Del 1:

Norge
Norge er i dag kanskje et av de fremste landene når det kommer til hvordan vi både behandler vår
egen populasjon og de som kommer inn fra andre land. I hvert fall er det det vi liker å tenke om oss
selv. Men det har ikke alltid vært sånn. Norge har ikke alltid vert en velferdsstat og før var det veldig
vanskelig og være nordmann, mange dro til land som Amerika i håp om et bedre liv og befolkningen
vår var på likt nivå som noen land i Afrika er i dag.

De forskjellige fasene
Det er 5 faser som blir snakket om når det kommer til befolkningsmodellen. Før var det 4, men i
nyere tider har vi sett at det kanskje kan lønne seg og ha en femte fase ettersom befolkningstallene i
de forskjellige landene viser like endringer.

Fase 1
Fase 1 er det alle land har vært i, fase 1 innebærer ett land hvor man føder mange barn, kanskje 5 - 6
i håp om at i hvert fall noen av dem kan overleve så familien går videre og det er noen som kan ta
vare på deg når du kanskje blir gammel. Her er også dødsraten ekstremt høy, dette kan skyldes
dårlige levestandarder, du har kanskje ikke nok mat, ikke rent vann og konstante sykdommer som
kommer over landsbyene. Dette gjelder ofte svert fattige land. I denne fasen vil heller ikke
befolkningsveksten øke noe særlig fordi det er ganske jevnt mellom antall døende og antall
overlevende. Befolkningspyramiden vil her altså se ut som en pyramide, fordi veldig mange dør i ung
alder og veldig få lever til å bli gamle.

Her er ett eksempel

Fase 2
Fase 2 er den fasen Norge kom inn i under den industrielle revolusjonen. Plutselig hadde man nok
arbeidskraft til at de aller fleste kunne jobbe. Her kom det også helsetjenester av forskjellige slag og
folk fikk plutselig bedre mat, folk tjente også nå penger så de hadde råd til mer av de de måtte
trenge. Kosthold, helsestell og hygieniske forhold ble altså generelt bedre. Fødselsraten var fortsatt
høy, fordi for mange hang det fortsatt igjen hvor usikkert det var om barna skulle leve. Men fordi
dødsraten nå sank fordi tilgangen på diverse helsetjenester ble tilgjengelig resulterte dette mest
sannsynligvis i et såkalt «baby boom» hvor mange barn ble født på samme tid. Dette kan man se
videre etter første og andre verdenskrig hvor såkalte «baby booms» skjedde igjen fordi folk endelig
kunne leve vanlig igjen og var klare for å ha barn. Etter noen år så vil man se tydeligere hvordan dette
har påvirket befolkninga gjennom en befolkningspyramide.
 Som man ser her så er det en liten del hvor såkalt
baby boom skjedde hvor det er en økning i befolkning
akkurat der og en økning generelt. ( dette er et
eksempel og ikke hvordan hele pyramiden ville sett ut
og tenkt fram til etter noen år, her kan ett baby boom
ha skjedd for de som er mellom 50-55)

Fase 3
I fase 3 begynner fødselsraten og synke, folk føder færre barn og enda færre folk dør, folk lever
generelt lengre og befolkninga fortsetter å øke i ganske stor grad, men kanskje ikke i like stor grad
som den gjorde i fase 2. Helsetjenestene er på plass og generell utdanning kan også ha blitt etablert i
slutten av fase 2 eller i fase 3

Fase 4
Fødselsraten og dødsraten ligger på et lavt nivå, dette kan sammenlignes med fase 1 hvor det ikke
var så mye variasjon i befolkningsantallet, men her er det altså av 2 helt forskjellige grunner, folk i
fase 4 har ikke noen grunn til å ha ekstremt mange barn annet enn at de føler for det selv. Velferden
er bygd og folk flest trenger ikke bekymre seg om sult og dårlig hygiene tilstander. De aller fleste får
grunnleggende utdanning og mange tar også videre utdanning. Folk i disse landene ligger på et høyt
nivå.

Fase 5
Dødsraten begynner og overta fødselsraten, altså flere folk dør enn de som blir født. Befolkningen
minsker gradvis og en eldrebølge blir skapt. Kan få mange konsekvenser for framtidens voksne fordi
det er for mange eldre mennesker man må ta vare på. Samfunnet må fortsette og går rundt samtidig
som største delen av arbeidskraften blir pensjonister

Norge som land

Norge er nå på grensa til fase 5 eller i starten av fasen. Vi er på vei mot en ganske kraftig eldrebølge
og staten har måttet gå ut og oppfordre folk til å ha flere barn. Dette er langt unna sånn som vi hadde
det på 1700 tallet. Da var Norge som land i fase 1 og det var et generelt fattig land. I 1860 – 1880
sank befolkninga fordi folk i Norge søkte seg bedre liv og dro enten alene eller med hele familien til
Amerika. Industrialiseringa hadde ikke fått taket på Norge helt enda og det gikk noen år før folk
stoppet å utvandre og heller fokusere på sitt eget land. Vi kan allikevel si at Norge gikk inn i fase 2
rundt 1820. Overgangen fra fase 2 til 3 ble kanskje litt forstyrret i Norge på grunn av første og spesielt
andre verdenskrig, men det er tydelig at noen år etter andre verdenskrig var Norge gått inne i fase 3.
Teknologien hadde blitt mere avansert og Norge hadde i det små fått sin status som en fiskerinasjon.
Så kom Oljen i 1967 og vi gikk ganske raskt ut av fase 3 og inn i fase 4. Vi kunne i det store starte å
samle penger å bygge det som i dag er kjent som velferdsstaten. Som sagt tidligere går vi nå over i
fase 5. Dette kan skyldes i hoveddel på at flere ikke ønsker å få barn, fordi det enten er et styr eller av
andre årsaker. Det er ikke lengre nødvendig å få barn fordi vi har det så bra og det virker som om
flere tar nytte av dette.

Del 2:
Forklare prosessene som har vært med på å forme dette landskapet:

De fleste landformene vi har i Norge i dag ble dannet i løpet av de siste 2 – 3 millioner årene. Det er
noen landformer som er yngre og noen som er eldre, men de aller fleste ble dannet da.

Fjellet vi ser på bildet kan muligens være del av en av de mange fjellkjedene vi har i Norge, eller en
del av viddelandskapet. Viddelandskapet i Norge ble skapt på starten av nytiden da jordskorpa sprakk
opp på grunn av uroheter. Dette gjorde videre at den skandinaviske landblokken ble satt på skrå og
hevet opp fra havet.

Man ser også en stor dal hvor beboere nå har tatt seg inn. Dette er trolig skapt av isbreer da de slipte
ned landskapet rundt seg. Når isbreene etter hvert smeltet og de skulle finne den raskeste veien ned
fra fjellet kan dette ha blitt med på å skape en naturlig v dal. Noe av denne isbreen kan kanskje ha
blitt igjen på toppen av fjellet ettersom det er såpass høyt oppe at det vil da lang tid før breen
smelter. Mindre elver, enten fra mye regn eller rester av isbreene kan ha dannet de forskjellige
høydene som man ser på toppen av fjellet. Noen av stiene man ser, kan allikevel ha blitt
menneskelagd ettersom til og med fjell kan bli slitt ned hvis mange nok tråkker over det.