6A Carolina og Christian får råd av

helsesøster [1]

Carolina og Christian fikk ei datter, Ella, den 23. mars. Fødselen gikk fint. Nå er Ella
tre uker, og Carolina og Christian er på helsestasjonen for å veie henne. De lurer på
om hun legger på seg nok. Det er ei ny erfaring og et stort ansvar å bli foreldre for
første gang. De synes at det er litt vanskelig fordi Ella gråter mye. Når hun gråter,
ammer Carolina henne. Likevel er Carolina usikker på om Ella får nok mat fordi hun
gulper så mye.

Helsesøster: Hei! Velkommen til helsestasjonen! Carolina, da du ringte, sa du at dere

ønsket å komme hit for en ekstra vektkontroll av barnet deres.
Carolina: Ja, nå synes vi det er vanskelig. Vi er redd for at Ella ikke får nok mat. Hun
gråter mye, og jeg føler at hun vil ha mat hele tida.
H: Det er veldig vanlig at foreldre lurer på om barnet legger på seg nok. Kle av henne,
så legger vi henne på vekta. Etterpå kan vi lese av vekstkurven
på percentilskjemaet vårt. Da får vi se om hun har lagt på seg nok.
Ca: Hun gulper også opp mye melk.
H: Det er vanlig at babyer gulper. Det er som oftest ikke alvorlig. Noen ganger drikker
de for fort, og det blir for mye melk i den lille magen. Da kommer overskuddet opp.
Ca: Det er bra å høre! Det er så lett å tenke at noe er galt når hun gulper.
H: Ja, det er mange foreldre som tenker det samme. Nå skal jeg finne fram skjemaet
og skrive ned tallene. Jeg synes at hun ser frisk og fin ut. Hun er ikke for tynn og
ikke for tykk. På kurven her ser vi at babyen har lagt på seg akkurat passe. Hun
veier 400 gram mer enn ved forrige veiing, og det er bra.
Christian: Å, det var bra. Nå kan vi slappe av litt.
H: Det kan dere, men dere kan likevel komme igjen for å sjekke vekta hennes om to
uker hvis dere vil.
Ca: Ja, det vil vi gjerne.
H: Det er vanlig at det er litt problemer med amminga i begynnelsen, men det blir
nok bedre etter hvert. Amming er nytt for både deg og babyen, og derfor må man
øve på det. Nå når du vet at du har nok melk, kan du slappe av. Du vil etter hvert
kjenne babyen din, og da vet du når babyen er sulten. Det er ikke sikkert at hun er
sulten hver gang hun gråter. Det kan også være luft i magen eller at babyen ønsker
nærhet. Gi henne noen pauser fra brystet.
Ch: Hva kan jeg gjøre?
H: Du kan for eksempel legge henne på brystet ditt. Det er viktig at babyen har mye
hudkontakt med deg. Babyer roer seg ofte når de hviler på brystkassen til far. Dere
er velkommen til å kontakte helsestasjonen hvis dere lurer på noe mer.
Ca: Takk for hjelpa, og ha det bra.
Ch: Ha det!
H: Bare hyggelig! Ha det bra!

[1]
Tittelen helsesøster skal endres til helsesykepleier.

6B Carolina er på etterkontroll hos

fastlegen
Tida etter en fødsel kalles barseltid. Barseltida varer cirka seks uker. I denne
perioden skal kroppen, både fysisk og psykisk, tilpasse seg at svangerskapet er
over. Mot slutten av barseltida har kvinner i Norge tilbud om en kontroll som kalles
etterkontroll eller seksukerskontroll. Den kan være hos fastlege eller jordmor.

Nå har det gått litt over seks uker siden Ella ble født. I dag er Carolina på
etterkontroll hos fastlegen sin. Ella ligger i barnevogna og sover. Carolina og legen
har nettopp snakket om fødselen. Nå snakker de om amming.

Lege: Hvordan går det med amminga?

Carolina: Det går bra, men noen ganger er det veldig vondt å amme.
L: Ja, babyer suger med stor kraft, og det kan gjøre litt vondt. Noen ganger kan
brystvortene bli såre, og da er det ekstra vondt. Er dine brystvorter såre?
C: Ja, de er litt såre av og til.
L: Ofte er såre brystvorter et tegn på at barnet suger feil. Du må passe på at babyen
har riktig sugeteknikk. Det er viktig at hele brystvorta kommer inn i munnen til
babyen. Hvis du får problemer med amminga, kan du kontakte en organisasjon
som heter Ammehjelpen. Her er en brosjyre med litt informasjon om
Ammehjelpen. Der står også telefonnummeret.
C: Fint, tusen takk! Jeg lurer på en annen ting også. Er det normalt at jeg fortsatt blør
litt? Det er jo seks uker siden fødselen nå.
L: Ja, det er helt normalt. Disse blødningene, som kalles renselsen, varer i seks til åtte
uker for de fleste. Går det bra å gjøre knipeøvelser?
C: Hva er knipeøvelser?
L: Knipeøvelser betyr at du kniper sammen nedentil, som om du skal stoppe å tisse.
Det er bra å knipe flere ganger om dagen.
C: Men hvorfor må jeg knipe, da?
L: Når du kniper, strammer du musklene i underlivet. Det er viktig å trene opp
bekkenbunnsmuskulaturen etter svangerskap og fødsel. Hvis den er svak, kan du få
problemer med urinlekkasje, men også med å kontrollere avføring og gass fra
endetarmen.
C: Jeg skal starte med knipeøvelser i dag!
L: Ja, det er bra. Har du tenkt noe på prevensjon?
C: Nei, det er vel for tidlig å ha sex ennå?
L: Det er ikke for tidlig, men det er veldig forskjellig når kvinner føler seg klar for å ha
sex igjen. Det er ikke farlig å prøve, men du må selv kjenne om du synes at det er
greit. Jeg kan uansett gi deg informasjon om ulike prevensjonsmidler.
C: Ja, det er fint.
L: Lurer du på noe mer?
C: Nei, jeg tror ikke det. Men jeg glemmer ting hele tida.
L: Ja, det er helt vanlig. Vi kaller det «ammetåke» når hukommelsen blir dårligere i
ammeperioden. Det er lett å bli glemsk fordi man sover lite og har fokus på babyen.
Dessuten er kroppen full av hormoner.
C: Godt å høre at det ikke bare er meg! Ha det bra og takk for hjelpa!
L: Ha det!

6C Fødetilbud
Friske gravide kvinner kan selv velge fødested gjennom ordningen fritt
behandlingsvalg. Det offentlige helsetilbudet gir kvinner i Norge valget mellom
fødsel på kvinneklinikk, fødeavdeling og fødestue. I tillegg finnes det private tilbud
om hjemmefødsel. Jordmor og fastlege skal gi gravide informasjon om de
forskjellige valgmulighetene. Jordmor og fastlege skal også søke om fødeplass for
kvinnen. De fleste barn i Norge fødes vaginalt. Hvis det er medisinsk nødvendig,
fødes barnet med keisersnitt. Noen gravide opplever komplikasjoner i
svangerskapet, og da må de føde på ei avdeling med høy kompetanse.

Store sykehus har ofte en kvinneklinikk. En kvinneklinikk er ei sykehusavdeling

med jordmødre, barneleger og gynekologer på vakt hele døgnet. Kvinneklinikker
har også ei nyfødtavdeling. Hvis en kvinne har et komplisert svangerskap, eller
barnet trenger en barnelege etter fødselen, får kvinnen fødeplass her.

Ei fødeavdeling er ei sykehusavdeling med jordmødre og fødselsleger på vakt hele

døgnet. Noen fødeavdelinger er også tilknyttet ei nyfødtavdeling.

Ei fødestue kan være på et sykehus eller ligge utenfor et sykehus. Fødestuer har
jordmødre, men ingen fødselslege. Friske gravide med ukompliserte svangerskap
kan føde på ei fødestue. Hvis det blir komplikasjoner under fødselen, flyttes
kvinnen til ei fødeavdeling eller en kvinneklinikk.

Friske kvinner med normale svangerskap kan velge å føde hjemme. Dette er ikke en
del av det offentlige tilbudet, men privatpraktiserende jordmødre kan være med på
en planlagt hjemmefødsel. Da må den gravide selv gjøre en skriftlig avtale med
jordmor før fødselen.

Etter en fødsel på sykehus er mor og barn vanligvis på

sykehusets barselavdeling eller barselhotell i noen dager. De fleste har babyen
hos seg hele tida, og de ansatte på barselavdelinga hjelper til ved behov.
Myndighetene anbefaler at ei jordmor skal komme på hjemmebesøk i løpet av de
første tre dagene hjemme. Dette er vanskelig å gjennomføre i praksis fordi det ikke
er mange nok jordmødre i kommunene.

6D Folkehelse og helsesøsters arbeid

I Norge har vi en lov som heter folkehelseloven. Denne loven legger til rette for et
systematisk og langsiktig arbeid for å gi befolkningen god helse. Når vi snakker om
befolkningens helsetilstand på samfunnsnivå, bruker vi ordet folkehelse.
Folkehelseloven skal fremme folkehelse og bidra til å utjevne sosiale
helseforskjeller i samfunnet. Målet med folkehelseloven er at befolkningens helse
og trivsel skal bli bedre. Myndighetene ønsker å forebygge psykisk og somatisk
sykdom. Det er ønskelig at befolkningen skal leve under gode sosiale og
miljømessige forhold.

Kommunene har et stort ansvar for å fremme folkehelsa. Hver kommune skal ha
en helsetjeneste som skal arbeide med helsefremmende og forebyggende tiltak
blant innbyggerne. Helsesøster har en viktig rolle i dette arbeidet.
Ei helsesøster[1] er en sykepleier med videreutdanning i helsefremmende og
sykdomsforebyggende arbeid rettet mot barn og unge og deres familier.
Helsesøstre arbeider på helsestasjoner for barn fra 0 til 5 år, i skolehelsetjenesten
og helsestasjoner for ungdom.

Når et barn blir født, kommer helsesøster på hjemmebesøk. Det første besøket
gjennomføres 7-10 dager etter fødselen. Etter dette får foreldrene tilbud om å
komme til helsestasjonen på fastsatte kontroller. Kontrollene er ikke obligatoriske,
men de fleste velger å benytte seg av tilbudet. På kontrollene måles blant annet
barnets vekt, lengde og hodeomkrets. I tillegg sjekkes for eksempel syn, hørsel og
motorikk, og foreldrene får veiledning om tema som kosthold og søvn.
Helsestasjonen kan kontaktes ved behov dersom foreldrene har spørsmål om
barnets vekst og utvikling.

Vaksinering av barn er en av hovedoppgavene for helsesøster.

Barnevaksinasjonsprogrammet er et program som tilbyr gratis vaksine mot elleve
sykdommer. Foreldrene bestemmer selv om barna deres skal vaksineres. Dersom
man ønsker vaksine i voksen alder, må man henvende seg til fastlegen eller et
vaksinasjonskontor.

Gjennom skolehelsetjenesten får skoleelever tilbud om vaksinasjon,

helseundersøkelse og helseopplysning etter et fast program. Helsesøster er en del
av skolens tverrfaglige team. Mange elever benytter seg av helsesøster som
samtalepartner. Enkeltelever følges opp etter avtale med foreldrene. Helsesøster
skal støtte elever, foreldre og skole i arbeidet med å skape gode oppvekstvilkår.

[1]
Tittelen helsesøster skal endres til helsesykepleier.