REA3002 Biologi 2 V21

Eksamen
25.05.2021 REA3002 Biologi 2

Se eksamenstips på baksiden!
Nynorsk/Bokmål
Nynorsk
Eksamensinformasjon
Eksamenstid 5 timar.
Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.
Del 2 skal leverast inn seinast etter 5 timar.
Du kan begynne å løyse oppgåvene i Del 2 når som helst, men du

kan ikkje bruke hjelpemiddel før etter 2 timar – etter at du har levert
svara for Del 1.
Hjelpemiddel Del 1: Skrivesaker, passar, linjal og vinkelmålar.
Del 2: Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå opent Internett og

andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon.
Når du bruker nettbaserte hjelpemiddel under eksamen, har du ikkje

lov til å kommunisere med andre. Samskriving, chat og andre måtar
å utveksle informasjon med andre på er ikkje tillate.
Bruk av kjelder Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein
slik måte at lesaren kan finne fram til dei.
Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og

annan litteratur. Dersom du bruker utskrifter eller sitat frå Internett,
skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.
Vedlegg Vedlegg 1 Eige svarskjema for oppgåve 2.
Vedlegg som Vedlegg 1 Eige svarskjema for oppgåve 2 finn du lengst bak i
skal leverast inn oppgåvesettet.
Informasjon om Oppgåve 2 har 24 fleirvalsoppgåver med fire svaralternativ: A, B, C
fleirvalsoppgåva og D.
Det er berre eitt riktig svaralternativ for kvar fleirvalsoppgåve. Blankt
svar er likeverdig med feil svar. Dersom du er i tvil, bør du derfor
skrive det svaret du meiner er mest korrekt. Du kan berre svare med
eitt svaralternativ: A, B, C eller D.
Eksempel
Eit fellestrekk ved fotosyntesen og celleandinga er at
A) begge prosessane er uavhengige av enzym

B) begge prosessane skaffar energi til cellene
C) begge prosessane skjer i cytoplasmaet
D) begge prosessane skjer i mitokondria
Eksamen REA3002 Side 2 av 56

Dersom du meiner at svar B er korrekt, skriv du «B» på svararket i
vedlegg 1.
Skriv svara for oppgåve 2 på eige svarskjema i vedlegg 1, som ligg

heilt til sist i oppgåvesettet. Svarskjemaet skal rivast laus frå
oppgåvesettet og leverast inn. Du skal altså ikkje levere inn sjølve
eksamensoppgåva med oppgåveteksten.
Kjelder Sjå kjeldeliste side 54.
Andre grafar, bilete og figurar: Utdanningsdirektoratet
Informasjon om Karakteren ved sluttvurderinga blir fastsett etter ei heilskapleg
vurderinga vurdering av eksamenssvaret.
Dei to delane av svaret, Del 1 og Del 2, blir vurderte under eitt.
Sjå eksamensrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt

gitt skriftleg eksamen. Eksamensrettleiinga finn du på
Utdanningsdirektoratets nettsider.

Del 1
Oppgåve 1
Skriv korte svar på oppgåve 1a, 1b, 1c og 1d.

Kvart svar skal ikkje vere på meir enn éi A4-side.
a) Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt.
1. Skisser ei næringskjede med fire ledd. Bruk artsnamn frå feltarbeidet ditt.
2. Teikn den tilhøyrande biomassepyramiden, og forklar kvifor han har denne forma.
b) Figuren viser opptaket av CO2 som funksjon av lysintensiteten under fotosyntese.
Forklar kvifor CO2-opptaket er forskjellig i punkta a og b, og kvifor det er likt i punkta c og d.

c) Beskriv allopatrisk artsdanning.
d) Skisser eit mitokondrium. Vis kvar i mitokondriet ATP blir danna, og kvar O2 blir brukt.

Oppgåve 2 Fleirvalsoppgåver
Skriv svara for oppgåve 2 på eige svarskjema i vedlegg 1.
(Du skal altså ikkje levere inn sjølve eksamensoppgåva med oppgåveteksten.)
I oppgåvene 1 og 2 skal du bruke tabellen og teksten under.
Éin plante blei samla inn frå kvar av tre veksestader. Plantane var av same art, og veksestadene låg
på ulik høgde over havet. Av kvar plante blei det framstilt tre klonar, og éin klon av kvar plante blei
planta på kvar stad – totalt ni plantar. Tabellen under viser forsøksoppsettet.
1) Kva for plantar blei brukte som kontroll (kontrollplantar)?
A) 1, 4 og 7
B) 1, 5 og 9
C) 3, 5 og 7
D) 3, 6 og 9

2) Tre ulike kombinasjonar av plantar kan brukast for å undersøke effekten av variabelen
miljø (ulik høgde over havet).
Kva for sett av plantar representerer éin slik kombinasjon?
A) 1, 4 og 7
B) 1, 5 og 9
C) 3, 5 og 7
D) 7, 8 og 9
3) Kva for påstand om fotosyntesen er riktig?
A) Klorofyllpigmenta absorberer hovudsakleg grønt lys.
B) Calvinsyklusen inneheld ein protongradient.
C) Elektron frå CO2 blir transporterte i elektrontransportkjeda i fotosystem 2.
D) Oksygenatoma i vassmolekyla dannar O2, og desse blir frigjorde i

lysreaksjonen/fotodelen.
4) Punktlista viser tre prosessar/reaksjonar i fotosyntesen.
1. Produksjon av ATP
2. Spalting av vatn
3. Binding av CO2
Kva for prosess/reaksjon (éin eller fleire) skjer i Calvinsyklusen?
A) Berre 2
B) Berre 3
C) 1 og 2
D) 1 og 3

5) Punktlista viser fire påstandar om metabolismen i eukaryote celler.
1. Både fotosyntesen og celleandinga skjer i organellar.

2. Det blir danna CO2 både i fotosyntesen og i celleandinga.
3. Både fotosyntesen og celleandinga involverer ei
elektrontransportkjede.
4. Det blir danna ATP både i fotosyntesen og i celleandinga.
Kva for påstandar er riktige?
A) Berre påstand 2 og 3
B) Berre påstand 2 og 4
C) Påstand 1, 2 og 3
D) Påstand 1, 3 og 4
6) Kva skjer for kvart glukosemolekyl som blir omdanna i glykolysen?
A) Fire ATP blir brukte.
B) To NADH blir brukte.
C) To molekyl CO2 blir danna.
D) To 3-karbonsambindingar blir danna.

7) Eit celleandingsforsøk blei utført med same substrat, pyrodruesyre/pyruvat, i tre
ulike løysningar. Tabellen viser dei tre ulike løysningane.
Løysning 1 Løysning 2 Løysning 3

Eit reagensglas med Eit reagensglas med Eit reagensglas med
mitokondrium og cytosol berre mitokondrium berre cytosol
I kva for løysning (éin eller fleire) avtar konsentrasjonen av oksygengass?
A) Berre i løysning 1
B) Berre i løysning 3
C) I løysning 1 og 2
D) I løysning 2 og 3
8) Figuren viser utsnitt av eit DNA-molekyl.
Kva for påstand om DNA-molekylet i figuren er riktig?
A) Pil 1 peiker på hydrogenbindingar, og pil 4 peiker på 5-ende.
B) Pil 1 peiker på hydrogenbindingar, og pil 2 peiker på 5-ende.
C) Pil 1 peiker på peptidbindingar, og pil 3 peiker på 3-ende.
D) Pil 1 peiker på peptidbindingar, og pil 2 peiker på 3-ende.

9) Eit protein blir danna. I kva rekkefølge skjer dei tre prosessane?
A) transkripsjon, RNA-spleising, translasjon
B) transkripsjon, translasjon, RNA-spleising
C) translasjon, transkripsjon, RNA-spleising
D) translasjon, RNA-spleising, transkripsjon
10) Figuren viser ein del av eit DNA-molekyl under replikasjon.
Kva for tal representerer basen tymin?
A) 1 og 3
B) 1 og 5
C) 2 og 4
D) 2 og 6

11) Figuren under viser ei skjematisk framstilling av eit stadium i ei celledeling hos
ein eukaryot, diploid organisme.
Punktlista viser fire påstandar om cella i figuren.
1. Cella er haploid.
2. Cella har fire kromosompar.
3. Cella kan vere i eit stadium i meiose 2.
4. Cella kan vere i eit stadium i mitose.
A) Påstand 1 og 2
B) Påstand 1 og 3
C) Påstand 2 og 3
D) Påstand 2 og 4

12) Figuren under viser eit kromosom.
Kva for påstand om kromosomet i figuren er riktig?
A) Figuren viser overkrysning.
B) Figuren viser to søsterkromatid.
C) Kromosomet er avbilda i interfasen.
D) Kromosomet inneheld eitt dobbelttråda DNA-molekyl.
13) Punktlista viser tre prosessar.
2. DNA-replikasjon
3. Proteinsyntese
Kva for prosess (éin eller fleire) vil vere spesielt aktiv i ei celle som nettopp har
gjennomgått cytokinese?
A) Berre 2
B) Berre 3
C) 1 og 2
D) 1 og 3

14) Hos ein plante kodar ein dominant genvariant / eit dominant allel D for eit enzym
som produserer blått pigment. I eit anna gen kodar allel K for eit protein som hindrar
transkripsjon av genet for enzymet. Dei recessive allela kodar for ikkje-fungerande
protein. (Gena er ikkje kopla.)
To plantar med genotypar DdKk får avkom. Kor stor andel av avkomma produserer
blått pigment?
A) 1/2
B) 1/4
C) 3/8
D) 3/16
15) Kva for påstand er riktig om ei multipotent stamcelle?
A) Cella kan gi opphav til eit nytt individ.
B) Cella kan gi opphav til alle celletypar/vevstypar i eit vaksent individ.
C) Cella kan gi opphav til nokre få celletypar/vevstypar.
D) Cella kan berre gi opphav til muskelceller/muskelvev.
16) Punktlista viser påstandar om metodane terapeutisk og reproduktiv kloning.
1. I begge metodane blir kjerne-DNA henta frå eitt individ.

2. I begge metodane blir det brukt ei surrogatmor.
3. I begge metodane blir det brukt eit donoregg utan kjerne.
4. I begge metodane blir celler sette inn i ein donor.
A) Påstand 1 og 3
B) Påstand 1 og 4
C) Påstand 2 og 3
D) Påstand 2 og 4

17) Punktlista viser fire trinn i PCR.
1. Primer festar seg.

2. Oppvarming til 95 °C.
3. DNA-polymerase festar seg.
4. Komplementære DNA-trådar skil lag.
I kva rekkefølge, frå først til sist, opptrer trinna?
A) 1, 2, 3, 4
B) 1, 3, 2, 4
C) 2, 1, 4, 3
D) 2, 4, 1, 3

18) Figuren under viser kretsløpa til nitrogen og karbon.
Kva for påstand er riktig?
A) Pil 1 viser denitrifikasjon, og pil 3 viser fotosyntese.
B) Pil 1 viser nitrogenfiksering, og pil 4 viser celleanding.
C) Pil 2 viser denitrifikasjon, og pil 3 viser celleanding.
D) Pil 2 viser nitrogenfiksering, og pil 4 viser fotosyntese.

19) Figuren viser energistraumen gjennom eit økosystem. Alle tala har eininga
kJ per m2 per år.
Punktlista viser to påstandar om energistraumen.
1. Vassplantar og algar tek opp cirka 35 000 kJ per m2 per år gjennom fotosyntesen.
2. Den trofiske effektiviteten er større for sniglar enn for igler.
Kva for svaralternativ er best?
A) Begge påstandane er feil.
B) Berre påstand 1 er riktig.
C) Berre påstand 2 er riktig.
D) Begge påstandane er riktige.

20) Figuren under viser populasjonane 1, 2, 3, 4, 5, 6 og 7 i eit økosystem. Pilene mellom
populasjonane (↔) viser samspelet mellom dei. Samspelet er positivt (+), negativt (–) eller
nøytralt (0).
Talet på individ i populasjon 4 aukar. Punktlista viser fire påstandar om korleis auken i
populasjon 4 vil påverke andre populasjonar i området.
1. Populasjon 3 vil auke.

2. Populasjon 5 vil avta.
A) Påstand 1 og 2
B) Påstand 1 og 4
C) Påstand 2 og 3
D) Påstand 3 og 4

21) Figuren viser vekstraten til ein populasjon som funksjon av
populasjonsstørrelsen. (Vekstrate er lik fødselsrate minus dødsrate.)
Punktlista viser to påstandar om populasjonen vist i figuren.
1. Dersom populasjonen har 100 individ, vil den avta sjølv om området
har nok ressursar til å oppretthalde ein større populasjon.
2. Bereevna til populasjonen er på cirka 1000 individ.

22) Figuren viser førekomsten av ein arveleg eigenskap i ein populasjon i tre generasjonar.
Generasjonane lever ikkje samtidig.
Punktlista viser to påstandar om populasjonen.

1. Populasjonen er i Hardy-Weinbergs likevekt.
2. Populasjonen veks eksponentielt.

23) DNA til tre artar, Art 1, Art 2 og Art 3, blei analysert. Diagrammet viser likskapar og
forskjellar mellom genlagra/genreservoara til dei tre artane.
Kva for slektskapstre/utviklingstre stemmer best med diagrammet?
A) Slektskapstre A
B) Slektskapstre B
C) Slektskapstre C
D) Slektskapstre D

24) Punktlista viser fire hendingar/stadium i evolusjonen hos ein populasjon.
1. Det oppstår genetisk variasjon som gir ein ny fenotype.

2. Fenotype A er den vanlegaste fenotypen i populasjonen.
3. Fenotype B er den einaste fenotypen i populasjonen.
4. Individ med fenotype A får fleire avkom enn individ med fenotype B.
I kva rekkefølge, frå først til sist, opptrer hendingane/stadia?
A) 1, 2, 3, 4
B) 1, 3, 2, 4
C) 3, 1, 4, 2
D) 3, 4, 1, 2

Blank side.

Del 2
Du skal svare på alle oppgåvene: oppgåve 3, oppgåve 4 og oppgåve 5.
Oppgåve 3
I ei undersøking av eit enzym og hemmarar/inhibitorar gjennomførte nokre elevar tre forsøksseriar,
A, B og C. I kvar serie blei det brukt fem kolbar med lik enzymmengde, og substratmengder blei
tilsette slik tabellen under viser.
Løysningane i dei tre forsøksseriane fekk ulik behandling: Éin forsøksserie blei tilsett ein
konkurrerande hemmar, éin blei tilsett ein ikkje-konkurrerande hemmar, og éin forsøksserie blei
ikkje tilsett hemmar.
Tabell 1: Resultat frå dei tre forsøksseriane.
Mengde substrat
Kolbe 1 Kolbe 2 Kolbe 3 Kolbe 4 Kolbe 5
1 g/L 5 g/L 10 g/L 15 g/L 20 g/L
Forsøksserie A
(mengde gass 2,0 mL 5,2 mL 6,7 mL 7,2 mL 7,2 mL
produsert per minutt)
Forsøksserie B
Forsøksserie C
a) Enzymmengda er lik i alle kolbane. Oppgi to andre faktorar som det er viktig å
halde konstante i undersøkinga. Grunngi svaret ditt ved å forklare kvifor.
b) Avgjer kva forsøksserie som ikkje blei tilsett hemmar, kva forsøksserie som blei tilsett ein
konkurrerande hemmar, og kva forsøksserie som blei tilsett ein ikkje-konkurrerande
hemmar. Grunngi svaret ditt ved å forklare kvifor.
c) Forklar kvifor det blir produsert like mykje gass i kolbe 4 og 5 i kvar av forsøksseriane
A og C.

Oppgåve 4
Sjukdommen Charcot-Marie-Tooth (CMT) er ein arveleg nervesjukdom. Ulike mutasjonar kan gi
sjukdommen, og han opptrer derfor i ulike variantar og med ulik alvorlegheitsgrad.
a) Forklar kvifor to ulike mutasjonar i same gen kan gi den same sjukdommen, men med ulik
alvorlegheitsgrad.
CMT blir nedarva ved dominant autosomal (ikkje-kjønnsbunden) arv. Figur 1 viser stamtavla til ein
familie der CMT førekjem. Figur 2 viser resultatet av ein genetisk test frå fem utvalde
familiemedlemmer.
Figur 1: Stamtavla til ein familie der CMT førekjem.
Figur 2: Resultatet frå ein gelelektroforese av allela/genvariantane i genet som kan føre til CMT.
Prøvene blei tatt frå fem utvalde familiemedlemmer.
b) Oppgi genotypen og fenotypen til person 14. Bruk bokstavane T/t som symbol for CMT.
Grunngi svaret ditt, og bruk figurane 1 og 2 i grunngivinga.

c) Ein delesjon i genet som kan føre til CMT, kan vere årsaka til mutasjonen som gir
familiemedlemmer denne sjukdommen. Styrker eller svekker resultata frå den genetiske
testen av person 7 og person 13 hypotesen om delesjon? Grunngi svaret ditt ved å forklare
kvifor.
Ellis-van-Creveld syndrom (EvC) er ein annan alvorleg sjukdom, som blir nedarva ved recessiv
autosomal arv. (Gena som kan gi CMT og EvC er ikkje kopla.) Bruk bokstavane E/e som symbol for
EvC. Tenk deg at person 9 er berar av genvarianten/allelet for EvC og får eit barn som har både CMT
og EvC.
d) Kva for genotype har far til barnet dersom utspaltingsforholdet/fenotypeforholdet hos barna
er 1:1:1:1? Grunngi svaret ditt ved å sette opp eit krysningsskjema.
EvC er særleg utbreidd blant Amishfolket i Amerika. Amishfolket blei grunnlagt av 30 sveitsarar som
utvandra til Amerika for lenge sidan, og ein av desse var berar av allelet for EvC. Amishfolket giftar
seg sjeldan med personar frå andre befolkningsgrupper. I dag blir cirka 1 av 200 barn av
Amishfolket født med EvC, medan i befolkninga elles i Amerika blir cirka 1 av 200 000 barn født
med EvC.
e) Bruk informasjonen over til å forklare kvifor EvC førekjem oftare blant Amishfolket enn blant
andre amerikanarar.
f) Berekn andelen av Amishfolket som er berarar av EvC-allelet. Grunngi svaret ditt ved å vise
utrekninga.

Oppgåve 5
I Minnesota ligg to sjøar, kalla Paul og Peter, inntil kvarandre. Desse to økosystema har fire trofiske
nivå, vist i figur 3.
Figur 3: Næringskjede i sjøane Paul og Peter.
Figur 4 viser bilete av dei to sjøane i 2008 og i 2011, og mengda planktonetande fisk og mengda
lakseabbor i 2008 og i 2011. Høg konsentrasjon av planteplankton er årsaka til fargen på sjøen
Peter i 2008.
Figur 4: Sjøane Paul og Peter fotograferte i 2008 og 2011. Stolpediagrammet viser talet på
planktonetande fisk og talet på lakseabbor i kvar sjø i 2008 og 2011.
a) Beskriv korleis mengda lakseabbor påverkar mengda planteplankton i sjøane Paul

og Peter. Bruk informasjonen i figur 3 og figur 4 i svaret ditt.

I kvar sjø blei det gjort målingar av mengda oksygengass som er løyst i vatnet. Resultata for mai
månad i 2008 er viste i figuren under. Gå ut frå at endringane i mengda løyst oksygengass kom av
organismane i vatnet.
Figur 5: Mengda oksygengass løyst i vatnet i kvar av sjøane Paul og Peter.

Målingane blei utførte på 1 m djup i mai 2008.
b) Forklar kvifor dei to sjøane har ulik mengde oksygengass løyst i vatnet. Bruk informasjonen i
teksten over i svaret ditt.
c) Mellom tidspunkt A og B auka mengda oksygengass i begge sjøane samtidig. Gi to

moglege forklaringar på dette.

Bokmål
Eksamensinformasjon
Eksamenstid 5 timer.
Del 1 skal leveres inn etter 2 timer.
Del 2 skal leveres inn senest etter 5 timer.
Du kan begynne å løse oppgavene i Del 2 når som helst, men du kan
ikke bruke hjelpemidler før etter 2 timer – etter at du har levert
svarene for Del 1.
Hjelpemidler Del 1: Skrivesaker, passer, linjal og vinkelmåler.
Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra åpent Internett og andre

verktøy som kan brukes til kommunikasjon.
Når du bruker nettbaserte hjelpemidler under eksamen, har du ikke

lov til å kommunisere med andre. Samskriving, chat og andre måter
å utveksle informasjon med andre på er ikke tillatt.
Bruk av kilder Dersom du bruker kilder i svaret ditt, skal de alltid føres opp på en
slik måte at leseren kan finne fram til dem.
Du skal føre opp forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og

annen litteratur. Dersom du bruker utskrift eller sitat fra Internett,
skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.
Vedlegg Vedlegg 1 Eget svarskjema for oppgave 2.
Vedlegg som skal Vedlegg 1 Eget svarskjema for oppgave 2 finner du bakerst i
leveres inn oppgavesettet.
Informasjon om Oppgave 2 har 24 flervalgsoppgaver med fire svaralternativ: A, B, C
flervalgsoppgaven og D.
Det er bare ett riktig svaralternativ for hver flervalgsoppgave. Blankt
svar er likeverdig med feil svar. Dersom du er i tvil, bør du derfor
skrive det svaret du mener er mest korrekt. Du kan bare svare med
ett svaralternativ: A, B, C eller D.
Eksempel
Et fellestrekk ved fotosyntesen og celleåndingen er at
A) begge prosessene er uavhengige av enzym

B) begge prosessene skaffer energi til cellene
C) begge prosessene skjer i cytoplasmaet
D) begge prosessene skjer i mitokondriene

Dersom du mener at svar B er korrekt, skriver du «B» på svararket i
vedlegg 1.
Skriv svarene for oppgave 2 på eget svarskjema i vedlegg 1, som

ligger helt til sist i oppgavesettet. Svarskjemaet skal rives løs fra
oppgavesettet og leveres inn. Du skal altså ikke levere inn selve
eksamensoppgaven med oppgaveteksten.
Kilder Se kildeliste side 54.
Andre grafer, bilder og figurer: Utdanningsdirektoratet
Informasjon om Karakteren ved sluttvurderingen blir fastsatt etter en helhetlig
vurderingen vurdering av besvarelsen.
De to delene av svaret, Del 1 og Del 2, blir vurdert under ett.
Se eksamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til

sentralt gitt skriftlig eksamen. Eksamensveiledningen finner du på
Utdanningsdirektoratets nettsider.

Del 1
Oppgave 1
Skriv korte svar på oppgave 1a, 1b, 1c og 1d.

Hvert svar skal ikke være på mer enn én A4-side.
a) Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt.
1. Skisser en næringskjede med fire ledd. Bruk artsnavn fra feltarbeidet ditt.
2. Tegn den tilhørende biomassepyramiden, og forklar hvorfor den har denne formen.
b) Figuren viser opptaket av CO2 som funksjon av lysintensiteten under fotosyntese.
Forklar hvorfor CO2-opptaket er forskjellig i punktene a og b, og hvorfor det er likt i punktene c

og d.

c) Beskriv allopatrisk artsdannelse.
d) Skisser et mitokondrium. Vis hvor i mitokondriet ATP dannes, og hvor O2 brukes.

Oppgave 2 Flervalgsoppgaver
Skriv svarene for oppgave 2 på eget svarskjema i vedlegg 1.
(Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.)
I oppgavene 1 og 2 skal du bruke tabellen og teksten nedenfor.
Én plante ble samlet inn fra hvert av tre voksesteder. Plantene var av samme art, og voksestedene
lå på ulik høyde over havet. Av hver plante ble det framstilt tre kloner, og én klon av hver plante ble
plantet på hvert sted – totalt ni planter. Tabellen nedenfor viser forsøksoppsettet.
1) Hvilke planter ble brukt som kontroll (kontrollplanter)?
A) 1, 4 og 7
B) 1, 5 og 9
C) 3, 5 og 7
D) 3, 6 og 9

2) Tre ulike kombinasjoner av planter kan brukes for å undersøke effekten av variabelen
miljø (ulik høyde over havet).
Hvilket sett av planter representerer én slik kombinasjon?
A) 1, 4 og 7
B) 1, 5 og 9
C) 3, 5 og 7
D) 7, 8 og 9
3) Hvilken påstand om fotosyntesen er riktig?
A) Klorofyllpigmentene absorberer hovedsakelig grønt lys.
B) Calvinsyklusen inneholder en protongradient.
C) Elektroner fra CO2 blir transportert i elektrontransportkjeden i fotosystem 2.
D) Oksygenatomene i vannmolekylene danner O2, og disse frigjøres i

lysreaksjonen/fotodelen.
4) Punktlisten viser tre prosesser/reaksjoner i fotosyntesen.
2. Spalting av vann
3. Binding av CO2
Hvilken prosess/reaksjon (én eller flere) foregår i Calvinsyklusen?
A) Bare 2
B) Bare 3
C) 1 og 2
D) 1 og 3

5) Punktlisten viser fire påstander om metabolismen i eukaryote celler.
1. Både fotosyntesen og celleåndingen foregår i organeller.

2. Det dannes CO2 både i fotosyntesen og i celleåndingen.
3. Både fotosyntesen og celleåndingen involverer en
elektrontransportkjede.
4. Det dannes ATP både i fotosyntesen og i celleåndingen.
Hvilke påstander er riktige?
A) Bare påstand 2 og 3
B) Bare påstand 2 og 4
C) Påstand 1, 2 og 3
D) Påstand 1, 3 og 4
6) Hva skjer for hvert glukosemolekyl som omdannes i glykolysen?
A) Fire ATP blir brukt.
B) To NADH blir brukt.
C) To molekyler CO2 blir dannet.
D) To 3-karbonforbindelser blir dannet.

7) Et celleåndingsforsøk ble utført med samme substrat, pyrodruesyre/pyruvat, i tre
ulike løsninger. Tabellen viser de tre ulike løsningene.
Løsning 1 Løsning 2 Løsning 3

Et reagensglass med Et reagensglass med Et reagensglass med
mitokondrier og cytosol bare mitokondrier bare cytosol
I hvilken løsning (én eller flere) avtar konsentrasjonen av oksygengass?
A) Bare i løsning 1
B) Bare i løsning 3
C) I løsning 1 og 2
D) I løsning 2 og 3
8) Figuren viser utsnitt av et DNA-molekyl.
Hvilken påstand om DNA-molekylet i figuren er riktig?
A) Pil 1 peker på hydrogenbindinger, og pil 4 peker på 5-ende.
B) Pil 1 peker på hydrogenbindinger, og pil 2 peker på 5-ende.
C) Pil 1 peker på peptidbindinger, og pil 3 peker på 3-ende.
D) Pil 1 peker på peptidbindinger, og pil 2 peker på 3-ende.

9) Et protein dannes. I hvilken rekkefølge skjer de tre prosessene?
A) transkripsjon, RNA-spleising, translasjon
B) transkripsjon, translasjon, RNA-spleising
C) translasjon, transkripsjon, RNA-spleising
D) translasjon, RNA-spleising, transkripsjon
10) Figuren viser en del av et DNA-molekyl under replikasjon.
Hvilke tall representerer basen tymin?
A) 1 og 3
B) 1 og 5
C) 2 og 4
D) 2 og 6

11) Figuren nedenfor viser en skjematisk framstilling av et stadium i en celledeling
hos en eukaryot, diploid organisme.
Punktlisten viser fire påstander om cellen i figuren.
1. Cellen er haploid.
2. Cellen har fire kromosompar.
3. Cellen kan være i et stadium i meiose 2.
4. Cellen kan være i et stadium i mitose.
A) Påstand 1 og 2
B) Påstand 1 og 3
C) Påstand 2 og 3
D) Påstand 2 og 4

12) Figuren nedenfor viser et kromosom.
Hvilken påstand om kromosomet i figuren er riktig?
A) Figuren viser overkrysning.
B) Figuren viser to søsterkromatider.
C) Kromosomet er avbildet i interfasen.
D) Kromosomet inneholder ett dobbelttrådet DNA-molekyl.
13) Punktlisten viser tre prosesser.
2. DNA-replikasjon
3. Proteinsyntese
Hvilken prosess (én eller flere) vil være spesielt aktiv i en celle som nettopp har
gjennomgått cytokinese?
A) Bare 2
B) Bare 3
C) 1 og 2
D) 1 og 3

14) Hos en plante koder en dominant genvariant / et dominant allel D for et enzym som
produserer blått pigment. I et annet gen koder allel K for et protein som hindrer
transkripsjon av genet for enzymet. De recessive allelene koder for ikke-fungerende
proteiner. (Genene er ikke koblet.)
To planter med genotyper DdKk får avkom. Hvor stor andel av avkommene
produserer blått pigment?
A) 1/2
B) 1/4
C) 3/8
D) 3/16
15) Hvilken påstand er riktig om en multipotent stamcelle?
A) Cellen kan gi opphav til et nytt individ.
B) Cellen kan gi opphav til alle celletyper/vevstyper i et voksent individ.
C) Cellen kan gi opphav til noen få celletyper/vevstyper.
D) Cellen kan bare gi opphav til muskelceller/muskelvev.
16) Punktlisten viser påstander om metodene terapeutisk og reproduktiv kloning.
1. I begge metodene blir kjerne-DNA hentet fra ett individ.

2. I begge metodene blir det brukt en surrogatmor.
3. I begge metodene blir det brukt et donoregg uten kjerne.
4. I begge metodene blir celler satt inn i en donor.
A) Påstand 1 og 3
B) Påstand 1 og 4
C) Påstand 2 og 3
D) Påstand 2 og 4

17) Punktlisten viser fire trinn i PCR.
1. Primer fester seg.

2. Oppvarming til 95 °C.
3. DNA-polymerase fester seg.
4. Komplementære DNA-tråder skiller lag.
I hvilken rekkefølge, fra først til sist, opptrer trinnene?
A) 1, 2, 3, 4
B) 1, 3, 2, 4
C) 2, 1, 4, 3
D) 2, 4, 1, 3

18) Figuren nedenfor viser kretsløpene til nitrogen og karbon.
Hvilken påstand er riktig?
A) Pil 1 viser denitrifikasjon, og pil 3 viser fotosyntese.
B) Pil 1 viser nitrogenfiksering, og pil 4 viser celleånding.
C) Pil 2 viser denitrifikasjon, og pil 3 viser celleånding.
D) Pil 2 viser nitrogenfiksering, og pil 4 viser fotosyntese.

19) Figuren viser energistrømmen gjennom et økosystem. Alle tallene har enheten
kJ per m2 per år.
Punktlisten viser to påstander om energistrømmen.
1. Vannplanter og alger tar opp cirka 35 000 kJ per m2 per år gjennom fotosyntesen.
2. Den trofiske effektiviteten er større for snegler enn for igler.
Hvilket svaralternativ er best?
A) Begge påstandene er feil.
B) Bare påstand 1 er riktig.
C) Bare påstand 2 er riktig.
D) Begge påstandene er riktige.

20) Figuren nedenfor viser populasjonene 1, 2, 3, 4, 5, 6 og 7 i et økosystem. Pilene mellom
populasjonene (↔) viser samspillet mellom dem. Samspillet er positivt (+), negativt (–)
eller nøytralt (0).
Antall individer i populasjon 4 øker. Punktlisten viser fire påstander om hvordan økningen i
populasjon 4 vil påvirke andre populasjoner i området.
1. Populasjon 3 vil øke.

2. Populasjon 5 vil avta.
A) Påstand 1 og 2
B) Påstand 1 og 4
C) Påstand 2 og 3
D) Påstand 3 og 4

21) Figuren viser vekstraten til en populasjon som funksjon av
populasjonsstørrelsen. (Vekstrate er lik fødselsrate minus dødsrate.)
Punktlisten viser to påstander om populasjonen vist i figuren.

1. Dersom populasjonen har 100 individer, vil den avta selv om området
har nok ressurser til å opprettholde en større populasjon.
2. Bæreevnen til populasjonen er på cirka 1000 individer.

22) Figuren viser forekomsten av en arvelig egenskap i en populasjon i tre generasjoner.
Generasjonene lever ikke samtidig.
Punktlisten viser to påstander om populasjonen.

1. Populasjonen er i Hardy-Weinbergs likevekt.
2. Populasjonen vokser eksponentielt.

23) DNA til tre arter, Art 1, Art 2 og Art 3, ble analysert. Diagrammet viser likheter og
forskjeller mellom genlagrene/genreservoarene til de tre artene.
Hvilket slektskapstre/utviklingstre stemmer best med diagrammet?
A) Slektskapstre A
B) Slektskapstre B
C) Slektskapstre C
D) Slektskapstre D

24) Punktlisten viser fire hendelser/stadier i evolusjonen hos en populasjon.
1. Det oppstår genetisk variasjon som gir en ny fenotype.

2. Fenotype A er den vanligste fenotypen i populasjonen.
3. Fenotype B er den eneste fenotypen i populasjonen.
4. Individer med fenotype A får flere avkom enn individer med fenotype B.
I hvilken rekkefølge, fra først til sist, opptrer hendelsene/stadiene?
A) 1, 2, 3, 4
B) 1, 3, 2, 4
C) 3, 1, 4, 2
D) 3, 4, 1, 2

Blank side.

Del 2
Du skal svare på alle oppgavene: oppgave 3, oppgave 4 og oppgave 5.
Oppgave 3
I en undersøkelse av et enzym og hemmere/inhibitorer gjennomførte noen elever tre forsøksserier,
A, B og C. I hver serie ble det brukt fem kolber med lik enzymmengde, og substratmengder ble tilsatt
slik tabellen nedenfor viser.
Løsningene i de tre forsøksseriene fikk ulik behandling: Én forsøksserie ble tilsatt en konkurrerende
hemmer, én ble tilsatt en ikke-konkurrerende hemmer, og én forsøksserie ble ikke tilsatt hemmer.
Tabell 1: Resultater fra de tre forsøksseriene.
Mengde substrat
Kolbe 1 Kolbe 2 Kolbe 3 Kolbe 4 Kolbe 5
1 g/L 5 g/L 10 g/L 15 g/L 20 g/L
Forsøksserie A
Forsøksserie B
Forsøksserie C
a) Enzymmengden er lik i alle kolbene. Oppgi to andre faktorer som det er viktig å
holde konstante i undersøkelsen. Begrunn svaret ditt ved å forklare hvorfor.
b) Avgjør hvilken forsøksserie som ikke ble tilsatt hemmer, hvilken forsøksserie som ble
tilsatt en konkurrerende hemmer, og hvilken forsøksserie som ble tilsatt en ikke-
konkurrerende hemmer. Begrunn svaret ditt ved å forklare hvorfor.
c) Forklar hvorfor det produseres like mye gass i kolbe 4 og 5 i hver av forsøksseriene
A og C.

Oppgave 4
Sykdommen Charcot-Marie-Tooth (CMT) er en arvelig nervesykdom. Forskjellige mutasjoner kan gi
sykdommen, og den opptrer derfor i ulike varianter og med ulik alvorlighetsgrad.
a) Forklar hvorfor to ulike mutasjoner i samme gen kan gi den samme sykdommen, men med
ulik alvorlighetsgrad.
CMT nedarves ved dominant autosomal (ikke-kjønnsbundet) arv. Figur 1 viser stamtavlen til en
familie der CMT forekommer. Figur 2 viser resultatet av en genetisk test fra fem utvalgte
familiemedlemmer.
Figur 1: Stamtavlen til en familie der CMT forekommer.
Figur 2: Resultatet fra en gelelektroforese av allelene/genvariantene i genet som kan føre til CMT.
Prøvene ble tatt fra fem utvalgte familiemedlemmer.
b) Oppgi genotypen og fenotypen til person 14. Bruk bokstavene T/t som symboler for CMT.
Begrunn svaret ditt, og bruk figurene 1 og 2 i begrunnelsen.

c) En delesjon i genet som kan føre til CMT, kan være årsaken til mutasjonen som gir
familiemedlemmer denne sykdommen. Styrker eller svekker resultatene fra den genetiske
testen av person 7 og person 13 hypotesen om delesjon? Begrunn svaret ditt ved å forklare
hvorfor.
Ellis-van-Creveld syndrom (EvC) er en annen alvorlig sykdom, som nedarves ved recessiv autosomal
arv. (Genene som kan føre til CMT og EvC er ikke koblet.) Bruk bokstavene E/e som symboler for
EvC. Tenk deg at person 9 er bærer av genvarianten/allelet for EvC og får et barn som har både CMT
og EvC.
d) Hvilken genotype har barnets far dersom utspaltingsforholdet/fenotypeforholdet hos barna er

1:1:1:1? Begrunn svaret ditt ved å sette opp et krysningsskjema.
EvC er særlig utbredt blant Amishfolket i Amerika. Amishfolket ble grunnlagt av 30 sveitsere som
utvandret til Amerika for lenge siden, og en av disse var bærer av allelet for EvC. Amishfolket gifter
seg sjelden med personer fra andre befolkningsgrupper. I dag blir cirka 1 av 200 barn av
Amishfolket født med EvC, mens i den øvrige befolkningen i Amerika blir cirka 1 av 200 000 barn
født med EvC.
e) Bruk informasjonen ovenfor til å forklare hvorfor EvC forekommer oftere blant
Amishfolket enn blant andre amerikanere.
f) Beregn andelen av Amishfolket som er bærere av EvC-allelet. Begrunn svaret ditt ved å vise
utregningen.

Oppgave 5
I Minnesota ligger to sjøer, kalt Paul og Peter, inntil hverandre. Disse to økosystemene har fire
trofiske nivåer, vist i figur 3.
Figur 3: Næringskjede i sjøene Paul og Peter.
Figur 4 viser bilder av de to sjøene i 2008 og i 2011, og mengden planktonspisende fisk og

mengden lakseabbor i 2008 og i 2011. Høy konsentrasjon av planteplankton er årsaken til fargen
på sjøen Peter i 2008.
Figur 4: Sjøene Paul og Peter fotografert i 2008 og 2011. Stolpediagrammet viser antall
planktonspisende fisk og antall lakseabbor i hver sjø i 2008 og 2011.
a) Beskriv hvordan mengden lakseabbor påvirker mengden planteplankton i sjøene Paul

og Peter. Bruk informasjonen i figur 3 og figur 4 i svaret ditt.

I hver sjø ble det gjort målinger av mengden oksygengass som er løst i vannet. Resultatene for mai
måned i 2008 er vist i figuren nedenfor. Anta at endringene i mengden løst oksygengass skyldtes
organismene i vannet.
Figur 5: Mengden oksygengass løst i vannet i hver av sjøene Paul og Peter.

Målingene ble utført på 1 m dyp i mai 2008.
b) Forklar hvorfor de to sjøene har ulik mengde oksygengass løst i vannet. Bruk informasjonen i
teksten ovenfor i svaret ditt.
c) Mellom tidspunkt A og B økte mengden oksygengass i begge sjøene samtidig. Gi to mulige

forklaringer på dette.

Kjelder/Kilder
Batt RD, Carpenter SR, Cole JJ, Pace ML, Johnson RA. 2013. Changes in ecosystem resilience
detected in automated measures of ecosystem metabolism during a whole-lake manipulation.
PNAS, 110, 17398-17403.
Cline TJ, Seekell DA, Carpenter SR, Pace ML, Hodgson JR, Kitchell JF, Weidel BC. 2014. Early
warning of regime shifts: evaluation of spatial indicators from a whole-ecosystem experiment.
Ecosphere, 5, 1-13.

Vedlegg 1
Kandidatnummer:________________________________________________
Totalt tal på sider i svaret på Del 1 /

Totalt antall sider i besvarelsen på Del 1:______________________________
Oppgåve 2 Skriv eitt av svaralternativa A, B, C eller

/ D her:
Oppgave 2 / Skriv ett av svaralternativene A, B, C
eller D her:
1)
2)
3)
4)
5)
6)
7)
8)
9)
10)
11)
12)
13)
14)
15)
16)
17)
18)
19)
20)
21)
22)
23)
24)
Vedlegg 1 skal leverast kl. 11.00 saman med svaret for oppgåve 1.
Vedlegg 1 skal leveres kl. 11.00 sammen med besvarelsen for oppgave 1.

TIPS TIL DEG SOM AKKURAT HAR
FÅTT EKSAMENSOPPGÅVA:
 Start med å lese oppgåveinstruksen godt.
 Hugs å føre opp kjeldene i svaret ditt dersom du bruker
kjelder.
 Les gjennom det du har skrive, før du leverer.
 Bruk tida. Det er lurt å drikke og ete undervegs.
Lykke til!
TIPS TIL DEG SOM AKKURAT HAR

FÅTT EKSAMENSOPPGAVEN:
 Start med å lese oppgaveinstruksen godt.
 Husk å føre opp kildene i svaret ditt hvis du bruker kilder.
 Les gjennom det du har skrevet, før du leverer.
 Bruk tiden. Det er lurt å drikke og spise underveis.
Lykke til!
udir.no

REA3002 Biologi 2 V21

Uploaded by

Document Information

Original Title

Copyright

Available Formats

Share this document

Share or Embed Document

Sharing Options

Did you find this document useful?

Is this content inappropriate?

Copyright:

Available Formats

REA3002 Biologi 2 V21

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

Eksamen

25.05.2021 REA3002 Biologi 2

Du kan begynne å løyse oppgåvene i Del 2 når som helst, men du

Del 2: Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå opent Internett og

Når du bruker nettbaserte hjelpemiddel under eksamen, har du ikkje

Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og

Eit fellestrekk ved fotosyntesen og celleandinga er at

A) begge prosessane er uavhengige av enzym

Eksamen REA3002 Side 2 av 56

Skriv svara for oppgåve 2 på eige svarskjema i vedlegg 1, som ligg

Dei to delane av svaret, Del 1 og Del 2, blir vurderte under eitt.

Sjå eksamensrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt

Eksamen REA3002 Side 3 av 56

Skriv korte svar på oppgåve 1a, 1b, 1c og 1d.

a) Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt.

b) Figuren viser opptaket av CO2 som funksjon av lysintensiteten under fotosyntese.

Forklar kvifor CO2-opptaket er forskjellig i punkta a og b, og kvifor det er likt i punkta c og d.

Eksamen REA3002 Side 4 av 56

Eksamen REA3002 Side 5 av 56

I oppgåvene 1 og 2 skal du bruke tabellen og teksten under.

1) Kva for plantar blei brukte som kontroll (kontrollplantar)?

Eksamen REA3002 Side 6 av 56

Kva for sett av plantar representerer éin slik kombinasjon?

3) Kva for påstand om fotosyntesen er riktig?

A) Klorofyllpigmenta absorberer hovudsakleg grønt lys.

B) Calvinsyklusen inneheld ein protongradient.

C) Elektron frå CO2 blir transporterte i elektrontransportkjeda i fotosystem 2.

D) Oksygenatoma i vassmolekyla dannar O2, og desse blir frigjorde i

4) Punktlista viser tre prosessar/reaksjonar i fotosyntesen.

Eksamen REA3002 Side 7 av 56

1. Både fotosyntesen og celleandinga skjer i organellar.

Kva for påstandar er riktige?

6) Kva skjer for kvart glukosemolekyl som blir omdanna i glykolysen?

A) Fire ATP blir brukte.

B) To NADH blir brukte.

C) To molekyl CO2 blir danna.

D) To 3-karbonsambindingar blir danna.

Eksamen REA3002 Side 8 av 56

Løysning 1 Løysning 2 Løysning 3

I kva for løysning (éin eller fleire) avtar konsentrasjonen av oksygengass?

8) Figuren viser utsnitt av eit DNA-molekyl.

Kva for påstand om DNA-molekylet i figuren er riktig?

A) Pil 1 peiker på hydrogenbindingar, og pil 4 peiker på 5-ende.

B) Pil 1 peiker på hydrogenbindingar, og pil 2 peiker på 5-ende.

C) Pil 1 peiker på peptidbindingar, og pil 3 peiker på 3-ende.

D) Pil 1 peiker på peptidbindingar, og pil 2 peiker på 3-ende.

Eksamen REA3002 Side 9 av 56

A) transkripsjon, RNA-spleising, translasjon

B) transkripsjon, translasjon, RNA-spleising

C) translasjon, transkripsjon, RNA-spleising

D) translasjon, RNA-spleising, transkripsjon

10) Figuren viser ein del av eit DNA-molekyl under replikasjon.

Kva for tal representerer basen tymin?

Eksamen REA3002 Side 10 av 56

Punktlista viser fire påstandar om cella i figuren.

Kva for påstandar er riktige?

Eksamen REA3002 Side 11 av 56

Kva for påstand om kromosomet i figuren er riktig?

A) Figuren viser overkrysning.

B) Figuren viser to søsterkromatid.

C) Kromosomet er avbilda i interfasen.

D) Kromosomet inneheld eitt dobbelttråda DNA-molekyl.

13) Punktlista viser tre prosessar.