris da

2 subieqturi gancdis ragvarobis (sasiamovno-arasiamovno) mixedviT stresis formebis

daxasiaTeba, cxadia, mxolod sulier arsebaTa stress gulisxmobs. usulo cocxal
organizmebTan, albaT, unda gamoiyos biologiuri stresis mxolod ori forma:
distresi, romelic orgnizmis rRvevasa da gamofitvas ukavSirdeba da eustresi,
romelic organizmis Cveulebrivi mobilizaciuri mdgomareobaa sicocxlis
SesanarCuleblad da gasaZliereblad.
amisaTvis saWiro nervuli sistemis mqone arsebisTvis) ki stresis orive formaa
damaxasiaTebeli.

adamianisTvis fizikuri travmac mniSvnelovani stresoria da fsiqikuric,

magram sakiTxavia, ramdenad gansxvavebulia erTimeorisgan am sxvadasxva rigis
faqtorebiT gamowveul stresul mdgomareobaTa klinikuri suraTi da misi
dinamika. saqme imaSia, rom fsiqologiuri faqtorebiT gamowveul stress
arsebiTad iseTive organuli cvlilebebi axlavs, rogoric sakuTriv organuli
mizezebiT gamowveul stress. am sakiTxs ufro detalurad momdevno
paragrafebSi ganvixilavT, aq ki aseTi martivi da TvalsaCino magaliTiT
davkmayofildeT: cnobilia, rom kuWis wyluli SeiZleba raime damazianebeli
saWmlis miRebamac gamoiwvios da uaryofiTi tonalobis mqone mZafrma
emociurma gancdebmac. wyluli, rogorc stresis fiziologiuri maxasiaTebeli,
orive SemTxvevaSi erTnairad arRvevs kuWis normalur funqcionirebas, imis
miuxedavad Tu romeli rigis (fiziologiuri Tu afeqturi) stresoris mieraa
gamowveuli. ufro metic, raki wyluli Tavs iCens, misgan gamowveuli tkivili
Tavad sakmaod mniSvnelovani stresoria, romelic fizikur organizmzec
mZafrad moqmedebs da fsiqikazec.

stresul mdgomareobebs erTimeorisgan ganasxvaveben maTi simwvavisa da

xanierebis TvisebaTa mixedviTac [1; 520]. stress, romelic moulodnelad
aRmocenebul da Zalze mniSvnelovan stresorze dauyovnebel reagirebaSi
gamoixateba m w v a v e s t r e s i ewodeba. esaa droebiTi stresuli
mdgomareoba mkveTrad gamoxatuli dasawyisiT da dasasruliT. igi ZiriTadad
mocemulia Zlieri fiziologiuri aRgznebisa da intensiuri emociuri gancdebis
formiT. arsebobs droSi ganfenili stresuli mdgomareobac, rodesac individi
didxans ver umklavdeba wamoWril problemas. aseT stress q r o n i k u l i
s t r e s i ewodeba. pirvelis magaliTad SeiZleba moviyvanoT SemTxveva,
rodesac quCis gadakveTis dros gvian SeamCnieT Tqvenken didi siCqariT
momavali manqana da mxolod iman giSvelaT, rom myisierad gadaxtiT ukan
trotuarze. meoris magaliTad gamodgeba mudmivi frustracia imis gamo, rom
didi xania rac ver axerxebT romelime TqvenTvis mniSvnelovani saqmis
mogvarebas. irkveva [5], rom qronikuli stresi (distresi), raoden umniSvnelo
stresorTanac ar unda iyos igi dakavSirebuli, ufro damangrevlad moqmedebs
adamianis fsiqo-fizikur janrTelobaze, vidre Zlieri, magram momentaluri
mwvave stresi.

amrigad, stresis iseTi maxsiaTeblebidan, rogorebicaa intensivoba da

xangrZlivoba, organizmze da fsiqikaze gavlenis TvalsazrisiT, meore ufro
mniSvnelovania vidre pirveli. magaliTad, Tu Zlier safrTxes (zemoT moyvanil
magaliTSi, manqanis dajaxebas) gadaurCiT, Tqven Zlieri (mwvave), magram
momentaluri da naklebmavnebeli stresi ganicadeT. xolo, Tu Tqven gamudmebiT
gawuxebT mougvarebeli wvrilmani saqmeebi, Tqven ganicdiT sust, magram
xangrZliv (qronikul) stress da amasTan dakavSirebuli arasasiamovno emociebi
da organizmSi mimdinare fiziologiuri procesebi, romlebic arafers ar
xmardeba, uaryofiTad aisaxeba Tqvens fsiqo-fizikur janmrTelobaze.

gvxvdeba moulodneli da metad mniSvnelovani movleniT gamowveuli

mwvave stresis iseTi formac, romelsac mkveTrad gamoxatuli dasawyisi ki
gaaCnia, magram iseT kvals tovebs adamianis sulier cxovrebaSi, rom
Taviseburad qronikul mdgomareobaSi gadadis. individi xangrZlivad rCeba
distresis mdgomareobaSi, romlis mwvave Semotevebic, misi fsiqologiuri da
fiziologiuri korelatebis saxiT, periodulad meordeba. ZiriTadad es xdeba
iseTi stresoris zemoqmedebis Sedegad, romelic Zlier fsiqologiur travmas
ayenebs subieqts. aseTi SeiZleba iyos miwisZvra, xanZari, qariSxali, omi,
Zaladoba, gaupatiureba da sxva am rigis katastrofuli movlenebi. aseTi
uaRresad negatiuri, amasTanave, umarTavi da gaugebari movlenebi, subieqts
fsiqologiur travmas ayenebs da iwvevs t r a v m u l stress, romelic,
xSirad, povebs xolme gagrZelebas p o s t t r a v m u l i (t r a v m i s S e
m d g o m i) s t r e s u l i mdgomareobis saxiT. mis Sesaxeb vrclad
stresis fsiqologiuri aspeqtebisadmi miZRvnil ganakveTSi visaubrebT.

sulieri arseba yvela saxis gamRizianebels pasuxobs rogorc mTlianoba,

romelic moicavs da organizaciulad aerTianebs fsiqikur gancdebsac da
fiziologiur procesebsac. migvaCnia, rom sulier arsebasTan, gansakuTrebiT ki
adamianTan, stresi yovelTvis erTian mdgomareobaa (an procesia), romelsac aqvs
Tavisi fiziologiuri da fsiqologiuri korelatebi, imis miuxedavad,
fiziologiuri faqtorebiTaa igi gamowveuli, Tu fsiqologiuriT. winaaRmdeg
SemTxvevaSi gamova, rom fiziologiuri stresoriT (mag., avTvisebiani simsivniT)
gamowveuli stresi (fiziologiuri stresi), mxolod biologiuri Seswavlis
sagania da avadmyofsac mxolod biologiuri daxmareba esaWiroeba, emociuri
gancdiT (mag., gamocdaze warumateblobiT) gamowveuli stresi ki, mxolod
fsiqologiis interesebSi Semodis da subieqtsac mxolod fsiqologiuri
daxmareba esaWiroeba. sinamdvileSi, stresis mimdinareobaSi, mis romel
saxesTanac ar unda gvqondes saqme, aucileblad fiziologiuri procesebic da
fsiqikuri gancdebic monawileobs. am sxvadasxva rigis (fiziologiuri da
fsiqikuri) movlenebis mWidro kavSirze (risi meqanizmebic calke mecnieruli
kvlevis sagania) isic miuTiTebs, rom Zlieri distresis mdgomareobaSi myofi
pirebisadmi gaweuli efeqturi fsiqologiuri daxmareba, rogorc wesi, ara
mxolod maT fsiqologiur mdgomareobas, aramed fizikur janmrTelobasac
aumjobesebs. zustad aseve, xSirad, organizmis fizikuri mdgomareobis SecvliT,
miiRweva sasurveli efeqti adamianis fsiqologiuri mdgomareobis
gaumjobesebaSi.

miuxedavad stresis fiziologiuri da fsiqologiuri simptomebis mWidro

kavSirisa, ver daviviwyebT, rom fizikuri sxeuli da fsiqika sinamdvilis
principulad gansxvavebuli sferoebia da orives Tavisi kanonebi da
kanozomierebebi gaaCnia. amdenad, sakiTxis siRrmiseuli Seswavla maT
erTimeorisgan abstragirebas da diferencirebulad ganxilvas moiTxovs. Cveni
interesis ZiriTad sagani distresis mdgomareobaSi myofi pirebisadmi
fsiqologiuri daxmarebis gzebisa da saSualebebis moZebnaa. amdenad, Cvenc,
ufro dawvrilebiT, stresis fsiqologiur mxares SevexebiT. magram es saqme ise
ver mogvardeba, Tu jer stresTan dakavSirebuli fiziologiuri procesebi ar
davaxasiaTeT. daviwyoT kanadeli fiziologis hans selies TeoriiT, visi
damsaxurebacaa stresis cnebis ase farTod damkvidreba Tanamedrove
mecnierebaSi.