Løsninger på oppgavene i boka

6 Likevekter
6.1.1
En reversibel reaksjon er en kjemisk reaksjon der reaktanter kan reagere og danne produkter, samtidig som
produkter kan reagere og danne reaktanter. Reaksjonen kan gå både til høyre og til venstre i reaksjonslikningen. Selv
om reaksjonen kan gå begge veier, kaller vi fortsatt stoffene på venstre side for reaksjonspila reaktanter og stoffene
på høyre side produkter. Reversible reaksjoner kjennetegnes av to halvpiler i reaksjonslikningen.

Et eksempel på en reversibel reaksjon kan være dannelsen av ammoniakk fra hydrogengass og nitrogengass:

N2 (g) + 3H2 (g) ⇌ 2NH3 (g)

6.1.2
En kjemisk likevekt er en reversibel reaksjon der reaksjonsfarten er like stor i begge retninger, slik at
konsentrasjonen av reaktanter og produkter er konstant. Kjemiske likevekter er dynamiske, så selv om
konsentrasjonene er konstante, går reaksjonen kontinuerlig i begge retninger.

Eksempel på ikke-dynamisk likevekt:

Innvandring og utvandring til og fra et land. Disse verdiene kan være ulike, og fører til en endring i folketallet.
I en flaske brus som akkurat er åpnet, vil likevekten gradvis endre seg etter hvert som temperaturen stiger og CO2 går
fra løsningen og ut i lufta.

Eksempler på dynamiske likevekter:

Et rom som holder en konstant temperatur, blir tilført like store mengder energi som det mister i form av varmetap til
omgivelsene.
En innsjø som holder samme vannstand, tilføres like mye vann som det renner ut.

6.1.3

Nøyaktig hvilken konsentrasjon stoffene legger seg på, vil variere med ytre faktorer, så det finnes flere muligheter
for grafer enn denne.

Aunivers.no Side 1 av 5
 Løsninger på oppgavene i boka
6.1.4

6.1.5
a Figurene viser hvordan konsentrasjonen til produkter og reaktanter endrer seg over tid, og hvor fort disse
reaksjonene skjer. Sammen forteller de oss at dette er en likevektsreaksjon, som forklart i b.
b Figur A viser at konsentrasjonen av reaktanter og produkt stabiliserer seg over tid, uten at reaktantene blir
helt brukt opp. Figur B viser at reaksjonsfarten for reaksjonen mot både høyre og venstre blir konstant etter
en viss tid. Det betyr at det fortsatt skjer reaksjoner mot både høyre og venstre i reaksjonslikningen, men at
dette går like raskt. Det innstilles altså en dynamisk likevekt.
c Reaksjonsfarten i de to motsatte reaksjonene er den samme ved likevekt.
d Vi ser at konsentrasjonen av SO3(g) er høy ved starten av reaksjonen, mens konsentrasjonen av de andre
gassene er 0. Det betyr at vi starter med SO3(g).

6.2.1
Massevirkningsloven beskriver forholdet mellom reaktanter og produkter i en kjemisk likevekt.

6.2.2
Likevektskonstanten K beregnes ut fra forholdet mellom reaktanter og produkter. Gitt den generelle kjemiske
likevekten aA + bB ⇌ cC + dD, der a, b, c og d er koeffisientene til de kjemiske stoffene A, B, C og D. K er da gitt ved

[C]c ∙ [D]d
K=
[A]a ∙ [B]b

Likevektskonstanten vil variere med temperaturen og fastsettes eksperimentelt.

6.2.3
Dersom vi sier at en reaksjon er forskjøvet mot enten høyre eller venstre, vil det si at mengden stoffer på den ene
siden er mye større enn på den andre siden. Om reaksjonen er forskjøvet mot høyre (flere produkter enn reaktanter),
vil K bli stor. Om reaksjonen er forskjøvet mot venstre (flere reaktanter enn produkter), vil K bli liten.

6.2.4
For K = 1,5 ⋅ 105: K er stor, og i uttrykket for K er verdiene over brøkstreken større enn verdiene under. Det er flere
produkter enn reaktanter ved likevekt.

Aunivers.no Side 2 av 5
 Løsninger på oppgavene i boka

For K = 6 ⋅ 10−12 : K er liten, og i uttrykket for K er verdiene under brøkstreken større enn verdiene over. Det er flere
reaktanter enn produkter ved likevekt.

6.2.5
a [NO2 ]2
K=
[N2 O4 ]
b [C2 H6 ]
K=
[H2 ] ∙ [C2 H4 ]
c [CO2 ]3 ∙ [H2 O]4
K=
[C3 H8 ] ∙ [O2 ]5

6.2.6
[NO]4 ∙ [H2 O]6
K=
[NH3 ]4 ∙ [O2 ]5

4NH3 + 5O2 ⇌ 4NO + 6H2 O

6.2.7
Se oppgave 6.3.9. (Hvis du har andre eller et nyere opplag av boka.)

6.3.1
Le Châteliers prinsipp beskriver hvordan en likevekt endres når den utsettes for endringer i konsentrasjon, trykk og
temperatur. Systemet vil justere likevekten slik at endringen motvirkes.

6.3.2
Konsentrasjonen av reaktanter og produkter i en reaksjon ved likevekt kan påvirkes ved å endre trykk og temperatur i
systemet der reaksjonen foregår, eller ved å endre konsentrasjonen av en eller flere av stoffene i reaksjonen. Endring
av disse faktorene vil kunne føre til at reaksjonen ikke lenger er i likevekt, slik at den forskyves mot høyre eller
venstre for at likevekten skal bli gjenopprettet.

6.3.3
CO(g) + H2 O(l) ⇌ CO2 (g) + H2 (g)
K = 5,1

Vi ønsker å forskyve likevekten mot høyre. Vi kan endre disse faktorene:

1. Fjerne produkter. Reaksjonen vil motvirke endringen ved å danne flere produkter, og derfor gå mot høyre.
2. Tilsette flere reaktanter. Reaksjonen vil motvirke endringen ved å bruke flere reaktanter, og derfor gå mot
høyre.
3. Minske trykket. På venstre side er det ett gassmolekyl, og på høyre side er det to. Reaksjonen vil motvirke
endringen ved å lage flere gassmolekyler slik at trykket økes igjen, og derfor gå mot høyre, der det er flere
gassmolekyler.

6.3.4
N2 (g) + O2 (g) ⇌ 2NO(g), ∆H > 0

Aunivers.no Side 3 av 5
 Løsninger på oppgavene i boka
a Øker temperaturen: Reaksjonen er endoterm mot høyre, og vil derfor gå mot høyre for å motvirke
temperaturøkningen.
b Senker trykket: Det er like mange gasspartikler på hver side av reaksjonen, så trykkendring vil ikke påvirke
likevekten.
c Legger til mer NO: Reaksjonen vil motvirke endringen ved å danne flere reaktanter, og derfor gå mot
venstre.
d Legger til en katalysator: Katalysatoren øker reaksjonsfarten, men i begge retninger, så likevekten påvirkes
ikke.

6.3.5
Ag+ (aq) + Cl− (aq) ⇌ AgCl(s), ∆H < 0

a Øker temperaturen: Reaksjonen er eksoterm mot høyre, og vil derfor gå mot venstre for å motvirke
temperaturøkningen.
b Senker trykket: Det er ingen gasspartikler involvert i reaksjonen, så trykkendring vil ikke påvirke likevekten.
c Legger til mer Cl–: Reaksjonen vil motvirke endringen ved å danne flere produkter, og derfor gå mot høyre.
d Legger til en katalysator: Katalysatoren øker reaksjonsfarten, men i begge retninger, så likevekten påvirkes
ikke.

6.3.6
Fe3+ (aq) + SCN− (aq) ⇌ [Fe(SCN)]2+ (aq)

a Tilsetter sølvnitrat til likevekten. Sølvnitrat (AgNO3) er lettløselig og danner sølvioner i løsningen. Sølvioner
reagerer med tiocyanat og gir utfelling:

Ag+ (aq) + SCN− ⇌ AgSCN(s)

Når tiocyanat felles ut med sølv, blir det mindre tiocyanat i løsningen, og etter Le Châteliers prinsipp vil
reaksjonen bli forskjøvet mot venstre for at det skal dannes mer tiocyanat.

b Når reaksjonen går mot venstre, blir det mindre av det blodrøde jern(III)tiocyanatet og mer av de gule
jern(III)ionene. Løsningen vil bli gradvis mindre rød og mer gul når vi tilsetter sølvnitrat.

6.3.7
4NH4 (g) + 5O2 (g) ⇌ 4NO(g) + 6H2 O(g), ∆H = − 207 kJ

Vi kan maksimere utbyttet av nitrogenmonoksid ved å endre disse faktorene:

1. Vi tilsetter en kontinuerlig strøm av reaktanter.

2. Vi fjerner produktene kontinuerlig etter hvert som de dannes.
3. Reaksjonen har flere gasspartikler på høyre side enn på venstre side, så reaksjonen bør foregå ved lavt
trykk. Da vil reaksjonen gå mot høyre for å forsøke å øke trykket.
4. Reaksjonen er eksoterm mot høyre, så vi ønsker å senke temperaturen. Reaksjonen må likevel foregå i en
temperatur som ikke fører til at reaksjonsfarten blir for lav.
5. Vi kan bruke en katalysator. En egnet katalysator vil føre til at vi får dannet den ønskede mengden
nitrogenmonoksid raskere.

Aunivers.no Side 4 av 5
 Løsninger på oppgavene i boka
6.3.8
Du finner programmet på Aunivers.no.

6.3.9 (I 2. og nyere opplag av boka er denne oppgaven blitt til 6.2.7.)

A Feil. Ettersom reaksjonen går, blir det flere ammoniakkmolekyler. Disse blokkerer kollisjoner mellom
nitrogengass og hydrogengass, og reaksjonsfarten mot høyre blir derfor gradvis lavere, helt til likevekt
innstilles, og reaksjonsfarten blir konstant.
B Feil. Det er kun ved likevekt reaksjonsfarten mot høyre og mot venstre er lik. Det kan begrunnes med
kollisjonsteori som i påstand A.
C Riktig. I starten er det ingen ammoniakkmolekyler som kan kollidere og bli til hydrogengass og
nitrogengass. Da er reaksjonshastigheten 0. Med tiden blir det flere ammoniakkmolekyler som kan
kollidere, og reaksjonsfarten øker.
D Feil. Likevektskonstanten forteller oss om forholdet mellom produkter og reaktanter ved likevekt, ikke om
reaksjonsfarten. Ved likevekt er alltid reaksjonsfarten mot høyre og mot venstre den samme.
E Riktig.

6.3.10 (I 2. opplag og nyere opplag av boka er denne oppgaven blitt til 6.3.9.)
A Riktig. Ved å tilsette mer av reaktanten SO2(g) vil likevekten motsette seg dette ved å forbruke SO2(g) og
danne mer SO3(g).
B Feil. Begrunnelse som i A.
C Feil. Likevektskonstanten er den samme for en gitt reaksjon uansett trykk.
D Riktig. Hvis vi reduserer volumet i reaksjonsblandingen, øker trykket. Da forskyves reaksjonen mot den
siden med færrest mol gass for å motvirke dette. Det er færre mol gass på høyre side av reaksjonslikningen
(2) enn på venstre (3), altså forbrukes det SO2(g) og O2(g) for å produsere mer SO3(g).
E Feil. Verdien til likevektskonstanten for en gitt reaksjon er avhengig av temperaturen.

Aunivers.no Side 5 av 5