solomon tabucaZe

literaturismcodneobiTi
kompilaciebi

gamomcemloba `universali~
Tbilisi 2021
==================

solomon tabucaZe
literaturismcodneobiTi kompilaciebi

redaqtori
irma ratiani

© solomon tabucaZe 2021

© foto, dizaini
გურამ წიბახაშვილი

gamomcemloba `universali~
Tbilisi, 0186, a. politkovskaias #4, : 5(99) 33 52 02, 5(99) 17 22 30
E-mail: universal505@ymail.com; gamomcemlobauniversali@gmail.com

ISBN 978-9941-33-

2
 sarCevi

literaturismcodneoba
literaturismcodneoba da misi Semadgeneli
disciplinebi ...................................................................5
harold blumis „gavlenis Teoria“ ............................20

Style
stili, stilistika da sxva... .........................................44

avtorologia
avtori da gmiri istoriuli poetikis
WrilSi ..............................................................................52
avtori realizmis epoqaSi ............................................66
ავტორის დასწრებულობის ფორმები ................................74

ekonomikuri და სოციალური კritika

romani politekonomiis konteqstSi ............................87
soflisa da qalaqis antinomia qarTul
mwerlobaSi ......................................................................106
pier burdies literaturuli velis Teoria ............127

3
 ლიტერატურული პორტრეტი
ენისმოქმედი ......................................................................136

გამოხმაურება, recenzia
qarTuli folkloris egzistencialuri
istorია ............................................................................144
friadi sargebeli ..........................................................160
romantizmis Semdeg .........................................................167
politikuri Teatris ikonografia .............................182

4
 literaturismcodneoba

literaturismcodneoba da misi Semadgeneli

disciplinebi

literaturismcodneoba mxatvruli literaturis1

Semswavleli mecnierebaa. termini „literaturismcod-
neoba“ SedarebiT axali drois warmonaqmnia; manamde
farTod gamoiyeneboda cneba „literaturis istoria“
(frang. histoire de la littérature da germanuli Literaturge-
schichte). terminma „literaturismcodneobam“ pirvelad
popularoba moipova germaniaSi, xolo gasuli saukunis
20-iani wlebidan rusul literaturismcodneobiT sivr-
ceSic damkvidrda.
literaturismcodneoba eyrdnoba gansxvavebul
mecnierul disciplinebs. zogierT maTgans „damxmare“
disciplinadac moixsenieben, magram rogor „damxmare-
dac“ unda movixsenioT, isini gvevlinebian fundamentur
samecniero disciplinebad, romlebic aniWeben litera-
turismcodneobas faqtografiul da empiriul simyares.
es disciplinebia: bibliografia, wyaroTmcodneoba
(maT Soris arqivmcodneoba) da teqstologia (rig Sem-
TxvevaSi paleografiis monacemebze dayrdnobiT). ლite-
raturისmcodnem unda icodes am disciplinebis praqtiku-
li mxareebi, radgan profesionalizmi, pirvel rigSi,

1
samecniero literaturaSi mxatvruli literaturis cnebis
ramdenime ganmarteba arsebobs. klasikuri ganmartebiT, mxatv-
ruli literatura aris werilobiTi formiT gadmocemuli
esTetikurad Rirebuli informaciis nakadi.

5
xelobis (am sityvis maRali gagebiT) da teqnikis flo-
bas gulisxmobs.
Tavad literaturismcodneobis mecnierebam, sakv-
levi amocanebis gaRrmაvebasTan erTad, ganicada mkveT-
ri diferenciacia da mis wiaRSi gamoikveTa Semdegi sa-
mecniero qvedisciplinebi: literaturis istoria, li-
teraturis Teoria da literaturuli kritika.

literaturis istoria

literaturis istoria aris akademiuri discipli-

na, romelic Camoyalibda XIX saukuneSi da „filologi-
is“, „scholarship“-is, „Wissenschaft“-is „literaturismcod-
neobis“ saxelwodebiT moixsenieboda.
literaturis istoria literaturuli teqstisa da
wakiTxvis aqtis miRma, gare faqtorebze orientirebuli
diskursia. literaturis istoria Seiswavlis literatu-
ris ganviTarebis istoriul kanonzomierebas. mas ainte-
resebs nawarmoebis formirebis pirobebi, socialur-po-
litikuri da kulturuli konteqsti, nawarmoebis Sem-
qmnel-Semoqmedis pirovneba anu avtori rogorc biog-
rafiuli figura. literaturis istoriis amocana teq-
stis axsnaa.
literaturis istoria aris istoriul-literatu-
ruli faqtebis konkretuli kvlevisa da am faqtebs So-
ris kavSiris farTo sfero. es TviT sagnis kompozitur
saxeldebaSic (literaturis istoria) Cans, radgan igi
moicavs: a) Tavisi Seswavlis sagans anu literaturis
svlisa da dinebis istoriul process; b) am procesis
Seswavlis gzas. pirveli gulisxmobs literaturul

6
movlenaTa erTmaneTze damokidebulebas, ese igi garda-
sul movlenaTa erTianobas (literaturul Txzuleba-
Ta gamocema, wignis gasaRebis bazari, avtoris cxovrebi-
seuli movlenebi), xolo meore — literaturuli pro-
cesis konteqstTa asaxvas.
qrestomaTuli gagebiT, literaturis istoria
aris literaturuli mecnierebis centraluri discip-
lina.

literaturis Teoria

Teoriuli literaturismcodneoba anu literatu-

ris Teoria literaturuli procesis zogad kanonzomi-
erebebs ikvlevs. literaturis Teoria ganazogadebs
literaturis istoriis sferoSi mopovebuli kvlevis
Sedegebs, stimuls aZlevs konkretul literaturis-
mcodneobiT gamokvlevebs da saxavs maT SemecnebiT per-
speqtivas. Teoriis interesis sferoSi Semodis: teqstis
struqturis analizi, misi Janruli kuTvnilebis dadge-
na, literaturuli mimarTulebebisa da mimdinareobebis
ganxilva. rogorc maqsimalur ganzogadoebaTa sfero,
literaturis Teoria Suqsa hfens mxatvruli literatu-
ris arss. am TvalsazrisiT igi gadakveTis bevr wertil-
sa hpovebs xelovnebis TeoriebTan da filosofiasTan
wildebul disciplinebTan — esTetikasTan, kulturo-
logiasTan, anTropologiasTan, hermenevtikasTan da
semiotikasTan — magram mas, cxadia, Tavisi sakuTari sfe-
ro da aspeqtebica aqvs.
literaturis Teoriis centraluri rgolia zoga-
di poetika, romelsac Teoriul poetikasac uwodeben.

7
Teoriuli poetika aris moZRvreba literaturul teq-
stze, mis Sedgenilobaze, struqturasa da funqciebze, ag-
reTve literaturul gvarebsa da Janrebze. zogadi poe-
tikis problemebTan erTad literaturis Teoria swav-
lobs literaturis — rogorc xelovnebis saxeobis —
arss, ikvlevs im kanonzomierebebs, romelTa mixedviTac
literatura „cxovrobs“ da moZraobs istoriaSi.
poetikis cneba da TviT termini „poetika“ uZvelesi
droidan — aristoteledan moyolebuli da klasiciz-
mis Teoretikos nikola bualoTi damTavrebuli — aR-
niSnavda zogadad moZRvrebas sityvier xelovnebaze. igi
iyo sinonimi imisa, rasac dRes literaturis Teorias
vuwodebT. XX saukuneSi am terminma damatebiTi mniSvne-
lobac SeiZina da aRniSnavs da afiqsirebs literaturu-
li procesis garkveul sazRvrebs, mijnebs, ufro konkre-
tulad ki — calkeuli mwerlis TxzulebaSi ganxorcie-
lebul da realizebul principebsa da ganwyobebs. cno-
bilia, magaliTad, rusul literaturaTmcodneobiT siv-
rceSi, monografiebi Zveli rusuli literaturis,2 adre-
bizantiuri literaturis3 poetikaze; agreTve umniSvne-
lovanesi literaturuli mimdinareobis — romantizmis
poetikaze; calkeuli avtorebis — gogolis, dostoev-
skisa da Cexovis poetikaze; saxelganTqmul Tanamedrove
mweralsa da mkvlevars, umberto ekos aqvs naSromi sa-
TauriT — „joisis poetikebi“.
XX saukunis ganmavlobaSi zogadi poetika intensiu-
rad viTardeboda dasavleTis qveynebSi. 1910-iani wle-
bidan, germanul tradiciaze dayrdnobiT, igi damkvid-

2
dimitri lixaCovis avtorobiT.
3
sergei averincevis avtorobiT.

8
rda, xolo 1920-ian wlebSi sabolood ganmtkicda ru-
sul literaturaTmcodneobiT sivrceSic. am periodSi
literaturismcodneobaSi epoqaluri Zvrebi moxda.4
saqme is aris, rom XIX saukuneSi Seswavlis sagans warmo-
adgenda ara imdenad teqsti, ramdenadac is, rac masSi
gardatydeboda da ganxorcieldeboda, anu is, rasac sa-
zogadoebrivi cnobiereba hqvia; yuradReba eqceoda ag-
reTve gadmocemebsa da miTebs, siuJetebsa da motivebs
rogorc kulturis saerTo monapovars, mwerlis biog-
rafiasa da sulier gamocdilebas. erTi sityviT, mkvle-
varni koncentrirebas axdendnen ara uSualod Txzule-
baze, aramed mis miRma arsebul samyarosa da misi Seqmnis
pirobebze. amerikeli mkvlevrebis — rene uelekisa da
ostin uorenis miTiTebiT, amgvari disproporcia XIX s-
is literaturismcodneobaSi gamowveuli iyo romanti-
kul moZraobaze misi damokidebulebiTa da mWidro kav-
SiriT. literaturismcodneoba dakavebuli iyo lite-
raturuli nawarmoebis Seqmnis garemoebaTa SeswavliT
da uSualod teqstis analizze gacilebiT naklebi ener-
gia exarjeboda. arada, germaneli mecnieris vilhelm
kaizeris marTebuli SeniSvniT, literaturuli mecnie-
rebisaTvis mTavari TviT Txzuleba unda iyos da sxva da-
narCeni (fsiqologia, avtoris biografia da Sexedule-
bani, literaturuli Semoqmedebis genezisi da nawarmoe-
bis mkiTxvelze zemoqmedeba) fakultaturi anu damxmare
da meorexarisxovania.
Teoriuli midgoma, anu literaturul movlenaTa
ganzogadeba da ganxilva, xorcieldeba literaturuli

4
ix. saxelmZRvanelo „literaturis Teoria. XX saukunis Te-
oriuli koncefciebi da skolebi“. Tb. 2008.

9
teqstis agebis zogadi kanonebis mixedviT. kerZod, teq-
sti gaazrebulad danawevrdeba Semadgenel nawilebad
— misi aRnagobidan gamocalkevdeba agebis xerxebi anu
sityvieri masalis erT mxatvrul mTlianobad kombini-
rebis saSualebebi. swored es xerxebi da saSualebebia
literaturis Teoriis anu poetikis interesis obieqti.
magram, Tu yuradReba mieqceva am xerxebis warmomavlo-
bas anu istoriul geneziss, maSin saqme istoriul poeti-
kasTana gvaqvs. istoriuli poetika calke disciplinaa,
romlis Seswavlis sagansac warmoadgens mxatvruli (po-
eturi) formebisa da mwerlis SemoqmedebiTi principebis
evolucia msoflio literaturis masStabiT. istoriu-
li poetika Tvals gaadevnebs gamocalkevebuli da izo-
lirebulad Sesaswavli xerxebisa da saSualebebis ganvi-
Tarebis mTlian gzas.5
amrigad, Teoriuli poetika Seiswavlis mxatvrul-
poeturi formebis funqcias da ikvlevs maTi gamoyenebis
mizanSewonilobas, anu aanalizebs imas Tu ratom gamoiye-
neba mocemuli xerxi da ra mxatvrul efeqts iZleva igi.
literaturuli xerxis funqciuri Seswavla aris aRweri-
sa da klasifikaciis umTavresi principi. Tumca aucileb-
lad unda iqnes gaTvaliswinebuli istoriuli poetikis
evoluciuri xedvis wertilic, raTa mxatvruli efeqtis
Seswavla da interpretacia mocemuli xerxis istoriu-
lad Camoyalibebuli gamoyenebis fonze moxdes. saqme is
aris, rom erTi da igive xerxi icvlis xolme mxatvrul

5
Tu xerxebisa da nawarmoebis genezisi ganixileba individua-
luri Semoqmedebis farglebSi, saqme gvaqvs „Semoqmedebis
fsiqologiasTan“, romelic exeba sakiTxs, Tu rogor da ra-
tom wers esa Tu is mwerali.

10
funqcias da amitom yovelTvis gasarkvevia — tradiciis
damrRvevi, ese igi literaturuli modernizmis niSania
igi Tu „Zveli skolis“ (anu imave tradiciis) Semadgene-
li elementi.
literaturuli nawarmoebisadmi kidev erTi, nor-
matiuli poetikis poziciidan midgoma arsebobs. norma-
tiuli poetikis amocanaa arsebuli xerxebis ara obieqtu-
ri aRwera, aramed maTi Sefaseba, gansja da im kanonzomi-
eri xerxis miTiTeba da swavleba Tu rogor unda daiwe-
ros literaturuli nawarmoebi. yvela literaturul
skolas Tavisი Sexeduleba aqvs literaturaze, Tavisi
wesebi da Sesabamisad — Tavisi normatiuli poetika. li-
teraturuli kodeqsebi, romlebsac sxvadasxva litera-
turuli wreebi aRiareben da romlebic literaturuli
manifestebiT, deklaraciebiTaa gamoxatuli, aris swo-
red normatiuli poetikis sxvadasxva formა (amis nimuSe-
bia antikuri da klasicizmis epoqis poetikebi).
XIX saukuneSi arsebuli poetika iyo zogadi da nor-
matiuli poetikis problemaTa nazavi, erTgvari simbio-
zi. „wesebi“ ara mxolod aRiwereboda, aramed wesdebo-
da kidec. es faqtobrivad iyo XVII saukuneSi dadgenili
da ori aseuli wlis ganmavlobaSi literaturaSi gaba-
tonebuli franguli klasicizmis poetika. mdore lite-
raturuli evoluciis pirobebSi, — rodesac cvaleba-
dobis dinamika nakleb SesagrZnobi iyo, — am poetikis
moTxovnebi adamianebs sityvieri xelovnebis ganuyofel
Tvisebad esaxebodaT. magram klasicistebsa da romanti-
kosebs Soris momxdarma literaturulma ganxeTqilebam
XIX saukunis dasawyisSi, axal, romantizmis poetikas dau-
do saTave; romantizms mohyva naturalizmi; Semdeg —

11
simbolizmi, futurizmi da a.S. literaturul skolaTa
revoluciurma cvlilebebma daamsxvria sayovelTao
normatiuli poetikis Seqmnis SesaZleblobis iluzia:
romelime mimdinareobis mier wamoyenebul literatu-
rul normebs pirwmindad uaryofdnen sapirispiro li-
teraturuli skolis warmomadgenlebi. yvela litera-
turul skolas sakuTari esTetikuri principebis sayo-
velTaobis pretenzia hqonda, magram misi literaturu-
li gavlenis daqveiTebasTan erTad misi principebic de-
valvacias ganicdida da ufasurdeboda. swored aseTia
literaturis ganviTarebis Sinagani kanoni.

literaturuli kritika

literaturuli kritika aris literaturuli moR-

vaweobis — literaturuli nawarmoebis ganmartebisa da
Sefasebis — saxeoba. igi aris literaturul nawarmoeb-
ze mimarTuli imgvari diskursi, romelic aqcents ake-
Tebs nawarmoebis wakiTxvis gamocdilebaze — igi aRwers,
interpretacias ukeTebs da afasebs nawarmoebis sazrissa
da efeqts. literaturuli nawarmoebis gansjisa da Sefa-
sebisas kritikuli analizis saSualebebad gvevlineba
simpaTia-antipaTia, TviTigiveoba, TviTproeqcia; Tu li-
teraturis istoriisa da TeoriisaTvis idealuri adgi-
li universiteti iyo, kritika salonSi ukeT grZnobda
Tavs, radgan misi dasabamieri forma maRali wris adami-
anTa Soris msjeloba iyo. kritikam karga xania saloni-
dan beWdur periodul gamocemaTa sivrceSi gadainac-
vla.

12
 kritika TviT literaturis Tanatolia, radgan
literaturuli nawarmoebis avkargianoba misi gamoCe-
nisTanave ganisjeboda. TumcaRa asakiT literaturis kbi-
laa, magram statusiT, Zalian didxans, literaturuli
kritika damxmare da gamoyenebiTi xasiaTisa iyo, rome-
lic nawarmoebis zogad Sefasebas da Semdgomi wakiTxi-
saTvis rekomendacias an gakicxvas gulisxmobda. JamTa
svlaSi misi funqcia gamoikveTa, gamocalkevda rogorc
literaturis Teoriisagan, ise — literaturis istori-
isagan. am ukanasknelisagan gansxvavebiT, literaturul
kritikas ainteresebs Tanamedrove literaturuli pro-
cesi da amitom warsulis movlenebsac awmyosTan mimar-
TebiT ganixilavs. sakvlevi masala literaturismcod-
neobis yvela dargisTvis erTia, magram literaturuli
kritika masalisadmi midgomiT gamoirCeva: misi mizani
da amocana Zalze axloa TviT literaturis mizansa da
amocanasTan6 da, rac umTavresia, Tanamedrove mkiTxve-
lis cocxal aRqmasTan; es ukanaskneli aspeqti Zalmosi-
lia maSinac, rodesac saubaria Tanamedroveobis kultu-
rul mimoqcevaSi Semaval klasikur memkვიdreobaze.
diskursi, romelic uZvelesi droidan damkvidrda
kulturaSi da romelic win uswrebs kritikas, aris ri-
torika. aristoteles Tanaxmad, Tu filosofia saWi-
roa WeSmaritebis misawvdomad, ritorika azrebiT muSa-
obs, rac iZleva am ori dargis erTmaneTisgan gamijnvis

6
dRes literaturis mizansa da amocanaze aRar aris aqcenti,
magram kritikisa da literaturis saerTo amocanebze saubri-
sas mxedvelobaSi unda gvqondes maTi istoriuli ganviTare-
bis sxvadasxva etapi.

13
saSualebas. ritorikas rogorc darwmunebis xelovneba-
sa da, Sesabamisad, msmenelTan da mkiTxvelTan komunika-
ciis uzrunvelyofis formas, aqtiurad mimarTavs da iye-
nebs ara mxolod poeti da mwerali, aramed pedagogi,
advokati, politikosi da saerTod yvela, visac uwevs
vinmes raimeSi darwmuneba. ritorikisagan gansxvavebiT,
kritika ganekuTvneba sazogadoebrivi azris Tavisufal
sferos da amitomac aris masSi moWarbebuli individua-
luri, originaluri sawyisi. Tanamedrove epoqaSi kri-
tikosi aris teqstis Tavisufali interpretatori, mwer-
lis nairsaxeoba. ლiteraturulი kritika adamianis in-
tuiciuri unaris gansakuTrebul rolsac mianiSnebs. sa-
ganTa da movlenaTa oden racionaluri wvdoma ar aris
maTi srulfasovani aRweris garanti da aranaklebi
mniSvneloba eniWeba maT intuiciur aRqmas. am unarisadmi
gamorCeulma yuradRebamac aqcia kritika literaturis
nawilad. dRes veravin ityvis, rom kritika literatu-
ris miRma dgas da mas naklebi mniSvneloba eniWeba lite-
raturul cxovrebaSi, magram iliaseuli kiTxva — ra mi-
zezia, rom kritika ara gvaqvs — kvlavac aqtualuria:
„Cvens ganaTlebuls sazogadoebaSi xSirad ismis gulis-
tkivili, rom Cvens literaturas kritika akliao. mar-
Talic aris, — es didi da friad didi danaklisia“.
ilia WavWavaZis azriT, misi Tanamedrove epoqa „TviT-
msjelobisa“ da „TviTmxedvelobis“ gonebriv unars moi-
saklisebda da am mizeziTo „Cvens sakuTar saqmeSi, Cvens
sakuTar av-kargianobaSi veraferi gagvignia, Tavi da bo-
lo erTmaneTze ver gadagvibams“-o. eris kulturuli
TviTdadgineba da identobaTa formireba mudmivi pro-
cesia da sabWouri literaturul-kritikuli kolafsis

14
Semdeg, iliasive sityvebiT rom vTqvaT, „Cvens imeds ar
vkargavT, rom eg kritika Cvenc gveRirseba odesme, da ma-
gis movlena, viTa Svili TviTmsjelobisa, Cveni sulieri
ZalRonis aRmatebis da gandidebis niSani iqneba“.
swored ilia WavWavaZe dgas qarTuli kritikuli
skolis saTaveebTan, tradicias ki Rirseulad agრZele-
ben me-19 da me-20 saukunis sxva qarTveli kritikosebi.
literaturaze orientirebuli disciplinebi — is-
toria, Teoria, kritika — teqstis analizis procesSi
iyeneben garkveul xerxebs. maTgan calke unda gamovyoT
da „Janrulad“ gavmijnoT teqstis analizis ori tipi —
komentari da interpretacia.
komentari erTgvarad afarToebs teqsts da mis-
Tvis es tipuri qmedebaa —teqstis komentirebisas anali-
zis sivrceSi Semodis da aRiwereba imgvari teqstsgare
faqtebi da movlenebi, rogoricaa: avtoris biografiis
an teqstis istoriis faqtebi, sxva adamianTa gamoxmaure-
bani teqstze; teqstSi naxsenebi garemoebani, — magali-
Tad, istoriuli movlenebi; teqstis gamogonebulobis
xarisxi; teqstis urTierTmimarTeba epoqis enobrivi da
literaturuli normebisadmi, romlebic CvenTvis, sit-
yvaTa moZvelebulobisa gamo, SesaZloa nakleb gasage-
bic ki iyos xolme; normisgan gadaxris sazrisi, rome-
lic SeiZleba ganpirobebuli iyos avtoris uunarobiT,
sxva normisadmi mimdevrobiT an normis Segnebuli rRve-
viT da a.S. komentirebisas teqsti nawevrdeba uamrav ele-
mentad, romlebic gvagzavnis konteqstTan am sityvis yve-
laze farTo gagebiT.
interpretaciisas vlindeba da Tavs iCens teqstis
met-naklebad SekavSirebuli da mTliani sazrisi, rome-

15
lic kerZo sazrisad unda miviCnioT teqstis mTelTan
mimarTebiT; igi yovelTvis amodis raRac gacnobierebu-
li Tu gaucnobierebeli ideuri wanamZRvrebidan da yo-
velTvis aris angaJirebuli — politikurad, eTikurad,
esTetikurad, religiurad da a.S. igi amodis raRac
normidan da swored am normatiuli xedvis kuTxiT ana-
lizi aris kritikosis tipuri saqmianoba.
literaturismcodneobiTi disciplinebi kvlevis
procesSi iyeneben kvlevis zogad da SedarebiT meTo-
debs, agreTve, deskriპciul, kompilaciur da analizur
xerxebs. SedarebiTi kvlevebis meTods efuZneba Sedare-
biTi literaturismcodneoba (literaturuli kompara-
tivistika), romelic adgens mxatvruli teqstis mimarTe-
bas sxva kulturul konteqstSi CarTul mxatvrul teq-
stebTan. rogorc irma ratiani wers, „literaturuli
da kulturuli sistemebi gamWvirvalea da erTmaneTze
konceptualurad da struqturulad gadajaWvuli. vfiq-
robT, erTaderTi meTodologia, romelic Teoriu-
lad sworad asaxavs am urTules procesebs da cdilobs,
meTodologiurad sworad gadaWras ‘literaturuli
sazRvrebis’ problema, aris komparativistika. Sedarebi-
Ti kvlevebi gulisxmobs ara calkeuli nacionaluri
literaturebis SepirispirebiT analizs, aramed im uni-
versaluri meTodis realizebas, romelic zogad per-
speqtivaSi gaiazrebs konkretul literaturul nawar-
moebs, anu scdeba nacionaluri maxasiaTeblebis saz-
Rvrebs da adgens gansxvavebuli nacionaluri kulture-
bisa da literaturebis integraciis xarisxs, oRond —
maTi kulturuli identobis SenarCunebis pirobiT“.

16
 literaturismcodneobas kavSiri aqvs Tavis momij-
nave mecnierul disciplinebTan. maTgan, pirvel yovli-
sa, unda davasaxeloT — lingvistika. literaturis-
mcodneobasa da lingvistikas Soris sazRvari ar aris
Seuvali da garkveuli fleqsiurobiT (meryeobiT) gamo-
irCeva; sametyvelo qmedebis bevri movlena Seiswavleba
rogorc mxatvruli specifikis, aseve wminda enobrivi
faqtebis saxiT. literaturismcodneobasa da liნgvis-
tikas Soris mimarTebas SeiZleba vuwodoT osmosi (ur-
TierTSeRwevadoba), radgan maT Soris arsebobs raRac
sartyeli, romelsac orive dargi flobs da akontro-
lebs. garda amisa literaturismcodneoba da lingvis-
tika dakavSirebulni arian ara mxolod sagniT, aramed
meTodologiiTac. literaturis kvlevis lingvistikis
kanonebze dayrdnobam da am ori mecnierebis gaerTiane-
bam warmoSva saerTo disciplina — filologia.
literaturismcodneobas dasabamieri kavSiri aqvs
istoriasTan. maTi urTierToba komentatoruli Tanam-
SromlobiT Semoifargleboda da ar vrceldeboda
Teoriul-literaturul sferoze da konteqstis aRwe-
raze, magram istoriuli poetikis ganviTarebis procesSi
literaturismcodneobisa da istoriis urTierTobam
ormxrivi xasiaTi SeiZina, radgan mecnieruli ideebis im-
porti calmxrivad, istoriidan ki aRar xdeboda, ara-
med adgili hqonda urTierTgacvlas. tradiciuli gage-
biT, istoriisaTvis teqsti — es aris Sualeduri masala,
romelic unda damuSavdes, gamoirCes sarwmuno da ara-
damajerebeli elementebi; „teqstis kritikis“ analizuri
meTodiT teqsti erTgvarad unda gadailaxos anu mkvle-
varma Tavi unda daaRwios mas. literaturismcodne ki

17
mudmivad da CaZiebiT muSaobs teqstTan da adgens, rom
teqstis struqturebi gagrZelebas hpovebs sazogadoebis
realur istoriaSi. amiT aris dakavebuli, magaliTad,
yofiTi qcevis poetika, romelic mxatvrul literatu-
raSi aRweril saqcielTa kanonzomierebebze dayrdno-
biT, gamoyofs da gamoacalkevebs gareliteraturul
sinamdvileSi arsebul msgavs modelebs: sazogadoebis
ara-literaturuli istoria aRiwereba rogorc teqsti,
ese igi literaturismcodneoba gamoimuSavebs ideebsa da
struqturebs, romelTa eqstrapolireba (ganfena) Sem-
dgom xdeba araliteraturul sinamdvileze.
literaturaTmcodneobisa da istoriis am ormxri-
vi urTierTobebis Camoyalibebas gansakuTrebul sti-
muls aZlevda semiotikis (mecniereba niSnebsa da niSnob-
riv procesebze) warmoSoba da ganviTareba. semiotika Ca-
moyalibda lingvisturi Teoriebis gafarToebis Sede-
gad. man SeimuSava teqstis analizis rogorc verbaluri
(sityvieri), ise araverbaluri procedurebi ferweraSi,
kinoSi, TeatrSi, politikaSi, reklamaSi, propagandaSi,
— rom aRara vTqvaT specialur sainformacio sistemeb-
ze — sagzao niSnebiT dawyebuli da eleqtronuli kode-
biT damTavrebuli. amasTanave gansakuTrebiT mniSvne-
lovani aRmoCnda konotaciis movlena, romelic kar-
gad Cans mxatvrul literaturaSi; e.i. literaturis-
mcodneoba aq mogvevlina ideaTa gamomuSavebis privile-
girebul sferod, romelic axdens am ideebis eqstrapo-
lirebas niSnur qmedebaTa sxva sferoebze.
kidev ori momijnave disciplina unda gamovyoT, —
es aris esTetika da fsiqoanalizi. esTetika did gavle-
nas axdenda literaturismcodneobaze XIX saukuneSi, ro-

18
desac literaturasa da xelovnebaze Teoriuli ref-
leqsia xSirad xorcieldeboda filosofiuri esTeti-
kis formiT (Selingi, hegeli, humbolti). Tanamedrove
esTetikam yuradReba gadaitana eqsperimentul sferoSi
(sxvadasxva socialuri jgufis warmodgenaTa konkretu-
li analizi; mSvenieris, uazros, sasacilos, amaRlebu-
lis Sesaxeb refleqsia), xolo literaturismcodneo-
bam gamoimuSava sakuTari meTodologia, da amdenad ma-
Ti urTierToba ganelda. fsiqoanalizi literaturis-
mcodneobisaTvis aRmoCnda mniSvnelovani interpreta-
ciuli ideebis wyaro: igi iZleva aracnobieri procese-
bis efeqtur sqemebs, romlebic literaturul teqsteb-
Sic mravlad moiZieba. amgvari sqemis ori ZiriTadi tipi
— froidiseuli „kompleqsebi“ da iungiseuli „arqeti-
pebi“ — koleqtiuri aracnobieris pirvelsaxeebia.7
amgvaria metaliteraturuli diskursebis wre, ro-
melze dayrdnobiTac literaturismcodneoba cdilobs
sakuTari Tavis dadgenas. procesis sirTule imiT aris
ganpirobebuli, rom literaturismcodneobis obieqts
— literaturas, rogorc sityvis xelovnebas, sxva kul-
turul saqmianobaTa da xelovnebaTa Soris centralu-
ri adgili ukavia Cvens civilizaciaSi. misi es centralu-
roba da „yovlismwvdomoba“ masze (literaturaze) mec-
nierebasac problemur viTarebaSi amyofebs.

7
aqve unda iTqvas, rom, Tanamedrove TvalsazrisiT, kompleq-
sebi da arqetipebi imdenad bevri da advilaRmosaCenia, rom
amis gamo gaufasurda kidec; isini teqstis specifikis gansaz-
Rvris saSualebas aRar iZlevian.

19
harold blumis „gavlenis Teoria“

Tanamedrove amerikuli literaturaTmcodneobis

saxis gansazRvrasa da CamoyalibebaSi didi wvlili mi-
uZRvis „ielis kritikosTa“ saxeliT cnobil jgufs, rom-
lis erT-erT Rirseul warmomadgenladac (pol de man-
sa da jefri hartmanTan erTad) harold blumia miCneu-
li. literaturuli dideba mas literaturuli urTi-
erTobebis Teoriam moutana, romelsac mTeli Tavisi ka-
rieris ganmavlobaSi xvewda, amowmebda da dRes „gavle-
nis SiSi“-s saxeliT aris cnobili. gavlenis blumiseuli
koncefciis, romelsac „antiTeturi (antiTezisis Semcve-
li) kritikis“ saxelwodebiTac moixsenieben, safuZvlebi
70-ian wlebSi gamoqveynebul oTx naSromSia damuSavebu-
li. esenia: „gavlenis SiSi: poeziis Teoria“ (1973 w.), „ga-
dakiTxvis ruqa“8 (1975 w.), „kabala da kritika“ (1975 w.)
da „poezia da represia: revizionizmi bleikidan stiven-
sonamde“9 (1976 w.).
Zalze mokled, harold blumis gavlenis Teoriis
arsi aseTia: literatura Tavisi Sinagani bunebiT antago-
nisturia (winaaRmdegobrivia), rac vlindeba imiT, rom
yoveli avtori Tavis winamorbed Semoqmeds ejibreba da
ebrZvis. „Zlieri“ poeti axdens winamorbedTa teqstebis
radikalur transformacias, rasac blumi „araswor wa-
kiTxvas“10 uwodebs da rac, Tavis mxriv, ganpirobebulia

8
ინგლ.: „A Map of Misreading“; რუს.: „Карта перечитывания“; „არას-
წორი გადაკითხვის რუკა“.
9
ინგლ.: „Poetry and Repression: Revisionism from Blake to Stevens“;
rus.: „Поэзия и подавление: Ревизионизщм от Блеика до Стивенса“.
10
Misreading cdomilwakiTxva.

20
„gavlenis SiSiT“11. es SiSi, ritorikasTan nazavi Tavise-
buri tropebis (saxeobrivi gamonaTqvamebis), anu „gavle-
nis SiSis“ tropebis saxiTaa Casaxlebuli axal teqstSi.
amitom winamorbed teqstebTan WidilSi Seqmnil axal na-
warmoebSi yovelTvis ritorikulad aris Cawerili Si-
Si, SfoTva da egzistencialuri kaeSani.
rogorc amerikeli literaturaTmcodne sara pra-
ti wers, am naSromis („gavlenis SiSi. poeziis Teoria“)
mixedviT Tu vimsjelebT, blums ori mizani aqvs: pirve-
li, rom unda moxdes Camoyalibebuli warmodgenebis
deidealizacia imis Sesaxeb Tu rogor uwyobs xels erTi
poeti meore poetis formirebas da, meore, — igi cdi-
lobs imgvari poetikis Seqmnas, romelic ufro adekva-
turi gamoyenebiTi kritikis safuZveli gaxdeba. pirvel
mizans blumma marTlac miaRwia, xolo meoris SemTxve-
vaSi marcxi da warumatebloba ganicadao — wers mkvle-
vari da dasZens, rom literaturis TeoretikosTa So-
ris blumis Teoria didi aJiotaJisa da gansjis sagnad
iqca, magram misi praqtikuli gamoyeneba mxolod „gav-
lenis SiSis“ xsenebiT amoiwura, Tan arc Tu mkafio kon-
teqstSi, romelSic arc am Teoriis sirTule Cans da arc
misi sistemis ganviTarebisa igrZnoba rame.
sakuTar mizandasaxulobas Tavad harold blumi
amgvarad ayalibebs: poeziis Teoria aris poeturi gav-
lenis aRwera da Txroba Sidapoetur mimarTebebze. Teo-
ria miznad isaxavs damkvidrebuli da idealizebuli Se-
xedulebebis koreqcias anu arsebuli warmodgenis Sec-
vlas poetis rolze sxva poetis formirebaSi. amas da-
erTvis meore amocana, romelic aseve Cveul warmodge-

11
Anxicty of influence.

21
naTa gasworebas exeba da imgvari poetikis Seqmnas isaxavs
miznad, romelic literaturuli kritikis ganviTarebas
Seuwyobs xels.
erTi sityviT, blumis naSromSi poeziis istoria da
gavlenis Teoria erTmaneTisgan praqtikulad gaumijnavi
cnebebia da erTurTs „faravs“, radgan poeziis istoria
sakuTari poeturi, Zalmosili warmosaxvebisaTvis siv-
rcis gamoTavisuflebisaken ltolvis Jams, anu poetTa
urTierTgadakiTxvisas, erTgvar pirovnebaTSoris „siv-
rceSi“ iqmneba. ukve vaxseneT „Zlieri poeti“ da blumi
swored masze amaxvilebs yuradRebas, radgan Teoreti-
kosis interesis sagans poeturi warmosaxvis Zalmosile-
ba warmoadgens: SedarebiT sust talants winapris mxo-
lod idealizebis unari aqvs, maSin roca mdidari war-
mosaxvis mqone Semoqmedi mTlianad aiTvisebs winamor-
bed poets. amrigad, poeziis istoriis gmiri Zlieri poe-
tia, romelic oden SemoqmedebiTi gadarCenisTvis ki ar
aris mudmiv kveTebaSi winaprebTan, aramed sikvdilis-
Tvisac mzadaa, swored im Tavisi Zalmosilebisa gamo,
radgan sesxebisa da winaparTa poeturi aTvisebis Jams mu-
dam gamTangavi SiSis winaSe dgas.
bevri poeti amtkicebs, rom sinamdvilis miseuli
warmosaxva, miuxedavad imisa, rom msgavsi kompleqsi, Se-
saZloa, sxvaTa SemoqmedebaSic Candes, — mxolod misi
kuTvnilebaa da amdenad — originaluria, magram saqmec
is aris, rom poeturi gavlena sulac araa nakleborigi-
nalurobis maniSnebeli. metic, xSirad swored gavlena
ganapirobebs originalurobas, Tumca ki yovelTvis ver
uzrunvelyofs srulqmnilebas. poeturi gavlenis siR-
rmeTa Zieba ar daiyvaneba wyaroebsa Tu ideaTa istoria-

22
ze da arc poetur saxeTa nimuSebis kvlavwarmoebaze. poe-
turi gavlena, anda, rogorc mas xSirad uwodebs blumi,
poeturi nairTqma aucileblad gulisxmobs poetis, ro-
gorc poetis cxovrebiseuli ciklis Seswavlas. rodesac
amgvari Seswavlis veqtori im konteqstzea mimarTuli,
sadac cxovrebis es cikli gaTamaSdeba, maSin dakvirvebi-
sa da kvlevis areSi eqceva poetTa Soris urTierTmimar-
Teba, rac froidis ojaxuri romanis analogiur SemTxve-
vadac ganixileba da Tanamedrove anu postganmanaTleb-
lobis epoqis revizionizmis istoriis calkeul Taveba-
dac. Tanamedrove poeti im melanqoliuri sulis mem-
kvidrea, romelic ganmanaTlebluri epoqis skepsisidan
amoizarda. TviT ganmanaTlebloba ki Zveli da aRorZi-
nebis xanis ostatTa jansaRi warmosaxvis memkvidre iyo,
magram TavisTavad am saintereso sakiTxs blumi bolom-
de aRar Casdevs, radgan miznad isaxavs konkretul, Si-
dapoetur mimarTebebsa da ojaxur romans Soris para-
lelebis daZebnas. swored am paralelebis Ziebisas
gvevlineba igi froidis ramdenime mniSvnelovani debu-
lebis revizionistad.
blumis gavlenis Teoriaze didi gavlena moaxdines
fridrix nicSem da zigmund froidma. nicSem — antiTetu-
robis winaswarmetyvelma — Tavisi Rrma revizionistu-
li da asketuri suliskveTebis mqone gamokvleviT —


rus. Поэетическое недонесение — gadmogvaqvs „`nairTqmad~,
radgan, klinamenis reviziul proporciaSi (romelsac tropu-
lad `„ironia~ Seesabameba~ ) „недонесение“ „uaryofad~ unda
gavigoT. SeiZleboda „TviTneboba~, radgan igi „romantikuli
ironiis“ konteqstSi adekvaturad aRwers viTarebas, magram
vamjobineT ufro neitraluri — „nairTqma~“ (s.t.).

23
„moralis genealogia“, Zlieri kvali daaCnia blumis
naSroms; xolo froidiseuli damcavi meqanizmebisa da
maTi ambivalenturi (ormxrivi/orgemage) funqcionire-
bis analogs blumi Sidapoetur urTierTmimarTebaTa
ganmsazRvreli reviziis proporciebSi xedavs. da mainc
blumis gavlenis Teoria arc gavlenis nicSeanuri Teo-
riis gadamuSavebaa da arc froidiseuli bednieri da
Svebis momgvreli SesaZlo Canacvlebis optimisturi ga-
damRereba. poetisaTvis rogorc poetisaTvis yovelgva-
ri Canacvleba miuRebelia da igi mudam pirveli Sansis
dabrunebisTvis ibrZvis. blumis azriT, nicSe da froidi
saTanadod ver afasebdnen poets da gadaWarbebul
rols aniWebdnen fantazias da miuxedavad TavianTi mo-
raluri realizmisa, Zalze aidealebdnen adamianis war-
mosaxvis unars. nicSes mowafe uiliam batler ieitsi da
froidis mowafe oto ranki gacilebiT siRrmiseulad
swvdebodnen da ganixilavdnen mxatvar-Semoqmedis xe-
lovnebis winaaRmdeg amboxs da imas, Tu ra mimarTebaa am
brZola-kveTebasa da bunebasTan mxatvris antiTetur Wi-
dils Soris.
asea Tu ise, harold blumi didad aris davalebu-
li „oidiposis kompleqsisa~“ da „ojaxuri romanis~“ Te-
oriisagan. froidis cnobili mtkicebiT, ymawvili baZavs
mamas da, imavdroulad, misi dajabnis survili amoZra-
vebs. e.i. erTsa da imave dros igi aRfrTovanebulia ma-
miT da eSuRleba kidec mas; Surs da eSinia, radgan froi-
dis mier aRweril samyaroSi didi roli eniWeba in-
stinqts. aqedan logikurad gamomdinareobs, rom Svils
swadia mamis mokvla, raTa daeuflos dedas. am sqemis eq-
strapolireba rom movaxdinoT blumis samyaroze, sa-

24
dac poeturi avtoritetis gavlenis SiSiT Sepyrobili
gviani poeti, gindac poeziis samyaros umcrosi moqalaqe
anu efebosi, rogorc mas blumi uwodebs, cdilobs da mi-
eltvis winamorbedis gadaWarbebas da dajabnas. efebosi
aRfrTovanebulia winapriT, magram misi Surs da eSinia
kidec. mas surs Tavisi upiratesobis Cveneba da warmoCena,
swadia misi — rogorc mxatvris — mokvla da amas igi
sCadis kidec winamorbedi poetis teqstebis qvecnobierad
Tu gamiznulad usworo wakiTxviTa da maTi sakuTar mane-
raze gadaweriT. ase eufleba yvelaze antiTeturi (wina-
aRmdegobaTa Semcveli) adamiani — efebosi — xelovne-
bas: igi preteqstebs (winare teqstebs), sakuTari pirobe-
bisda kvalad, gadaxrebiT kiTxulobs da amiT afarTo-
ebs sakuTar warmosaxvaTa vels da gasaqans aZlevs mas.
fsiqologiuri konfliqtis produqtiul gadaw-
yvetilebad froidTan sublimacia gvevlineba, romelic
sxva adamianze, sxva obieqtze gadarTvas gulisxmobs.
froidi mas adamianis umaRles miRwevad miiCnevs da es
mosazreba mas erTdroulad platonis, iudaisturi tra-
diciიsa da qristianuli moralis mokavSired aqcevs.
sublimacia aris „martivi~“ siamovnebis modusis Canac-
vleba keTilSobiluriTa da amaRlebuliT. ase rom,
adgili aqvs erTi fsiqologiuri mijaWvulobis Canac-
vlebas meoreTi, erTis amaRlebas meoreze, erTis daT-
rgunvas meoriT — dakmayofilebas ufro daxvewili sa-
SualebiT. froidTan saqme instinqtebs exeba da es yve-
laferi met-naklebad gasagebi da misaRebia, magram ro-
ca poetzea saubari, maSin sxvagvar viTarebasTana gvaqvs
saqme; poetisaTvis, rogorc aseTisaTvis, Canacvleba miu-
Rebelia da igi iZulebulia dausrulebel brZolasa

25
da kveTebaSi iyos winamorbedTan. blumis azriT, poeto-
bis kandidats fsiqologiuri da emociuri mowifvisas
warmoSobil sirTuleebze gacilebiT meti riskis gaweva
da maRali fsonis dadeba uxdeba. igi Tavis mxatvrul uk-
vdavebaze TamaSobs da es maRali fsoni imdenad eZvir-
faseba, rom advilad xels ver Caiqnevs da brZolis
vels ver miatovebs. amitomaa, rom avtoritetis aCrdi-
lis SiSi da masTan Widili grZeldeba ad infinitum (daus-
ruleblad).
amrigad, gavlenis koncefcias blumi warmoidgens
froidis struqturis saxiT, magram mas sxva SinaarsiT av-
sebs. Tu froidis mTavari saidumlo libidoSi Zevs,
blumisTvis igi droSi moiazreba. poeti imas ki ar cdi-
lobs, rom xelaxla moiflos deda, aramed eswrafvis
mamis gaswrebas. amdenad misi problema Jinis dacxroma
ki ara, — dagvianebaa. amitom ewodeba mas gviani poeti.
saqme exeba winaukmobas da ara droiT distancias.
blumi efebossa da winamorbeds Soris brZolis
konkretul formebs reviziul mimarTebebs uwodebs:
„froidis mier gamokvleuli meqanizmebi da maTi ambiva-
lenturi funqcionireba gvevlineba, Cemi azriT, reviziu-
li mimarTebebis TvalsaCino analogebad, romlebic
warmarTaven poetTSoris kavSirebs~ — wers igi da am-
gvari mimarTebis eqvs saxeobas warmogvidgens. es aris
Zlieri poetis cxovrebiseuli ciklidan aRebuli eqvsi
nabiji, romlebic sruliad sakmarisia imis gasagebad Tu
rogor gadaixreba erTi poeti meorisagan. reviziis am


zmnis fuZe „Swcrve“ (anglosaqsuri „Sweoorfan“) — gadaixreba
// gadaxra niSnavs gawmenda//gaxvewa, polirebas (mogluveba,
moprialeba). xolo TviTon zmna niSnavs: Semouxvio gverdze,

26
eqvsi saxeobis saxelwodeba, rogorc blumi ambobs,
TviTneburia da sxvadasxva tradiciidan aris aRebuli.
yoveli maTgani sakmarisi sacnaurobiT aireklavs poet-
TSoris mimarTebebis fsiqoliteraturul pozicias.
CamovTvliT reviziul mimarTebaTa am eqvs saxeo-
bas:
1. klinameni anu poeturi gadakiTxva, gadaxra;
2. tesera anu gansruleba da antiTeza;
3. kenozisi anu gameoreba da memkvidreobiTobis
wyveta;
4 daimonizacia anu amaRlebulis sapirispiro, —
personalizebuli kontramaRlebuli;
5. askeza anu ganwmenda da solipsizmi (idealuri su-
bieqtivizmi); mizanmimarTuli qmedeba martoobis mdgoma-
reobis misaRwevad;
6. apofradesi anu micvalebulTa dabruneba.
vidre srulad warmovadgenT reviziuli propor-
ciis tipebs, saWirod migvaCnia, sxva waxnagebidanac Sevxe-
doT poeturi gavlenis arss.
rac Seexeba zogadad gavlenis meqanizms.
poetis TviTganxorcielebis gzaze, Tu SeiZleba iT-
qvas, pirveli etapi, sxva poetebiT gakvirvebaa, romelic
erTgvar Wmunvasa da wuxilTanaa wilnayari. poeturi Za-
liT aRWurvisas anu SemoqmedebiTi ZalSemosvisas igi
xvdeba, rom winaparTagan swavlis gareSe ver ganxorci-
eldeba da bediswera ZvelTa Zlevisa da gadalaxvis wi-
aR saval rTul gzas umzadebs. mxolod winamaval
„sxvebTan~ interaqciiT adgens da poulobs igi Tavis

daagdo pirdapiri gza, gadauxvio kanons, movaleobas, wes-Cve-

ulebas.

27
Tavs, magram, imavdroulad, igi am TviTdadginebisaken
swrafviT ganaxorcielebs winaparsac. am poeturi gavle-
nis aRsawerad harold blumi moixmobs soren kirkego-
ris maqsimas — „is, vinc Sromobs, sakuTar mamas warmo-
Sobs~.
aswleulebis ganmavlobaSi, homerosidan moyole-
buli ben jonsonamde, poeturi gavlena „mama-Svilis“ ur-
TierTmimarTebis analogiiT aRiwereboda, magram
axalma drom anu ganmanaTleblobam „Svilobis~ Tema
ukuagdo da poeturi gavlena kartezianuli dualizmis
erT-erT aspeqtad gamoacxada.
rac Seexeba Tavad sityva „gavlenas~, romelmac
„vinmeze meufebis~ sazrisi jer kidev laTinuri sqolas-
tikis epoqaSi SeiZina, misi pirvandeli mniSvneloba —
„SerTva~, aswleulebis ganmavlobaSi ar gauqmebula. misi
dasabamieri mniSvneloba miuTiTebda im „gadmoRvraze~
da emanaciaze, romelic varskvlavebidan gadmodioda
kacobriobaze da zemoqmedebda adamianTa bedsa da xasi-
aTze.
„gavlenasTan~ Sewyvilebul „SiSze~ ukve iTqva, mag-
ram am konteqstSic gavimeorebT, rom igi didi xania
aRar gamoiyeneba mamisadmi Svilis erTgulebis, mora-
luri idiliis aRsawerad da miT ufro poetTSorisi mi-
marTebis modelad. sinamdviles rom ufro davuaxlov-
deT, viTareba amgvarad unda aRvweroT: erTi poeti gav-
lenas axdens meoreze; Tu ganvavrcobT, erTi poetis
leqsi Tavisi sidiadiT gavlenas axdens meorisaze, anda,
TavianTi maRalsulierebiT isini zemoqmedeben erTma-
neTze. magram, amgvari idealizmi — didsulovnebisa da
am rigis cnebebiT apelireba — yovelTvis sust poetTa

28
mimarTebiT xdeba da didsulovnebis gamovlinebis
formebic mravalferovania. am SemTxvevaSi araTu Segne-
bul, qvecnobier gavlenazec rom visaubroT, msjeloba
mainc bundovani iqneba. amitom blumi imTaviTve ayali-
bebs sakuTari Teoriis mTavar princips, romelic, misive
SeniSvniT, SesaZloa, sworia, Tumca mainc SedarebiTiao.
ai, es mTavari principebic — romelic poeturi gav-
lenis Teoriis werilobiT formulirebul ganmarte-
bad unda miviCnioT: poeturi gavlena — roca igi or
Zlier, WeSmarit poets akavSirebs — yovelTvis mimdina-
reobs rogorc pirveli poetis gadakiTxva, misi Semoqme-
debiTi gamosworeba. sinamdvileSi es araswori ganmar-
tebaa. nayofieri poeturi gavlenis istoria, aRorZine-
bis xanidan moyolebuli, wamyvani tradiciaa dasavlur
poeziaSi, — es aris SiSisa da TviTSenaxvadi karikatu-
ris, damaxinjebis, waryvnis, winaswar gamiznuli revizio-
nizmis istoria, uromlisodaც Tanamedrove poezia, ro-
gorc aseTi, ver iarsebebda.
am gansazღვrebis Semdeg, romelic poeturi gavle-
nis Cveul, idealizebul, maRalsulierebiT gajerebuli
urTierTgavlenis suraTs aSkarad arRvevs, ufro meti
simZafriT daismis kiTxva, — ra aris bolos da bolos
poeturi gavlena da SesaZloa Tu ara misi kvleva?
am kiTxvaze pasuxis Ziebisas, harold blumi ixsenebs
lixtenbergs, romelsac miaCnda, rom raimesadmi winaaR-
mdegoba da dapirispireba — orive mibaZvis forma iyo.
ase rom „mibaZvis~ cnebas ormagi buneba aqvs. blumis ko-
mentariT, lixtenbergi — poeturi gavlenis es brZeni
Teoretikosi — gulisxmobs imas, rom poeturi gavlena
sxva araferia Tu ara oqsimoroni (movlenis urTiersa-

29
pirispiro niSnebiT gansazRvra). poeturi gavlenis uax-
loesi analogi — romantikuli siyvarulic xom oqsi-
moronia? igi winare epoqebisadmi Tumca ki daapirispi-
rebuli, magram momavlisaken cru gaWraa da amitomac,
Tumca ki brwyinvale, magram mainc waryvnaa sulisa. poeti
upirispirdeba Tavis did winapars (diad originals) da
cdilobs masSi im Secdomis aRmoCenas, romelic iq ar
aris. igi, am ZiebiT aRagznebs da afarToebs Tavis warmo-
saxvaTa vels da amgvari warmosaxvis sikeTec aqve iCens
Tavs — poeti rom diad originals mihyves, gameorebaTa
jojoxeTSi moxvdeba da CvevaTa leTargias ver daaRwevs
Tavs. aseTia romantikosis ganwyoba, romelic daJinebiT
cdilobs sadagi movlenebisTvis axlebuli brwyinvale-
bis miniWebas. mTeli am movlenis gulisguli Ziebaa, ro-
melsac poeti mihyavs ararsebul leqsamde. am movlenis
TvalsaCinoebisaTvis blumi kirkegors mimarTavs: or
adamians rom erTmaneTi SeuyvardebaT da iwyeben imaze
fiqrs, rom erTmaneTisaTvis arian gaCenilni, swored
maSinaa maTi ganSorebis Jami, radgan urTierTobis gag-
rZelebiT isini yvelafers dakargaven da SeZeniT ki ve-
Rarafers SeiZenen. analogiurad, rodesac efebosi anu
mxne axaluxlebi poeti (mi)xvdeba diad originals, mis-
Tvis ukve Camomdgaria gangrZobis wami (gadaxris Jami),
radgan man ukve SeiZina yvelaferi, xolo winapars ara-
feri daukargavs, radgan is, vinc ukve Seqmna da dawera,
yovelgvar kargvaTa miRma imyofeba. amieridan efebosi,
Tavisi SemoqmedebiTi komentaris wyalobiT, TviTonve
adgens winapris kanons da Tu misi (SemoqmedebiTi ganmar-
tebis) cdomileba gardauvalia, maSin imasac unda Sevu-
rigdeT, rom saqme absurdTana gvaqvs; magram es aris ab-

30
surdis umaRlesi modusi, uromlisodac saerTod rai-
megvar siaxleze laparaki SeuZlebelia. poeziis e. w.
„zusti“ ganmarteba gacilebiT uaresia (radgan igi mxo-
lod imazea proecirebuli Tu ras niSnavs teqsti), vidre
raimegvari Secdoma da gamrudeba; es ukanaskneli ganpi-
robebulia Zlieri gadakiTxviT, Zlieri gadaxriT, mag-
ram yoveli gadakiTxva, gadaxris anu klinamenis statuss
ver iZens. Sesabamisad, logikurad ismis blumis SekiTxva:
— am SemTxvevaSi xom ar ajobebda, rom imave suliskveTe-
biT davbrunebuliyaviT ukan da safuZvlidan dagvewyo
poeziis Seswavla?
saqme is aris, rom arc erT leqss ar aqvs wyaro da
arc erTi leqsi ar aris meore leqsis ubralo damate-
ba. leqsi anonimuri gamonaTebis Sedegi ki ar aris, ara-
med adamianuri Semoqmedebis nayofia da, rac ufro Zal-
mosilia adamiani, miT metia misi SemoqmedebiTi SfoTvis
xarisxi; ufro dauridebelia gadaxrac da Tavisuflebi-
saken ltolvac, radgan Zlier poets, lukreciusis kva-
lad, gadaxraTa sivrceSi eguleba Tavisufleba:

... viT nivTT sawyisni qve mihqrian sicalieres

sakuTar woniT, ganusazRvrel drois nakveTSi
da ganusazRvrel adgilidan odnav iribad,
ise odnavad, rom gadaxras mas Zlivs vuwodebT.
Tumca Tvinier am gadaxris sul yovelive
wvimis wveTisebr rom ganvlides sicalieres,
qmnadi jaxeba, sawyisT xvdomac ar iqneboda
da TviT bunebac ver SesZlebda risame Seqmnas.
(lukreciusi 1958: 45)

31
 lukreciusze dakvirvebisda kvalad SegviZlia mi-
viCnioT, rom erTi sruli wre ganvvleT da aw pirvel
sityvasa movideT. Sejamebis saxiT SegviZlia vTqvaT: ga-
daxra, romelsac Zlier poetsa da mis mama poets Sori-
sa aqvs adgili, ganpirobebulia gviandeli poetis arse-
bobiTa da suliskveTebiT. Tanamedrove poeziis namdvi-
li istoria revizionistul gadaxraTa zusti Canaweria.
axla ki kondensirebuli formiT ganvixilavT po-
etTSorisi urTierTmimarTebis saxeebs, romlebic,
froidis damcavi meqanizmebis analogiiT, ambivalentu-
rad funqcionireben da aireklaven gviani poetis fsiqo-
literaturul pozicias winamorbedi poetis mimarT.

klinameni, anu poeturi nairTqma

klinamenis cnebas, reviziul mimarTebaTa Soris

centraluri adgili ukavia gavlenis TeoriaSi. es aris
gadaxra, araswori poeturi wakiTxva, gina TviTneboba
umcrosi poetisa (efebosisa), rac winamorbedi Semoqme-
dis reducirebiT vlindeba. winapris amgvari Seviwroe-


rus.: „Клинамен, или поэетическое недонесение“. ingl.:
„misprision“. blumis erT-erTi mTavari terminia. igi gaaTama-
Sebs am sityvis mniSvnelobaTa mTel speqtrs, romelic rusu-
lad ase iTargmna: 1) недонесение (о преступлении); 2) Пренебре-
жение; 3) Недооцценка; 4) Недопонимание.
frangulSi inglisuri misprision-is ori Sesatyvisia: mép-
rise (Secdoma, gaugebroba) da mépris (zizRi, siZulvili, arad
Cagdeba, abuCad agdeba, ugulebelyofa).
qarTulad pirdapir gadmoRebas, azrobrivi Targmaneba
varCie (s.t.).

32
biT poeti gasaqans aZlevs Tavis poetur warmosaxvas da
am gziT uzrunvelyofs sakuTar SemoqmedebiT aqts. ter-
mini „klinameni~ blums aRebuli aqvs lukreciusisgan,
romelic am sityviT aRniSnavs atomTa gadaxras, anu imas,
rac qmnis da warmoSobs samyaroSi cvlilebaTa SesaZ-
leblobas. poeti `gadaixreba „winamorbedis“ mier mo-
niSnuli mimarTulebisagan da amiT igi klinamenur mi-
marTebas amyarebs ucxo teqstTan. mis kuTvnil teqstSi es
asrulebs makoreqtirebeli moZraobis rols. es faqti
gulisxmobs Semdegs: winamorbedis teqsti garkveul mo-
mentamde viTardeboda sworad da marTebulad, magram
Semdeg igi ar gadaixara ise da imgvarad, rogorc „saWi-
ro~“ iyo da axla am „Secdomas~ asworebs efebosi. tro-
pulad klinameni ironiaa.

tesera anu damateba da antiTezisi

termini „tesera~ nasesxebia Jak lakanis fsiqoana-

lizidan. es termini dRemde cocxalia mozaikis Semsru-
lebel xelosanTa leqsikonSi. adre igi gamoiyeneboda
uZveles misteriul kulturebSi da aRniSnavda „amosac-


Tavad lakanis revizionistuli mimarTeba froidTan tese-
ras nimuSad ganixileba. lakani Tavis erT naSromSi axdens
stefan malarmes citirebas, sadac poeti enis funqcionirebas
monetis mimoqcevas adarebs; moneta didi xania gacveTila da
amosacnobi niSnebic aRar emCneva, magram mainc Cveulebriv ga-
dadis xelidan xelSi. es metafora sakmarisia imis gasagebad
Tu rogor inarCunebs ukiduresad gacveTili sityva teseras
Rirebulebas. es aris lakanis aluzia teseras funqciaze, anu
„Tavisianis~ amosacnob niSanze, gnebavT — „parolze~.

33
nob niSans~. magaliTad, es SeiZleba yofiliyo gatexili
WurWlis is nawili, romlis mixedviTac SesaZlebelia
mTlianad am WurWlis aRdgena.
yoveli gviani poeti irwmunebs Tavs da Cvenc gvar-
wmunebs, rom winamorbed SemoqmedTa sityva waiSleba Tu
igi xelaxla ar dabrunda efebosis amaRlebul da di-
debiT mosil sityvaSi. ase xdeba winapris gansruleba. e.
i. umcrosi poeti, gadaikiTxavs ra preteqsts (romelic,
sul mcire, ori mainc unda iyos), antiTeturad ganasru-
lebs mas, magram mis cnebebSi debs axal sazriss, rome-
lic winaparma TiTqos ver moixelTa da ver moiflo.
amasTan dakavSirebiT blumi erT saintereso SeniS-
vnas akeTebs: Tu ingliseli poetebi gadaixrebian Tavisi
winamorbedebisagan (e. i. klinamens mimarTaven), amerike-
lebi damatebas anu teseras mimarTaven. ingliselebi er-
TmaneTis mimarT namdvili revizionistebi arian, maSin
rodesac amerikelebi (emersonis Semdeg mainc) TavianT
mamebs arasakmaris gambedaobas da SemarTebas miaweren.
reviziis orive modusi winaparTa reducirebas iwvevs.
blumi moiSveliebs Jan-Jak rusos, romelic ambobs,
rom aravis ZaluZs srulad Tavisi TaviT tkboba sxvaTa
daxmarebis gareSe. andre malros TqmiT ki, yoveli ga-
monagoni _ es aris pasuxi. ase rom efebosis Semoqmedeba
winamorbedi Semoqmedis, anu diadi originalis „Semweo-
biT~ iqmneba da igi pasuxia winapris teqstze.
rac Seexeba kritikas...
kritikosi meryeobs tavtologiasa da reduqcias
Soris. tavtologiaa is, rodesac leqsi aris TavisTava-
di, anu udris Tavis Tavs; xolo reduqcia aris is, rode-
sac leqsSi igulisxmeba isic, rac leqsSi ar aris. ar aris

34
ki masSi Tanamedroveoba da yvela is garemoeba, rac po-
ets „ertymis~ gars. antiTeturi kritika, wers blumi, un-
da iwyebodes tavtologiisa da reduqciis uaryofiT;
uaryofiT, romelic umjobesia gadmocemul iqnas imis
mtkicebiT da dasturyofiT, rom leqsis mniSvneloba Se-
iZleba iyos mxolod leqsi, oRond sxva leqsi — da
ara „es~ leqsi.
revizionzmis am saxeobas tropulad Seesabameba si-
nekdoqe.

kenozisi anu gameoreba da araTanmimdevruloba

poetTaSoris kavSiris mesame tipia kenozisi anu dac-

la // wamocarieleba, rac warmosaxviTi qmedebis gauqme-
basac niSnavs da izolirebasac erTsa da imave dros.
blums es sityva-termini aRebuli aqvs pavle mociqulisa-
gan. saxarebaSi aRwerilia Tu rogor „daimdabla~
qristem Tavi RmerTobidan adamianobamde. igi Tanaxmaa
Tavisi RvTiuri arsi daamciros, gan-xorcieldes. did
poetebTan adgili aqvs wyvetis am meqanizms — kenoziss.
reviziis amgvari aqti _ winaparTan mimarTebis, kavSiris
wyveta, „dacla~ aris memkvidreobiTobisagan gamaTavi-
suflebeli gaWra, romlis Sedegicaa imgvari leqsi,
romelic ver warmoiSveboda winamorbedis RvTaebrivi
arsis an imave winaprismieri STagonebis ubralo gameo-
rebis Sedegad. winapris Zlevamosilebis gauqmeba saku-
Tar TavSi saWiroa imisaTvis, rom moxdes misi (winapris)
poziciisagan izolireba, gandgoma. „gauqmeba“, „izola-
cia“, „regresia“ — cnebebi, romlebic kenozisis reviziu-

35
li proporciis aRsawerad gamoiyeneba, fsiqologiuri
dacvis meqanizmebia.
pavle mociqulis epistoleebidan aRebul cnebas
harold blumi Tavisi Teoriis froidistuli safuZ-
vlebis Sesabamisad gadaamuSavebs: „arqetipuli kenozisis
aRwerisas iseTi modeli mogvca pavle mociqulma, ro-
melsac verc erTi poeti, rogorc aseTi, ver SeZlebda~-
o wers blumi da moaqvs pavle mociqulis werili fili-
pelTa mimarT (T. 2:3-8).
pavle mociqulis kenotikuri poziciisgan gansxvave-
biT, efebosis kenozisi garegnulia. rodesac igi Tavs im-
dablebs, amiT, winapris damTrgunveli gavlenis winaSe
mdgari, uars ambobs mxatvrul mTlianobaze.
yoveli reviziuli aqti winapris gardasaxvaa, mag-
ram Tu klinameni da tesera leqsis elementTa Sepiris-
pirebaSi exmareba mkiTxvels, kenozisi poetebis daxasia-
TebisaTvis gamoiyeneba.
ukve iTqva, rom yoveli reviziuli mimarTeba fro-
idiseuli damcavi meqanizmis rols asrulebs da axdens
dakarguli, gamqrali originalebis Canacvlebas. keno-
zisi aris mamisagan dacva, magram imavdroulad igi an-
grevs Svilsac (ix. froidis „me da igi~ ase vlindeba ke-
nozisis ambivalenturoba, romlis meSveobiTac leqsi
aucileblad gadadis antiTeturi sazrisis farglebSi.
kenozisSi poeti sustdeba, cnobierad ambobs uars mem-


igi (Оно; Es, Id) — zigmund froidis pirovnebis koncefciis
Teoriuli konstruqti, — pirovnebis TanSobili aspeqtebi,
romlis Sinaarsic aracnobieria, adamianis konstituciaSia
Cakiruli da romelmac ar icis socialuri akrZalva da
SezRudva.

36
kvidreobaze (froidis „igi~ — „me“-s energiis wyarocaa).
igi SemosazRvrul dro-sivrceSia gadagdebuli, radgan
moSala da gaauqma winamorbedis modeli.
amgvari kenozisi aris daimonuri parodia pavle
mociquliseul arqetipul kenozisze.
tropulad kenozisi metonimias Seesabameba.

daimonizacia anu kontr-amaRlebuli

rilkes miaCnda, rom leqsi Tanamedroveobis moT-

xovnilebis Sesabamisad da sapasuxod iwerebodo. blumi
mas ar eTanxmeba da imowmebs malarmes, romelic wers,
rom leqsi sxva leqs(eb)is sapasuxod iqmneba. mama poetis
leqsebi — es aris winaRoba da dabrkoleba, radgan
Befreiungen anu axali leqsebi ufro mniSvnelovani Zab-
vis nayofia, vidre amas rilke varaudobda.
harold blumis mtkicebiT, xelovnebisa da sazoga-
doebis dialeqtika ki ar aris mTavari, aramed xelovne-
bis da xelovnebisa, anu imisa, rasac oto rankma mxatvris
xelovnebasTan brZola uwoda. rilkezec es dialeqtika
meufebs, radgan man yvelaze metad imaTTan dahyo, vinc
mas SemoqmedebiT gzaze eRobeboda da reviziis propor-
ciis is saxeoba, romelsac blumi daimonizacias uwodebs,
gasuli saukunis poetTagan yvelaze mkveTrad rilkes-
Tan gamovlinda.
daimonizacia aris pasuxi winamorbedis amaRlebul-
ze, anu es aris moZraoba kontr-amaRlebulisaken. ter-
mins blumi iRebs neoplatonizmisgan, sadac am cnebiT
aRiniSneba is Sualeduri arsi — ara adamianuri da ara
RvTiuri — romelic Casaxldeba gandobilSi, adeptSi,

37
raTa Seewios mas (adepts). efebosi winaprisagan iRebs im
Zalmosilebas, romelic mas sakuTari drois, epoqis,
erTi sityviT, Tanadroulobisa da sakuTari yofiere-
bis nayofad miaCnia. sinamdvileSi ki adepti winamorbe-
dis energetikiT sazrdoobs. ase uaryofs gandobili
poeti winamorbedis teqstis unikalurobas, radgan mis
deindividualizacias axdens da, sakuTari SemoqmedebiTi
triumfiT Semofargluli, memkvidred veRar acnobie-
rebs Tavis Tavs.
daimonizeba niSnavs fsiqikuri organizaciis im fazaSi
yofnas, sadac vnebebi, ltolvebi da miswrafebebi ambiva-
lenturi cnobierebis sferoSia, magram, radgan mainc ad-
gili aqvs warsulis deformirebas (gadaxras) — leqsis
dawera SesaZlebeli xdeba.
amave mdgomareobaSi iyo romantizmic, romelic eb-
rZoda warsuls, axdenda ganmanTleblobis daimoniza-
cias da swored amitom misi winaswarmetyveluri poezia
mxolod iluziuri Teoriaa. romantizmi aris ara imde-
nad xsna da gadarCena, ramdenadac aracnobieri sicrue
— raRac Sualeduri mdgomareoba instinqtur arseboba-
sa da srulqmnil zneobriobas Soris.
daimonizaciis tropuli Sesatyvisebia hiperbola
da litotesi.

askezisi anu ganwmenda da solipsizmi

askezisi aris poeturi sublimacia, ganwmendis xerxi,

romelic mimarTulia uaxloesi miznisaken — martoobis
mdgomareobis miRwevisaken. amgvari TviTganwmenda gu-
lisxmobs martoobaSi daflvas, daZirvas.

38
 askezisi, rogorc gavlenis SiSisagan Tavis dacvis
warmatebuli meqanizmi, qmnis poeturi „me~-s imgvar re-
duqcias, romelsac, zogadad, „ganmwmendeli sibrmave~
SeiZleba vuwodoT. gansxvavebiT kenozisuri TviTdac-
lisagan, askezaSi umcrosi poeti axdens TviTSekvecis, re-
ducirebis aqts. igi nebayoflobiT ambobs uars Tavisi
adamianuri da SemoqmedebiTi unaris garkveul nawilze
da msxverplad swiravs mas, raTa gamoyos, gamoacalke-
vos Tavisi Tavi sxvebisagan — rogorc garemosagan, ase-
ve winaprebisagan...
reviziis am proporcias ufro naTlad dagvanaxebs
froidiseul sublimaciasTan analogia: sublimacia aris
fsiqikis instinqturi formebis tranformacia individi-
saTvis (da sazogadoebisaTvis) misaReb formebSi. amiT
moixsneba konfliqti „igi~-sa da „me~-s Soris. dacvis me-
qanizmebi sublimaciisas sxvadasxva SeiZleba iyos: SesaZ-
loa pasiurobas aqtiuroba Caenacvlos da piriqiT, —
SesaZloa pirdapir iqnas daTrgunuli saSiSi impulsebi,
— SesaZloa saerTod sapirispiroSi gardaisaxos „igi~-
dan momdinare safrTxe. amdenad, sublimaciaSi pirvela-
di impulsi qreba da misi energetika gadadis misi „moad-
gilis~ gamgeblobaSi. ase xdeba libidos deseqsualizeba
da damangreveli tendenciebi Tavisufldeba agresiuli
energiisa da ltolvebisagan.
sublimacia mWidrod ukavSirdeba identifikaciis
sakiTxs da es ukanaskneli damokidebulia miznisa da obi-
eqtis cvalebadobaze, romlebic, SesaZloa, rogorc uk-
ve vTqviT, sapirispiroc aRmoCndes pirvelwadilebisa.
Tu am models gadaxraTa tipologiaze gadmovi-
tanT, sublimacia iqneba askezisis, TviTSekveTis forma,

39
romelic, rogorc winapris, aseve efebosis Semoqmedebis
Seviwroebis xarjze, gardasaxvas eswrafvis. amgvari poe-
turi askezisis Sedegi aris „super-ego~-s mxatvruli eqvi-
valentis miReba. e. i. askeza xorcieldeba winaparzedac
da efeoszedac.

apofradesi anu micvalebulTa dabruneba

apofradesi — ase uwodebdnen Zveli aTenelni nav-

sian dReebs, rodesac micvalebulni im saxlebs ubrunde-
bodnen, romlebSic isini odesRac cxovrobdnen.
Zlieri efebosi winaparTa amgvari Semotevisagan
Tavdasacavad irCevs iseT mzakvrul stils, rom prio-
riteti mTlianad mis xelTaa da rCeba STabeWdileba
TiTqos man ki ar mibaZa, aramed Tavad winaprebi baZaven
mas. umcrosi poeti, solipsizmamde misuli warmosaxviTi
martoobiT daTrgunuli, ise aaSkaravebs da sagangebod
amzeurebs Tavis kavSirs winapris SemoqmedebasTan, rom
geCveneba da ggonia, TiTqos, aw ukve simwifis xanaSi myo-
fi efebosi, im Tavis pirvandel, poeturi mowafeobis xa-
nas daubrunda da es-esaa fexi aidga; TiTqos erTi wre
Semowera da kvlav dasabamTan mivida — rodesac efebo-
sis poeturi Zalmosileba jer kidev ar iyo reviziuli
aqtis wiaR gamovlili da misiT ganmtkicebuli. am mac-
dur SegrZnebas efebosi qmnis imiT, rom gangeb aaSkara-
vebs winamorbedTan kavSirs. amis Sedegia, rom axali
srulyofili teqsti gvaiZulebs virwmunoT is ki ara,
rom igi winapris mieraa dawerili, aramed is, rom um-
cros poets TviTonve SeeZlo (SeuZlia) winapris nebismi-
eri leqsis Seqmna da dawera.

40
 borxesi ambobs — mxatvari TviTonve qmnis Tavis wi-
naprebso...
— me ufro radikalur movlenaze vilaparakebo,
wers blumi da apofradesis erTgvari absurdis magali-
Tad მოჰყავს, — rodesac Cems sakuTar nawarmoebSi winap-
ris imgvari triumfia, rom misi zogierTi nawarmoebi
aris ara Cemi movlinebis winaswarmetyveleba, aramed wi-
napris mier Cemi miRwevebis piriqiT sesxeba; da es xdeba
efebosis daknineba-damcrobis xarjze.
erTi sityviT, apofradesSi Zlevamosili mkvdrebi
brundebian, magram brundebian efebosiseul samoselSi
da misive xmiT laparakoben — yovel SemTxvevaSi, nawi-
lobriv mainc da xandaxan mainc; da es xdeba im wuTebisa
da gaelvebebis Jams, rodesac dasturdeba ara maTi Seu-
povroba da siCauqe, aramed umcrosi poetisa.
apofradesi, rogorc fsiqikuri Tavdacvis „intro-
eqcia-proeqciis~ meqanizmi, tropulad Seesabameba meta-
lepsiss.

dabolos, rom SevajamoT zemonaTqvami, gavlenisa

da gavlenis SiSis Teoria aseT saxes miiRebs: harold
blumis azriT, nebismieri leqsis kompoziciaze gavlena
gardauvalia, Tumca am dros winamorbedis namuSevari
Zalze mkveTrad sxvaferdeba (m. h. abramsi).
poeturi impulsi iSvis „gzis gamkvalavi~ mama-poe-
tis leqsis wakiTxvisas. efeboss, froidistuli oidipi-
sis kompleqsis darad, ambivalenturi damokidebuleba
uCndeba winamorbedi poetisadmi. amitom igi ara mxo-
lod aRfrTovandeba winapriT, aramed, raki origina-
lurobisa da damoukideblobis Jini amoZravebs, misi si-

41
ZulviliTac aRivseba. winaprisadmi („winaswar damsakuT-
rebeli~ mama-poetisadmi) amgvar orgemage damokidebu-
lebas efebosi upirispirebs „TavdacviT~ wakiTxvas, ra-
Ta SeinarCunos avtonomiurobisa da pirveladobis
grZnoba; amas ki igi aRwevs cnobieri aRiarebis miRma ar-
sebuli (anu aracnobieri) instinqtiT da swored masze
„dayrdnobiT~ amrudebs/gadaxris mSoblis leqss. uar-
yofili nawarmoebis gavlenis acilebis mizniT uprece-
dentod originaluri leqsis daweris mcdeloba waru-
mateblobisTvisaa ganwiruli; yvelaze meti, rasac efe-
bosi aRwevs, leqsis imgvari „siZlierea~, rom misi pirve-
ladobis da originalurobis iluzia iqmneba; iluzia
imisa, rom rom winapris kvalze gavla aicdina da Tan mi-
si leqsi mama-poetisas aRemateba.
gadakiTxvis (gamrudebis//gadaxris) eqvsi procesi
arsebobs, romelTac blumi reviziul mimarTebebs uwo-
debs. yoveli procesi anu gadakiTxvis yoveli meqanizmi
ukavSirdeba figuralur enas da Seesabameba ritorikul
tropTa tipebs. yoveli reviziuli mimarTeba is katego-
riaa, romelTa wiaR waikiTxeba winamorbedis leqsi. aqe-
dan gamomdinare, `leqss TavisTavad verasdros Sevic-
nobT; yoveli wakiTxva interpretacia da „ucilobeli
verSefasebaa~ — verSefaseba da verwakiTxva. arsebobs
„uZluri verwakiTxva~ (marcxisTvis ganwiruli) anu mcde-
loba imisa, Tu realurad ras niSnavs teqsti; aris „Zli-
eri verwakiTxva~, rodesac mkiTxvelis damcavi meqanizme-
bi aracnobierad zemoqmedeben, raTa axleburad gardaq-
mnan interpretirebadi teqsti, radgan nebismieri leqsi
„mSobeli~ leqsis ver-interpretaciaa. harold blumi
literaturis kritikosebs urCevs, waikiTxon leqsi ro-

42
gorc avtoris mier winamorbedi poetis, leqsis an zoga-
dad, poeziis ganzrax ver-wakiTxva. aseTi Zlieri verwa-
kiTxvis Sedegebs antiTeturი mimarTeba aqvT poetis Cana-
fiqrTan da imasTanac, Tu rogor interpretacias aZ-
levs mas standartuli, „uZluri verwakiTxva~.
statias blumis erTi aforizmiT davasrulebT:
gavlena — es aris Influence, varskvlavuri daavadeba.
gavlenas ganicdis yvela da yvelaferi...

gamoyenebuli literatura

abramsi 2004: abramsi m. h. literaturul terminTa

cnobari (gavlena da gavlenis SiSi).
sjani, V, Tb.: 2004.
blumi 1975: Bloom H. The Anxiety of Influence: A Theory
of Poetry. N. Y.: Oxford University Press,
1975.
blumi 1998: Блум Херолд. Страх влияния. Карта пере-
читивания. Екатеринбург: Издательство
Уральского университета, 1998.
blumi 1999: Блум Геролд. Элегия о каноне. „Вопросы ли-
тературы“. 1999, Январь-февраль.
lukreciusi 1958: lukreciusi. saganTa bunebიsaTvis
(Targmani panteleimon
beraZisa). Tb.: 1958.
prati 1996: Пратт Сара. Гарольд Блум и Страх „влияния“.
Новое литературное обозрение. # 20
(1996).

43
 Style

stili, stilistika da sxva...

stilis cneba ara mxolod mxatvruli teqstis, ara-

med adamianuri moRvaweobis lamis yvela sferos moi-
cavs. stili, sazogadod, avlens da gamoxatavs adamianis
pirovnebas. es swored isaa, rac frang naturalists,
jorj-lui lekrerk bufons hqonda mxedvelobaSi: „sti-
li Tavad adamiania“ („Le style est l'homme même“). stili
yovelTvis raime(s) erTiაnobaa, mTlianobaa, romelic
msWvalavs Sina arss. epoqis stils, magaliTad, Tu xe-
lovnebis nawarmoebze vimsjelebT, aqvs maxasiaTebeli
Temebi, motivebi da garegani organizaciis gameorebadi
elementebi. stili SegviZlia warmovidginoT krista-
lur struqturad, romelic erT „stilistur dominan-
tas“ eqvemdebareba. kristalebi, SesaZloa erTmaneTs Se-
ezardos da monoliTad warmogvidges; asevea xelovne-
bis nawarmoebic da, am SemTxvevaSi, es sruliad Cveuleb-
rivi movlena iqneba. stili formis organizaciis xerxia
da amitom yvelaze mniSvnelovani misTvis formis pov-
naa.
stilis Teoria an, sxvagvarad rom vTqvaT, stilis-
tika literaturis Teoriis sferoa, romlis saganic
mxatvruli metyvelebis (prozaulis Tu poeturis) maor-
ganizebeli erTiani principis Ziebaa. radgan kvleva
lingvistikisa da literaturatmcodneobis mijnaze mim-
dinareobs, mas „naxevradliteraturaTmcodneobiT“
disciplinadac moixsenieben.

44
 tradiciul ritorikaSi stilisadmi orgvari mid-
goma arsebobda — singularuli (mxoloobiTi) da plu-
raluri (mravlobiTi): arsebobs erTi, Cveulebrivi, sa-
yoveldReo enis fonze gamokveTili stili da arse-
bobs mkafiod gansxvavebul stilTa simravle. istoriu-
lad winmswrebi stilis pluralisturi koncefcia unda
yofiliyo, Tumca isic unda gavixsenoT, rom igi „mas Jam-
sa Sinac“ (mag., Suasaukuneebis ritorikaSi) mkacrad norma-
tiuli iyo. gamoiyofoda sami stili: maRali, saSualo
da მdabali. SemuSavda sqema, romelsac „vergiliusis
borbals“ uwodebdnen: vergiliusis poemaTagan „ge-
orgikebi“, Tumca miwaTmoqmedis sruliad Rirseul Sro-
mas Seexeba, mainc ki „mdabalTa“ Sesaxeb Txzulebad miiC-
neoda, „bukolikebi“ — mwyemsuri elegiebia, romelmac
Tematikis saSualo tipi asaxa, xolo „ეneida“ — maRali,
epikuri poemaa. am nusxa-„borblis“ mixedviT ritorikos-
ni vergiliusisaTvis niSandobliv leqsikas Camowerdnen
da ayalibebdnen tipur sinonimiur wyebebs stiluri mi-
kuTvnebulobis mixedviT. magaliTad, sityva „cxeni“ al-
baT, saSualo rigSi daidebda binas, radgan igi mxolod
nominaciaa sagnisa; „iorRa“, „taiWi“, „hune“ da sxva am ri-
gis saxeldebani — maRali stilis sinonimur mwkrivs
Seqmnida, xolo „saferxe“ — mdabiurs stilsa...
miiwura gonis meufebis klasikuri xana da stilis
axalma koncefciebmac ar daayovna; yoveli maTgani dau-
pirispirda TumcaRa SezRudul, magram mainc pluralis-
tul Teoriebs. XVIII saukuneSi stilis koncefcia mogvca
Cven mier ukve naxsenebma bufonma. misi azriT, stili Cveu-
li kazmulsityvaoba da CuqurTma ki ara, Semecnebis idea-
luri instrumentia da, maSasadame, imis ukeT gagebis saSu-

45
aleba, ris Tqmasac apireb, ris gamoTqmaca gwadia. marTa-
lia, stili formis xelovnebaa, magram mis elvarebas
azri ganapirobebs. amitom stiluri manki logikuri nak-
lovanebis samxilia da — piruku. swored am mWidro kav-
Sirs vgulisxmobT, rodesac vambobT, rom mavan pirovne-
bas „aqvs Tavisi stili“ anu Tavisi Sinaarsi. bufonis kli-
Sedqceuli fraza („ramdeni adamianicaa, imdeni stilia“),
erTi SexedviT pluralizms gulisxmobs, magram stili
mas singularuli azriT esmis. adamiani SeiZleba ezia-
ros stils da es iqneba misi damsaxureba, magram ara
originalurobis mauwyebeli. originaluroba im gage-
biT, rogorc dRes gvesmis, bufonTan gamoricxulia. aq
saubaria erTiani stilis ziarebasa da masTan miaxlebaze.
stili erTia, magram masTan misvlis gzebia sxvadasxva. am
koncefciam gamoZaxili hpova antiromantikuli wyobis
mwerlebTan — goeTesTan da floberTan. romantiko-
sebma individualurobisadmi gansakuTrebuli ltolvi-
sa gamo bufonis azri pluralistulad ganmartes; maT
mibaZa lingvistma leo Spitcerma, romelmac aRiara
stilTa nairgvaroba nacionaluri enis farglebSi. mog-
vianebiT es koncefcia ganaviTara rolan bartma da ga-
mohyo metyvelebis TiTqosda bunebisgan da sakuTari ta-
lantisagan moniWebuli individualuri Tu misi socia-
luri variantebi, რომელთა enis gamoyenebisas raRac si-
tuacias, ideologias, tendencias gamoxataven.
arc stilis singularistuli Teoria miscemia da-
viwyebas. misi aRorZineba ukavSirdeba literaturis ru-
sul Teorias da aleksandr potebnias. man Seqmna poetu-
ri xatovani enis koncefcia, romlisda kvalad, sadagi
enis mxatvruli gardasaxvisas, aqtiurdeba sityvis etimo-

46
logiuri potenciali da es iwvevs misi (sityvis) Sinagani
formis cvlilebas. sayoveldReo enaSi sityva cvdeba
da veRar avlens Tavis poetur potencials. swored am
enas upirispirdeba xatovani ena, romelSic sityvebi
TiTqos elvareben. poeturi enis potebniaseuli koncef-
cia ar gaiziares rusma formalistebა da igi Tavisebu-
rad, TavianTi principebis mixedviT ganaviTares: viqtor
Sklovskis azriT, ar aris aucilebeli Sinagani formis
gaSiSvleba, poeturი enis mizani ufro farToa — masSi
aucileblad SesagrZnobi unda iyos enobrivi ganaxlebu-
loba; uamisod is arc iqneba poeturi ena. am koncefciis
mTavari cnebaa avtomatizacia (Cveuli aRqma), romelsac
upirispirdeba poezia. ar aris aucilebeli imis aqtiviza-
cia, rac ukve sufevda sityvaSi da rasac ukve Seicavda igi.
arsebobs deavtomatizaciis anu Cveulidan uCveulo
mdgomareobaSi gadayvanis xerxebi da amisaTvis sakmari-
sia sityva uCveulo konstruqciaSi anu axal konteqstSi
movaTavsoT, rom Tavad igi mogveCveneba uCveulo da uc-
nauri. poeturi enis koncefcia formalistebTan singu-
laristulia da sityvis JReradobazea orientirebuli
— sapirispirod potebniasi, romlisTvisac sityvaSi
mTavari „Sinagani“ sazrisi iyo.
formalistebis ukiduresobamde misuli Ziebebis-
gan, stilis Tanamedrove TeoriebSi, poeturi enis ro-
gorc deavtomatizebuli enis idea SemorCa da dRemde
mkvidrobs. magaliTad, Jerar Jenetma sakuTar Targs
moargo, Taviseburad gaiazra es idea da mas eგzemplifi-
kacia (Tavad cneba nelson gudmens ekuTvnis) uwoda. yo-
vel sityvasa da metyvelebis nebismier fragmentSi su-
fevs raRac imgvari sazrisi, romelic amave sityvisa Tu

47
fragmentis miRma aRniSnavs raRacas — e.i. migvaniSnebs
raRacis arsebobas am farglebs gareT. garda amisa,
TviT es sityvac raobaa, anu aris fizikuri, socialuri
da fsiqologiuri konkretuli mocemuloba. denotaci-
as12 dapirispirebul swored am meore funqcias ewodeba
egzemplifikacia. magaliTad, zemomoxmobil imave sityva
„cxeni“-s sinonimebs (qarTulSi am saxelis ormoocdaa-
Tamde sinonimia) — „raSi“, „qurani“, „hune“, „saferxe“,
„iabo“, „lafSa“, „saRari“ da a.S. , — erTi denotaciuri
funqcia aqvT, xოlo egzemplifikaciuri — sxvadasxva,
romelTagan zogi literaturuli stilis egzemplifi-
cirebas აxdens, zogi — maRali stilisas, sxvani ki uxeSi,
mdabiuri stilis nimuSebad gvevlinebian. Jenetis azriT,
stili enis swored eგzemplifikaciuri funqciebis siste-
maa. denotati sityva — „cxeni“-is SemTxvevaSi es funqcia
nulis tolia, sxva SemTxvevebSi ki igi rogorc garkveu-
li stilis ilustracia, mkveTrad SesagrZnobia. stilSi
ena TviTon avlens Tavissave TavSi iseT rames, rac raRa-
cis nimuSia; am SemTxvevaSi, aRsaniSnsa da aRmniSvnels, ga-
momxatvelsa da gamoxatuls Soris uSualo, udistancio
kavSiri arsebobs.
normatiuli enisagan poeturi metyvelebis gamosak-
veTad da SesagrZnobad gamoiyeneba metyvelebis figure-
bi. swored ase ewodeba enis nebismier gadaxras normis
Cveulebrivi, neitraluri xerxisgan — sagnis pirdapiri
dasaxelebisagan, sityvaTa gramatikulad swori ganla-
gebisagan da a.S. figurebSi metyvelebis an sxva rigis

12
denotacia — sityvis ZiriTadi mniSvneloba, gansxvavebiT
konotaciisagan, romelic stilistur, damatebiT mniSvnelo-
bebs gulisxmobs.

48
elementebi, an am elementTa organizaciis sxva xerxebi
gamoiyeneba da, am gziT, araswori wyobis wiaR Tu gamWol
ikveTeba swori forma.
metyvelebis figurebis klasifikacias mimarTavs
rიtorika. klasikuri rიtorikis gadaazreba moxda gasu-
li saukunis 70-ian wlebSi. „M“ jgufis saxeliT cnobilma
belgielma mkvlevrebma metyvelebis figurebis klasi-
fikacia moaxdines ori parametris mixedviT: donis
(forma, azri) da amplitudis (sityva, metyvelebis frag-
menti, sityvaze meti). aqedanaa Sedgenili cxrili:

amplituda sityva sityvaze meti

done
azri მetasemema (tropi) metalogizmi
forma metaplazmi metataqsisi

amjerad gvainteresebs metasemema, romelic igive

tradiciuli tropia. am kategoriaSi ganirCeva azris ga-
danacvlebis ori gansxvavebuli mimarTuleba — metafo-
ra da metonimia. roman iakobsonma es gansxvavebuloba
daakavSira seleqciisa da kombinaciis opoziciur wyvil-
Tan.13 metafora aris gadanacvleba seleqciis RerZze,
xolo metonimia — kombinaciis RerZze.
aviRoT metonimia: klasikur rიtorikaSi es aris az-
ris gadatana realur an logikur sivrceSi momijnaveo-
bis principiT dakavSirebuli erTi sagnidan meoreze. ma-
galiTad, am principiT dakavSirebul frazaSi — „pol-

13
ix. misi statia: Два аспекта языка и два типа афатических нару-
шении.

49
kSi ori aTasi xiStia“ — saubaria ara rkinis xiStze, ara-
med xiStdaniani iaraRis matarebel jariskacebze. magram
fraza SeiZleba warmovidginoT sivrculad gaumijnav
logikur kavSiradac, Tuki miviCnevT, rom mosaubre gu-
lisxmobs Cveulebriv gamoTqmas — „polkSi iyo ori
aTasi jariskaci, iaraRiT aRWurvili“. CvenTvis saintere-
so orive sityva — „jariskaci“ da „xiSti“ — sintagmis
RerZze mezobloben da, metonimiis „misaRebad“ frazis
SekumSva da erTi sityvis mniSvnelobis meoreze gadatana-
Ra rCeba.
sxva saqmea metafora...
magaliTad, gamoTqmaSi „mzis gvirgvini“, sityva
„gvirgvini“ Canacvelebulia terminebis sxva wyebas („Sa-
ravandi“, „brwyinva“), romlebic eTanadebian erTmaneTs
ara kombinaciis RerZze, aramed seleqciisa, — es saxeob-
rivi sinonimia, romlis arCevisasac ganvaxorcieleT pa-
radigmuli gadanacvleba.
aseTia figuraTa ori mTavari klasi, romelTac
aqvT Sinagani qveklasebi. metonimiis qveklasia sinekdo-
qe — nawilis mTeliT Canacvleba an mTelisa — nawi-
liT.
metaforad aRwerili „Saravandi“ metonimiadac
mogvevlineba Tu mas „mefis“ aRmniSvnelad vigulebT
(„britaneTis gvirgvinis mflobeli“); masve „wavikiT-
xavT“ sinekdoqedac — „mefis pirovnebis ganuyofeli na-
wili“.
cxadia, rom metafora da metonimia erTimeoreSi
gadadis, erTsa da imave sityvaSi eteva da ganTavsdeba.
stilistika, rogorc ukve iTqva, nawilobriv gane-
kuTvneba literaturaTmcodneobas. zemodasaxelebul

50
tropTa kerZo SemTxvevac adasturebs misi sagnisa da
mxatvruli sityvierebis dinamiur urTierTmimarTebas.
yovliswarmxocvel JamTa dinebaSi, SesaZloa,
tropic gacvdes, naklebSesagrZnobi gaxdes da, rogorc
tropi, gaqres kidec. am SemTxvevaSi moxdeba misi leqsi-
kalizeba da igi, rogorc leqsikuri erTeuli, zogade-
nobriv fondSi Seva.

51
 avtorologia

avtori da gmiri istoriuli poetikis WrilSi

cnobili rusi filosofosis, filologis, lite-

raturaTmcodnisa da kulturis Teoretikosis mixail
baxtinis (1895-1975) naSromebma gansakuTrebuli rezo-
nansi gasuli saukunis 70-iani wlebis bolos da 80-iani
wlebis dasawyisSi SeiZina da es moxda mas Semdeg, rac
1979 wels, avtoris gardacvalebidan oTxi wlis Tavze
gamovida wigni „sityvieri xelovnebis esTetika~. 60-ian
wlebSi (1965w.) daibeWda misi wigni „fransua rables Se-
moqmedeba da Sua saukuneebisa da renesansis xalxuri
kultura~, mogvianebiT ki naSromi dostoevskis Semoqme-
debisa da poetikis problemebze, magram yvelaze meti ga-
moxmaureba — yovel SemTxvevaSi qarTul literatu-
raTmcodneobiT sivrceSi — „sityvieri xelovnebis es-
Tetikas~ mohyva. am wignSi centraluri adgili ukavia 20-
ian wlebSi dawyebul, dausrulebel da saarqivo masa-
lebSi SemorCenil naSroms „avtori da gmiri esTetikur
qmedebaSi~. swavlulis arqivsave Semounaxavs filosofi-
uri xasiaTis Txzuleba imave problematikaze, romelic
imdenad dazianebuli aRmoCnda, rom mis mxolod frag-
mentebze Tu SeiZleba laparaki. mkvlevris teqstebis am-
gvari istoria piradad CemTvis imdenadaa sagulisxmo,
ramdenadac igi „gaSlil“ da „gadaWimul“ sabWoeTSi
marginalizebuli adamianis bedsa da cxovrebiseul gzas
ukavSirdeba. ver viviwyeb 70-ian wlebSi, uxarisxo sagaze-
To qaRaldze, saranskSi dabeWdil krebuls, romelSic
mixail baxtinis fotocaa gamoqveynebuli; fotosuraTi-

52
dan yvelaze „demokratiul transportze~ — velosi-
pedze fexSemodgmuli filosofosi Semogvyurebs, rac,
sxva rom ara vicodeT ra am kacis biografiidan, me pira-
dad bevrismetyvel faqtad mesaxeba im gariyulobis gaT-
valiswinebiT, raic, Tundac am vizualur dokumentzea
asaxuli: dRes ukve sayovelTaod aRiarebuli litera-
turaTmcodne, sabWouri provinciis „glubinkaSi~, aTxri-
li, ormoebiani da tborebiT „gamSvenebuli~ gzis piras
dgas da, rogorc Cans, moyvaruli fotografis mier Se-
yovnebuli wamis Semdeg, kvlav Tavis pedagogiur, uCinar
moRvaweobas gaagrZelebs mordoviis universitetSi.
esec Cveuli movlena unda iyos da, rogorc Cans, ara
mxolod sabWoeTSi… humanitaruli ideebis bedi da be-
diswera, albaT, imTaviTve iyo dakavSirebuli yaribobi-
Ta da uqonlobiT gaspetakebuli sulis mimoxvrasTan.
asea Tu ise, „mixail baxtini~ dRes ukve qrestomaTiuli
saxelia da misi zemoxsenebuli naSromic — „avtori da
gmiri esTetikur qmedebaSi~ — filosofiuri esTetikis
TviTmyofadi nimuSia. Tu ufro davazustebT, es aris es-
Tetikisa da zneobis filosofiis mijnaze, anu im sivrceSi
myofi naSromi, romelsac Tavad baxtini adamianis qmedi-
Ti „movlenis~, „saqcielis~ samyaros uwodebs. naSromis
safuZvelmdebi eTikuri kategoriaa „pasuxismgebloba~,
romlis konkretizaciac xdeba cnebaSi „ualiboba yofie-
rebaSi“: adamians ara aqvs „alibis~ anu gadaxris ufleba
im zneobrivi pasuxismgeblobisagan, romlis yofierebaSi
realizaciac misi erTaderTi da ganumeorebeli „adgi-
lia~, ganumerebeli saqcielia, romlis eqstrapolire-
bac unda moxdes mTel mis cxovrebaze; ese igi, adamianis
cxovreba erTi mTliani saqcielia — pasuxismgeblobiT

53
gamsWvaluli saqcieli. mixail baxtinis erTi yvelaze
adreuli naSromTagani sworeდ asea dasaTaurebuli —
„saqcielis filosofiisaTvis~. mis dialogur koncef-
cias, kerZod, „me — Cemi sxvai“-s problemas swored aq
daedo safuZveli da SemdgomSi ufro detalurad damu-
Savda naSromSi avtorsa da gmirze. avtorisa da gmiris
urTierTmimarTeba aris subieqtis mimarTeba subieqtTan.
rodesac baxtinma esTetikur obieqtSi gamoacalkeva „di-
alogis~ kategoria, igi am obieqts ganixilavda ara sag-
nobriv — bunebriv fenomenad, aramed sruliad axal
yofiT-esTetikur warmonaqmnad, romelic dafuZnebu-
lia „me~-sa da „Cemi sxvai~-s subieqtebis, personologi-
ur da imanentur-socialur anu avtorisa da gmiris ur-
TierTmimarTebaze.
sagulisxmoa „me~ da „Cemi sxvai“-s ganxilva istori-
uli poetikis ganaserSi. poetikis istoriis pirvel sta-
dias aleqsandr veselovski sinkretizmis epoqas uwodeb-
da. sinkretizmi rogorc mxatvruli principi, samyaros
ganuwvalebel aRqmas da Sეsabamisad ganuwvalebel esTe-
tikur cnobierebasac gulisxmobs. arqauli adamiani sin-
kretulad aRiqvams grZnobis organoTa monacemebs, saku-
Tar Tavsa da bunebas, „me~-sa da „…sxvai~-s, sityvasa da
misiT aRniSnul sagans, ritualur da yofiT qmedebas,
xelovnebasa da cxovrebas. erTi sityviT, rogorc aleq-
sandr veselovski aRniSnavs Tavis qrestomaTiul naS-
romSi, sinkretizmi gamoxatavs arqaul cnobierebas, ro-
melic samyaros erT mTlianobad warmoidgens da rom-
lisTvisac sruliad ucxoa ganyenebuli, ganwilvadi da


viyenebT „Я — Другой“-is grigol robaqiZiseul Targmanebas.

54
refleqsiuri azrovneba. mkvlevarma Tvali gaadevna am
principis gamovlinebas poeturi enisa da stilis sfero-
Si, mxatvruli saxis struqturaSi, literaturis gvarebi-
sa da Janrebis winare istoriaSi, avtorobis formireba-
Si, motivsa da siuJetSi da sxva. erTi sityviT, sinkretu-
lobis principi literaturis centraluri kategorie-
bis cxavSi gatarebis Semdeg, yvelaze sicocxlisunariani
poetur saxeTa sferoSi aRmoCnda. amitom, SemdgomSi,
rodesac sinkretizmze visaubrebT, mxedvelobaSi gveqne-
ba ara konkretuli epoqis gamomxatveli mxatvruli faq-
ti, aramed sazogadod xelovneba, romlis saxeobriv
struqturasac sinkretizmis principi ganapirobebs. saqme
is aris, rom esTetikur obieqts sinkretuli statusi ara
mxolod arqaikaSi aqvs, aramed igi, ama Tu im formiT,
poetikis ganviTarebis sxva stadiebzec iCens Tavs. sagu-
lisyuroa, rom am problemaze, oRond mis sxva aspeqtze,
saubrobs merab mamardaSvili marsel prustis Semoqme-
debis ganxilvisas: „cnobierebis romeliRaca doneze —
da am doneze gadamwyveti cxovrebიseuli movlenebi ukve
arseboben — yvelaferi gveZleva erTgvaris sinkretu-
lis saxiT~. literaturas cnobierebis swored am saxeo-
basTan mivyavarT da amitom sinkretizmi misi istoriuli
saSo ki ar aris, aramed erTgvari arqetიpuli Tviseba,
romlis kvlav da kvlavwarmoeba xdeba. sinkretizmis
fenomenis metaistoriul mniSvnelobasac es ganapiro-
bebs.
es istoriuli eqskursi mxolod imitom dagvWirda,
rom „subieqturi sinkretizmis~ cnebamde mivsuliyaviT.
Tavad termini poetikosma samson broitmanma Semoitana

55
gasuli saukunis 80-ian wlebSi, magram am fenomenis arse-
bobis faqtebi, ra Tqma unda, adrec aRiniSneboda.
Teoriulma poetikam karga xaniა gaarkvia, rom es-
Tetikuri obieqti movlenis bunebisaa (movlenobrivia),
raic gulisxmobs, rom misi arqiteqtonika ganpirobebu-
lia esTetikuri movlenis subieqtebis — avtoris, gmiri-
sa da mkiTxvel-msmenelis urTierTobiTa da urTier-
TmimarTebiT. swored am urTierTobaTa struqturidan
amoizrdeba Txzulebis arqiteqtonikaca da sxva gamom-
xatveli kompoziciuri formebic.
arqauli folklori, Zveli literaturebi da
tradiciuli xalxuri Semoqmedeba, swored anonimuri
principis gamo, avtoris cnebas ar icnobs, magram yovel-
Tvis da yvelgan SeiniSneba raRac iseTi movlena, rac
Tanamedrove „avtorisa~ da „gmiris~ cnebaTa ekvivalen-
tad SeiZleba miviCnioT. esaa, magaliTad, Txrobisas
aramotivirebuli da uecari gadasvla mesame piridan
pirvelze da Semdeg kvlav Txrobis pirvandel pozicia-
ze dabruneba; ese igi pirdapiri Txrobis Canacvleba pi-
robiTad pirdapiri metyvelebiT — yovelgvari daT-
qmisa da gafrTxilebis gareSe. es faqti polineziuri
folkloris mkvlevrebma SeniSnes da, maTive varaudiT,
uZveles saazrovno principze damyarebuli am movlenis
sazrisi is aris, rom subieqturi struqtura enobrivi
formiT swored ase vlindeba. mokled, saqme gvaqvs su-
bieqturi sinkretizmis eqstralingvistur faqtorebTan.
folklorul cnobierebaSi „me~-sa da ` sxvai~-s, anu av-
torisa da gmiris sferoebi ganuwvalebelia da maT
Sოris sazRvari imdenad „gaumagrebelia~, rom Txroba
Zaldautaneblad gadadis erTidan meoreSi.

56
 subieqturi sinkretizmis gamomxatveli forma karga
xania Cabarda istorias da subieqturi organizaciis
odesRac dominanturi principi dRes mxolod reliq-
tad unda warmovidginoT, magram saqme is aris, rom al.
veselovski „qoroseuli sinkretizmis~ fenomenis Seswav-
lisas mis gasaRebs swored subieqturi organizaciis
formaSi eZiebda; igi qoros upirovno avtorad ganixi-
lavda, saidanac TandaTan gamoiyofoda da gamocalkev-
deboda pirovnuli avtoris saxe da swored am procesSi
warmoiSoboda stiluri, Janruli da kompoziciuri
formebi. qoro-avtorisa da gmiris urTierTmimarTebis
sakiTxi mkvlevars ar dauyenebia.
qorosa da sxva arqauli formebis avtor-gmiris
ipostass gansakuTrebuli yuradReba miaqcies olga fre-
idenbergma da mixail baxtinma, Tumca am problemisadmi
maTac gansxvavebuli damokidebuleba hqondaT. Tu vese-
lovskisTvis centraluri sakiTxi sinkretizmis pirovnu-
li da qoroseuli sawyisTa urTierTmimarTeba iyo,
olga freidenbergi sakvanZo problemad subieqtis obi-
eqtTan mimarთebas ganixilavda, xolo mixail baxtini
„me~-sa da `…. sxvai~-s urTierTmimarTebas gamoyofda.
subieqt-obieqtis da subieqt-subieqtis gansxvavebul aspeq-
tTa amgvarma aqcentebma ganapiroba kvlevis SedegTa
sxvaobac.
olga freidenbergi, veselovskisda kvalad, xazs
usvamda pirvelyofili adamianis bunebisgan da sociu-
misgan ganuwvaleblobas da am faqtis Sinagan da arsob-
riv korelatad (Tanafardad) is miaCnda, rom al. vese-
lovski ar acalkevebda subieqts obieqtisagan da ar ax-
denda masTan dakavSirebuli aqtiuri da pasiuri statuse-

57
bis diferencirebas. antikuri kulturis mkvlevris az-
riT, cnobierebis amgvari struqturaa asaxuli sityvieri
Semoqmedebis erT-erT uZveles formaSi — miTSi, sadac
Tavad mTxrobeli identuria Tavisi monaTxrobisa: subi-
eqtobriv (aqtiur) aspeqtSi igi — „avtoria~ anu zemoqme-
di RmerTia, obieqtobrivSi (pasiurSi) ki — „gmiri~ anu
RmerTi, romelic Tavad ganicdis zemoqmedebas, Tumca es
ori aspeqti miTSi ganuyofelia.
amrigad, qmedebis funqciaSi RmerTi aris is aqtiuri
subieqti, romelic SemdgomSi „avtorad~ iqceva. amis Ta-
obaze sergei averincevi wers: “Auctor („avtori“) — nomen
agentis-ia, anu aRniSnavs moqmedebis subueqts; auctoritas
(„avtoriteti“) — ki am subieqtis romeliRac Tvisebis
aRmniSvneli. TviT qmedeba aRiniSneba zmniT augeo, erTi
im zmnaTaganiT, romelic, goeTeseburad Tu vityviT, la-
Tinuri enis Taurzmnaa (Urvorte), romlis azrobrivi siz-
rqec ver gadmoicema saleqsikono statiaSi. Augeo — es
aris RmerTebis, viTarca kosmiuri iniciativis wyarosTa-
vis maxasiaTebeli, niSandoblivi qmedeba: „ganvamrav-
leb~, „Tanavmoqmedeb~ an, ubralod, „sCavdivar“ — ra-
Rac momyavs yofierebaSi (vayofiereb) anda arsebuls
vmateb wonas, moculobas an potencias (averincevi 1994:
105).
magram igive RmerTi pasiuri (obieqtobrivi) iposta-
siT, ganmcdelisa (TviTon rom ganicdis zemoqmedebas)
da kvdomis funqciiT — es ukve „gmiria~. კვლავ olga
freidenbergis magaliTebs Tu moviSveliebT, berZneb-
Tan „kvdomisa~ da „gmirad qcevis~ cnebebs sinonimuri ga-
geba hqonda — „kvdoma~ niSnavda „gmirad qcevas~. gmiri
imTavad adamiani ki ar iyo, aramed momakvdavi RvTaeba,

58
TviT kosmosi an „totemi Casvenebis mdgomareobaSi, qve-
sknelSi~. swored amitom gmiris pirvelsawyisuri da da-
sabamuri mniSvneloba, sruliad gansxvavebulia misi Ta-
namedrove gagebisagan.
meamboxur bunebasa da mamacur xasiaTs gmiri mogvia-
nebiT SeiZens, rodesac igi qvesknelsa da jojoxeTSi sag-
miro saqmeebs sCadis — SeeWideba sikvdils da, „Zlevai
sakvirvelis~ kvalad, xelaxla iSvis da ibadeba cxovre-
baSi. saTqmelia isic, rom, rogorc „avtoris~ cnebaSi Se-
inarCuna kulturulma mexsierebam „RmerTis~ xsovna,
arc sityva „gmirSi~ gawyvetila kavSiri-mimarTeba „sik-
vdilTan~. mexsierebis amgvarma faqtma avtoris gmirTan
da mis samyarosTan esTetikuri mimarTebisas msjelobi-
sas, mixail baxtins safuZveli misca eTqva, rom es aris
damokidebuleba sikvdilad midrekilisadmi.
miTSi subieqt-obieqtis ganuwvaleblobis aRwerisas,
olga freidenbergis mixedviT, ar arsebobs gansxvaveba
imaT Soris Tu vin mogviTxrobs, ra moiTxroba da vis
moeTxroba.
vinc ჰyveba, rogorc ukve aRiniSna, ganuwvalebeli
avtori-gmiri — RmerTia; magram saqme is aris, rom msme-
nelic RmerTia; Txroba, romelsac locvis forma aqvs,
mimarTulia RvTisadmi da imavdroulad msmenelisa da
mayureblisadmi, romelTa Tvalwinac mimdinareobs
movlena. Tavis mxriv, is, raic moiTxroba (siuJeti da
Tavad moTxroba, romelic erTgvar „sxeulad~, „tanad~
unda vigulvoT) aris sakurTxevelze mitanili msxver-
pli. es saxe calsaxad mianiSnebs, rom moTxroba hgavs
samsxverplo cxovels, anu kvlav da kvlav RvTaebas Ta-
visi pasiuri mdgomareobis Jams (cnobilia, rom miTo-

59
logiur siRrmeebSi „qurumi da msxverpli — erTi da
igivea“, bevr miTologiaSi RmerTs sakuTarive Tavi mi-
aqvs msxverplad).
am arqaul subieqtur struqturas TviT berZnul
literaturaSic ki ar amოuwuravs Tavisi Tavi. yvelaze
ukeT igi Semoinaxa dramam, aseve lirikamac da TviT
iseTma gviandelma Janrmac ki, rogoricaa romani. uZve-
lesi komediis ganmsazRvreli Tavisebureba isicaa, rom
moqmed pirad gamodis TviT avtori, romeliც Tavis
TavSi moicavs subieqtur-obieqtobriv, erTeul-mravlo-
biT, qoroul formebs da inarCunebs RvTaebriv da imav-
droulad zoomorful bunebas. rasac dRes gmiri ewo-
deba, uZveles komediaSi iyo niRabi, romelic „persona-
Jul~ kategorias ki ar ganekuTvneba, aramed realurs,
cocxals da literaturamdels.
aRaras vambobT berZnuli lirikis arqaul struq-
turaze, sadac mRerac, cekvac da Txrobac avtoriseulia;
erTi sityviT, yvelafers avtori „akeTebs~, magram av-
tori erTeulis ki ara, mravlobiTis formiT gvevline-
ba da, miuxedavad amisa, igi Tavis Tavs pirveli piris
mxoloobiTi formiT moixseniebs da is, rac moiTxroba,
mas ki ar exeba, aramed RmerTs [„igi laparakobs RvTis
nacvlad da amiTve laparakobs Tavis Tavze~ (freiden-
bergi 1978: 20)].
avtoris aRweris subieqt-obieqtobrivi kriteriume-
bis freidenbergiseuli versia mniSvnelovani nabiji iyo
problemis siRrmiseuli gaazrebis gzaze. amgvari midgo-
misas gadamwyveti mniSvneloba SeiZina pirovnulisa da
„qoros~ urTierTobis ara „raodenobrivma~ urTier-
TmimarTebam, aramed aqtiur-subieqtobrivi da pasiur-

60
obieqtobrivi pozicia-rolebis masJamindeli (dasabami-
uri) ganuwvaleblobisa da da samomavlo potenciuri
ganviTarebis Taviseburebebma. mniSvnelovani aRmoCena
iyo RvTaebrivi intenciis amokiTxva avtoriseul da gmi-
riseul poziciaSi (am intenciis Tanamedrove gamovline-
baa Cvens warmodgenaSi arsebuli avtor-Semoqmedis saxe).
da mainc subieqt-obieqtobriv kriteriumebs Tavisi
sazRvrebi gaaCnia. davsvaT sakiTxi amgvarad: aris Tu ara
gmiri (RvTaebis pasiuri mdgomareoba) obieqtobrivi, am
sityvis gviandeli gagebiT? zemonaTqvamidan gamom-
dinაreobs, rom olga freidenbergs gmiri subieqtisa da
subieqtobrivis gamovlinebis Tavisebur formad warmo-
edgina. aseve esmoda problema mixail baxtinsac, rome-
lic aqcents akeTebda subieqt-subieqtobriv urTierTmi-
marTebaze esTetikuri obieqtis arqiteqtოnikaSi. სუbieq-
tobrivi struqturisadmi baxtiniseuli midgoma mWid-
rod ukavSirdeba mkvlevris zogad meTodologiur mi-
zandasaxulobebs. am mimarTulebiT Ziebisas misi erT-er-
Ti amosavali wanamZRvari iyo adamianis arsebobis rea-
lur formad „me — „Cemi sxvai~-s orerTianoba da ara
„abstraqtuli me~. „sityvieri xelovnebis esTetikaSi~ igi
wers, rom rogorc dedis saSoSi xdeba adamianis formi-
reba — aseve iRviZebs mis cnobierebaSi Sefaruli ucxo
cnobiereba. esTetikuri Semoqmedeba erTi cnobierebis
farglebSi ar xdeba. esTetikur movlenaSi ramdenime
monawilea da orerTiani „me —... sxvai~ „avtori — gmi-
ri~-s formiT warmogvidgeba. xelovnebis ganviTarebis
adreul etapze, rodesac esTetikuri cnobiereba is iyo
iRviZebda da yalibdeboda, warmoSobis procesSi myofi
avtori, zedmiwevniTi gagebiT, sxvaTa cnobierebaSi iyo

61
TavSefarebuli. es iyo „სxvaTa qoro~, romlis mxarda-
Werisa da damowmebis gareSe esTetikuri aqti SeuZlebe-
lia.
qoros substrati kargad vlindeba uZveles lite-
raturul gvarSi — lirikaSi: `lirika — es aris saku-
Tar TavSi Sinagani „me~-s emociuri TvaliT xedva da Si-
nagani `….sxvai~-s emociuri xmis smena. me vusmen Cems Tavs
sxvaSi, sxvebTan erTad da sxvebisTvis...<...> me vpoulob
Cem Tavs emociurad mTrTolvare ucxo xmaSi, ganvasaxov-
neb/ganvfen Cems Tavs xotbis aRmvlenel ucxo xmaSi, vpo-
ulob masSi sakuTari Sinagani TrTolvisadmi avtorite-
tul midgomas~ (baxtini 19 :149).
cxadia, sakiTxis amgvari dasmisas mixail baxtini aq-
cents akeTebs ara pirovnebis masisgan ganuwvaleblobaze
an subieqtis obieqtisgan ganusxvaveblobaze, aramed yu-
radRebas amaxvilebs cnobierebaSi (igulisxmeba esTeti-
kuri cnobiereba) subieqturi sinkretizmis fundamentur
dafuZnebulobaze, `….sxvai~-s „me~-saTvis principul au-
cileblobasa da saWiroebaze. es aucileblobaa rom ba-
debs da warmoSobs xelovnebas da amave aucileblobis
uSualo da TvalsaCino gamovlinebaa qoro. amave dros
„avtoris avtoriteti aris qoros avtoriteti~ (baxtini
1979: 149), romelic, imavdroulad „sxvaTa~ anu gmirTa
qorodac gvevlineba.
aRsaniSnavia, rom avtor-gmiri baxtinTanac da fre-
idenbergTanac RmerTia, romelic pirdapir da „obieq-
tobrivad~ ki ar vlindeba, aramed intenciis imgvari gan-
sakuTrebuli formiT, uromlisოdac avtoroba ro-
gorc aseTi — SeuZlebelia. baxtini mas uwodebs „cxov-
rebisgare aqtiur pozicias~ da „pirovnuli yofnis esTe-

62
tikuri gaformebisaTvis aucilebel pirobas~. mxatvari
swored isaa, vinc cxovrebisgarea aqtiuri... igi cxovre-
bis Sinamos (Signidan) gamgebi da misi Tanaziari ki araa
mxolod, aramed mas igi „undis“ iq, sadac cxovreba Ta-
visTvis da TavisTavad arc aris, sadac igi miqceulia Ta-
vis gareT da saWiroebs garemyof aqtivobas.
es azri rom ufro naTeli gaxdes, polifoniuri
romanis baxtiniseuli Teoria unda gavixsenoT, sadac igi
dialoguri sityvis cnebaze sauბrobs. dialoguri mid-
goma SeuZlebelia erTeuli movlenisadmic, — Tuki igi
aRiqmeba ara rogorc enis upirovno sityva, arameდ ro-
gorc ucxo sazrisobrivi poziciis niSani da ucxo gamo-
naTqvamis warmomadgeneli, ese igi, Tuki masSi gvesmis uc-
xo xma. amitom dialoguri urTierTobebi SeiZleba
msWvalavdes mTlianad gamoTqmas (mag., romans) da TviT
calkeul gamoTqmasac ki — Tuki masSi dialogurad eja-
xeba ori xma. unda warmovidginoT dialogi, sadac rep-
likebi imgvaradaa gamotovebuli, rom saerTo sazrisi
odnavadac ar irRveva da es mianiSnebs, rom meore mosa-
ubre eswreba dauswreblad, uCinrad; misi sityvebi ar is-
mis, magram misi naubris nakvalevs gansazRvravs yvela
arsebuli sityva pirveli mosaubrisa. Cven vgrZnobT,
rom es saubaria da Tanac daZabuli, radgan yoveli sit-
yva mTeli Tavisi arsebiT exmianeba da reagirebs uCinar
Tanamosaubreze, radgan yoveli maTgani miuTiTebs da mi-
aniSnebs Tavis gareT arsebulze, Tavisi sazRvrebis miRma
(gareT) myof, warmouTqmel ucxo sityvaze.
mixail baxtinis mier Camoyalibebuli Tvalsazrisi
„sinkretuli~ avtorobis stadiasTan dakavSirebiT, iT-
valiswinebs am gansazRvruli formis mTel evolucias.

63
swored am niadagze SeiZleboda aRmocenebuliyo subieq-
turi mTlianobis/erTianobis gansakuTrebuli saxe, ro-
melmac ar icis diqotomia, „ugrZnobia~ dapirispirebu-
lobaTa mimarT da Tavis TavSi moicavs garecxovrebasa
da aqtivobas. baxtiniseuli avtorobis problemis amgva-
rad dasma imitom aris produqtiuli, rom mis pirobas
mkvlevari pirovnuli sawyisis raodenobriv ganviTare-
baSi ki ar xedavs, aramed Rirebulebrivi pოziciis gansa-
kuTrebuli saxis SeZenaSi.
dRes ukve cnobilia, rom avtoroba jer kidev
TviTRirebulebrivi pirovnebis fenomenis Camoyalibe-
bamdea warmoqmnili, magram „avtoroba — sakuTrivi
mniSvnelobiT~ dResac pirovnul avtorobad gvesmis da
mis upirveles maxasiaTeblad „SemoqmedebiTი iniciati-
vis ganumeოreblobas~ da „individualur maneras~ miviC-
nevT. baxtinis Tvalsazrisi gvexmareba da xels gviwyobs
imis gagebaSi Tu ratom arsebobda esTetikurad srulfa-
sovani avtori im kulturebSi, romlebSic pirovneba jer
kidev ar iyo sociumidan gamoyofili da ar hqonda
TviTRirebulebrivi statusi; kulturebSi, romlebSic
gamomuSavda esTetikuri poziciis is saxe da sxeuli, ro-
melsac mkvlevari cxovrebis gare aqtivobas (garemyofe-
lobas) uwodebs.
amrigad, istoriuli poetikis farglebSi damuSav-
da is problematika, sadac garkveul iqna, rom avtorisa
da gmiris subieqtobrivi sinkretzmi arqaul cnobiereba-
sa da xelovnebaSi dafuZnebulia „me~-sa da „Cemi sxvai~-s
specifikur ganuwvaleblobaze.

64
gamoyenebuli liteრatura

averincevi 1994: Аверинцев С.С. Авторство и авторитет. wign-

Si: Историческая поэтика: Литературные
эпохи и типи художественного сознания.
М.: 1994. baxtini 1979: Бахтин М.М.
Эстетика словесного творчества.М.: 1979
freidenbergi 1978: Фрейденберг О.М. Миф и литература
дрености. М.: 1978
freidenbergi 1997: Фрейденберг О.М. Поэтика сюжета и
жанра. М.: Лабиринт, 1997.
http://www.infoliolib.info/philol/freidenber
g/2_0.html#1

65
avtori realizmis epoqaSi

xelovneba sazogadod avtoris TviTSemecnebis siv-

rcea. maradiuli, universaluri da erovnul-istoriu-
li (lokaluri, magram imavdroulad zeindividualu-
ri) Tematikis gverdiT mniSvnelovan adgils ikavebs
TviT avtoris individualobiT aRbeWdili, ganumeore-
beli sulier-biografiuli gamocdileba. amasTanave
mxatvruli Semoqmedeba gvevlineba TviTSemecnebis aq-
tad, xolo zog SemTxvevaSi mxatvari SemoqmedebiTi aq-
tiT qmnis sakuTar pirovnebas. xelovnebis am waxnagis-
Tvis SeiZleboda egzistencialuric gvewodebina da amis
magaliTebs Sua saukuneebis literaturaSi moviZiebdiT
avgustines „aRsarebანis“, dantes „RvTaebrivi komediisa“
Tu sxvaTa saxiT, romlebic Jan-Jak rusosa da ლევ tol-
stois aRmsarebluri prozis winamorbedebad unda war-
movidginoT — rom aRara vTqvaT momdevno epoqebis
mxatvruli TviTSemecnebiT niSandebul, avtofsiqolo-
giur Tu avtoris egzistenciis amsaxvel nimuSebze.
yoveli epoqa sakuTari esTetikuri principebis Se-
muSavebisda kvalad avtorobis axal da axlebur tipeb-
sac ayalibebs. Tu adreuli realizmis xanaSi SenarCune-
bulia avtoriseul da gmiriseul planTa paralelizmi
da yoveli maTgani Tanabaruflebian subieqtad gvevli-
neba, analitikur realizmSi — XIX saukunis Sua xanebidan
— am mimarTebis axali Sinagani sazomi iCens Tavs.
romantizmSi avtoris amocana aris gmiris mTliani,
aradiferencirebuli pirovnebisadmi garemyofelobis
SenarCuneba. adreuli realizmi imave amocanas sxvagvari
meTodiT wyvets — Tumca masSi analitikuri (jer kidev

66
ganmsazRvrelad verqceuli) tendenciebis zrda SeimCne-
va. XIX saukunis Suaxanebis realizmi ukiduresad analiti-
kuria da avtoris winaSe gmiris — rogorc pirovnebisa
da xasiaTis Suasayaris — msoflxedvisa da msoflSeg-
rZnebis mimarT garemyofelobis mignebis amocana isaxe-
ba. es iwvevs subieqturi sferos Sinagani sazomebis cvli-
lebas.
pirvel yovlisa, analitikur realizmSi xdeba av-
toris saxis da avtoris bed-iRblis paralelizmisa da
gmirTa bed-iRblis reducireba. es iwvevs metaTxrobiTi
sawyisis Sesustebas. avtoris saxis adgils ikavebs obieq-
turi mTxrobeli, romelze msjelobac mxolod irib
monacemebze dayrdnobiT — ganzoგaდebul-upirovno ga-
monaTqvamebiT, masalis arCeviTobiT, fsiqologiuri
introspeqciis formebiT — Tua SesaZlebeli (mani1994:
447-450). idealad mTxrobelis imgvari statusi isaxeba,
romlis Taobazec floberi werda: „nawarmoebis avto-
ri, RmrTis samyaroSi sufevis msgavsad, unda iyos yvel-
gan, magram arsad unda Candes“ (gustav floberis piradi
werili l.kolesTan, 1852 w. 9 dეkemberi).
Sesabamisad xdeba avtorisagan sruliad gamocalke-
vebuli gmiris rogorc TviTneburi subieqtisa da sakuTa-
ri Sinagani kanonebiT ganviTarebadi obieqturi gamosa-
xulebis formaTa damuSaveba. amasTan dakavSirebiT matu-
lobs gmiris qaraqterologiuri statusi, magram es ar
niSnavs klasikur xasiaTTan dabrunebas. realistur per-
sonaJSi pirovnuli sawyisi yovelTvis arsebobs da es mi-
si obieqtivirebuli gamosaxulebis mimarT mravalmniS-
vnelovani damokidebulebis SesaZleblobas iZleva; Se-
saZleblobaTa es simravle nairgvarad realizdeba

67
sxvadasxva literaturebSi, magram saRi realizmi yo-
velTvis pirovnebisa da xasiaTis erTobisa da erTiano-
bis ZiebaSia.
rac Seexeba avtoris yovlismcodneobas, igi „ana-
litikur“ realizmSi matulobs, izrdeba personaJis
cnobierebis siRrmeSi misi SeRwevisa da wvdomis SesaZ-
leblobani, magram gmiris msoflxedvasa da msoflSeg-
rZnebaze mimarTul amgvar introspeqcias Tavisi zRvari
aqvs da igi ukidegano, cxadia, ver iqneba da es zRvari pi-
rovnebis Sinagani birTvia. yovlismcodne mTxrobelis
Zalauflebis SemzRudvel niSnad gvevlineba gmiris gan-
cdebisa da sulieri cxovrebis is momentebi, romelTa
obieqtivaciasac uaryofs igi (mTxrobeli). literatu-
ris Teoretikos samson broitmans amis nimuSad esaxeba
ivan turgenevis Semdegi sityvebi: „magram sityva ver ga-
moxatavs, rac xdeboda gogonas wminda sulSi: es Tavad
misTvisac saiidumloeba iyo da, dae yvelasTvis aseve
darCes“; anda ukanaskneli Sexvedra lavreckisa da liza-
si („aznaurTa bude“): „ras fiqrobda, ras grZnobda ori-
ve? vin icis? vin ityvis? aris iseTi wamisyofani cxovre-
baSi, iseTi grZnobebi... romelTa oden miniSneba da So-
riaxlos Cavla Tua SesaZlebeli“.
mTxrobelis TviTSemozRudva imiT vlindeba, rom
„cxovrebis bevri mxare da momenti aisaxeba mxolod
mTxrobelis mier gmiris xedvis wertilis gaziarebiT“
(tamarCenko 1988: 185). aq Zevs SesaZlebloba poetikis
istoriaSi axali TxrobiTi situaciis — personaluris,
an neitraluris (sxva ukve cnobili auktorialuri da me-
mTxrobelis gverdiT) — gaCenisa. misi elementebi jer
kidev adreul realizmSi SeiniSneboda, magram TviTmyo-

68
fadobas igi gustav floberTan iZens, xolo XX saukune-
Si farTod vrceldeba.
franc karl Stancelis gansazRvrebiT, „persona-
luri romani — es aris romani, romelsac ar ჰyavs ambis
momyoli im azriT, rom mkiTxvels arsad ZaluZs misi pi-
rovnuli nakvalevis migneba da amitom is STabeWdilebac
ki ar rCeba, rom raRac moiTxroba. personalur roman-
Si cxovreba naCvenebia, gamoiyvaneba, aisaxeba“ (Stanceli
1993: 40). mTxrobelis amgvari ukiduresi Camocileba,
mxatvruli samyarodan Tavisi Tavis es amorTva miiRweva
imiT, rom xedvis wertilis mqoneni TviT personaJebi
xdebian, Tumca formalurad metyveleba mTxrobels
ekuTvnis.
personaluri Txrobis nimuSad erih auerbaxs gaana-
lizebuli aqvs gustav floberis „madam bovaris“ stri-
qonebi: „magram autaneli misTvis (ema bovarisTvis s.t.)
ijrobis saaTebi iyo patara sasadiloSi pirvel sar-
Tulze, sadac Rumeli xrColavda, kari Wrialebda, ked-
lebi nestiani, xolo iataki sveli iyo, TiTqos cxovre-
bis mTeli simware xonCiT miurTmeviaTo; moxarSuli
xorcis oxSivris danaxvaze misi sulis siRrmidan zizRis
bolqvebi daiZreboda. Sarli zantad miirTmevda, ema ki
Txils aknatunebda, an ukeT, idayvsdayrdnobili, gasan-
Tlul sufraze danis wveroTi gasarTobad xazvas Seud-
geboda“ (floberi 1964: 75).
cota ar iyos, moZvelebuli stilis Targmanis miu-
xedavad, am fragmentidanac kargad Cans, rom es aris emas
tostSi cxovrebiT ukmayofilebis kulminacia. didxans
eimedeboda, rom raRac Seicvleboda mivardnil pro-
vinciul cxovrebaSi da cdilobda kidec cxovrebiseul

69
siaxleTa gamowvevas, magram cvalebadobis zars mis mo-
notonur arsebobaSi ar Camourekavs. floberi aRwers
emas mdgomreobas, garemoebas da mTeli es suraTi, ra-
sakvirvelia, mTavar mizans — emas imedgacruebis Cvenebas
emsaxureba. mkiTxveli jer emas xedavs da mxolod amis
Semdeg, misi TvalsawieriT Sehyurebs suraTs. ese igi
mkiTxvelis TvalSi uSualod Semodis emas sulieri
mdgomareoba, xolo SualobiT — misi mdgomareobidan
gamomdinare, saganTa miseuli gancdis wiaR — ukve magi-
dasTan, sadilad msxdomni sCanan.
aq yvelaferi gmiris TvaliTa da mis wiaRaa danaxu-
li, Tumca ki metyvelebis subieqti aris ara is, aramed
mTxrobeli. amis wyalobiTaa, rom klasikur xasiaTTan
SedarebiT personaluri Txrobisas gmiris statusi maR-
ldeba da matulobs: sinaTle, romeliც suraTs efineba,
rogorc auerbaxi SeniSnavs, swored misgan, gmirisgan
momdinareobs. amave dros gmiri ara TviTcnobierebis,
aramed cnobierebis mqonea da amitom avtori mas movara-
yebul CarCoSi moaqcevs: ema bovari ara mxoloდ su-
raTs aSuqebs, aramed igi „TviTonaa am suraTis nawili,
igi suraTis SigniTaa“ (auerbaxi 1976: 477). floberis
gmiri swored analitikuri realizmisaTvis niSandob-
livi obieqturi mTxrobelis mieraa aRwerili; aseT
gmirs, rogorc ukve iTqva, aqvs avtonomiuri cnobiereba,
magram ara aqvs TviTcnobiereba da ar flobs sityvas;
mas Zalze Zunwad Zerwavs mTxrobeli, romelic garkve-
ul sazRvrebs ar/ver scdeba da ar/ver arRvevs swored
realizmisaTvis damaxasiaTebel Txrobis principebs.
rac Seexeba gmiris TviTcnobierebas, rodesac mxat-
vris winaSe misi warmoCenis sakiTxi dgeba, sruliad ic-

70
vleba subieqtTa urTierTmimarTeba. avtori am SemTxve-
vaSi iZulebulia, miagnos da daikavos pirovnebisadmi
(e.i. gmirisadmi) garemyofelobis pozicia. realizmis
ganviTarebis Semdegi etapi swored am niSniT warimarTa.
samson broitmani am waxnagiT aanalizebs lev tolstoi-
sa da fiodor dostoevskis Txzulebebs.
lev tolstois obieqturi mTxrobelis zogierTi
SesaZlebloba ukiduresobamde mihyavs: avtoris ro-
gorc konkretuli piris argamoCena, fsiqologiuri in-
trospeqciis manamde ucnobi siRrme da yovlismomcve-
loba, gmiris Sinagani moZraobis amomwuravi codna, xed-
vis wertilisa da sityvis avtoritetuloba.
„ivan iliCis sikvdilSi“ asaxvis sagania gmiris
TviTcnobiereba, rac iwvevs mTxrobelisa da gmiris mi-
marTebis xarisxobrivad gansxvavebul viTarebas. ro-
gorc mixail baxtini aRniSnavs gmiris TviTcnobiereba
da sityva tolstois SemoqmedebaSi mTeli Tavisi Tema-
turi seriozulobis miuxedavad, „ar/ver iqca misi aRna-
gobis dominantad“ (baxtini 1972: 95). mwerals Tavisi av-
toritetuli sityviT gmiri TviTcnobierebamde mxo-
lod cxovrebis gzis Semajamebel etapamde mihyavs da ami-
tom „gmiris TviTcnobiereba misi sinamdvilis oden
elementia“ (baxtini 1972: 80). dostoevskisTan ki, ro-
gorc aRniSnavs mkvlevari, TviTcnobierebis dominanta
gmirs eZleva imTaviTve da amrigad igi misi dinamikis
amosavali wertilia; swored amitom „mTeli sinamdvi-
le misi TviTcnobierebis elementi xdeba. avtori Tavis-
Tvis, mxolod Tavis TvalsawierSi arc erT gansazRvre-
bas, arc erT niSans, gmiris arc erT Strixs ar itovebs:
igi yvelafers gmiris TvalsawierSi aTavsebs, misi TviT-

71
cnobierebis tigelSi ganaTavsebs. xolo avtoris Tval-
sawierSi xedvis sagnad mTlianad es TviTcnobiereba
rCeba“ (baxtini 1972: 80).
gmiris amgvari pozicia Zalze amaRlebs mis statuss.
dostoevskis gmirma Tavis Tavze icis yvelaferi is, raic
manamde icoda mxolod avtorma, amitom SeiZleba iT-
qvas, rom mwerlis gmirebad iqcnen subieqtebi, romlebic
uTanabrdebian tradiciul avtors da, rogorc mixail
baxtini ambobs, es iyo dostoevskis mier ganxorcielebu-
li kopernikiseburi gadatrialeba. amgvar gmirze avto-
ri ki ar laparakobs, aramed mas mxolod mimarTavs da
ase xdeba igi „mimarTvis subieqti“ da ara aRweris obieq-
ti.
naTelia, rom avtoris axalma intenciam da gmiris
axalma statusma literaturas saxe ucvala da moaxdina
misi dialogizeba. dostoevskisTan avtorisa da gmiris
urTierToba subieqtisa da obieqtis urTierTobidan iq-
ca subieqtebis urTierTobad. sagulisxmoa da aRsaniSna-
vi, rom Tu romantikosebTan gmiri-pirovneba mocemuli
iyo avtoriseuli „me“-s kategoriebSi, dostoevskim, ro-
gorc „romantizmTan sisxlxorceulad dakavSirebulma“
mweralma SeZlo gmiris rogorc sxva subieqtis warmod-
gena, magram ise ki, rom „am obieqtur midgomas iotiso-
denadac ar daumcria romantizmis sulieri problema-
tika“ (baxtini 1972: 72).
avtorisa da gmiris urTierTmimarTebis flobe-
ris, tolstoisa da dostoevskiseulma faqtebma, gan-
viTაreba hpova XIX saukunis dasasrulisa da XX saukunis
dasawyisis araklasikur literaturaSi, magram ukve sru-
liad sxva normiTa da saxiT. araklasikuri avtori ukve

72
literaturis dialogizebul bunebaze dayrdnobiT
mxatvruli modalobis poetikis axal tendenciebs udebs
saTaves.

გამოყენებული ლიტერატურა

auerbaxi 1976: Ауэрбах Э. Мимесис. М.:1976.

baxtini 1972: Бахтин М.М. Проблемы поэтики Достоевс-
кого.М.: 1972.
broitmani: Самсон Бройтман. Теория литературы. В 2
т. Т. 2: Историческая поэтика. ИЦ Академия,
2008г.
mani1994: Манн Ю.В. Автор и повествование. Истори-
ческая поетика: Литературные эпохи и типи
художественного сознания. М.: 1994.
tamarCenko1988: Тамарченко Н.Д. Типология реалистичес-
кого романа. _ Красноярск.: 1988.
floberi 1964: gustav floberi. madam bovari (Tar-
gmani aristo WumbaZisa). Tb.: literatu-
ra da xelovneba, 1964.
Stanceli 1993: Stanzel F. Typische Formen des Romans.
Gettingen, 1993.

73
avtoris daswrebulobis formebi nawarmoebSi

mxatvrul nawarmoebSi avtoris daswrebulobis

formaTa mosaxelTeblad saWiroa asaxvis samyaros er-
Tdrouli, mTliani damzera. amisaTvis unda gaTvalis-
winebul iqnეs Txzulebis adresatis Tvalsawieri da misi
urTierToba asaxvisa da metyvelebis subieqtebTan.
Txroba rogorc sametyvelo subieqtTa erTobli-
oba, „Suamavlis“ funqcias asrulebs asaxul samyarosa da
mkiTxvels — mTeli nawarmoebis rogorc erTiani mxat-
vruli gamoTqmis adresats — Soris. am ganmartebaSi,
sul cota, sami fundamenturi cnebaa dasazustebeli, —
„mTxrobeli“, „momyoli“ da „avtoris saxe“. yvelas Sua-
mavlobiTi funqcia aerTianebs, magram maT Soris gan-
sxvavebaTa dadgenac amis safuZvelzeve unda iyos SesaZ-
lebeli.
cneba Txroba zogadad gulisxmobs movlenis mom-
yoli subieqtis urTierTobas mkiTxvelTan da gamoiye-
neba rogorc mxatvrul teqstebTan, aseve istoriul am-
bebTan mimarTebiT. Cven SemTxvevaSi Txroba literatu-
ruli nawarmoebis struqturas ukavSirdeba. aqve misi
ori aspeqtic unda gavixsenoT: „movlena, romelzec
moTxroba“, da „TviT Txrobis movlenis“ faqti (baxtini
1975: 403). Txrobis cneba mxolod am ukanasknels esada-
geba.
Txroba personaJis piriT da movlenaTa gaSuqeba
upirovno-neitraluri „Txrobis uCinari suli“-s mane-
riT (amgvari Txroba axasiaTebs flobers da mas es Teo-
riuladac aqvs gaazrebuli) — avtoris saxis miCqmalvis
ori sxvadasxva xerxia. am ukanasknelTan dakavSirebiT

74
SeiZleboda gagvexsenebina fiodor dostoevskis weri-
li Tavis erTi korespondentisadmi, rodesac moTxro-
ba „oreulis“ Taobaze saubrobs — „... yvelaferSi
mTxzvelis sifaTis danaxva surT da me ki Cemi saxe ar
miCvenebia“-o.
sapirispiro SemoqmedebiT amocanas warmoadgens av-
toris saxis pirdapir gamotana saaSkaraoze, ese igi gan-
sakuTrebuli figuris an avtoris niRbis Semotana „asax-
vis velSi“ (baxtini) da es amocanac sxvadasxva xerxiT
xorcieldeba.
mxatvrul sinamdvileSi xSirad avtoris avtopor-
treti Semodis, an moqmed pirTa Soris avtoris persona-
Ji-oreulia xolme CarTuli.
„avtoris pirovnebis“ TxzulebaSi daswrebulobis
kidev erTi varianti arsebobs da igi sametyvelo struq-
turaSi avtoris sityvieri niRbis, imgvari aRnagobisa da
intonaciიs gamonaTqvamebis saxiT Semodis, rom mkiT-
xvels „Tavad avtorTan“ saubris STabeWdileba rCeba.
amis magaliTad literaturaTmcodneni lev tolstois
roman „aRdgomis“ pirvel frazas asaxeleben: „rogor
ar cdilobda erT momcro adgilas Sekrebili asobiT
aTasi adamiani im miwis damaxinjebas, romelzec mWidrod
Sejgufuliyo, qvebiT mis dafarvas, raTa iq arafers exa-
ra, balaxic ki ar amosuliyo, rogor ar bolavda maTi
gamoisobiT qvanaxSiri da navTobi, rogor ar gadaesxe-
paT xeebi da gaeZevebinaT cxovelebi da frinvelebi, —
gazafxuli qalaqSic ki gazafxulobda“. am fragmenti-
dan wminda teqstebis metyvelebis subieqtis dari avto-


Targmani paata CxeiZisa.

75
ritetuli sityvis mflobeli aqtanti gamosCans, rome-
lic simaRlidan dahyurebs adamianTa yofas (Tu rogor
„iWeWyeba“ ramdenime aseuli aTasi adamiani erT momcro
alagas) da mkiTxvelsac eucxoeba qalaqis mcxovrebTa
saqmianoba; aqve ikveTeba mTxrobelis siaxlove miwas-
Tan, bunebasTan da es pozicia RvTisas Tu ara, winaswar-
metyvelisas mainca hgavs.
Txzulebis wiaRSi msufevi es „RmerTia“ swored „av-
toris saxe“. avtoris saxe, erTi mxriv, Txzulebis perso-
naJebis — asaxvisa da metyvelebis subieqtebis — sibrtye-
ze ganixileba, xolo meore mxriv — avtor-Semoqmeds
aRniSnavs.
avtoris saxe, iseve rogorc mTxrobelisa da mom-
yolisa, unda Semoifarglos — swored rom „saxis“ sa-
xiT — da gaimijnos am saxeebis Semqmnelisgan anu avtor-
Semoqmedisgan. is, rom mTxrobeli aris „fiqtiuri saxe,
avtoris ara identuri“ (gero fon vilperti), „istoriis
moCvenebiTi avtori“, naTelia; magram arcTu gasagebia
„avtoris saxis“ mimarTeba „pirvelad“ anu namdvil gina
cxovrebiseul avtorTan. aqve unda iTqvas, rom mixail
baxtinis mixedviT „avtoris saxe, Tuki masSi avtor-Semoq-
meds vigulisxmebT, gvevlineba contradictio in adjecto-d;
yovelgvari saxe — es aris yovelTvis Seqmnili da ara
Semqmneli“.
kvlav „Txrobas“ rom mivaqcioT yuradReba, rome-
lic „franguli struqturalizmis terminTa leqsikon-
Si“ asea ganmartebuli: „recit — Txrobis sinonimi, mniS-
vnelobiT „siuJetis“ cnebasTan axlos myofi“. volf
Smidis monografiaSi „naracia“ ganmartebulia Semdegna-
irad: „kompoziciis rezultati, romelic xelovnurad

76
axdens siuJetis elementebis organizebas (ordo artificalis),
maSasadame, igi aris „siuJetis“ sinonimi „fabulis“ sapi-
rispirod.
garda amisa, erTia movlenebze erT-erTi moqmedi
piris moyola, romlis adresatic mkiTxveli ki ara,
msmenel-personaJ(eb)ia, da sxva aris amgvarive asaxvis
imave movlenebze metyvelebis subieqtis Txroba, rome-
lic personaJebis samyarosa da mkiTxvelis sinamdviles
Soris Suamavlad gvevlineba. zemoTac iTqva, rom Txro-
bis mxolod am ukanasknel saxeobas SeiZleba ewodos
„Txroba“. amgvari Txrobis nimuSad naTan tamarCenkos
moaqvs CarTuli istoriebi puSkinis „gasrola“-dan,
radgan isini funqcionireben asaxuli samyaros SigniT
da mkiTxvelisTvis cnobilni xdebian ZiriTadi mTxro-
belis mier, romelic mkiTxvels gadmoscems maT — mi-
marTavs ra uSualod mas (mkiTxvels) da ara movlenis
ama Tu im monawiles.
mTxrobelisa da momyolis cnebaTa ganwvalebis
dafuZnebis mcdelobas vxvdebiT Jerar Jenetis naSromSi
„TxrobiTi diskursi“, romelSic igi wers: „Cveulebriv
viyenebT xolme frangul sityvas recit-s (moyola, Txro-
ba), ise, rom ar vamaxvilebT yuradRebas mis nairmniSvne-
lobaze, xSirad saerTod ver aRviqvamT mas da narato-
logiis zogierTi problema, Cans, sityvis mniSvneloba-
Ta amgvari aRrevis Sedegia <...> am sakiTxSi meti garkveu-
lobis Sesatanad, mkveTrad unda ganvasxvavoT mocemuli
sityviT gamoxatuli sami cneba.
pirveladi mniSvnelobiT, romelic Tanamdrove
enobrivi gamoyenebis mixedviT ufro aSkaraa, recit-i
aRniSnavs TxrobiT gamonaTqvams, zepir an werilobiT

77
diskurss, romeliც gadmoscems raime movlenas an mov-
lenaTa wyebas; amrigad, sityvaTSexameba recit d’Ulysse
[ulises monayoli] miesadageba gmiris metyvelebas
„odiseas“ IX-dan XII-mde simRerebSi, romelic mimarTavs
feakelebs da amgvarad — TviT am oTx simRerasac, ese
igi homerosis teqstis zogierT segments, romelsac aqvs
pretenzia ulises teqstis zusti reproduqciisa.
meore, nakleb gavrcelebuli mniSvnelobiT, mag-
ram dRes miRebul TxrobiTi teqstebis Sinaarsis Teo-
riuli kvlevebSi, recit-ი aRniSnavs realur Tu SeTxzul
movlenaTa Tanmimdevrulobas, romlebic qmnian mocemu-
li diskursis obieqts, da agreTve gansxvavebul urTier-
TobaTa — mimdevrobis, dapirispirebulobis, gameore-
badobisa da a.S. movlenaTa maxasiaTebel erTobliobas.
am SemTxvevaSi „Txrobis analizi“ niSnavs Sesabamisi qme-
debebisa da TviT situaciebis kvlevas, im enobriv an sxva
romelime saSualebisgan ganyenebulad, romelsac mo-
aqvs isini Cvens cnobierebamde: Cvens SemTxvevaSi es iqneba
troas dacemis Semdeg ulises Tavsgadamxdari xetiali
misi kalifsosTan gamoCenamde.
mesame mniSvnelobiT, Cans ufro arqauliT, recit-ი
aseve aRniSnavs raime movlenas, Tumca es is movlena ki
araa, romlis Sesaxebac ჰyvebian, aramed movlena, ro-
melsac TviT moyolis faqti warmoadgens, ese igi viRac
ჰyveba raRacas, — TviT Txrobis aqti rogorc aseTi. am
azriT amboben, rom „odiseas“ IX da XII simRerebi eZRvne-
ba ulises Txrobas, — im azriT, rogorc amboben, rom
XXII simRera eZRvneba penelopes saqmroTa daxocvas: sa-
kuTari Tavgadasavlis moyola imgvarive qmedebaa, ro-
gorc sakuTari colis TayvanismcemelTa daxocva; mag-

78
ram maSin, rodesac Tavgadasavlis realuroba (varaudi-
sas, rom igi miiCneva realobad, rogorc amas ulisე war-
gvidgens) TvalnaTliv ar aris damokidebuli am qmede-
baze (Txrobis aqtze s.t.), TxrobiTi diskursi (recit-ი pir-
veli mniSvnelobiT), aseve TvalnaTliv srulad aris
damokidebuli am qmedebze (e.i. Txrobis aqtze s.t.), ram-
denadac igi (TxrobiTi diskursi s.t.) aris misi (Txrobi-
Ti aqtis s.t.) produqti — msgavsaდ imisa, rogorc yove-
li gamoTqma aris gamoTqmis aqtis produqti...” (Jeneti
1998: 62-64).
rogorc gamoCnda, termin recit-is gamoyenebis pirve-
li orive varianti aRniSnavs epikuri momRerlis Txro-
bis gansakuTrebul nawils — movlenis monawile sxva
personaJebisadmi mimarTul, CarTul, odisevsis Txro-
bas feakelTa mefis nadimze. gansxvaveba mxolod isaa,
rom am CarTul monayols Jerar Jeneti jer ganixilavs
teqstis gansakuTrebul nawilad, Semdeg rogorc perso-
naJis Tavis msmenelebTan urTierTobis movlenad. xo-
lo terminis (recit-is) meore mniSvneloba dakavSirebu-
lia ara TxrobasTan an moyolasTan, aramed asaxuli
movlenebis msvlelobasTan, ese igi siuJetTan. zemoT-
qmulidan gasagebi unda iyos, rom mxolod epikuri mom-
Rerlis metyveleba — rogorc teqsti da urTierTobis
movlenac — warmoadgens Txrobas sityvis sakuTrivi
mniSvnelobiT. magram aqvs Tu ara swored es mxedvelo-
baSi Jenets zogi naratologisTvis sakiTxavia, radgan
samecniero literaturaSi amgvar gamijvnebs ugulisyu-
rod epyrobian. volf Smidi erTmaneTs upirispirebs
„Txrobis klasikuri Teorias“, sadac yuradRebis cen-
trSia „avtorsa da monaTxrob samyaros Soris Suamava-

79
li“, da „struqturalistur naratologias“, — rom-
lisTvisac Txrobis mTavari niSania „gadmocemuli masa-
lis garkveuli struqtura“, saxeldobr, „istoriis“
„atemporaluri“ struqtura, — „movlenebis asaxva“ (Smi-
di 2003: 11-13). leqsikonebsa da cnobarebSi Txrobis
definicia Zalze mwiradaa warmodgenili.
cnebaTa gamokveTisa da diferencirebisaTvis
mkvlevarni yuradRebas miaqceven „moyolis aqtebs“ ad-
resatTan mimarTebis kuTxiT. Txrobis kategoria SeiZ-
leba dakavSirebul iqnas metyvelebisa da asaxvis imgvar
gansxvavebul subieqtebTan, rogoricaa mTxrobeli, mom-
yoli da avtoris saxe.
mTxrobelisa da momyolis problemis gadawyvetis
ramdenime gza arsebobs. pirveli da SedarebiT ubralo
— movlenaTa gaSuqebis ori variantis Seპirispireba: (1)
mesame pirad („Er-ercehlung“) saxeldebuli personaJis
upirovno subieqtis mier distancirebuli asaxva, da (2)
movlenebze gamoTqma pirveli piriT, wesisamebr, — mov-
lenaTa monawilis (“Ich-Ercehlung”) mier. „sakuTari, ‘pir-
veli’ piriT molaparake, personificirebul mTxrobe-
lebs bunebrivad ewodebaT momyolebi“, — miaCnia va-
lentin xalizevs (xalizevi 1988: 236). rene ueleki da
ostin uoreni aseve varaudobdnen, rom momyoli advi-
lad gamoirCeva avtorisgan swored pirveli piris meS-
veobiT, xolo mesame pirs isini akavSirebdnen „yvelgan-
myof avtorTan“ (ueleki 1978: 239-240).
rogorc gamokvlevebi aCvenebs, metyvelebis subieq-
tis tipsa da Txrobis dasaxelebul or formas Soris
ar arsebobs pirdapiri damokidebuleba: „mesame piriT
Txrobisas SeiZleba Tavisi Tavi gamoxatos an yovlis-

80
mcodne avtormა an anonimurma momyolma. pirveli piri
SeiZleba ekuTvnodes uSualod mweralsac, konkretul
momyolsac, pirobiT mTxrobelsac. yoveli am SemTxve-
vaTagani gamoirCeva gansxvavebuli garkveulobiT da
gansxvavebuli SesaZleblobebiT“ (koJevnikovi 1994: 5).
meore gza aris — moucilebadi//aRmoufxvreli av-
toris idea, romelic sakuTar pozicias gamoxatavs „Ta-
visive Tavis“ gansxvavebul versiaTa Sepirispirebis wiaR
— imgvarebisa, rogoricaa „faruli avtori“ da „saeWvo
avtori“ (es ukanaskneli ueien butis terminia); anda gan-
sxvavebuli „subieqturi formebiT“, iseTi, rogoricaa
„metyvelebis mqone, gamouvleneli, dausaxelebeli,
teqstSi ganzavebuli“, ese igi „mTxrobeli (zogjer mas
uwodeben avtors)“, da metyvelebis mqone, romelic Ta-
visi pirovnebiT Riad axdens mTeli teqstis organize-
bas, ese igi „momyoli“ (kormani 1972: 33-34).
xedvis am wertilidan, subieqtis erTi da igive tipi
SeiZleba Seerwyas gamoTqmis organizaciis sxvaდაsxva
gramatikul formas. magaliTad, „Tqmulebis“ (e.i.
Txrobisa, xalxis masidan gamosuli adamianis sametyve-
lo maneriT rom mimdinareobs) subieqtis kvalifikacia,
sruliad cxadia, rom aris momyoli, miuxedavad imisa,
moyola xdeba pirveli Tu mesame piris meSveobiT. mag-
ram amgvar, SedarebiT produqtiul midgomaSic aris Ta-
visi sakuTrivi — arcTu gamarTlebuli SezRudva: nebis-
mieri mxatvruli nawarmoebis teqsti mTlianad miiCneva
erTi (avtoris) cnobierebis gamoxatulebad.
arada teqsti SeiZleba gamoxatavdes ori gansxvave-
buli cnobierebis urTierTqmedebas da metic, — mTavari
personaJis azrobrivi perspeqtivis dominirebasac ki —

81
Tanac, igi ar emTxveva avtorisas, aseve axdens ramdenime
wamyvani gmiris „Sinagani“ xedvis wertilebis upirateso-
bis demonstrirebas movlenebisa da saqcielebis nebismi-
er SesaZlebel aRqmaze garedan (magaliTad, dostoev-
skis „polifoniur romanSi“). ueien butisa Tu boris kor-
manis mier SemoTavazebul „mTxrobelisa“ da „momyo-
lis“ cnebaTa amnairi tipis struqturebSi koreqtivebi Se-
aqvs naTan tamarCenkos.
mesame gza aris „TxrobiTi situaciebis“ umniSvnelo-
vanesi tipebis daxasiaTeba, rodesac sxvadasxvanair pi-
robebSi moyolis funqcia sxvadasxva subieqtis mier xor-
cieldeba. es ufro nayofieri mimrTulebaa da
Tavs uyris im mecnieruli tradiciebs, romlebic momdi-
nareobs „axali kritikis“, henri jeიmsisa da franc karl
Stancelis gamokvlevebidan. am ukanasknelis Semajamebel
gamokvlevaze („Txrobis Teoria“) dayrdnobiT gamoiyo-
fen misi koncefciis zogad debulebebs.
pirveli, rom aq erTmaneTsaa Sepirispirebuli
„Txroba sakuTriv Suamavlobis azriT“ da „asaxva“, ese
igi, gamogonili sinamdvilis asaxva romanuli persona-
Jis cnobierebaSi, romlis drosac mkiTxvels eqmneba ga-
mogonil samyaroze uSualo dakvirvebis iluzia“. mis Se-
satyvisad fiqsirdeba „mTxrobelisa (pirovnuli Tu upi-
rovno rolSi) da refleqtoris“ polaruloba. aqedan
Cans, rom franc Stancelis mixedviT mTxrobelis prob-
lemasTan dakavSirebulia mxolod ori varianti —
„auqtorialuri situacia“ (upirovno roli) da „me-situ-
acia“ (pirovnuli roli), romelTa subieqtebsac avtori
aRniSnavs „mTxrobelisa“ da „me-mTxrobelis“ termine-
biT.

82
 meore: am variantTa ganwvalebisas, igi ganmsaz-
Rvrel mniSvnelobas aniWebs mTxrobeli subieqtis „mo-
duss“. mxedvelobaSi aqvs „mTxrobelisa da xasiaTebis
yofierebaTa sferoebis identuroba Tu araidenturo-
ba“. „me-mTxrobeli“ „cxovrobs imave samyaroSi, romel-
Sic romanis sxva personaJebi“, maSin rodesac auqtoria-
luri mTxrobeli „arsebobs gamogonili samyaros ga-
reSe“ (Stanceli 1991: 71-72). amrigad, miuxedavad
termიnologiuri gansxvavebulobisa, gasagebia, rom
mkvlevars mxedvelobaSi aqvs mTxrobeli subieqtis swo-
red is ori tipi, romlebsac rusuli literatu-
raთმcodneobiTi tradiciis mixedviT, miRebulia vuwo-
doT mTxrobeli da momyoli (naTan tamarCenko).
mTxrobeli aris is, vinc auwyebs mkiTxvels movle-
nebisa da personaJTa saqcielis Sesaxeb, afiqsirebs
drois dinebas, asaxavs moqmed pirTa garegnobas da moq-
medebaTa viTarebas, aanalizebs gmiris Sinagan mdgomare-
obas da misi saqcielis motivebs, axasiaTebs mis adamia-
nur tips (sulieri wyoba, temperamenti, zneobriv normeb-
Tan damokidebuleba da a.S.), Tanac ar aris arc movle-


gasaxsenebelia imgvari midgomac, romlis drosac upirateso-
ba eniWeba teqnikur termin „narators“, romelic indiferen-
tulia imgvari opoziciebis mimarT, rogorebicaa „obieqturo-
ba“ — „subieqturoba“, „neitraluroba“ — „markirebuloba“ da
a.S. (ix. Вольф Шмид. Нарратологияю стр. 65). magram „mTxrobe-
lisa“ da „momyolis“ cnebebis uaryofas uciloblad mivya-
varT momyoli subieqtebis funqciaTa ganwvalebis SeuZleb-
lobamde. es niSnavs, rom am terminebis gaumijnavad ver
გავყოფთ funqciebs.

83
naTa monawile da arc — rac kidev ufro mniSvnelova-
nia — romelime personaJis asaxvis obieqti. sxvagvarad
rom iTqvas, am specifikas ganapirobebs misi mdgomareoba
Tu „mdebareoba“ gamogonili sinamdvilis „mijnaze“.
gamodis, rom mTxrobeli aris ara piri, aramed
funqcia. Tomas manis sityvebiT, igi aris „uwono, usxeu-
lo da yvelganmyofi suli Txrobisa“. magram funqcia
SeiZleba personaJs mivaniWoT im pirobiT, Tu es perso-
naJi mTxrobelis rolSi saerTod ar daemTxveva Tavis
Tavs, rogorc moqmed pirs. erTi sityviT, yvela Sem-
TxvevaSi personaJi unda darCes personaJad, anu ar unda
gamovides moqmedi piris ampluadan.
zogjer adgili aqvs mTxrobelisa da avtoris saxis
cnebaTa aRrevas, — wers tamarCenko, — rac axasiaTebda
swored viktor vinogradovis naSromebs. mTxrobeli
da momyoli unda gavmijnoT swored rogorc „saxeebi“
maTi Semqmneli avtor-Semoqmedisagan.
avtoris saxes qmnis namdvili avtori (nawarmoebis
Semoqmedi) imave principiT, rogorc iqmneba avtopor-
treti ferweraSi. es analogia mTxzvelisa da SeTxzu-
lis mkveTri gamijvnis saSualebas iZleva. mxatvris av-
toportreti, Teoriuli xedvis kuTxiT, SeiZleba moi-
cavdes da itevdes ara mxolod Semoqmeds molbertiT,
palitrიTa da funjiT xelSi, aramed qveCarCoSi Casmul
suraTsac, romelzec mayurebeli, yuradRebiT dakvirve-
bisas, amoicnobs Tavisi mzeris saganTan — avtoportret-
Tan — msgavsebas. sxvagvarad rom vTqvaT, mxatvars xe-
lewifeba sakuTari Tavis asaxva ai, am, Cven winamdebare
avtoportretis xatvisas. magram mas ar ZaluZs imis
mTlianad Cveneba, Tu rogor iqmneba es suraTi, anu igi

84
ver aCvenebs mayureblis mier aRqmul naxats ormagi per-
speqtiviT (avtoportretiT SigniT), iseve rogorc ara-
vis, garda baroni miunhauzenisa, ar ZaluZs sakuTari Ta-
vis aweva TmebiT. „avtoris saxis“ Sesaqmnelad, iseve ro-
gorc nebismieri sxvisi, namdvili avtorisaTvis aucile-
belia sayrdeni wertili nawarmoebis gareT, „asaxvis ve-
lis“ gareT.
mTxrobeli, avtor-Semoqmedisgan gansxvavebiT, im-
yofeba mxolod im asaxuli droisa da sivrcis gareT,
romlis pirobebSic iSleba siuJeti. amitom SeuZlia mas
advilad mibruneba Tu gaswreba, aseve asaxuli awmyos
movlenebis wanamZRvrebisa Tu rezultatis codna. mag-
ram es SesaZleblobani usazRvro, cxadia, ver iqneba,
radgan igi Semofarglulia mTlianad mxatvruli mTe-
lis samanebiT, romelic moicavs agreTve „TviT moyo-
lis movlenebsac“. am ukanasknelis yvela ZiriTadi mo-
menti asaxvis sagnad, gamogonili realobis „faqtebad“
iqceva.
momyolis rogorc amsaxveli subieqtis, rogorc
xasiaTis an „enobrivi saxis“ (baxtini) ganmasxvavebeli ni-
Sania asaxvis velSi monayolis garemoebaTa fakultati-
urad CarTva. igi sakmaod obieqtivirebuli da garkveul
socialur-kulturul da enobriv garemosTan aris da-
kavSirebuli, romlis poziciidanac igi asaxavs kidec sxva
personaJebs. mTxrobeli, piriqiT, Tavisi TvalsawieriT
axloa avtor-SemoqmedTan da gmirTan SedarebiT igi
ufro neitralur sametyvelo stiqias warmoadgens.

85
gamoyenebuli literatura

baxtini 1975: Бахтин, М. Вопросы литературы и эсте-

тики. Москва: Художественная литература,
1975
Jeneti 1998: Женетт, Ж. Повествовательный дискурс.
Пер. с франц. Москва: Изд.-во им. Сабашни-
ковых, 1998.
koJevnikova 1994: Кожевникова, Н. Типы повествования в
русской литературе XIX _ XX вв. Москва:
Ин-т рус. языка РАН 1994.
kormani 1972: Корман, Б. Изучение текста художествен-
ного произведения. Москва: Просвещение,
1972.
Smidi 2003: Шмид, В. Нарратология. Москва: Языки
славянской культуры, 2003.
buti 1961: Booth, Wayn C. The Rhetoric of Fiction. Chi-
cago, 1961.
Stanceli 1991: Stanczel, F.K. Theorie des Erzehlens. Cottin-
gen, 1991.

86
 ekonomikuri და სოციალური კritika

romani politekonomiis konteqstSi

modiT, myisierad SevavloT Tvali „homo ekonomi-

kus“-is Tavgadasavals da ekonomikis Teoria ase warmo-
vadginoT.
politikuri ekonomiis14 rogorc mecnierebis ganvi-
TarebaSi ramdenime etaps gamoyofen. am dargis gan-
viთarebis pirveli, yvelaze xangrZlivi etapi, saukuneeb-
Sia Cakarguli da moicavs adamianis gaCenidan Tu dedami-
waze gamoCenidan mokidebuli — me-16 saukunemde xanas.
adamianis ekonomikuri cxovrebis sawyisi etapi, cxadia,
naturaluri meurneobiT Semoifargleba da amitomac
mas saqmis am mimarTulebiT mxolod ukeTesad organi-
zeba aRelvebs. amis Semdeg iwyebs fiqrs gacvlaze da ami-
tom warmoebisa da gacvlis procesi Sesabamisi cnebiT-
terminologiuri aparatiTac formdeba.
…„ekonomikis“ cneba, ise rogorc bevri Teoriuli
koncepti, aristoteles Semotanilia da მკვლევრები mi-
sa da sxva Zvel berZenTa naSromebSi yuradRebas aqceven
saqonlis, sargeblis, Rirebulebisa da fulis cnebeb-
sac.
ekonomikuri Teoriis meore etapi me-16 — me-17 sau-
kuneebs moicavs da es etapi erTgvarad Tavs uyris garda-

14
SeniSvnis saxiT unda vTქvaT, rom ekonomikur literaturaSi
„politekonomia“, „zogadi ekonomikuri Teoria“ da „ekonomi-
kuri Teoria“ sinonimebad warmogvidgeba.

87
sul droTa dagrovil codnas. aqvea aRsaniSnavi, rom
TviT termini „politikuri ekonomia“ am etapze warmoiS-
vis da igi 1615 wels Semoaqvs merkantilizmis erT-erT
warmomadgenels, monkretien de votevils, romelsac
ekuTvnis naSromi „politikuri ekonomiis traqtati“. es
aris sruliad praqtikuli, am ekonomikuri skolisaTvis
damaxasiaTebeli paTosiT gajerebuli sarekomendacio
teqsti. merkantilizmis epoqaSi warmoebis organizaciis
ZiriTad formad sasaqonlo meurneoba iTvleboda da
miiCneoda, rom sazogadoebis umTavresi simdidre fu-
lia, romlis wyarosac sagareo vaWroba anu mimoqcevis
sfero warmoadgenda da iTvleboda, rom, rac meti fu-
li hqonda kacs, miT ufro mdidari iyo.
politekonomiis mesame etapze ibadeba klasikuri
ekonomikuri mecniereba, romlis safuZvelsac warmoad-
gens SromiTi Rirebulebis Teoria da romelic sazoga-
doebis simdidris ZiriTad formad mwarmoebluri
Sromis produqts miiCnevs.
politekonomiis mecnierul dargad gamocxadeba am
etapzec gaWirdeboda, radgan mecniereba iwyeba iq, sadac
Tavs iCens siRrmiseuli, gameorebadi mizez-Sedegobrivi
kavSirebi da damokidebulebani, magram, vfiqrobT, rom,
radgan dargis „gamecniereba“ ukavSirdeba iseT saxels,
rogoricaa adam smiti, amitom, da tradiciac aseTia,
ekonomikis es Teoria amieridan „mecnierulad“ unda mo-
vixsenioT. adam smiti iyo swored is swavluli, romel-
mac, rogorc weren, gamostaca politikuri ekonomia hu-
manitarul mecnierebaTa alyas, romelsac genialuri
TviTnaswavli adamianebi akontrolebden, da aqcia igi
akademiur disciplinad.

88
 erovnebiT Sotlandieli, 1723 wels moxelis
ojaxSi dabadebuli smiti ToTxmeti wlisa glazgos uni-
versitetSi zneobis filosofiis ganxriT swavlobs da
ocdasami wlis asakSi kiTxulobs bunebiTi samarTlis
leqciebs, romelic me-18 saukuneSi mocavda iurispruden-
cias, politikur mecnierebebs, sociologiasa da ekono-
mikas.
adam smitis epoqaSi ukve yalibdeba ekonomikuri
liberalizmis ideebi da me-18 saukunis bolosaTvis,
burJuaziuli eTikis Camoyalibebis xanaSi, didi
yurაdReba eTmoba pirovnebis bunebriv, gauucxoebeli
uflebebisa da Tavisuflebebis koncefciis dafuZnebas.
es, cxadia, gulisxmobda adamianis ekonomikur sferoSi
Tavisuflebasac.
aRiarebuli SexedulebiT, Tavisuflebas adamiani
mudam sakuTari angarebiTi miznebisaTvis iyenebda, Tumca
am debulebidan sxvadasxva mkvlevarT urTierTsapiris-
piro daskvnebi gamohqondaT. me-17 saukunis inglisel
filosofosT, kerZod, Tomas hobss egoisturi intere-
si yvelaze mZlavr, yvelaze damangrevel adamianur vne-
bad miaCnda da daaskvnida, rom am vnebis asalagmad av-
toritaruli saxelmwifoa saWiro. frangi filoso-
fos-racionalistis klod adrian helveciusis azriT
egoizmi adamianis bunebrivi Tviseba iyo da amdenad sazo-
gadoebrivi progresis faqtoric.
adam smitma miiRo da aRiara adamianisadmi midgo-
mis xsenebuli paTosi da igi ekonomikuri moRvaweobis
sferos daukavSira. rasakvirvelia, adamianis qmedebis
mTavari motivi angarebiTi interesia, magram am intere-
sis gansaxorcieleblad mas esaWiroeba sakuTari saqon-

89
lisa da momsaxurebis gacvla sxva adamianebTan. smitis
azriT, mexorcis, meludisa Tu mefunTuSis keTilmosur-
neobis imedad ki ar unda viyoT, aramed TiToeuli maT-
ganis mesakuTruli interesebis dacvisa. maT humanizms ki
nu SevaCeრdebiT, aramed swored maT egoizms mivaqcioT
yuradReba da Cvens saWiroebebsa Tu sargebelze maTTan
sityvasac nu wavicdenT. ekonomikuri mdgomareobis gaum-
jobesebis maTeuli, bunebrivi miswrafeba imdenad mZlav-
ri stimulia, rom sazogadoebis keTildReba sworeდ mas
efuZneba. adamianis angarebiTi interეsis koncefciidan
amoizarda Caurevlobisa Tu „bunebrivi Tavisuflebis“
politika da Tu adamianis ekonomikuri saqmianoba sazo-
gado keTildReobas amyarebs, misi Seviwroeba da Sez-
Rudva sruliad dauSvebelia.
1759 wels gamoqveynebul naSromSi („zneobriv
grZnobaTa Teoria“) smits, „bunebiTi kanonebis“ arsebo-
bis Tezisidan gamomdinare, adamianis bunebrivi maxasia-
Teblebis saxiT Semoaqvs „simpaTiis grZnoba“ da „Sinaga-
ni damkvirveblis“ anu sindisis cneba. simpaTiis safuZve-
lia sxvis rolSi sakuTari Tavis warmodgenisa da sxvi-
seul grZnobaTa sakuTrad gancdis adamianuri unari. bu-
nebiTi kanonebis arsebobis Tvalsawieridan smiti amtki-
cebs, rom samarTliania is, rac bunebrivia, xolo buneb-
rivi sakuTari keTildReobisaken adamianis swrafvaa
sxvaTa keTildReobis pirobebSi; xolo egoizmisa da
simpaTiis Tanayofis SesaZlebloba saboloo jamSi bune-
bisa da RmrTis mieraa kodirebuli adamianSi da es yve-
laferi sindisTanaa wildebuli.
sagulisxmoa, rom „uxilavi xelis“ anu obieqturi
ekonomikuri kanonebis moqmedebis Seდegad miRebuli

90
adamianTa interesebis harmoniis Tezisi, smitis daskvna
ki ar aris, aramed RmrTis rwmenaze damyarebuli, amosa-
vali msoflmxedvelobrivi gzavnilia. amitom ekonomi-
kuri kanonebis smitiseuli Zieba dasabamier, bunebriv
harmonias eyrdnoba. cxadia, ar aris SemTxveviTi, rom
„uxilavi xelis“ qmedeba moicavs ara oden ekonomikur
aspeqts, romelic keTilismyofelis gamiznul qmedebas,
sazogadoebisaTvis gaRebul siqveles gulisxmobs, ara-
med msoflmxedvelobrivsac — gangebiseuli sibrZnis
rwmenas, adamianuri gonis SezRudulobis aRiarebas. aR-
niSnul TxzulebaSi smiti aRwers situacias, rodesac
„gangebis xeliT“ marTuli ugrZnobeli, budayi da Zunwi
mdidari mesakuTre misdauneburad dgeba sazogadoebis
samsaxurSi, radgan sakuTar qonebaze zrunvisas igi asaq-
mebs da, Sesabაmisad, sazrdosac aZlevs uqonelT. aqo,
brZanebs smiti, sagulisxmo is aris, rom es „eSmakis Tana-
mecxedre“ anu mdidari da mqonebeli sakuTari qonebidan
sakuTari saWiroebisTvis gana ramdens moixmars?.. yo-
vel SemTxvevaSi, mavan uqonelze mets ara da verao. ho,
da Tu es asea, gamodis, rom Cven mxolod gveCveneba, rom
gangebam mqonebels yvelaferi mianiWa, sxvani ki uboZva-
rad daagdo da daqiravebul muSebad aqcia. moCvenebiTi
qonebrivi uTanasworoba, CaZiebiTi ganxilvisas, swore-
dac rom Tanasworobaa da Tanac imgvari proporciiT,
dedamiwa rom Tanabrad gadagvenawilebina yovel adami-
anze. smitis am naazrevSi misi mrwamsi gamosWvivis, rom-
lis mixedviTac yvelaferi RmrTis Seqmnilia da sazo-
gadoebazec is zrunavs. amdenad, usamarTloba moCvenebi-
Tia da mswrafl ganqardebis Tu RmrTis idumal Cana-
fiqrs CavwvdebiT.

91
 RmerTma adamians mianiWa samaTlianobis, Tavisuf-
lebisa da moraluri valdebulebebis grZnoba da es
yvelaferi imasac niSnavs, rom adam smiti gamsWvalulia
adamianisadmi ndobis ideiT, romelsac mWidrod ukav-
Sirdeba adamianis Tavisuflebis ufleba — maT Soris
ekonomikur sferoSic.
sityva gagvigrZelda, magram unda vaxsenoT avto-
ris ukvdavmyofi naSromi „gamokvleva xalxTa simdid-
ris bunebisa da mizezebis Sesaxeb“, romelmac axali moZ-
Rvreba Seqmna ekonomikis sferoSi. smiti aq ikvlevs eris
simdidris zrdis mizezebs, Sromis rols am procesSi, mi-
si nayofierebis zrdis faqtorebs, kapitalis bunebas,
TandaTanobiTi dagrovebis xerxebs da sxva.
naSromSi smiti upirispirdeba sakuTari epoqis gaba-
tonebul yofiT movlenebs — merkantilizmis sistemasa
da yavlgasul feodalur warmoebiT urTierTobebs.
vaWrobis ganviTarebam sruliad Secvala evropuli
cxovrebis wesrigi: warsuls Cabarda adamianTa ufleb-
rivi gansxvavebulobis sayrdeni — feodaluri yofa,
xolo axali kanonmdeblobebi aRar qmnida socialur
tixrebs da amiT xels uwyobda samoqalaqo samarTlia-
nobis damkvidrebas. aman xeli Seuwyo kapitalizmis gan-
viTarebas. qalaquri cxovrebis wesma, sasaqonlo mimoq-
cevam qalaqsa da sofels Soris Seqmna ekonomikuri
progresis safuZveli. Tu memamuluri yofa ekonomikur
stagnaciasa da socialur-politikur Cagvras badebda,
vaWrobam da mrewvelobam sruliad Secvala sazogado-
ebrivi profili. smiti swored am ukanasknelT ganixi-
lavs sazogadoebrivi, politikuri da ekonomikuri win-
svlis garantad.

92
 mokled rom vTqvaT, naSromis dedaazri is aris,
rom Tu ekonomikur sistemas sruli Tavisufleba eqneba,
igi TviTregulirebadi xdeba da adam smitiseuli „uxi-
lavi xelic“ swored amas ewodeba.
adam smitis wvlili politikuri ekonomikis Camo-
yalibebaSi sadReisod ki istoriuli Rirebulebis mqo-
nea, magram XVIII saukunis ekonomikuri azris es didi mo-
napovari esaZirkvla TiTqmis yvela axali ekonomikuri
Teoriis evoluciasa da misi safuZvelmdebi principebi
dResac refleqsiis sagania. racionalizmi da zneoba smi-
tis moZRvrebaSi xelixelCakidebuli moemarTebian da,
vfiqrob, rom maTi harmonizeბა da saxvalio cxovrebaSi
gaTvaliswineba friad mniSvnelovania — miT umetes,
cxovrebis imgvari gamocdilebis mqone erSi, rogoric
Cvena varT.
politikuri ekonomikis mecnierul statusis dam-
kvidrebasTan dakavSirebiT gverds ver avuvliT daviT
rikardos saxelsac, radgan politეkonomiam swored
mis naSromebSi SeiZina sazogadoebis ekonomikur bazisze
moZRvrebis mecnieruli, sistemuri niSnebi.
amiT gasrulda klasikuri burJuaziuli politiku-
ri ekonomiis xana, romelsac SemdgomSi daeyrdno eko-
nomikis marqsistuli Teoria. Cveni warsuliTac SegviZ-
lia davadasturoT, rom XX saukunis erT-erTi yvelaze
gavlenian saazrovno diskursad da ideologiad swo-
red marqsizmi iqca. germanelma ekonomistma da socia-
lurma filosofosma, karl marqsma, Seqmna Teoria,
romelic aRwers kapitalisturi sistemis funqcionire-
bisa da ganviTarebis kanonebs. miSel fukom mas „megadis-
kursi“ uwoda, xolo Jil deliozis azriT, gasuli sau-

93
kunis kultura mniSvnelovanwilad marqsisa da froi-
dis naazrevze dgas
sagulisxmo faqtad gveCveneba, rom dRes bevrma
Teoretikosma iqcia piri marqsis idეebisaken da es exeba
ara mxolod nasabWovar sivrces, aramed dasavlel mo-
azrovneebsac. ase rom, mis mier dalanduli „aCrdili
komunizmisa“ samudamod rom gamqrali gvegona, kvlav
frTebs ixoSavs da, vin icis, afrendes kidec.
marqsma 1848 wels fridrix engelsTan erTad dai-
wera ocdasamgverdiani dokumenti „komunistTa manifes-
ti“ (ruseTSi mas pirvandeli saxeldebiT — „komunistu-
ri partiis manifesti“ — moixseniebdnen. 1872 wlidan
anu pirveli internacionalis Semdeg dasavleTSi igi
„komunistTa manifestad“ moixsenieba).
parizis saerTaSoriso filosofiuri kolejis
profesori negri toni wers Tu ratom unda mivubruნdeT
dRes „komunistTa manifests“ da asaxelebs or mizezs:
jer erTi, teqstis literaturuli mosazrebebisa gamo;
mis moraluri safuZvlebSi SeRwevisa da gardasul epo-
qaTa sevdis, nawarmoebis amaRlebuli sityvis SesagrZno-
bad, romelic asaxavs Tanamedrove socializmis epikuri
istoriis dasawyissa da imaT Teoriul enTuziazms, vinc
mis saTaveebTan idga. da meorec, — unda gadavikiTxoT
manifesti, gavaanalizoT misi Sinaაrsi da vecadoT axa-
li manifestis daweras, raTa komunisturi diskursi da-
vayenoT Tanamedrove epoqis anu postmodernis epoqis
doneze.
negri toni CemTvis ucnobi avtoria, magram uintere-
so ar unda iyos ramdenime inteleqtualuri magnatis
Tvalsazrisis mosmena.

94
 britaneli istorikosis („xangrZlivi XIX saukunis“
cnebis avtoris) erik jon ernest hobsbaumis azriT, 1848
wlis TebervalSi gamoqveynebuli „komunisturi partiis
manifesti“, safrangeTis didi revoluciis mier dekla-
rirebuli adamianis uflebebis Semdeg, aris yvelaze gav-
leniani politikuri dokumenti. hans-magnus encensberge-
ri wers, rom „maSin rodesac warsulis bevri Teoriuli
naSromi sadReisod mkvdari naweria, marqsisa da engel-
sis vnebiani frazebi kvlavac aaRelveben da gaanaTeben
Semdeg saukuneebs“. umberto eko ki ambobs, rom es aris sa-
ocari teqsti, romelSic monacvlეoben apokalifsuri
notebi da ironia, qmediTi lozungebi da cxadi axsnebi,
da < ... > dRes sareklamo skolebSi misi gulmodgine
Studireba unda xdebodes. dabolos, iseTi reaqcioneri,
rogoric enco beticaa, ambobs: „manifestis diadi winaaR-
mdegobrioba, peanisa15 da burJuaziis samgoloviaro
simRerisa, erTi mxriv, „upovarTa soflisaTa“ liriku-
li da dramatuli himni, meore mxriv, Tavs iCens imgva-
ris oratorulis ZalmosilebiTa, badali rom ar eZeb-
neba axali droebis arc erT politikur teqstSi“.
teqstis Sinaarsis kritika gvaCvenebs, rom litera-
turisa da kapitalis sferos warmomadgenelTa teqsti-
sadmi interesi da cnobismoyareoba Tavdayira dgeba da
emxoba, gansja aqtiuri brZolis miznebs eqvemdebareba,
fiqri — qmedebas, kritikuli gaazreba — janys. manifes-
tis arsebobis ukve xangrZlivi JamTa svlisas moxda er-
Tic, meorec da mesamec.

15
ძველ ბერძნულ პოეზიაში: აპოლონის (იშვიათად სხვა რომელიმე
ღმერთის) სადიდებელი ჰიმნი.

95
 marqsis cnobili koncepti yofierebisa da cnobie-
rebis urTierTmimarTebisa warmoCnda naSromSi „poli-
tikuri ekonomiis kritikisaTvis“, romelSic mas ekonomi-
kuri Teoriis sistematizacia ganuzraxavs, magram kvlevis
SedegiT ukmayofilos, Tavisi yvelaze ganTqmuli „kapi-
talisTvis“ (sruli saTauria „kapitali. politikuri
ekonomiis kritika“) miuyvia xeli. sam tomad Cafiqrebu-
li „kapitalis“ pirveli tomi gamouqveynebia da Semdegi
ori tomi fridrix engelss gamoucia marqsis gardacva-
lebis Semdeg. „kapitali“ aris, avtorisave TqmiT, „ger-
manuli gonis“ anu im saazrovno tradiciis nayofi, ro-
melsac igi sakuTar Tavs miakuTvnebda. naSromSi mocemu-
lia klasobrivi sazogadoebis kapitalisturi warmoe-
bis wesis kritika.
fuli aris saqoneli, romelic stiqiurad gamoiyo-
fa saqonlis yvela saxeobisagan, asrulebs sayovelTao
ekvivalentis rols da gamoxatavs yvela saqonlis Ri-
rebulebas. igi gvevlineba sayovelTao sagadasaxado da
msyidvelobiT saSualebad, magram igi ver iarsebebs sa-
saqonlo gacვlis gareSe. amitom fuli aris kapitalis
arsebobis pirveli forma. kapitalSi igulisxmeba fu-
li, romelsac moaqvs zedmeti Rirebuleba. kapitalwar-
moebis cikli gadis sam stadias: fuladi formidan ga-
dadis warmoebiTSi, romelSic Sedis warmoebis saSuale-
bebi da muSaZala; meore stadiaze warmoebiTi kapitali,
gadadis ra sasaqonlo formaSi, monawileobs warmoebis
procesSi da produqciis realizaciiT kapitalis sasa-
qonlo forma gardaisaxeba fulad formad.
stadiaTa cvalebadoba Tanmimdevrulad xorciel-
deba da kapitali, romelic erTdroulad sami formiT

96
(fuladi, warmoebiTi da sasaqonlo) gamodis, marqsis
gansazRvrebiT, aris samrewvelo kapitali.
marqsis ekonomikur moZRvrebaSi mniSvnelovania ka-
pitalisa da zedmeti Rirebulebis sakiTxi. kapitali niv-
Ti ki ara, nivTSi warmodgenili warmoebiTi urTierTo-
baa, romelic am nivTs specifikur sazogadoebriv xasi-
aTs aniWebs. zedmeti Rirebuleba aris muSis Sromis gada-
uxdeli produqtis Rirebuleba. am cnebis SemotaniT na-
Teli xdeba Tu rogoraa SesaZlebeli Rirebulebis ka-
nonis daurRvevlad muSisTvis misi Sromis sazRauris
mxolod nawilobrivi anazRaureba.
marqsma, ase vTqvaT, gaxsna Sromis procesi.
amasTan dakavSirebiT unda gavixsenoT — litera-
turis kritikosTa Soris klasikuri marqsizmis yvelaze
gavleniani translatori, teri igltoni, romelic
wers, rom marqsma ara mxolod mniSvnelovani wvlili
Seitana politekonomiaSi, aramed principulad Secvala
igi. Tu manamde politekonomia calkeul pirovnebaTa
Teoriul mosazrebebsa და koncefciebs eyrdnoboda,
marqsma sistemuri midgomiT igi erTian, mTlian mecnie-
rebad aqcia da swored amiT Cado masSi is naRmi, rome-
lic XX saukuneSi afeTqda. saqme is aris, rom marqsi ara
mxolod ekonomisti, aramed filosofosi da didwi-
lad revolucioneric iyo, romelmac Seqmna is „wiTe-
li“ globaluri proeqti, romelic sabWoeTsa da socia-
listur sistemaს daedo safuZvlad.
da kidev erTi, amJamad Cveni konkretuli SemTxve-
visTvis mniSvnelovani waxnagi. igltoni laparakobs av-
torze rogorc mwarmoebelze da ambobs, rom mwerali
transindividualuri mentaluri struqturebis ubralo

97
gamtari ki ar aris mxolod, igi imavdros gamomcemlis
mier saqonlis sawarmoeblad daqiravebuli muSakia, ro-
melic bazarze iyidebao da moaqvs marqsis citata, rom-
lis mixedviTac „mweralio, — aRniSnavs Turme marqsi
zedmeti Rirebulebis TeoriebSi, — warmoadgens muSas
ara imitom, rom ideebs awarmoebs, aramed imitom, rom is
amdidrebs wignis gamomcemels, imitom, rom is muSaobs
xelfasze“. aqedan gasagebi xdeba, rom Semoqmedic
eqsplუataciis msxverplia.
mgonia, rom sadReisო politekonomikuri tendeci-
ebis gasaazreblad igltonis marqsisadmi damokidebu-
leba yuradsaRebi unda iyos. mogexsenebaT, rom ukve ga-
Wirda tendenciaTa saxeldebac ki da amitom marqsis moZ-
Rvrebis axlosmcnobi adamianebi laparakoben mis winas-
warmetyvelur, revoluciur energiaTa gamomRviZebel,
didi fantaziisa da Rrma erudiciis mqone pirovnebaze,
romelmac, faqtia, marTlac gaaRviZa (Tumca arc aras-
dros sZinebia!) eSmauri Zala da Secvala istoriis sava-
li da sadinari.
marTalia XIX s.-is dasasrulisTvis dasavleTSi
politekonomia akrZales, saxeli gadaarqves da „eko-
nomiksi“ uwodes, magram, imazec laparakoben, rom ekono-
mikis marqsiseuli analizi mainc favorSia da masze niR-
bisa da fardis Camofareba ekonomikuri kanonis moqme-
debas ver faravs da dResac xorcs isxams miseuli kon-
ceptebi; mxedvelobaSi aqvT xolme skandinaviuri socia-
lizmi, romelic, vfiqrob, kapitalizmis nairsaxeoba uf-
roa, vidre im tipis ram, rac Cvens, konკretulad Cvens
mexsierebas SemorCenia. didi eWvi maqvs, Tumca SeiZleba

98
vcdebi, rom Cveni proeqtis16 Teoriuli bazisi — ekono-
mikuri kritika — marqsizmis anasxletia da es ar aris
arc cudi da arc kargi...
radgan ukve literaturas mivuaxlovdiT, movitan
mark ostinisa da marta vudmansis im Tvalsazriss, rom-
lisganac Cveni Tema amoizarda:
1978 wels mark Selma gamosca wigni „literaturis
ekonomika“, romelSic aviTarebs azrs, rom literatu-
ruli nawarmoebi Sedgeba tropuli Senacvlebebisgan,
romelTa gaanalizeba ekonomikuri cnebebiTac SeiZleba.
ekonomikuri literaturuli kritikisaTvis aq sagulis-
xmoa literaturul mimocvlasa da sasaqonlo mimoc-
vlas Soris analogia da im diskursTa gaerTianeba, ro-
melTac swavlobs literaturis Teoria da ekonomikis
Teoria. aq unda gavixsenoTo, weren ostini da vudmansi,
rom politikuri ekonomikis mecniereba warmoiSva tipur
burJuaziul literaturul formasTan — romanTan er-
Tado. მkvlevრებi moiSvelieben devid kaufmanis azrsac:
„komerciuli kapitalizmis swrafma ganviTაrebam da in-
stituciurma konsolidaciam meTvramete saukuneSi war-
moqmna ekonomikis, saxelmwifos, moralisa da samoqa-
laqo uflebebis axleburi aRwerebisa da apologiis sa-
Wiroeba, romelic dakmayofilebul iqna politikuri
ekonomiis, ise rogorc romanis mier“.
imaT ki gaixsenes, magram Cven Cvenis mxriv vTqvaT,
rom ekonomika da literatura araTu ukavSirdeba er-
TmaneTs, aramed sruliad ganuwvalebelni arian erTma-

16
saubaria sagranto proeqtze „ekonomikuri konceptebi qar-
Tul mxatvrul prozaSi“ (xelmZRvaneli nona kupreiSvili)

99
neTisgan, radgan erTmaneTs asaxaven da erTmaneTSi aisa-
xebian.
antikurobidan moyolebuli, literaturis Ziri-
Tadი funqcia iyo sazogadoebaSi arsebul winaaRmdego-
baTa mxatvrul saxeebSi naTlad asaxva da warmoCena.
warsulSi formirebuli praqtika gviCvenebs, rom vidre
sociologia da politekonomia/Teoriuli ekonomika
mihyofdnen xels sazogadoebrivi sakiTxebis asaxvas, mi-
si arsobrivi mxareebi mxatvrul literaturaSi ukve ai-
saxeboda. amitom, SeiZleba iTqvas, rom ekonomikuri
problemebis Tavwyaros moniSvna, Semowera da moCarCo-
eba swored mxatvrul literaturaSi xdeboda. rac uf-
ro zustad da damarwmunebladaa aRwerili ekonomikuri
problematika, miT ufro naTelia mxatvrul saxeTa wye-
ba da miT meti istoriuli mniSvneloba eniWeba nawarmo-
ebs. yovelma Cvenganma kargad uwyis, rom yofis ama Tu im
pasaJis ekonomikuri waxnagis warmoCenis mixedviT mxat-
vruli teqstis amocnobasac ki SevZlebT xolme. gangeb
ar CamovTvli am mxatvruli movlenaTa personifikato-
rebs da mxolod ramdenime viTarebasa Tu scenars ga-
vixseneb: mxatvrul sivrceSi SeiZleba aisaxos ukve Zveli
da daRmavali aristokratiis ekonomikuri saxe, romlis
Sesaxebac revolucioneri kliSirebuli ritorikiT it-
yvis, rom kedeli dampala da misi saboloo CamoSli-
saTvis odnavi biZgiRaa saWiro; an: romantikulad gan-
wyobili personaJi qali yuradRebas ar aqcevs ekonomi-
kur damoukideblobas da Tavis am gadawyvetilebas ewi-
reba kidec; an: mwerali aCvenebs moxeleTa bunebriv gam-
yidvelobasa da meqrTameobas, maT zewolas progresis
ganmasaxierebel vaWrebze da, Zneli ar aris mixvedra,

100
rom saliteraturo sivrcidan uamravi amgvari viTare-
bis gaxseneba SeiZleba.
romanis dabadebas rac Seexeba, naTqvamidაnac cxa-
dia, rom cnobierebis romanuli tipi sazogadoebis dina-
mikas ukavSirdeba.
literaturaTmcodneni vlaparakobT romanis anti-
kur saxeobazec, magram Tanamedrove mniSvneloba roman-
ma rogorc sinTezurma mxatvrulma movlenam, ager, gu-
Sinwin, anu XVIII — XIX saუkunეebis mijnaze SeiZina. romans
hqonda, rasakvirvelia, winare istoria.
Suasaukuneebis epoqaSi evropul enebSi figurirebda
zedsarTavi saxeli „romans“, romelic aRniSnavda zepir,
„xalxur“ enas werilobiTi laTinuris sapirispirod.
XII saukunidan am saxeldebiT aRniSnavdnen teqstebs,
romlebSic fiqsirebuli iyo, adre zepiri formiT ar-
sebuli, TxrobiTi sityviereba da agreTve is enac, ra
enazec es teqstebi iqna Cawerili (anu „romans“-i erqva teq-
stsac da enasac). es mxolod komunikaciis teqnikur —
enobriv da werilobiT formas miuTiTebs. gviandeli
franguli arsebiTi saxeli „romanisti“ („romanziere“) im
dros arsebobda rogorc zmna da aRniSnavda „gadaTar-
gmnas laTinuridan frangulze“, xolo XV saukunidan —
„frangulad moyolas“.
romanis TviTmyofadobas upirispirdeboda sasu-
lieroTa garkveuli wreebi (iezuitebi, kalvinistebi).
maT ematebodnen klasicizmis gemovnebaze orientirebu-
li literaturis kanonmdebelni (bualo, volteri,
didro).
romanis Janris winareistoria da dakanoneba lite-
raturis sistemaSi (garda „keTilSobili winaprebisa“ —

101
aRmosavluri zRapris, antikuri epikis, Suasaukuneebis sa-
raindo Txrobisa) mimdinareobs ori mimarTulebiT.
erTi mxriv igi gamoimuSavebs sakuTar esTetikur we-
sebs, afuZnebs „realistur“ pirobiTobebs, rodesac Za-
las ikrebs refleqsurobis, TamaSebrivi dramatizaciisa
da analogiis warmosaxviTi formebi fiqciuri werilo-
biTi Txrobis — dialogisa da polilogis, pirdapiri,
arasakuTriv-pirdapiri da iribimetyvelebis, dRiuris,
Canawerebis, mimowerisa da sxva — farglebSi. ixveweba
dokumenturobis efeqtis Seqmnis sxvadasxva saSualebebi
da xerxebi.
meore mxriv, xazi esmis romanis kiTxvis zneobriv
sargeblianobas „Rirseuli publikisaTvis“. TviTdadgi-
nebis Ziebisas romanebis uwindeli avtorebi da romanis
Janris Teoretikosebi mimarTaven axali droebis bune-
bismetyvelebiT da zusti mecnierebebis, filosofiisa
da istoriis miRwevebs. swored am inteleqtuაluri ar-
senalidanaa nasesxebi „realizmis“, „konvenciis“ da „fiq-
ciis“ cnebebi da principebi.
amasTan erTad, romani sekularizebul sazogado-
ebrivi jgufebis cnobierebaSi ikavebs cxovrebis sazrisis
religiuri dafuZnebis adgils da Tavis Tavze iRebs „sa-
ero werilobis“ rols; romani mravali maSuali rgo-
lis wiaR iTvisebs qristianul „moralur“ warmodgenebs
pirovnul pasuxismgeblobaze da zneobriv fორmirebaze
cxovrebiseul ciklSi, romlebic gaiazreba „saboloo“
peრspeqtividan, ukiduresi Rirebulebebis poziciebidan.
aq inglisisaTvis mniSvneladia anglikanuri principebi,
germaniisaTvis protestantizmisa da pietizmisa, safran-
geTisaTvis — moralisturi eseistikis mier adaptirebu-

102
li koncefciebi iansenistebisa (romlebic adamianis
RvTaebrivi daniSnulebis yovliSemZleobas ganadideb-
dnen)
da maTi zemoqmedeba romanze, kerZod, abati prevos
romanze da sxva.
es Sidaliteraturuli procesebi viTardeboda in-
tensiuri socialuri da kulturuli Zvrebis konteqstSi.
XIX s.-is pirvel aTwleulebSi evropis socialuri
da kulturuli masStaburi clilebebis procesis rele-
vanturi mxatvruli forma xdeba romani rogorc sino-
nimi „Tanamedroveobisa“. TviT romanis rogorc lite-
raturuli formis gamoCena daukavSirda socialuri
wyobis radikalur Zvrebs. dgeba romanis „oqros xana“,
am Janris udidesi miRwevebis Jami da amasTan erTad, sa-
zogadod literaturisa da axali „klasikosebis“ zeo-
bis epoqa. maT Soris arian is mwerlebi, romlebmac jer
daamxes da Semdeg Seqmnes Janris poetika.
swored romani iqca axali droebis yvelaze did
miRwevad.
da es yvelaferi, cxadia axalma droebam moitana.
kulturis racionalizaciasa da sekularizacias Tan moh-
yva cxovrebis obieqturi wesis problematikidan yurad-
Rebis TandaTanobiTi gadatana subieqtur aqtorze, invi-
vidze. adamianuri arsebobis, cxovrebis gaazreba xdeba
subieqturi sawyisis wiaR. karsmomdgari axali, garTu-
lebuli realobis mowesrigebis centrad aRiqmeba pi-
rovneba. am pirobebSi sityvier xelovnebas uCndeba
mTlianad kulturis mflobelis statusis pretenzia,
radgan, xelovnebis sxva dargebis — ferwerisa da musi-

103
kisagan — gansხvavebiT mas ZaluZs cxovrebiseuli, yofi-
Ti mTlianobis realuri Zvrebis imitireba.
Semoqmedis prerogativiT aRWurvili avtoris nebe-
lobiT gaerTianebuli nawarmoebi Tavisi mTliani da Ca-
ketili, warmosaxuli, droiTi xangrZlivobisa da gaaz-
rebuli struqturis mqone „kerZo adamianis istoria“
warmogvidgeba „adamianis modgmis istoriad“. kerZoobi-
Tisa da gvareobiTis mxatvrul sivrceSi amgvari Seniv-
Teba badebs axal, dainteresebul mkiTxvels da uaRre-
sad zrdis romanis Janris popularobas axal droebaSi.
axali literaturuli sistemis avtonomiuri farglebis
Camoyalibeba, romanis poetikis ganmsazRvreli niSnebis
formireba, es, Tavis mxriv, sadag yofazec axdenda gav-
lenas da mxatvruli, modelirebuli sistemisgan axali
yofiTi paradigma ibadeboda. es, Tavis mxriv, gavlenas
axdenda sazogadoebis Rirebulebriv orientaciaze da
saboloo jamSi xdeboda im samoqalaqo cnobierebis
formireba, romelsac dRes dasavlurs vuwodebT.
es yvelaferi xdeboda „iq“, Cvengan Sors, rogorc
britanelma istorikosma erik hobsbaumma uwoda, „xan-
grZliv mecxramete saukuneSi“ da, rogorc mere iliamaca
Tqva, „sxvaTaTvis did saukuneSi“, rac imasac niSnavs, rom
kapitalizaciis is procesi Cven arc Segvxebia da verc Seg-
vexeboda.
iq ki karga xania idga axali droeba romelic iyo
burJuaziuli revoluciebis, samrewvelo gadatialebis
xana, demokratiuli politikuri sivrcisa da samoqala-
qo sazogadoebebis formirebis, adamianis uflebebisa
da Tavisuflebebis ideisa da sabazro ekonimikis dam-
kvidrebis epoqa. movlenaTa mxolod ubralo da aras-

104
ruli CamonaTvaliTac ki Cans, rom Zvel samyarosTan
anu SuasaukuneebTan SedarebiT, am sagrZnoblad mokle
epoqas sruliad gansakuTrebuli adgili ukavia evro-
pul istoriaSi.
ra Tqma unda, CvenSiac esmodaT iqaurobis xma da,
ilia vaxseneT da isic davსZinoT, rom swored mas esmo-
da „es xma tkbili“ yvelaze kargad.
es xma gaisma giorgi wereTlis „pirvel nabijSic“,
rodesac „qalaq foTis navsadgurSi pirvelad iwivla
cecxlis gemma, misma wivilma pirvelad ganufrTxo Zili
mtrisgan mouZlurebul saqarTvelos ers. es iyo axali
drois mamlis yivili…“, magram, cxadia, erTi „dawiv-
lebiT“ kapitalizmi CvenSi ver Semovidoda. koloniaSi
CarCenilT yvelaferi Soridan gvesmoda da, rac yur-
Tasmenamde aRwevda, isic jer rusul darjakgamovlili,
meoreuli da nabuSari iyo. ruseTSi ki idga didi feoda-
lizmis xana...

105
soflisa da qalaqis antinomia qarTul mwerlobaSi

ekonomikuri kritikis erT-erTi veqtorTagania

mxatvrul teqstebSi ukufenili ekonomikuri cnebebi,
movlenebi da, sazogadod, ekonomikuri problemebi.
„ekonomika literaturaSi“ ara mxolod realobis ana-
reklia, aramed socialuri garemos gardasaxvis, struq-
turirebisa da axleburi formirebis wyaroc. litera-
turuli praqtikebis liberalizaciam ganmanaTleblo-
bis mier Semotanili konceptebis kultivireba moaxdina
da „ekonomikuri adamianis“ gageba daamkvidra.
evropuli ganmanaTlebluri konceptebi qarTul
kulturaSi ilia WavWavaZis Semoqmedebis wiaR mkvidrde-
ba, radgan es ideebi swored man gaiazra Tavis publicis-
tikaSi Teoriulad da naratiul teqstebSi xorci Seasxa
mxatvrulad, riTac sazogadoebas axali horizontis mo-
xilvis SesaZlebloba misca. emzar jgrenaias Zalze sagu-
lisxmo dakvirvebiT, ilias mier moxmobili evropuli
ganmanaTleburi ideebi da konceptebi — „erisa“ da „mo-
qalaqisa“, im periodis ruseTis imperiaSi da miT ufro
saqarTveloSi aRsaniSnebis gareSe dabadebula da „mxo-
lod azrobrivad, inteligibelurad (logosSi)“ uarse-
bia, rac imas niSnavs, rom es oden „evropuli ideuri in-
tervencia“ yofila. saqveyno saWiroebis mcodne qarTve-
li moRvaweebs esmodaT evropul cnebaTa Sinaarsi, mag-
ram feodalur socialur struqturaSi mcxovrebi sazo-
gadoeba am yvelafrisadmi gulgrili iyo. aqedan ga-
moმdinare am konceptTa gadmotanasa da danergvas qar-
Tuli sinamdvile didad noyier niadags ver daaxved-
rebda, magram qarTveli „mesamocianelni“ mainc cdi-

106
lobdnen am cnebaTa kultivacias da, Tu qarTuli sinam-
dvile raime sanimuSo precedents warmoSobda, am faqts
„SefrfinviT“ xvdebodnen xolme. didad aRafrTova-
nebda, magaliTad, iakob gogebaSvils Cveni didi mewar-
misa da sazogado moRvawis aleqsandre sarajiSvilis
„safuZvliani evropiulis ganaTlebis meoxebiT „mopo-
vebuli didi qoneba da mis naRvaws swored evropuli
cnebis — „moqalaqis“ wiaR ganixilavda. gamosaTxovar
werilSi iakobi gansvenebulis codnas, mxneobasa da pati-
osnebas miaqcevda yuradRebas da xazgasmiT aRniSnavda,
rom igi iyo „Tbilisis moqalaqis Svili da masSi moqa-
laqeobrivi Rirsebani umaRles wertilamdin iyvnen
asulni“. aqve aranakleb sagulisxmoa iakob gogebaSvi-
lis „qarTuli satkivari“: „igi rom Cveneburis brwyinva-
le wodebis wevri yofiliyo, mamisagan darCenil Tanxas
swrafad gaflangavda, gaRatakdeboda, SabaTis glaxad
gadiqceoda da TviTonac piradad gaxdeboda qvelmoq-
medebis obieqtad, ris magaliTebs yovel nabijze vxe-
davT axlandels droSi. bedad igi daibada moqalaqed
da gardaicvala sasiqadulo moqalaqedve, rasac Cvens
Soris jer arc erTi brwyinvale SemZlebeli ar Rirse-
bia“17.
iakobis naTqvamSi naTlad ikveTeba „moqalaqis“ da-
pirispireba „brwyinvale wodebasTan“, xolo am ori so-
cialuri jgufis miRma Tavisuflad SeiZleba amovikiT-
xoT soflisa da qalaqis antinomia. saqme is gaxlavT,
rom qarTuli aristokratia qalaqs naklebad eZalebo-
da, sakuTar mamulSi iyo gamoketili da qalaqad lamis

17
ix. iakob gogebaSvilis werili — „did moamagis dakargva
da saSineli seni“

107
arc araferi esaqmeboda. „... Tavadaznaurobas, romelic
miCveuli iyo soflis cxovrebis ritms, gauWirda qala-
quri cxovrebis dinamizmTan fexis Sewyoba. am drois qar-
Tveli Tavadi an aznauri unda warmovidginoT rogorc
mdidrulad Cacmuli aristokrati, romelic usaqmod,
auCqareblad daseirnobs gოlovinskis prospeqtze“18.
qarTvelma Tavadaznaurobam ver daZlia TavianT ymebze
damokidebuleba, ver moaxerxa samewarmeo ‘sulis’ „gan-
viTareba da ver moiZia daqiravebul Sromaze damyarebu-
li soflis meurneobisaTvis saWiro fuladi resursi“
(iqve).
moqalaqis rolsa da socialur mniSvnelobaze
fiqri da msjeloba ki mimdinareobs qarTul sazogadoe-
baSi, magram amas ufro, Tu SeiZleba ase iTqvas, natvris
paTosi da forma aqvs, vidre realuri sayrdeni. saqme is
aris, rom calkeuli svebednieri SemTxvevebi sarajiSvi-
lisdari moqalaqeobisa, cxadia, ver qmnida imgvar samo-
qalaqo Tanacxovrebas, romelic axleburi Semobrunebis
niSansveti iqneboda. da Tu mainc XIX saukunis meore naxev-
ris saqarTveloSi kulturuli paradigmis cvlilebaze
gvinda laparaki, aq, upirvelesad, mxedvelobaSi unda
gvqondes feodaluri Segnebisa da saerTod cxovrebis
Suasaukuneobrivi sayrdenebisa da gaqvavebul inerciaTa
— romelic CvenSi XIX saukunes moswvda — rRveva.
axalevropul ganmanaTleblur ideebze saubrisas
arc ganmanaTleblobis ambivalenturi buneba unda dag-
vaviwydes, romlisganac amoizarda rogorc libera-

18
ix. ronald grიgor sunis statia „Tbilisi ruseTis imperia-
Si“ wg.-Si: Tbilisi cvlilebebis xanaSi. Tbilisი, Tsu gamomcem-
loba, 2010

108
lur-demokratiuli, aseve social-demokratiuli idee-
bi, ramac qarTul sociokulturul sivrceSi xeli Seuw-
yo, erTi mxriv, burJuaziis warmoSobasa da aRzevebas da,
meore mxriv, axali „ideuri adamianis“ dabadebas. amie-
ridan sazogadoebrivi cxovrebis es ori mimarTuleba
urTierTWidilisTvisa da samkvdro-sasicocxlo brZo-
lisTvisaa ganwiruli. am ori dinebis tragikuli SeuTav-
seblobis fonze aqcentirdeba da ikveTeba imgvari anti-
nomiebi, rogoricaa „xmali“ da „saangariSo“, mamuli
rogorc metafora da mamuli rogorc ekonomikuri faq-
tori, dabolos — sofeli da qalaqi19.
ilia WavWavaZis publicistikasa da prozaSi sofli-
sa da qalaqis disproporciuli ganviTarebis Temaze sa-
ubrisas nona kupreiSvili aRniSnavs, rom marTalia ili-
as prozis siuJeturi koliziebis Tematur centrad kapi-
talizmi ar qceula, magram masSi simptomaturad warmoC-
nda qarTuli socio-kulturuli garemos konteqstSi ax-
lad aRmocenebuli damokidebulebis mizez-Sedegobrio-
ba rogorc qalaqis, aseve soflisadmio; xolo ilia-
sadmi wayenebuli erTi braldebaTagani isic yofila,
rom mwerals qalaquri yofisadmi naklebi yuradReba
gamouCenia. arCil jorjaZe sayvedurobda Turme, rom
„WavWavaZis yuradRebas marto sofeli iwvevda“, rom „av-
tori marto soflis cxovrebas adevnebs Tval-yurs, qa-
laqi Tavisi rTuli agebulebiT aqvs srulebiT miviwye-
buli... Cveni avtori kmayofildeba cxovrebis calmxri-
vi SeswavliT da masTan ar asaxelebs ZiriTads — wodeb-
riv uTanxmoebas“-o; da es TiTqos imiT iyo gamarTlebu-

19
http://ekonomikurikonceptebi.blogspot.com/2016/09/blog-
post_12.html

109
li, rom saqarTvelo „sofluri“ qveyanaa, magramo, ag-
rZelebs arCil jorjaZe, „avtors unda daenaxa, rom so-
felTan erTad ibadeba da isaxeba imgvari ekonomikuri
niadagi, saidanac warmosdgeba srulebiT axali da sa-
qarTveloSi ucnobi faqtori warmatebisa da moZraobisa
— aReb-micemobis gaZliereba, mrewvelobis aRorZineba,
fulis gabatoneba da amis saSualebiT soflis mebatonis
xarisxis CamorTmeva da daqveiTeba...“20. nona kupreiSvi-
li jorjaZiseul am sayvedurs politikuri drois koni-
unqturasa da moZalebuli socialisturi ideebis popu-
larobaSi xedavs da, vfiqrob, marTebuladac, radgan
iმავე tendenciis gamovlinebad mesaxeba vaxtang kotetiS-
viliseuli erTgvari pieteti „mesamedaselTadmi“, ro-
desac sazogadoebrivi cxovrebis winsvlasa da „mraval-
gzianobaze“ laparakobs da iwonebs mxolod imitom,
rom „kapitalisturi warmoebis sakiTxi aris is mniSvne-
lovani da sayuradRebo sagani, romelsac am axalma
dasma sagangebo yuradReba miaqcia da <...> Cvens qveyanas,
momavlis gzebi uCvena“-o21.
kapitalisturi warmoebis sakiTxi, vfiqrobT, ufro
propagandistuli Semadgeneli iyo, radgan, rogorc
Tbilisur-somxuri warmomavlobis ucxoeli mkvlevari
— robert gregor suni wers, Tbilisis ekonomikur ab-
risze, araviTar „swrafi industrializaciis programas“
igi arsebiTad ar Seucvlia. verc erTs, Cven mier naxseneb
pirovnebaTagans socialisturi ideebisadmi erTgulebas

20 http://ekonomikurikonceptebi.blogspot.com/2016/09/blog-
post_12.html
21
vaxtang kotetiSvili. qarTuli literaturis istoria. ga-
momcemloba „sabWoTa saqarTvelo“, Tb., 1959

110
ver Seswameb, magram alRo arc erTs ar Ralatobs da
kargad uwyian, rom „gaurkvevel duRils“ raRac didi
cvlileba unda mohyoloda, radgan „revolucionuri
moZraobisaTvis niadagi Semzadebuli iyo, da aseT piro-
bebSi ki, yovel axal sityvas da saqmes ki ara, wadilsa
da stimulsac didi mniSvneloba aqvs“-o; did mowonebas
imsaxurebs „moqmedebis adamiani“ da amitom iyoo, wers
vaxtang kotetiSvili, rom axalgazrdoba gatacebiT kiT-
xulobda aleqsandre yazbegs, romeლsac „msjeloba ki
ara, moqmedeba uyvars da misi gmirebic mebrZolis saxe-
lovan sadarajoze iRupebian“. garda amisa, da es aranak-
leb sagulisxmoa, rom moqmedebis es talRa Cvens axal-
gazrdul yofaSiac iZvroda da „ufro praqtikulad mo-
azrovne inteligenciis Canasaxi izrdeboda axali sit-
yvis saTqmelad da axali saqmis dasawyebad“.
me-19 saukunis qarTuli realisturi literatura,
romelic burJuaziuli yofis, mesame sazogadoebrivi fe-
nis moraluri profilis ganCxrekiT iyo dakavebuli,
asaxavda qalaquri yofis eTossa da paToss, magram es si-
namdvile kidev ufro aucxoebda qarTvels qalaqurი
yofisgan. isini ZiriTadad dacinvis saganni iyvnen, mag-
ram am formiTa da am literaturiT xdeboda swored
mesame fenis sazogadoebriv sferoSi legitimacia da
amasa swuxdnen Cveni „mesamocianelebi“, romelTa samoqa-
laqo eTika „raindisa“ da „burJuas“ morigebasa cdi-
lobda, magram caristuli avtokratiis qmedebiT gaseni-
li qveynis sazogadoebriv sxeuls sxva socialuri gauc-
xoebis naxeTqebi ufro emCneoda da droebamac sxva mi-
marTuleba miiRo — ilias xazis alternativa ibadebo-
da social-demokratiis saxiT.

111
 es yvelaferi exeboda realobasa da realistur
literaturas, magram sagulisxmo faqtia, rom qarTuli
mwerlobis modernistul teqstebSidac SesaZlebelia
iseTi problemebis aqcentireba, rogoricaa konfliqti
nacionalur-religiur eTossa da me-19 saukunis bolos
axalSemoWril kapitalistur eToss Soris22.
XIX — XX saukუneTa qarTuli gzagasayari, gardama-
vali dro-sivrce Cvens sinamdvileSi literaturuli
mravalferovnebiTac gamoirCa. politikur da sazoga-
doebriv cxovrebaSi mimdinare duRili gavlenas axden-
da literaturul cxovrebazec, rac, upirvelesad, axa-
li esTetikuri msoflxedvis — modernizmis Camoyali-
bebiT gamoixata, romlis „Semosvla qarTul literatu-
rul sivrceSi realizmis inerciis, epigonizmis, re-
volუciur-romantikuli paTetikis daZlevis kulturul
amocanas daukavSirda. <...> modernistuli moZraoba
<...> mwerlobaSi socialuri aqcentebis SesustebiTa da
formaze zrunviT, ara mxolod axali, aramed sasikeTo
aucilebloba iyo“23.
aqsiomur debulebadaa miCneuli, rom modernistu-
li literatura qalaqis literaturaa da „pastora-
lur“ leqsikasa da xatweras urbanistuli prozauli
metyveleba anacvlebs, magram qalaqis Tema qarTuli si-
namdvilisaTvis mainc ver iqca wamyvan Temad. laparakia
„wamyvanobaze“, Torem ar gagviWirdeba gaxseneba qalaqu-
ri yofis amsaxveli teqstebisa. sakmarisia Cveni didi

22 http://ekonomikurikonceptebi.blogspot.com/2016/09/blog-
post_12.html
23
მananა kvaWantiraZe. vin aris petre? ix., mis wignSi „veqtore-
bi“. Tb., 2013

112
mwerlebis — niko lorTqifaniZis, mixeil javaxiSvi-
lis, konstantine gamsaxurdias, demna Sengelaiasa da
sxvaTa dasaxeleba.
niko lოrTqifaniZis prozaze rogorc qarTuli
modernizmis erT mniSvnelovan movlenaze msjelobisas,
misi gamorCeuli samwerlo maneris garda, mxedveloba-
Si გვაქვს is Tematuri siaxle, romelsac igi — sxva qar-
Tvel modernist mwerlebTan erTad — amkvidrebs da aq
saubari exeba modernistul konteqsts anu axali tipis
gmirTa cxovrebas urbanul garemoSi. es konteqsti ucxo
ar yofila qarTveli modernisti mwerlebisaTvis, mag-
ram niko lოrთqifaniZis modeრnistuli stili dro-
sivrculi Wrilebis gansxvavebuli xatviT gamoirCeva24.
es sakiTxi masStaburad aris asaxuli moTxrobaSi „Se-
locva radioTi“, romelSic warmoCenilia modernizmis
erTi „wyevla-krulviani“ sakiTxavi — adamianis bedi ur-
banul udabnoSi.
moTxrobaSi dasmuli problematika Cveni sakiTxis-
Tvis imdenad SeiZleba iyos rezonansuli, ramdenadac
masSi pozicionirebulia Zveli, feodalur-aristokra-
tiuli kulturis paTosisa da civilizaciuri procesis
antinomia, an, sxvagvarad Tu vityviT — Zveli, ruralu-
robiT niSandebuli yofis Sepirispireba urbanizaciis
procesTan.
moTxrobis saTaurSive ikveTeba arqauli sivrcisa
da civilizaciis Setoqeba da „radiosa“ da „Selocvis“

24
maia jaliaSvili. niko lorTqifaniZis „Selocva radioთი“
— axali tipis gmirebi urbanul garemoSi.
http://ekonomikurikonceptebi.blogspot.com/2017/02/blog-post.html

113
opoziciuri wyvili swored am dapirispirebulobas asim-
boloebs. „Selocvis“ Zala wamxdaria civilizaciis wina-
Se. drois manqanaze amxedrebuli adamiani cxovrebisa da
yofis fragmentebsRa afiqsirebs da swored es realoba
inakvTeba da impresionistulad isaxeba mxatvrul Txzu-
lebaSi. drois es duRili axali paradigmis mSobiaro-
bis tkivilebicaa, radgan gasuli saukunis 20-iani wlebi
jer kidev pirveli msoflio omiT nervebawewili samya-
ros eqoTia gabruebuli. dasavluri, uxeSi kapitalizmi
da vulgarizebuli, Rirebulebebisgan daclili yofa
badebs „masebis amboxs“ da amgvari samyarosadmi damoki-
debuleba gamosCans niko lorTqifaniZesTanac. dasav-
luri, standartizebuli yofisadmi kritikuli damoki-
debuleba da erTgvari ganawyeneba sxva qarTvel mwe-
ralTa SemoqmedebaSic aisaxa da, rogorc Cans, amis obi-
eqturi mizezi isic iyo, rom „saqarTvelo marto aRmoC-
nda bolSevikuri ruseTis agresiis winaSe“25, magram „ni-
ko lorTqifaniZis mier warmosaxul dasavlur samya-
roSi fulis da materialuri simdidris kulti mefobs,
usulgulo pragmatizmi gansazRvravs cxovrebis atmos-
feros“(iqve). racionalizmis sicive susxavs qarTvel
aristokrat qals — eli gordelians da igi Tavisi eq-
scentruli protestiT sakuTar sicocxles Seagdebs ira-
cionaluri yofis sapirwoneze. eli am SemTxvevaSi qar-
Tuli kulturis arsebiTi sazrisebis gansaxierebadac Se-
iZleba moviazroT, romelic TviTSewirvisa da uRirsi
sicocxlis amayi ugulebelyofiT bedisweris msaxvral

25
Tamaz vasaZe. gabrZoleba. ix. mis wignSi „literatura WeSma-
ritebis ZiebaSi“. literaturis institutis gamomcemloba, Tb.,
2010

114
xels upirispirdeba. tragikuli protesti, rasakvirve-
lia, marcxisTvisaa ganwiruli, magram Zalze rezonulia
moTxrobis qvedinebaze kritikos Tamaz vasaZis dakvirve-
ba, romlis mixedviTac elis SeumCneveli rCeba ufro
Rrma da arsebiTi aspeqti dasavluri yofisa, romelze
dayrdnobiTac elis SeeZlo Rirsebis aRdgena tragiku-
li msxverplgaRebis gareSe da es aris dasavluri civi-
lizaciis fundamenturi principi — Tavisufali indivi-
dualuri TviTrealizacia. niko lorTqifaniZe „fere-
bis gamuqebiT warmosaxavs Tavis Tanadroul dasavleTs,
magram mainc moniSnavs masSi produqtiul, adamianisaTvis
gasaqanis mimcem sawyiss“. Zveli, tradiciuli kulturis
RirebulebaTa radikalizebiT eli gordelianma daa-
dastura sakuTari Rirseba, magram misTvis „ucxo darCa
TviTdamkvidrebis dasavluri wesi, romelic naklebad
romantikuli Cans, radgan yoveldRiuri, meToduri
Sromis aucileblobas gulisxmobs“ (iqve).
civilizaciis mTeli istoria soflisa da qalaqis
urTierTdamokidebulebis TvalsazrisiT imavdrou-
lad qveynis gaqalaqebis, urbanizaciis istoriac aris. sa-
zogadoebis sul ufro didi nawili Tavs iyris sazoga-
doebrivi materialuri warmoebis, kerZod, mrewvelo-
bis koncentraciis adgilebSi, qalaqebSi.
yovel ekonomikur epoqas muSaZalis gamoyenebis,
ganawilebisa da aRwarmoebis, sazogadoebrivi Sromis
organizaciis Tavisi da Taviseburi formebi moeZebneba.
es procesia areklili niko lorTqifaniZis erTaderT
romanSi „bilikebidan liandagze“. Cveuli stili epikur
TxzulebaSic ar tovebs avtors, magram mwerali impresi-
onistuli statikurobis principisTviს niSandobliv aR-

115
qmas, asasaxavi drois Sesabamisad, dinamiurobas aniWebs
da ambis gagrZelebis impulss aZlevs mkiTxvels. roma-
nis saTauri ki soflidan qalaqisken epoqaluri moZra-
obis anu qveynis industrializaciis amsaxvel metaforad
unda viguloT.
romani saukuneTa mijnaze momxdar movlenebs asa-
xavs, romelzedac, geronti qiqoZe werda, rom dids is-
toriul epoqaSi vcxovrobT da am garemoebis mniSvne-
loba jer kidev savsebiT ver Segvignia, „sidiades gadaC-
veulni varT da ver warmogvidgenia, rom SesaZlebelia,
rom istoria hfaravdes Cvens yovel-dRiurs cxovre-
bas“-o26. სidiades gadaCveulni varTo, magram, ai, inte-
leqtualTa SegrZnebiT, damdgara Jami istoriaSi kvlav
dabrunebisa. „qoronikonSi“ kvlav moqcevis gza da saSua-
leba yvelas Taviseburad esaxeboda, magram yvelaze met
energiulobas, rogorc weren, „seminarielebi“ da „di-
akvnis Svilebi“ iCendneno. vaxtang kotetiSvilis SeniS-
vniT, axalgazrdobaSi dagrovili protestis mizezi
„garda im sazogado reJimisa, romelic mTeli ruseTis
imperias moicavda, CvenSi damatebiTi pirobebic arsebob-
da“-o da sailustraciod filipe maxaraZis mogonebas
moiSveliebs: „amierkavkasias dakisrebuli hqonda ko-
loniis roli, e.i. yofiliyo rus mrewvelebisa da rus
vaWrebisaTvis erTi mxriT nedli masalis mimwodebel
qveynad, da meores mxriT, safabriko da saqarxno nawar-
moebTa gamsaRebel raionad. ყoveli rusi, an rusis qur-
qSi gaxveuli xalxi lamobda gamoenaxa aq TavisTvis rai-
me sasargeblo saqme, enaxa raime sargebloba. სxvagvari

26
geronti qiqoZe. erovnuli energia. Tb., mTavrobis stamba,
1919 (reprintuli gamocema)

116
Sexeduleba amier-kavkasiaze mpyrobeli eris mxriT ar
arsebobda. yvela mas gasafcqvnelad da gasaZarcvavad
uyurebda“. es garemoebao, dasZens vaxtang kotetiSvili,
kidev ufro agubebda atmosferos da mTeli am viTare-
bis simZime „gansakuTrebiT Cvens soflebs daawva, ramac
gamoiwvia glexobis gaRatakeba, gansakuTrebiT dasav-
leT saqarTveloSi, da soflidan qalaqisaken gaqceva“
(iqve). swored es viTarebaa asaxuli niko lოrTqifani-
Zis romanSi. mdgomareobas is amZafrebs, rom glexkaco-
bis gausaZlisi yofa da naoflari miwa-wylis mitoveba
raime ekonomikuri kanonzomierebis gamoZaxili ki ar
yofila, aramed gabatonebuli biurokratiis politikis
Sedegi იყო. igive politikao, wers vaxtang kotetiSvili,
„mrewvelobasac aferxebda CvenSi, ase rom, qalaqisken
soflis muSebis dena ufro ubedurobis Sedegi iyo, vid-
re progresuli movlena“ (iqve). axali istoriuli kon-
teqsti mosvenebas ar aZlevda adamians, „iyo didi qanao-
ba“ da sabolood miwas mowyvetili, gaproletarebuli
glexoba „sxvisi brZolis“ monawile xdeboda.
literaturaTmcodneobaSi gamoTqmulia mosazre-
ba, rom es romani calke dgas mwerlis SemoqmedebaSi, ar
asaxavs mwerlisaTvis Cveul, tradiciul Tematikas da
gamoTqmulia varaudi, rom mwerali „iZulebuli gam-
xdara, gadaefasebina Tavisi damokidebuleba klasob-
riv-revoluciuri brZolisadmi“27 da rom Txzulebis
kompoziciur-struqturuli naklovanebis mizezi asasaxa-
vi sinamdvilis sirTule yofila, rom „miuxedavad
mwerlis gulwrfeli cdisa“ igi ver Caswvdomia „revo-

27
inga milorava. niko lorTqifaniZe. ix. wignSi „XX saukunis
qarTuli literaturა“. Tb., 2016

117
luciuri sinamdvilis rTul meqanizms“ da ver garkveu-
la „revoluciis perspeqtivaSi da mamoZravebeli Zale-
bis ganlagebaSi“28.
kritikosi aq imasac gulisxmobs, rom mwerlis mTa-
vari orientiri — sakuTari gamocdileba anu im cxovre-
bis codna iyo, romelsac igi asaxavda da romelic kon-
kretuli toposiT — sofliT Semoifargleboda. მiuxe-
davად amisa, rom gaioz lambardava qalaqSi rkinigzis
sawarmoTa muSa iyo, mweralma mainc soflis yofa wamos-
wia wino, wers kritikosi, magram amjerad CvenTvis ufro
sagulisxmo misi ganzogadebuli dakvirvebaa: „raRac
tradiciuli inerciis ZaliT Cveni mwerloba yovelTvis
ufro axlo iyo, yovel SemTxvevaSi, ukeT icoda sof-
lis cxovreba, miuxedavad imisa, rom bevri mwerali, ise
rogorc <...> niko lოrTqifaniZe, qalaqSi cxovrobda.
<....> Cveni mwerlobisTvis axlo iyo soflis mcxovre-
bis, glexis fsiqologia da amitomac <...> ufro relie-
furadaa daxatuli romanSi „bilikebidan liandagze“
odania, farnaozi, parmeni da sxvebi. gaioz lambardavas
da Saqro margvelaZis mxatvruli saxeebi ufro Ziebis,
kvlevis kvals atareben“ (iqve).
niSandoblivia lambardavas samuSao adgilebic,
radgan rkinigzis SemoRwevam Tbilisi „amierkavkasiis
satransporto centrad aqcia, Seiqmna mTavari rkinigzis
saxelosnoebi, sadac didi raodenobis muSaxeli iqna da-
saqmebuli. swored isini Camoyalibdnen saqarTveloSi

28
Salva CiCua. istoriul-revoluciuri warsuli qarTul
sabWoTa romanSi. ix., misive „qarTuli romani-epopea“. gamom-
cemloba „merani“‫◌ׅ‬
, Tb., 1981

118
proletariatis mTavar xerxemlad. rkinigzaze samuSaod
soflis mcxovreblebi ahyavdaT“ (suni). mweralma scada
asaxva epoqis ZiriTadi tendenciebisa, romlebmac Secva-
les urbanizaciis gzaze Semdgari sazogadoeba, Camoa-
yalიbes axali tipis adamiani, magram Tavad mwerlis-
Tvis es adamiani ucxoa da amas Rrma socialur-fsiqo-
logiuri safuZveli aqvs, radgan „dangreuli budeebis“
avtoris fiqris sagani sworedac rom sapirispiroa da
es aris „sulieri aristokratizmis bedi uxeS garemoSi“
(vasaZe).
qalaquri cxovrebis urbanizacia da anonimuroba eW-
vqveS ayenebda yofis tradiciul models. qalaqi auta-
nelia, ar mogwons, magram bediswerasaviT emorCilebi,
radgan igi idumalebiTaa mosili, iq iseTi ram xdeba,
risi gagebisa da amoxsnis unaric aრ gaqvs, magram mainc
ver Sordebi, radgan yrud mainc grZnob, rom es aris
saxvalio savali da civიlizaciuri procesi gardauva-
lia.
mixeil javaxiSvilis romanis, „TeTri sayelos“
gmiris, elizbaris cxovreba oradaa gaxleCili — igi
qalaqSic cxovrobs da sofelSic; Sesabamisad, saxelic
ori aqvs — erTi qalaquri (elizbari, romelic misi
namdvili saxelia), da meore sofluri (vaJika, Serqmeu-
li). elizbari „qalaqma, omebma da revoluciis qariS-
xalma bumbuliviT atriala“ da daqanca. bolos iq ganiz-
raxa damkvidreba, sadac yofa mTeli Tavis siwmindiTaa
SenarCunebuli da „wiTel urCxuls“ jer ar SeuRwevia. aq
aRar Seawuxebs „arc xelisufleba, arc manqana, arc gada-
saxadi, arc adgilkomi, arc eleqtroni, arc komkavSi-
ri“; xeluxlebeli tradiciebiT dayursuli soflis yo-

119
fa izidavs elizbars da es ltolva kide ufro gamZaf-
rebulia misi warsuliT — qalaquri cxovrebis wesiTa
Tu uwesobiT; cucqia swored am aratradiculi yofis gan-
saxierebaa. elizbari iTmenda, magram iq, sadac mosaTme-
nadaa saqme, cxovreba didxans ver gastans. SeiZleba iT-
qvas, rom elizbari daubrunda Tavis sawyisebs da xaTu-
TasTan erTad Seqmna tradiciuli ojaxi, magram mwerlis
saTqmelic is aris, rom arc es aris saboloo Sveba da
gamosavali: „brZolis veli qalaqSia da omsac iq movi-
gebT an davmarcxdebiT. momxvdurs deda cixeSi unda da-
uxvde, me ki iqedan gamoviqeci da davimale“ — ambobs
romanis gmiri. ukiduresobaTa Soris meryeoba damRupve-
lia, mTavaria orive kulturuli yofis SeTanadeba, rac
ukve soflisa da qalaqis antinomiaze ki ara, maT konti-
nualurobaze saubris saSualebas gvaZlevs. romanSi sagu-
lisxmo personaJia tradiciuli yofis qomagi jurxa,
romelsac siWabukisas evropis qalaqebSic ucxovria, mag-
ram mainc sakuTar kuTxes dabrunebia, radgan mis Segneba-
Si qalaqi zneobrivi da, rac kidev ufro mniSvnelovania,
erovnuli gadagvarebis simboloa. misi TqmiT, „qar-
Tvelma TeTri sayelo rom gaikeTa, sjulic sxvisi mii-
Ro“. qalaqi imitom ufro aSinebs jurxas, rom iqa tria-
lebs revoluciis suli da revolucia ki samyarouli
katastrofis sinonimia. „wiTeli eSma“-s SiSiT jurxa
gmobs ganaTlebasac, radgan mis cnobierebaSi civiliza-
cia da revolucia tolobis niSniTaa dakavSirebuli.
„TeTri sayelos“ mTavari gmiris iluzia — rTuli
cxovrebis patriarqaluri yofiT Canacvlebisa da Svebi-
sa — gaqarwylda, magram mTavari is aris, rom elizbar-
ma gza moimxro da miTosuri saburvelis miRma, meti rom

120
ara vTqvaT, mkacrი realobaც dainaxa. man igrZno arqau-
li samyaros sisastike, romelSic istoria SeCerebula
da gareTvalis aRmafrTovanebeli miTosis miRma pri-
mitiuli crurwmena gamosCans. aRmoCnda, rom tradiciis
niSnebs aRsaniSnebi ar hqonia. mweralsac amis Cveneba ewa-
da, Tumca, arc is daviviwyoT, rom romanis mTavari gmi-
ri bevr iseT Rirebulebas eziareba, romelTa gareSec
adamianuri cxovreba yovelgvar xibls dakargavda — es
aris, megobrobis, ojaxuri yofis, vaJkacobis da bunebis
pativiscema da siyvaruli.
civilizebuli yofiT da realurad ki sabWouri
reJimiT TavmoZulebuli elizbaris saxiT mweralma
Seqmna personaJi, romelmac erTgvari „gansawmendeli-
viT“ gza ganvlo da mixvda, rom arqaul yofaSi mibrune-
ba sabWoTa yofis sapirwoned ver iqceva da rom masTan
dapirispireba, rac unda Zneli iyos igi, civilizaciis
gaTvaliswinebiTaa SesaZlebeli. sxva yvelaferi iluzi-
aa da meti araferi.
politikuri konteqsti, romelSic konstantine gam-
saxurdias moTxrobis „didi iosebis“ moqmedeba xdeba,
gasuli saukunis 20-iani wlebis tfilisis (Tbilisi 30-
iani wlebidan ewoda) saxesa Tu usaxurobas aCvenebs. vax-
tang kotetiSvili swored aseT qalaqze laparakobs,
rodesac wers, rom „karga xania, rac tfilisi babilo-
nad aris gadaqceuli. sabWoTa reJimamdec ise iyo tfi-
lisis karebi yovelmxriv gaRebuli, rom yvela mavne,
fsiqiuri da ‘myudroebis’ maZiebeli arxeinad dabrZan-
deboda Cven dedaqalaqis quCebSi da isedac mZime atmos-
feros ufro amZimebda. asi-aTasobiT mWameli piri, mavne
xeli, da Savi zraxvebi airivnen raRac massad, da tfili-

121
sis Wreli saxe aries. dRes gacilebiT uaresi mdgomare-
oba aris Seqmnili. <...> tfilisi iseT qaotiur qalaqad
aris gadaqceuli, rom pirdapir saSinelia is SesaZleb-
loba, romelsac es garegnuli alufxva malavs. vin ar
moiyara dRes Tavi tfilisSi? spekulanti, Sarlatani,
Savrazmeli, qurdi, „did ruseTze“ meocnebeni, uvar-
skvlavo da varskvlaviani qarTvelTmoZuleni...“ (iqve).
amgvar „alufxulobas“ qalaqs moaxloebuli bolSevi-
kuri armiis SiSi da zafrac emateba da qalaqi agoniaSia:
„sabuRraod gamosuli mozvrebiviT Rmuodnen mafraSe-
biT, skivrebiT datvirTuli avtomobilebi. cecxlovan
Tvalebs ubrialebdnen erTimeores, CabRaodnen yurSi
bnel Rames da garbodnen. გarbodnen bargiT datvirTu-
li Jokeiani, bluziani moqalaqeebi, mihqrodnen etlebi,
zuzunebda moedanze mdgari brbo, gascqeroda qalaqis
gamgeobis aivnebs, yayanebda rogorc pilates momlodi-
ne ebraeloba did paraskevs“.
1921 wlis 25 Tebervalia da TbilisSi wiTeli ar-
mia Semodis. saqarTvelos demokratiul respublikas
sami mxridan Semoesia bolSevikuri ruseTis jari da qve-
yana umZimes viTarebaSia. qarTuli armia ukan ixevs da
frontis xazs tovebs. qalaqi duRs da am uCveulo ambis
mowme xdeba didi iosebi, Cveulebrivi mekurtne da tvir-
Tis mzidavi kaci, romelsac viTarebisa naklebad gaegeba
da „sulieri simSvide, am lomiviT msxvilTaviani, panta-
saviT saxemWknari moxucis mzeridan rom ifrqveoda“,
damqiraveblis ojaxis wevrebs akvirvebs. yvelani ise ga-
ikribnen, rom iosebi saxtadac darCa da es patiosani, mi-
usafari da usaxlkaro kaci, marTalia droebiT, magram
mainc mdidruli saxlis baton-patroni gaxda. swored es

122
qoneba iwvevs iosebis cnobierebis gadasxvaferebasa da
am mdidrul saxlSi nanaxi sizmari qvecnobierad amza-
debs mas axali yofisaTvis.
CvenTvis amjerad sagulisxmoa qalaqis saxe, rome-
lic Tavis Tavsac veRara scnobs da isedac „alufxuls“
saerTod aebna Tavgza, radgan axalma cxovrebam yvela-
feri yiraze daayena ise da imgvarad, rogorc es bazris
mxatvris gauwvrTnel xels dauxatavs: „tarieli savse-
biT ara hgavs romantiuli WmუnviT gulgasenils rainds,
ufro tfilisis restornebSi qinCgasuqebul stumars. igi
ujiSo, cimbirul lafSaze zis, rostevanis monebs Zveli
kaba-jubani acviaT, sasalaxos daniseburi maxvili hkidi-
aT welze da SiSveli xeliT igerieben tarielis mier
moqneul maTraxs“.
icleba sofeli da icvleba qalaqi, radgan Camosu-
li glexoba muSaTa klasad yalibdeba. moTxrobis mi-
xedviT, saxenacvali qalaqidan aikribnen darCenili
raWveli mekurtneebic, zogi qarxanas Seekedla, zogi ru-
seTSi wavida da, vinc qalaqSi darCa, imanac xeloba Seic-
vala.
iosebs aRarc Tavis mSobliur kuTxeSi miesvlebo-
da, radgan „Zmis Svilebs arc ki epitnavebodaT misi da-
naxva, ara erTxel Seecadnen lenCad gamoecxadebinaT da
fardagis odeni miwis naWeri waeglijaT misთvis“.
Secvlili viTareba qalaqis axal socialur saxes
ayalibebs — sololakSi muSebi saxldebian, xolo bur-
Juebs mierekebian. Tbilisis bunebrivi, qalaquri ganviTa-
reba wydeba. axali drois monaberi — „Tavadebi gag-
lexdebian da glexebi gaTavaddebiano“ — gacxadda. io-
sebic „gaTavadda“ da, rodesac ucxo qalma bargis gada-

123
zidvaSi daxmareba sTxova da raRaca ufro didis mom-
lodine iosebma ukve Cveuli saqmec iTakila...
mosaxdeni moxda, wiTlebic Semovidnen da axali
ekonomikuri formis funqcionirebam — forsirebulma
industrializaciam sruliad Secvala qalaqis profili
da am sivrceSi gzasacdenili iosebis adgili aRar aris.
qalaqis proletarizacia axal sociokulturul siv-
rces qmnis da amsxvrevs adamianis cnobierebas. axalma
yofam da avtomobilebis moZalebam karga xnis win ga-
dagdebuli da tyavis Cemodanze gacvlili kurtani — pa-
tiosani Sromis simbolo — moanatra mekurtnes.
gaurkveveli momavlis gausaZlisi SiSi sudarasaviT
efineba garemos. ბოlSevikebis SiSiT daZabunebuli moqa-
laqeni — saxlis patronebi Calis fasad hyidian qone-
bas. gaugiaT, rom „sabWoTa mosamsaxureebs Tavaduri sti-
li ar ainteresebT“-o da „Tavadebi gaglexden“.
zogjer Wirs xolme, rom moTxrobaSi aRweril su-
raTs qalaqi da qalaquri uwodo: „meurmeebs, cxenos-
nebs, qveiTebs Tan moaqvT krwanisis mwvanili, borCalos
SeSa, yurZeni, xili, wiTel cxvirsaxociT yelwakrul,
yviTelfafaxian TaTars dedisgan axlad ganaloki, ma-
donasTvalebiani xbo mxarze Seusvamს, tyapuWiani mecxva-
reebi nakeliT gaTxunul jogs moelalebian, CemTvis ga-
ugebar sityvebs hyvirian, yavarjeniT arideben tramvais
gulubryvilo ciknebs“. Znelia, am marTlac „alufxu-
lobas“ urbanulobis raime xati miusadago, magram „qa-
laquri teqstis“ sazrisTa mravalferovnebis Teorias
Tu gavixsenebT, qalaqis es dinamikac saxvalio sazrisob-
rivi velis mimaniSneblad SeiZleba viguloT. Tbilis-

124
qalaqis intepretaciis erTi kodi esec unda iyos — vin
tovebs da vin da ra avsebs am sivrces.
amitom aris, rom mwerali qalaqs masStaburad
aRiqvams, erTi damzeriT warmoaCens qalaqis mexsierebis
qronikas da zemoaRwerili realoba xels ver uSlis qa-
laqis emblematuri saxis ganWvretaSi: „Tbilisi udidesi
Zeglia qarTvelobisa. misi gmirobis udidesi baxtrio-
ni, misive siZabunis udidesi vaterloo. misi uxasiaTobis,
daudevrobis, misi sivaglaxis udidesi dokumenti“.
modernizmi aucileblobiT gulisxmobs urbanul
diskurss. saqme is aris, rom modernul epoqaSi TavCeni-
li urbanizaciis tendencia modernizmma diqotomiuri
sqemiT — qalaqisa da soflis (bunebrivi sacxovrebeli
garemos) antinomiiT — wamoaCina. industrializaciis
epoqam moitana is, rom adamiani gauucxovda Tavisi arse-
bobis bunebriv formas — soflis cxovrebas. qalaqi
aris adamianis kvdomis, pirovnuli da individualuri
niSnebis waSlis, demokratiis saxeliT gaTanabrebis ad-
gili, sadac, rogorc migel de unamuno wers, romeosa
da julietas tragedia ver gaTamaSdeba.
qalaqis rogorc modernizmis toposis es aspeqti
mTeli Tavisi dramatizmiTaa warmodgenili literatu-
raSi, magram sabWoeTis SemTxvevaSi urbanizaciis am saka-
cobrio tendencias sxva ganzomilebac emateboda. saqme
is aris, rom sabWoeTSi arsebobda regulirebuli mobi-
loba, rac imas niSnavda, rom adamianis moZraoba, sac-
xovreblis Secvla da sxva, ar iyo kerZo kacis nebaze da-
mokidebuli, igi regulirebuli iyo saxelmwifos mier
da es xdeboda, umetesad, pirdapiri, uxeSi CareviT, meqa-

125
nikurad da ara raime ekonomikuri motivaciiT mosaxle-
obis mxridan.
Tu urbanizaciis process erTgvari sqemis saxiT war-
movidgenT, soflisa da qalaqis antinomia miiRebs sof-
lis fonze qalaqis rogorc punsonis saxes. am diqoto-
miuri versiis mixedviT, punsons aqvs Tavisi Sinagani
struqtura, romelic tranformirdeba da iqceva maZieb-
luri muxtis mqone urbanul sivრced.

126
pier burdies literaturuli velis Teoria

literaturuli velis rogorc socialuri qvesis-

temis Sesaxeb saubari, vfiqrobT, socialuri sivrcis cne-
bis gansazRvrebiT unda daviwyoT, romelsac genetikuri
struqturalizmis koncefciaSi mniSvnelovani adgili
ukavia, magram igi „wminda“ sociologiuri cneba mainc ar
aris.
tradiciulad sociologia iyenebda abstraqtul
sabazo cnebebs da filosofiidan nasesxebi es xerxi iZ-
leoda mosaxerxebeli modelebis agebis saSualebas,
romlebic damakmayofilebeli sizustiT aRwerdnen ama
Tu im socialur movlenas. am meTods — socialuri mec-
nierebis mTavar da mZlavr instruments — misi empiriu-
li adekvaturobiT amarTleben. sociologiis ganviTa-
rebis kvalad Tavs iyris met-naklebad abstraqtul cne-
baTa krebsi, romlebic socialuri sinamdviliს sul
axal da axal regularobebs aRweren da romlebic gar-
kveuli etapis Semdgom sirTulis kritikul zRvars aR-
weven. amgvari krizisidan TavdaRwevis gza sabazo koncep-
tebis gadaxedva da dagrovil abstraqciaTa sqolasti-
kuri bunebis gauqmebaa, rac amJRavnebs da aCens maT nam-
dvil Sinaarss.
sivrcesTan dakavSirebiT unda ganvasxvavoT ori
Teoriuli pozicia: substanciuri da relaciuri. pirve-
lis mixedviT sivrce sxeulebrivi substanciis arsia. de-
kartiseuli gansazRvrebiT sivrce masSi ganTavsebuli
sxeulebrivi substanciisgan ar gamoiyofa da sxeulic
sivrciseul ganfenilobaSi Sedis. aqve isic saTqmelia,
rom substancializmis isaak niutoniseuli varianti siv-

127
rces TviTmyofad arsad warmoidgens, romelic materi-
is gverdiT da misgan damoukideblad arsebobs. es war-
modgenebi sivrcisa da materiis anu ori TviTmyofadi
substanciis urTierTkavSiris garegan mxares asaxavs da
askvnis, rom sivrce masSi realizebuli materialuri
procesebisagan damoukidebelia.
relaciuri Tvalsazrisi sivrcis ara TviTmyofa-
dobasa da damoukideblobaze miuTiTebs, aramed urTi-
erTobaTa wesrigze, romelsac warmoSobs obieqtebis ur-
TierTqmedeba, romlis miRma sivrce arc arsebobs. la-
ibnicis mixedviT, monadebi aris substanciebi anu sagnebi
TavisTavad da sivrce, romelsac Cveni grZnobis orga-
noebiT aRiqvamT da romelsac fizika swavlobs, ar ar-
sebobs, radgan igi Sedgeba SesaZleblobebisgan da ara-
fer aqtualurs ar Seicavs. Tumca arsebobs monadebis
ganlagebis xedvis im wertilis Sesabamisi wesrigi, rom-
lidanac isini asaxaven samyaros. yoveli monada samya-
ros mxolod Tavisi kuTvnili perspeqtiviT aRiqvams da
am azriT SeiZleba vilaparakoT monadebis sivrcul
mdgomareobaze. amrigad, laibnicis mixedviT, sivrce
aris Tviseba sagnisa TavisTavad, rac imas niSnavs, rom
relacionisturi TvalsazrisiT sivrce aris obieqtebisa
da maTi mdgomareobis koordinaciis zogadi forma da
misi Tvisebebi damokidebulia obieqtebis urTierTqme-
debis xasiaTze.
pier burdies sociologiaSi „socialuri sivrcis“
cneba gulisxmobs garkveuli urTierTobebis gamomxat-
vel formas, romelic moicavs kvlevis saganTa mdgoma-
reobebs Soris koordinaciis wesebs. am formis SinaarsSi
Sedis Sesaswavli socialuri movlenebi da procesebi,

128
romelTa xasiaTi gansazRvravs kidec socialuri siv-
rcis ZiriTad Tvisebebs. es niSnavs, rom ar arsebobs rai-
me absoluturi, substancializmis mier postulirebuli,
TviTmyofadi da damoukidebeli socialuri sivrce anu
empiriuli socialuri sinamdvilisgan damoukidebeli
yofierebis formebi. „socialuri sivrcis“ konstruire-
ba xdeba yovel jerze, kvlevis miznebisa da saSualebebis
mixedviT da yovel konkretul SemTxvevaSi SeiZleba
iyos erTganzomilebiani an mravalganzomilebiani...
erTi sityviT, pier burdies „socialuri sivrce“
umal socialuri poziciebis struqturaa. mkvlevris so-
cioanalizSi „poziciebi“ gulisxmobs „socialuri siv-
rcis“ aqtualuri ეlementebis arsebobas. poziciebis
struqturad warmodgenili socialuri sivrce uzrun-
velyofs sociologiuri Semecnebis saganTa sayovel-
Tao namdvil (da ara mxolod sociologis mier warmo-
sadgen da dasaSveb) urTierTkavSirs da gvevlineba im mi-
nimalurad saWiro urTierTobaTa sistemad, uromliso-
dac mocemuli Semecneba SeuZlebelia.
sociologiis mier dadgenili socialuri samyaro
pier burdies warmoudgeba — agentebis aqtiuri Tvisebe-
bis (individualuri da koleqtiuri) dayofisa და gana-
wilebis erTianobis principebidan gamomdinare — kon-
struirebuli socialuri sivrcis saxiT. laparakia Tvi-
sebebze, romelTac aqvs agentebisaTvis Zalisa da Zala-
uflebis miniWebis unari. makrocvlad, ganmazogadebel
amosaval sociologiur sidideebs — socialuri siv-
rcis safuZvelSi Cadebul aqtiur Tvisebebs — pier bur-
die „kapitalebs“ uwodebs. kapitali iZleva saqmianobis
produqtis gankargvis Zalauflebas.

129
 pier burdies azriT, sociologia umal socialuri
topologiaa da socialuri samyaro unda warmovidgi-
noT diferenciaciisa da ganawilebis mravalganzomile-
biani formiT, romlis maformirebel Zaladac gvevli-
neba gansaxilvel universumSi moqmed TvisebaTa erTob-
lioba, romelnic (es Tvisebebi) aniWeben da aZleven Za-
lasa da Zalauflebas mis mflobelsa da matarebels
universumSi. amrigad, agentebi da agentTa jgufebi gani-
sazRvrebian maTi fardobiTi poziciebis mixedviT am siv-
rceSi. yoveli maTgani ganTavsebulia poziciebsa da kla-
sebSi, romlebsac gansazRvravs da ganapirobebs momijna-
ve poziciebTan — anu mocemuli sivrcis garkveul sfe-
rosTan — mimarTeba.
sivrceSi agentTa poziciebze saubrisas burdie xazs
usvams, rom socialur da fizikur sivrceebs „wminda sa-
xiT“ ver ganvixilavT da ver vilaparakebT an mxolod
socialur an mxolod fizikur sivrceze; fizikur siv-
rceSio, wers igi, obieqtivirebuli socialuri dayofa
funqcionirebs erTdroulad rogorc xedvisa da dayo-
fis principi, rogorc aRqmisa da Sefasebis kategoria,
mokled, rogorc mentaluri struqtura.
amrigad, socialuri sivrce aris struqturaTa an-
sambli, romelic ganapirobebs socialur movlenebs.
sxva danarCeni socialuri sagnebi misi meSveobiT mxo-
lod urTierTzemoqmedeben. socialuri sivrce Zalis-
mieri bunebisaa da amitom misi Semadgeneli Zalebis ga-
zomvis gareSe, TviTneburad, ver aigeba.
***
pier burdies sociologiis Teoriuli safuZve-
lia „ormagi struqturirebis“ koncefcia. misi arsi is

130
aris, rom socialuri sinamdvile struqturirdeba, er-
Ti mxriv, obieqturad arsebuli, agentebis nebisa da cno-
bierebisagan damoukidebeli, socialuri urTierTobe-
biT, da, meore mxriv, adamianTa warmodgenebisgan socia-
lur struqturebze da saerTod gare samyaroze mTlia-
nad, romelsac ukugavlena aqvs pirvelad struqturire-
baze. ase rom socialuri universumis maformirebeli
struqturebi „orgemage cxovrebas ewevian“ da ori ipos-
tasiT arseboben: pirveli — es aris „pirveli rigis re-
aloba“, romelic materialuri resursebis ganawilebisa
da socialuri TvalsazrisiT prestiJuli saSualebebis
miniWeba, mikuTvnebis wiaR gveZleva; da meore ipostasi,
— es aris „meore rigis realoba“, romelic arsebobs
warmodgenebSi, azrovnebisa da saqcielebis sqemebSi, ese
igi arsebobs rogorc socialuri agentebis praqtikuli
qmedebis, saqcielis, azrovnebis emociuri Sefasebebisa
da gansjis simboluri matrica.
socialur sivrceSi sxvadasxva poziciebze myof
agentebs „Soris“ arsebulze rom vilaparakoT, unda ga-
vixsenoT, rom burdies „agenti“ ar aris „socialuri su-
bieqti“, romelic „mibmulia“ konkretul individze. bur-
dieseuli agentSi aisaxeba aqtiuri da moqmedebis unaris
mqone, garkveuli praqtikebis matarebeli da socialur
sivrceSi sakuTari poziciis SenarCunebasa Tu Secvlaze
orientirebuli strategiebis ganmaxorcielebeli indi-
vidi.
„meore rigis sivrceze“ saubrisas burdie aRniSnavs,
rom igi aris ara mxolod „socialuri dayofis reali-
zacia“, aramed „am dayofis xedvac“ (vision da division); ag-
reTve — ara mxolod garkveuli poziciis dakaveba siv-

131
rceSi (velSi) — position, aramed garkveuli (politiku-
ri) poziciis gamomuSavebac — prise de position.
socialuri sivrce moicavs ramdenime vels, rom-
lebSic agents erTdroulad ramdenime poziciis dakave-
ba SeuZlia. veli aris sxvadasxva poziciebs (romlebsac
socialurad ganpirobebuli aliansi an konfliqti,
konkurencia an kooperacia aqvT da romlebic metwilad
ar arian damokidebuli am poziciebze myofi individebis
fizikur arsebobaze) Soris obieqturi kavSirebis speci-
fiკuri sistema.
sinqronul aspeqtSi veli warmogvidgeba pozicie-
bis sivrceTa struqturad da swored es aRnagoba ganapi-
robebს velis ZiriTad Tvisebebs. veli aris socialuri
sivrcis qvesistema, romelsac ganapirobebs specifiკuri
Zala — sxva qvesivrcisagan gansxvavebuli aqtiur Tvise-
baTa ansambli. arsebobs politikis, ekonomikis, reli-
giis, xelovnebis, literaturis velebi, romelTac eZeb-
neba konstituirebisa da fuნqcionirebis invariantuli
kanonzomierebani: avtonomiuroba, TamaSis „fsonebisa“
da specifiკuri interesebis gansazRvra, klasebad da po-
ziciebad dayofa — dominirebulni da isini, viszedac
domიnireben da sxva. interesTa yoveli kategoria indi-
ferentulia sxvaTa interesebis, kapitalis sxva investi-
ciebisadmi, romlebic, SesaZloa, sxva velSi usazrisoc
ki gamoCndes. velis funqcionirebisaTvis saWiroa TamaS-
Si fsonebisa da TviT adamianebis mzaoba, habitusis anu
dispoziciebis sistemis floba, romelic gulisxmobs


dispozicia aris individis warmodgena Tavis mdgomareobaze,
agreTve moqmedebis, azrovnebisa da შefasebis sqemebi.

132
TamaSis codnasa da misi kanonis aRiarebas. es aris brZo-
lis veli, romelsac legitimuri Zaladobis monopo-
lia anu wina brZolebisas dagrovili specifiკuri kapi-
talis Senaxvis, ganawilebisa da strategiuli gankargvis
ufleba aqvs.
literaturuli veli (ara mxolod literaturis,
aramed inteleqtualuri garemosi sazogadod, filo-
sofiis, artistuli garemosi) aris „sivrce“ Zalebisa,
romlebic yvela mis Semadgenelze sxvadasxvanairad, da-
kavebuli poziciis mixedviT, zemoqmedeben. „dakavebuli
poziciis“ sailustraciod burdie asaxelebs ori erTma-
neTiსgan daSorebuli wertilis magaliTs — bestsele-
ris avtoris pozicias da poeti-avangardistis pozicias.
literaturuli veli aris konkurentuli brZolis ve-
lic, romelic konservaciaze an transformaciazea mi-
marTuli. ierarqiuli principiT dayofil velSi ga-
marTuli Widilis agentebs warmoadgenen monawile in-
dividebi an instituciebi. yovel maTgans garkveuli po-
zicia ukavia, romlis koordinatebi, erTi mxriv, imazea
damokidebuli Tu ras warmoაdgendnen isini velSi Ses-
vlisas, xolo, meore mxriv, maT urTierTobebze velis
sxva agentebTan. personalisa da permanentuli brZolis
ganaxlebas, romelSiac monawileoben agentebi, Sedegad
mosdevs brZolis miznebisa da im RirebulebaTa cvla,
risTvisac aRiZra es brZola da, Sesabamisad, icvleba
TviT velis sazRvrebic.
burdies TqmiT, analogias Tu mivmarTavT, lite-
raturuli velis cnebas uaxlovdeba Zveli „sityviere-
bis respublikis“ (Republique des letterd) cnebas, romlis
fundamenturi kanoni, beiliseuli ganmartebiT, aseTia:

133
„sityvierebis respublikas marTavs Tavisufleba. sityvi-
erebis respublika aris uTavisuflesi saxelmwifo. aq
mxolod WeSmaritebisa da gonebis qonebas aRiareben,
romelTa safarvelqveSac miamiturad mimdinareobs omi
yvelasa da yvelafers Soris. mokeTe unda ufrTxodes
mokeTes, mama — Svils da simamri — siZes: rogorc rki-
nis saukuneSi iyo <...> aq yoveli maTgani yvelasgan damo-
ukidebelic aris da, imadroulad, yvelasadmi valdebu-
lic“. burdies beilis es gansazRvreba mxolod analo-
giisTvis მოჰყავს da iqve dasZens, rom literaturuli
garemos asaxvis es naxevrad-pozitiuri da naxevrad-nor-
matiuli toni gvagrZnobinebs, rom saqme gvaqvs sponta-
nur sociologiasTan da araviTar SemTxvevaSi mecnieru-
lad agebul konceptTan.
magram mweralTa da mxatvarTa bevr praqtikasa da
TviTgamovlenis formebs (magaliTad, maT ambivalen-
tur damokidebulebას „ubralo xalxisadmi“ da „burJua-
ziisadmi“) ver avxsniT Tu ar gaviTvaliswinebT Zalauf-
lebis vels, romlis SigniTac literaturul vels daq-
vemdebarebuli adgili ukavia. Zalauflebis veli war-
moadgens agentebsa da instituciebs Soris Zalismieri
urTიerTobebis sivrces. Zalauflebis velSi Zalauf-
lebis sxvadasxva saxeobis (an kapitalis nairsaxeobebs)
mflobelTa Soris mimdinareobs brZola. Setoqeba
xdeba kapitalis sxvadasxva saxeobis fardobiTi Rirebu-
lebis Sesacvlelad an status qvo-s SesanarCuneblad.
ase rom, kulturis nawarmoebTa Semswavleli mec-
niereba gvTavazobs imdenadve saWiro da saWiroebisda
kvalad urTieრTdakavSirebul sam operacias — ramde-

134
nadac arsebobs socialuri sinamdvilis sami done, rom-
lebsac daerTvian es operaciebi.
pirvel rigSi — es aris literaturuli velis
poziciis analizi Zaluflebis velSi, romelTanac mas
aqvs mikrokosmოსis makrokosmოსიsadmi mimarTeba;
meore: literaturuli velis, — funqcionirebisa
da tranformaciis sakuTar kanonebs daqvemdebarebuli
universumis, — Sigastruqturis analizi; sxvagvarad rom
vTqvaT, artistuli legitimurobisaTvis Setoqebuli in-
dividualobebis an institutebis poziciebs Soris urTi-
erTmimarTebis analizi;
mesame: am poziciebis mqone agentebis habitusebis
formirebis analizi — ese igi dispoziciebis Camoyali-
bebis analizi; dispoziciebisa, romlebic romeliRac
socialuri traeqtoriisa da garkveuli poziciebis pro-
duqtad yofnisas Sigaliteraturul velSi, am pozicieb-
Si hpoveben realizaciis met-naklebad xelsayrel SesaZ-
leblobas.
aseTia, burdies azriT, ganmartebiTi faqtorebis
ierarqia, da igi saWiroebs mkvlevarTa Soris miRebuli
Cveulebrivi Tanmimdevrulobis gadatrialebas. ara
jer ars veZeboT pasuxi kiTxvisa: „rogor gaxda mavani
mwerali is, rac aris?“. sakiTxavi aris is Tu ranairad,
— mwerlis socialuri warmomavlobidan da socialu-
rad konstituirebuli Tvisebebidan gamomdinare, — SeZ-
lo mocemulma mweralma ukve arsebuli (an warmoebis
molodinSi myofi), velis garkveuli mdgomareobis mi-
er SemoTavazebuli poziciebis dakaveba (zog SemTxvevaSi
warmoebac) da am poziciebSi potenciurad Cadebuli mani-
festaciebis met-naklebad sruli gamoxatva.

135
 ლიტერატურული პორტრეტი

enismoqmedi

Tamaz Cxenkelma qarTul kulturaSi sruliad uni-

kaluri kvali gaavlo. kulturas aq mTeli Tavisi, sru-
li ganfenilobiT vgulisxmob, romelSiac Tamaz Cxenke-
lis pirovnul saqcielsac nimuSismsaxveli Rirebuleba
eniWeba. uaxloes gardasul epoqaSi bevri gvinaxavs Cayo-
lilic da CaTreulic, magram Tamaz Cxenkelis pirovne-
bis zneobrivi abrisi da Semoqmedeba imgvar rkals Semo-
wers, romelic inerciiT moZrav samyaros eTiSeba da
„cocxal sintaqsissა“ (marsel prusti) qmnis. es yvelafe-
ri erT mTlianobad warmomidgeba, romelic saboloo
jamSi adamianuri ZalisxmeviT cxovrebis gafarToebisa
da naTelyofis gzaa. samyaros Secnobis mxurvalebiT
da, ufro sagnobrivad Tu vityviT, — qarTuli soflxa-
tis dadgenis wadiliT gaTanguli cnobiereba, sakuTar
pirovnul arsSi, gina TviTdadginebaSi hpovebs sar-
wyuls. es is SemTxvevaa, romelzedac netari avgustine
ityvis: „gareT nu gadixar, Sens Tavs daubrundi. Sinagan
kacSia WeSmariteba“; es is SemTxvevacaa, — pol valeris
azrs Tu gardavTqvamT, — rodesac kaci Tavisi Semoqme-
debis mamacaa da Svilic. SeiZleba iTqvas, rom es urTi-
erTmdgeni paTosi msWvalavs Tamaz Cxenkelis mTel pi-
rovnul da SemoqmedebiT yofas. mas ar Seuqmnia arc er-
Ti teqsti, romelic sakuTar individualobas da pirov-
nul egzistencias ar ukavSirdebiodes. aq, rasakvirve-
lia, mis Targmanebsac vgulisxmob, romelTa mxatvruli
sivrcec sruliad bunebrivad saxavs mTargmnelis silu-

136
etsac, raic pirovnebis individualuri tvifarisa da
qarTuli enis fenomenis bunebiTi erTianobiT aris gan-
pirobebuli. amitom vambob, rom misi Targmanebi ar aris
rigiTi mTargmnelobiTi aqti, radgan sruliad gansxva-
vebuli enobrivi Tu kulturuli sivrcidan gadmoRebu-
li teqstebis da maTi mizidulobis sxvadasxva formebs
Soris uwyvetoba, gina naTesaoba, mTargmnelis pirovne-
biTaa uzrunvelyofili.
Tamaz Cxenkelis Semoqmedebis TvalSevlebac sacna-
uryofs (mas moswons es sityva), rom Targmanebisaken bu-
nebrivad wagvivida sityva, radgan, rogorc daviT were-
diani aRniSnavs, — „poeturi Targmanis xelaxali aRor-
Zineba saqarTveloSi ZiriTadad mis saxels ukavSirde-
ba“. es „aRorZinebac“ Taviseburi iyo, radgan sakuTari
pirovnuli gina nacionaluri Sina-arsisa da „saTno
srulqmnilebis“ (otia paWkoria) gza yvela im teqstze ga-
dis, romelic man qarTuli enis wiaRSi ganasrula. swo-
redac rom ase, — ganasrula!... Cven ki amas Targmanebas
vetyviT, magram yoveli nawarmoebi axal enobriv wiaRSi
Tavisi dasabamieri ZaliT imoseba da gansruldeba, vina-
idan es axalsaxloba mis dasabamier potenciaSia sagul-
vebeli. sxvagvarad warmoudgenelia im „Cinur-qarTuli
saocrebis“ (zurab kiknaZe) arseboba, romelsac bo Ziu-is
Targmani hqvia da romelic qarTuli lirikis faqtadac
aRiqmeba. amitom aRaravin laparakobs Targmanis maSual
enaze, radgan viTareba Cinuri poeziis sulTan „misti-
kur“ Sexvedras gulisxmobs. es sruliad gaukvalavi da
uCveulo savali iyo imxanad da inteleqtualur gambe-
daobasac niSnavda, romelsac, savaraudoa, „wmindobis“
xanac uZRoda win. mxolod ase, am Sinagani qmnadobis, ra-

137
Rac dasabamierTan ritualuri ziarebiT gaSinaarsda
TviT SemoqmedebiTi aqtic, ris Sedegadac iSva es wigni,
romelic, im epoqaSi, rogorc zaza kvercxiSvili wers,
„saswaulad, moulodnel da daumsaxurebel saCuqrad
aRiqmeboda“. am SemoqmedebiTi aqtis Sedegidan gamomdi-
nare, misi aRsrulebis pirobebi imitom iqcevs yu-
radღebas, rom igi Sexvedris da sakuTari „sxva“-s na-
Telfenis, wvdomis aqtia upirveles yovlisa; es is idea-
luri wertilia, saidanac Suqi efineba lirikuli gan-
cdisa da, saboloo SedegiT, lirikuli gamocdilebis
saidumlos. amitomac hqonda Tamaz Cxenkelis Targmanebs
aseTi „macocxlebeli gavlena“, romelic qarTul sinam-
dvileSi „axalpoetur formebad“ (daviT werediani)
gardaisaxa. „gitanjalis“ Cxenkeliseul Targmanze ki,
imave avtoris mier, meticaa naTvami: „qarTuli „გitanja-
li“ rom ara, Cveni dRevandeli verlibri saerTod sa-
leqso sazomis gareSe darCeboda“.
Tamaz Cxenkeli qarTul sityvaSi saxavs qarTuli
sulis aristokratizms. misi sityva, ena, yovelTvis gu-
lisxmobs simaRles, romlis dasabami saukuneTa wiaRSia
CanTqmuli. otia paWkoria brZanebs, rom „mis pirovnebas
Rrma, pirvelyofil sawyisTa naleqic atyvia“-o. suli-
erma Tanamosagrem, rasakვirvelia, siRrmiseulad uwyo-
da megobris suliskveTeba da paTosi; „ZarRvebSi edga
didi siZvele“ — es ukve otias leqsidana („dabruneba mi-
sadgomebTan“) da sxva konteqstidanaa, magram, vfiqrob,
Tanxmieria winare naTqvamisa da SeiZleboda Tamazzedac
Tqmuliyo. siZvelis es CaZiebiTi siyvaruli da Cxreka
(„mas surs, misi gvari mCxrekelidan modiodes“ zurab
kiknaZe) am Taobis erTgvar eqstazadac iqca, radgan swo-

138
red 50-ian da gansakuTrebiT 60-ian wlebSi modga Semoq-
medebiTi aznaurebis (SedarebiTia yvelaferi) xana. ide-
ologiuri mიTologemebiT travmirebulma enam Tavisi
warsulisken moixeda da Zvel qarTvelTa TanamTqmeli
mwerlebic swored amxanad gamoCndnen. erTi gamorCe-
ulTagani Tamaz Cxenkeli iyo.
Tqma imisa, rom Tamaz Cxenkelis leqsikuri arsena-
li Zveli qarTuli eniT ivseba, niSnavs, rom mwerali mi-
viwyebuli saunjis oden aqtualizebas axdens. amgvari aR-
weriT SesaZloa ver gamoikveTos Semoqmedis enasTan mi-
marTebis sakiTxi, amitom WeSmaritebis misadgomebs ufro
mivuaxlovdebiT Tu vityviT, rom Tamaz Cxenkeli xelax-
la qmnis enas; es niSnavs, rom igi ki ar aRadgens sityvas,
aramed Zveli tradiciis wvdomis wiaR axlad gamokveTs
mas da axali tonalobiT ametyvelebs mas. es xma ukve Ta-
nadroulobis amsaxveli da gamomxatvelia. es xma scil-
deba konkretuli sityvis dasabamier konotaciur vels.
zurab kiknaZe wers: „mas uyvars gaucveTeli, Tumca gamoc-
dili, gamoxurvebuli sityvebi, „Zvel RvinosaviT Wvir-
vale“, arcTu arqauli, yavlgasuli — mtkice (da lbi-
lic, surnelovanic) masala Tundac usixarulo stri-
qonTa asagebad“. diax, sityva, romelic ver „daixarja“,
dRes, ai, ager Cvens epoqaSi hpovebs gasrulebas.
da me vfiqrob, rom es gansakuTrebuli CaZieba
enobriv ZirebSi im drois unificirebuli arsebobisa da
gaqvavebul normaTa rRvevis nacionaluri nairsaxeoba
iyo. Tu es azri odnav mainc aRwers sinamdviles, gamodis
rom am yvelafers erovnuli da socialuri safanelic
hqonia da igi oden literaturuli darwyulebis faqti
ar yofila.

139
 qarTuli ena Tamaz Cxenkelis SemoqmedebaSi mar-
Tlac mTeli Tavisi „eleganturi sicxadiT“ warmosdga
da am yvelafers didi da xangrZlivi Sroma uZRoda win;
Tavadve wers: „uitmenisa“ da „gitanjalis“ Targmnis daw-
yebamde karga xniT adre me Sedgenili mqonda rusTave-
lis, Zveli qarTuli mwerlobis, sabas „sityvis konisa“
da vaJas Txzulebebis „sakuTari“ leqsikonebi. leqsiku-
ri da idiomuri masala Semoqmedis sulSi pirovnuli
tvifariT ibeWdeba da... amis Sedegad kristaldeba ama
Tu im Semoqmedis enobrivi stili. rogorc Cans, mTar-
gmneli am sakuTari „meurneobis“ mowesrigebis gareSe ve-
rasodes moixelTebs saTargmni teqstis swor da axali
kulturuli garemosaTvis Sesatyvis tonalobas, ris
fonzedac erTiandeba STabeWdilebaTa sxvadasxva struq-
turaSi esa Tu is sityva da mxolod amis Semdeg iZens igi
sasurvel elfers.
Targmanze saubrisas Tamaz Cxenkeli erT-erT in-
terviuSi aRniSnavs, rom enobrivi „stili amJRavnebs Se-
moqmedSi Rrmadpirovnul, siRrmiseul sawyiss. da es
sawyisi usaTuod S e s a b a m i s i p i r o v n u l o b i T
(xazგასმა avtorisaa s.t.) unda iyos aRbeWdili“. enobri-
vi poziciaTa amgvar dadgenasa da ganmtkicebas didad Se-
ewia wina Taobis literatorTa memkvidreoba, romelTa
Soris geronti qiqoZis nawerebic moiazreba: „erovnuli
sulis simdidre da siZliere, an kidev misi siRaribe da
uilajoba arsad ar ixateba ise naTlad da xelSesaxeba-
ad, rogorc enaSi. ena aaSkaravebs rogorc azrTa mor-
Wmulobas da grZnobaTa mravalferadobas, ise erovnu-
li temperamentis sicxovelesac. es imitom, rom ena ar
ari sityvaTa da gamoTqmaTa mkvdari leqsikoni, is coc-

140
xali salaroa ideaTa da emociaTa“. geronti qiqoZis
mTeli am paTosisa da misi pirovnebisadmi gansakuTrebu-
li pietetis gamoxatulebad mesaxeba Tamaz Cxenekelis
werilis saTauric — „batoni gerontic“, sadac igi aRniS-
navs, rom ymawvilkacobisas wakiTxulma „erovnulma
energiam“ mravalis mxriv gansazRvra misi pirovnuli
swrafva da mimarTuleba. am inteleqtualurma aRtace-
bam aqcia igi daxvewil esseistad da qarTuli enobrivi
eneრgiis srulyofil gamomxatvelad.
mermindel nawerebSic Tamaz Cxenkeli ama Tu im wax-
nagiT xSirad ubruნdeba enis sakiTxs. Tavad ar yofila
poligloti, magram ucxo enaTa flobasTan dakavSire-
biTac garkveuli damokidebuleba hqonda: „ucxo enis
codnis xarisxs mSobliuri enis dauflebis savseba gamo-
avlens mxolod“. wignSiac („poezia — sibrZnis dargi“)
xazgasmul am azrs aseve vtoveb, oRond alalbedze erT
mcire nimuSs amovwer niSnad imisa Tu rogor iunjebs xmas
mis nawerSi sityva qarTuli: „misi wignebi xandazmiT iwe-
reboda da dayovnebiT qveyndeboda, yovelgvari xmau-
risa da aJiotaJis gareSe, imis gareSe, rasac qedmaRlu-
ri TavmoTneoba uniWobis sazRaurad sCadis“; aq saubaria
Tamaz bibiluris wignebze, magram, vfiqrob, es Tavad Ta-
maz Cxenkelis naSromebzeდac SeiZleboda gavrcelebu-
liyo...
70-ian wlebSi gamosuli Jurnalis — „xomlis“ pir-
veli nomrisadmi miZRvnil werilSi Tamaz Cxenkeli
wers: „ara marto sityvismoqmeds, TiToeul kacsac mxo-
lod erT enaze, dedaenaze SeuZlia Tavisi sulieri me-
urneobis, Tavisi uintimuresi gancdebis mowesrigeba. es-
Tetikuri kulturisa da WeSmariti codnis SeZenac mas

141
mxolod dedaenaze ZaluZs <...>. samwuxarod, CvenSi jer
kidev boginebs umweo azri, TiTqos sulerTi iyos, ro-
mel enaze SeviZenT literaturul codnas, romeli enis
meSveobiT SeviTvisebT ucxour nawarmoebs da avimaR-
lebT gemovnebas. es „luRluRa“ Tvalsazrisi mxolod
imis maniSnebelia, rom mis gamziarebelTa done jer ar
gascilebia nawarmoebis siuJeturi gagebis orwoxebs,
rom maTTvis miuwvdomelia mxatvruli qmnilebis Sinaga-
ni arsi... sityvisgan aRZruli ufaqizesi, diferencialu-
ri STabeWdilebebis gemo“. es vrceli amonaweri mxo-
lod imisaTvis movixmeT, rom sakiTxi, savalalod Cven-
da, dResac aqtualuria da igi adasturebs da amtkicebs,
rom ena, — komunkaciaze rom aRara vTqvaT, — TviTgamo-
xatvis saSualeba ki ar aris mxolod, aramed msaxurebis
aqti; sxvanairad igi marTlac luRluRad iqceva da
pragmatul funqciasac ki ver aRasrulebs. vitgenStainisa
ar iyos, — adamianuri samyaro eniTaa dasazRvrulio,
— brZanebs enis siRrmeTa marTlac mCxrekeli. uamisod,
ese igi uenod, samyaro arc arsebobs. wvdomac mis wiaR
xorcieldeba da uwvdomlobis Crdilic umisobiT efi-
neba samyaros; rogorc didi perigoreli, esseis fuZem-
debeli, monteni ityoda, — bevri SfoTisa da areulo-
bis safuZveli samyaroSi — gramatikuliao. cxadia es
ufro enis formalur mxares exeba, magram es mxarec
mwerlis mosavlelia da enismoqmedic imasa hqvia, vinac
samyaroSi gafantul codnas enis wiaRa krebs da dawyo-
bisas iRebs Sedegs, romelic nawilTa jams aRemateba.
amasve ambobs eduard sepiri: „ena CvenTvis ufro metia,
vidre azris gadmocemis sistema. igi uxilavi saburvelia,
romelic Semovlebia Cvens suls da mis yovel simbo-

142
lur gamosaxulebas winaswar mza formiT gansazRvravs“.
Semoqmedis gumani Rrmad grZnobs da utyuarad agnebs
enis am „mza formebs“, moixilavs sityvis „etimologiur
ukuneTs“ (mandelStamis es cneba Tamaz Cxenkelisave
werიlidanaa) da mis „wiaR embrionulad dabudrebul
ritmebsa da farul azrobriv potencias“. swored ami-
tom enis uRrmes SreebTan fesveuli kavSiris mqone poe-
tisaTvis ena oden saSualeba ki ara — mizania da amitoma-
caa igi axali enis Semqmneli gina enismoqmedi.

143
 გამოხმაურება, recenzia

qarTuli folkloris egzistencialuri istoria

zurab kiknaZe cnobili mTargmneli da aRmosav-

leTmcოdne iyo, rodesac gasuli saukunis 70 — 80-iani
wlebis mijnaze folkloristikis sauniversiteto swav-
lebas Caudga saTaveSi. es faqti saetapo movlena aRmoC-
nda qarTuli xalxuri zepirsityvierebis Seswavlis gza-
ze, radgan batoni zurabis gamokvlevebma arsobrivad
Secvala folkloristuli kvlevebis diskursi.
am mimarTulebiT farTo msjeloba samomavloda
gvaqvs ganzraxuli da amitom mkiTxvelis yuradRebas aq
aRar SevayovnebT; amjerad im „SromaTa da dReTa“ mxo-
lod erT Sedegs, erT umniSvnelovanes naSroms mivaq-
cevT yuradRebas, romelic ivane javaxiSvilis saxelo-
bis Tbilisis saxelmwifo universitetis gamomcemlobam
„qarTuli folkloris“29 saxელwodebiT gamosca da
romelic „gankuTvnilia humanitaruli fakultetis stu-
dentebisaTvis“. sagamomcemlo maRalkulturulobasTan
erTad, wigni mkiTxvelis yuradRebas miiqcevs Tavisi si-
sadaviTa da im saxasiaTo intonaciiT, romelic gagebis
wredsa kravs avtors, wignsa da mkiTxvels Soris.
zepirsityvieri kultura, sadamwerlobo kultu-
risgan gansxvavebiT, sruliad Taviseburi fenomenia da
mas xSirad literaturasac gaajibreben xolme, magram es,

29
zurab kiknaZe. qarTuli folklori. Tbilisi: Tbilisis
universitetis gamomcemloba, 2008.

144
meti rom ara vTqvaT, siRrmiseuli Secdomaa. folklo-
ri principulad saSemsrulebloa da „yoveli axali
Sesruleba pirvelSemoqmedebis badalia... zepiri nawar-
moebi arc erTi ganmeorebisas arasodes ar aris Tavisi
Tavis igiveobrivi. msmeneli yovelTvis xedavs avtors
Tavis win, radgan mTqmelis xmaSi avtoris xma esmis, maT
Soris ar arsebobs drouli xarvezi, maT Soris ar arse-
bobs sxva Suamavali, garda haerisa, romelic vibrirebs
da msmenelamde daubrkoleblad miaqvs sityva“. amitom
aris, rom folklors gacilebiT meti aqvs saerTo mu-
sikalur xelovnebasTan vidre literaturasTan.
folkloruli Semoqmedebis specifikaze saubrisas
zurab kiknaZe gamoacalkevebs zepiri Semoqmedebis niS-
nebs, romelTac „TviTkmari da damoukidebeli Rirebu-
leba aqvs... ramdenadac TiToeulSi Cans xalxuri Semoq-
medebis mTeli sisavse“. es niSnebia: gavrcelebis zepiri
forma; anonimuroba; variantuloba; koleqtiuroba;
tradiciuloba; improvizacia; yofiToba; sinkretizmi;
„daZiruli kulturuli dovlaTi“. wignSi yoveli maT-
gani mWidro urTierTkavSirsa da erTmaneTisgan gamom-
dinareobaSia ganxiluli.
calke ganixileba zepirsityvierebis imgvari TviT-
kmari odenoba, rogoricaa Janri. „mas aqvs Tavisi saz-
Rvrebi, niSnebi, funqcia da daniSnuleba
yofaSi, Tavisi Sinaarsobriv-Tematuri Semcveloba, Ta-
visi poetika, is Tan sdevs da asaxavs sinamdvilis erT
romelime mxares“. folkloruli Janri adamianis cxov-
rebis anareklia (rasac ver vityviT literaturul Jan-
rze) da mis yofaSia Cafesvili: adamianis dabadebasTan
dakavSirebul rituals Tan axlavs saZeo simRera; ak-

145
vnis, ZuZuTa bavSvi e.w. saakvne simRerebiT izrdeba; enis
adgmisas enis gasatexebiT uwafaven metyvelebas; mozar-
dis SromaSi CabmisTanave Sromis simRerebi xdeba misi ga-
nuyreli Tanamgzavri; dResaswaulebia da — sawesCveu-
lebo da sakulto simRerebiTaa gajerebuli; ucxo, eSma-
uri Zalis Semotevisas SelocvebiT icavs Tavs; qorwine-
bisas xom saqorwino simRerebi ar moakldeba; siyvarul-
Tan „dajaxebis“ sevdasa da urvas satrfialo lirikiT
inelebs; mterTan da momxdurTan brZolisas sagmiro
poeziiT isalkldevebs guls; ukuRmarTi wuTisofeli
ras aRar daatexs adamians Tavs da sadagi yofis mzak-
vroba Tu usamarTloba filosofiur lirikaSi hpovebs
sadinars; ganzogadebis did unars andazaSi avlens, ro-
melic „sityvierebisa da enis zRvarze arsebobs“; warmav-
lobisa da amaoebis dasaZlevad zepirsityvier istori-
as mimarTavs, romelSic „dro SemWidroebulia imdenad,
rom warsuli awmyoSi gadmodis da masTan erTad erT
mTlianobas qmnis“; folkloruli cnobierebisaTvis
namyo cxovreba yofiTad imdenad xelmisawvdomia, rom
„sami sxvadasxva epoqis mefeebi erTmaneTis Tanadrოul-
ni arian da erTad aSeneben eklesias“... am Janrs ganekuT-
vneba legenda, Tqmuleba, mიTologiuri teqstebi; adami-
anis egzistenciur, Txrobisa da moyolis dauokebel
wyurvils gamoxatavs „narativis unikaluri saxeoba“ ja-
dosnuri zRapari (romelsac avtori „sakuTriv zRa-
pars“, metic, „xalxur esqatologiur eposs“ uwodebs),
„romelic gancalkevebiT dgas folklorul Janrebs
Soris“; adamianTa saerTo warsulis xsovnisa da awmyoSi
konsolidaciis qmediTi saSualeba — andrezebi, aRmo-
savleTis mTaSi gavrcelebuli da tradiciuli sazoga-

146
doebisaTvis fuZemdebluri Janria30; calke dgas uZve-
les motivebze aRmocenebuli, mTel kavkasiaSi gavrce-
lebuli „amiraniani“, romelic „tragikul eposadaa“
kvalificirebuli, radgan masSi sagmirო-saTavgadasav-
lo da miTologiuri motivebiT SeZerwilia adamianis
aRzevebisa da dacemis drama; dabolos, wuTisofliuri
wes-kanoniT „mTavrdeba adamianis cxovreba...“ da dak-
rZalvis ritualis Tanmxlebi samgloviaro poezia gad-
moscems moymis Rvawls, romelic saiqio, sxvagvari Suqi-
Taa ganaTebuli.
wignSi TanmimdevrobiTaa ganxiluli adamianis sit-
yvieri Semoqmedebis sami ZiriTadi birTvi — miTosi,
eposi, poezia.
miTosi rogorc azrovnebis tipi, kosmogoniuri xa-
siaTisaa da sagnebisa da movlenebis igiveobas xedavs.
igi SeiZleba arsebobdes erTi sityvis saxiT da dawnexi-
lad, gamWvirvale semantikiT gadmogvcemdes sagnis Sesa-
xeb ambavs.
gamowvlilviTaa ganxiluli miTologiuri teq-
stebis „saSeni masala“ — miTologemebi, kerZod, qarTu-
li miTologiisaTvis damaxasiaTebeli miTologemebi;
warmodgenilia kosmogoniuri miTosis qarTuli
variacia — gveleSapisa da xaris brZola, romelic

30
romelTa Sekrebasa da kvlevaSi zurab kiknaZes uaRresad
mniSvnelovani wvlili miuZRvis.
amis TvalnaTlivi dasturia uprecedento publikacia — wels
gamosuli andrezebis mTeli korpusi. ix.: zurab kiknaZe. an-
drezebi (aRmosavleT saqarTvelos mTianeTis religiur-mi-
Tologiuri gadmocemebi). ilia WavWavaZis saxelmwifo
univეrsitetis gamomcemloba, Tb.: 2009.

147
zRvis stiqiisa (qaosis) da xmeleTis (kosmosis) dasabami-
er brZolas ganasaxierebs;
farTodaa warmoCenili maradiuli gazafxulis mi-
Tosi, romelsac yovel kulturul garemoSi Tavisebu-
ri saxe aqvs. qarTul folklorSi maradiuli gazafxu-
li anu samoTxe Tamaris pirovnebas da mis „oqros xanas“
— istoriuli procesis kulminacias — ukavSirdeba,
romlis dasasrulic, miTologiuri TvalTaxedviT, is-
toriuli dro-Jamis dasawyisia. Tamaris qveyanaSi rea-
loba erTi safexuriT ainacvlebs ierarqiul kibeze da
xelmwifec RvTiur rangSi amaRldeba — Tamaris pirov-
neba RvTiur samebaSi meoTxe wevrad aris miRebuli. „cxa-
dia am gamoTqmas („samebisagan oTxad TanaaRzevebuli-
sa...“ „istoriani da azmani...“-dan s.t.) dogmatis Rirebu-
leba ocnebaSic ver mieniWeba, magram Tamaris pirovnebis
daxasiaTebisTvis samebis oTxebad gaრდaqmna, Tundac me-
taforulad, bevris mTqmelia“ — dasZens avtori.
qarTuli miTologiis rkalSia CarTuli istoriu-
li saqarTvelos (qarTlis) pirveli mefe farnavazic.
zurab kiknaZe ganixilavs leonti mrovelis „mefeTa
cxovrebaSi“ Semonaxul teqsts (farnavazis sizmars), ro-
melsac „aSkara miTologiuri datvirTva aqvs“ da rome-
lic mefobis institutis sakralur warmoSobaze migva-
niSnebs.
dabolos — kultis daarsebis miTosi da RvTis-
SvilTa da dev-kerpTa brZolebi. am wris teqstebSi Se-
modis keriaSi xis amosvla, kopalas xatis daarseba, qar-
CaiZis mier eklesiis aSeneba. calke sakiTxia RvTisSvil-
Ta mier devebisgan teritoriis gawmenda, romelic sxva
SemTxvevaSi sadevgmiro ambebi SeiZleboda yofiliyo,

148
magram aRmosavleT saqarTvelos mTianeTSi miTosis
statusi aqvs, ramdenadac isini salocavis daarsebis ga-
remoebebze mouTxroben saymos.
Zalze farTodaa warmodgenili eposis sazRvrebi.
zurab kiknaZe mas miakuTvnebs „yvela TxrobiT Janrs, ro-
melic ar aris arc drama, arc lirika“. arsebobs eposebi
— miTologiuri, sagmiro-saistorio, safalavno, samij-
nuro da sxva. eposisave rkalSi eqceva, rogorc ukve
vTqviT, narativis unikaluri saxeoba — „jadosnuri zRa-
pari“, romelsac mkvlevari misi absoluturi dasaruli-
sa gamo, esqatologiuri eposs uwodebs da romlis sim-
boloc qorwilia, romelic „dResac grZeldeba, swo-
red ise, rogorc qristianuli esqatologiis merve
dRe, uxvalio da dauRamebeli dRe (wm. basili didi)“.
sakiTxis odnav mcnob mkiTxvels, pirvel yovlisa, vla-
dimer propis „zRapris morfologia“ gaaxsendeba, ro-
melიc naratologiis fuZemdebluri naSromi aRmoCnda,
magram yovelgvari formaluri analizi fermkrTal-
deba, rodesac im Sinaarsobriv, siRrmiseul ganxilvas
gaadevnebs Tvals, romelsac zurab kiknaZe warmogvid-
gens. gansakuTrebiT sagulisxmoa refleqsia zRapris
dro-Jamsa da personaJze („zRaparSi droc personaJia“;
„zRapris dros ver gavixsenebT, ramdenadac is msmene-
lis drois paraleluria da arasodes gadakveTs mas“).
calke dgas cxovelTa eposi, romelic principu-
lad antagonisturi samyaroa da romlis zneobrivi kre-
doc imoralizmia. jadosnuri zRapris samyarosgan gan-
sxvavebiT cxovelTa eposis samyaro „upasuxismgeblo
samyaroa“ romelic Tanacxovrebis SeuZleblobas, arse-
baTa urTierTSeuTavseblobas gvimxels. calke aRebuli

149
romelime erTi siuJeti, igavi TviTkmaria da dasrule-
buli, magram „mainc es... siuJeti erTi mTelis nawilad
unda gaviazroT. nawilebs mTlianobad aqceven persona-
Jebi, romlebic igavidan igavSi, siuJetidan siuJetSi ga-
dadian“ da, radgan es samyaro erTiani epikuri samya-
rod isaxeba, amitom uwodebs zurab kiknaZe mas eposs.
kidev erTi jgufi zRaparTa tradiciuli dayofi-
31
sa — es aris sayofiero zRapari anu xalxuri novela.
amgvari narativis personaJi gansxvavebuli tipisa da
formaciis adamiania da Rrmad ixedeba saganTa miRma, sa-
ganTa siRrmeSi. idumalis mWvreteli es qosatyuilebi
da nacarqeqiebi gacilebiT gamWriaxni arian vidre er-
Tganzomilebiani Wkuis mqone adamianebi; isini swored
Tavisi mentaluri improvizaciebiT amarcxeben Zveli
formaciis gmirebsa da absoluturi sibriyvis gansaxie-
rebebs — devebs; swored amitom, momavalic am Cia tanis
adamianebisaa.
zRapari, rogorc universaluri movlena, kargad
SegvagrZnobinebs eris sulier wyobasa da xasiaTs. „ra-
zom gansxvavebuli ar iyos qarTuli da rusuli xalxuri
kulturebi, TvalSi sacemia am or xalxSi gavrcelebuli
zRaprebis siaxlove“— wers avtori da imave sagulisxmo
dakvirvebas avrcelebs berZnul da ruminul zRaprebTan
mimarTebiTac. aarne-tompsonis unიversaluri saZiebe-
lic msxvil regionebs aerTianebs da saqarTveloSi gav-

31
tradiciulad zRapars sam jgufad yofen: jadosnur, cxo-
velTa da sayofiero zRaprebad. ზurab kiknaZis SeniSvniT, isi-
ni gansxvavebul Janrebs ekuTvnian da maTi gaerTianeba erTi
saxelwodebiT ar unda iyos gamarTlebuli.

150
rcelebuli siuJetebi32 evraziuli qveynebis sazRvrebSi
poulobs adgils.
„qarTuli folklori” sauniveრsiteto saxel-
mZRvaneloa da am tipis naSromebi damkvidrebul Tval-
sazrisTa reproducirebasac gulisxmobs, magram zurab
kiknaZis naSromis upirvelesi Rirseba swored is nakvle-
via, romelic uSualod avtorsa aqvs Catarebuli. es ukve
aprobirebuli sauniversiteto, saavtoro kursia, rome-
lic mecnieris uSualo dakvirvebebs emyareba. mis erT-
erTi Sedegia „amiranianis“ axali da axleburi wakiTxva.
mTel kavkasiaSi gavrcelebul am „tragikul eposs“ ara-
feri aqvs saerTo promeTevsis miTosTan. es ori gmiri
kacobriobis ganviTarebis gansxvavebul safexurebs ekuT-
vnian. promeTevsis iaraRi aris Wkua, gamWriaxoba, moxer-
xeba. amirani ki moqmedebs mxolod fizikuri ZaliT, rac
migvaniSnebs, rom igi sxva, ufro Zveli formaciis kacob-
riobas ekuTvnis. „amiranianis“ TavisTavadoba isaa, rom
masSi dgas adamianis problema, romelic egzistencia-
lur WrilSia dasmuli da gadawyvetili. amiranis pi-
rovneba, gansxvavebiT sxva eposebis gmirTagan, ganviTa-
rebas ganicdis da is, rac daemarTa, ganpirobebulia ar
obieqturi garemoebebiT an winaswarganCinebiT, aramed
gamowveulia misi Tavisufali nebiT.

32
qarTuli zRapris siuJeturi saZiebeli, romelic moicavs
qarTuli zRapris mTel marags — universalurs, qarTulad
saxecvlils, originalur qarTuls — Seadgina Teimuraz qur-
divaniZem [ix.: Указатель сюжетов грузинской народной сказки.
Систематический указатель по системе Аарне-Томпсона, составил
проф. Курдованидзе Т.Д., «Мерани», Тб., 2000].

151
 eposis yvela misabrunSi zurab kiknaZe aTvalsaCino-
ebs imgvar implikaciebs, romelic mxolod pirovnuli
wvdomiT moixelTeba. amiranis sasjelTan dakavSirebiT
wers, rom „mijaWvam samani daudo mis hubriss, iseve ro-
gorc codvis Sedegad Semosulma sikvdilma adams mis bu-
nebaSi codvis gamaradisebis perspeqtiva aacila. aq Cans
sasjelis ambivalenturoba, rac esoden nacnobia elinu-
ri tragediisTvis. Tavsdatexilma ubedurebam, rogorc
RvTis sasjelma, kaTarzisi unda dabados. amiranis tra-
gedia elis kaTarziss“. mkiTxveli dagvemowmeba, rom
amiranianis sakiTxTa amgar wredSi warmodgena misi kon-
ceptualuri fundamentis safuZvlian gadasinjvas niSnavs.
naSromSi warmodgenilia samijnuro eposi — „eTe-
riani“, romlis arqetipuli teqstic, SesaZloa, roman-
tikuli drama yofiliyo. pavle ingorოyvas arcTu usa-
fuZvlo varaudiT „eTeriani“ wignuri warmoSobisa Cans.
zurab kiknaZe eTanxmeba mis SesaZlo elitarul warmo-
Sobas da aviTarebs im azrs, rom igi SeiZleba daZiruli
kulturis dovlaTis (Gesunkenes Kulturgut) kerZo gamov-
linebad miviCnioT xalxur kulturaSi. „qarTul fol-
klorSi aseTebia: „tarieliani“, Sahnames xalxuri versi-
ebi, „beJaniani“, „rostomiani“, „rusudaniani“ da sxvani,
romelTac TavTavianTi wignuri wyaroebi eZebnebaT“.
socialur-egzistencialuri eposi — „arsenas leq-
si“ — xalxuri epikuri Semoqmedebis gviani nayofia. ar-
sena epikuri gmiria da misi biografiac tradiciuli epi-
kuri gmiris Tაvgadasavlis kalapotSi miedineba. sacnau-
ria „tipurad igive epizodebi, igive „zRurblebi“, rom-
lebic gaiara da gadalaxa amiranma“. am or eposs Soris
msgavseba adrec iyo SeniSnuli, magram plastikur-poe-

152
turიs garda, uaRresad mniSvnelovania is siRrmiseuli
struqtura, tipologiuri da genetიuri identuroba,
romelsac zurab kiknaZe warmoaCens. mkvlevari „arsenas
leqsSi“ TanmimdevrobiT gamoacalkevebs „amiranianis“
analogiur epizodebs da daaskvnis, rom arsenas cxovre-
bis dramaSi socialuri problema ar aris mTavari. is
mxolod iwyeba socialuriT, magram mTavrdeba pirovnu-
li egzistencialuri tragizmiT. gamokvlevas „damate-
bis“ saxiT Tan erTvis epizodebi arsenas cxovrebidan.
dabolos, xalxuri poezia — mdidari da mraval-
ferovani. es kari sakulto poeziiT ixsneba da warmod-
genilia aRmosavleT saqarTvelos mTianeTis zepirsit-
yvieri masaliT. avtori SeniSnavs, rom „poezia pirobiTi
terminia am xasiaTis teqstebisaTvis. maTi amaRlebuli
Sinaarsi, sazeimo pirobebi Sesrulebisa, erTgvari ritmi
maTi Sesrulebisa, da bolos, maTi struqtura TiTqos
safuZvels iZleva imisaTvis, rom es teqstebi poetur Se-
moqmedebad CavTvaloT“. cxadia, es teqstebi funqciuri
xasiაTisaa, socialur-religiuri saWiroebisaTvis Seiq-
mna da mkvlevris erTgvari SeorWofebac amas unda niS-
navdes, magram maTi enobriv-SemoqmedebiTi da ritmuli
abrisi imgvar sulier wonadobas qmnis, poeturi Sidapi-
ris moxilva literatoris Tvals ar gauWirdeba. amis
dasturyofa wignSi motanili nimuSebiTvea SesaZlebeli.
saxuco teqstebi, naqadagarni (calke dgas samZimaris na-
qadagarni) — saweso sityvierebis es unikaluri Sedevre-
bi adamianuri nebisaTvis wes-ganCinebis miniWebas, gamoc-
das da macdur-maqcierisagan Tavdacvas gulisxmobda.
didi adgili eTmoba magiur poezias — Selocvebs,
TviT am terminis gamokvlevas („locvisa“ da „Selocvis“

153
ganxilvas), warmoSobas, masSi transformirebul qris-
tianul realiebsa da simboloebs rogorc paganizaciis
magaliTebs da sxva. zurab kiknaZe rogorc bibliologi
advilad miakvlevs wmida werilis anareklebs Selocva-
Ta xSirad gaucnaurebul teqstebSi, romelTa funqcioni-
reba da qmediTi buneba maT abrakadabrul qsovilTan
erTadaa SesaZlebeli. am rigis teqstebis bundovaneba
konstituცiur elementad unda iqnes gaazrebuli, radgan
igi ganapirobebs enis iracionaluri bunebis qmediTobis
xarisxs.
Sromis poeziis ganxilvas bunebrivad TviT Sromis
bunebaze mis arssa da Tavisufali nebis gamovlenaze
refleqsia mosdevs. Sroma rogorc fsiqologiuri,
zneobrivi da egzistenciuri ganzomileba autaneli iqne-
boda mis pragmatul bunebaze rom dagveyvana. am nebelo-
biTi aqtis poeziis sivrceSi realizebisas yvelaze mTava-
ri roli ekuTvnis ritms — SemoqmedebiTad gardasa-
xulsa da gardaqmnils. romelime teqstis „SromiTi“ Si-
naarsi am ciklSi moqcevis garantad ver iqceva, aq kvlav
da kvlav umTavresia ritmi, radgan „namdvili Sromis
simRera... is simReraa, romelic ritmulad asaxavs Sro-
mis ama Tu im saxeobis process“. nadi, xelxvavi, rTveli
— koleqtiuri Tu individualuri Sromis sxva bevri
forma miwaTmoqmedi qarTveli kacis Sroma-Semoqmede-
bis unაris gamovlenis saukeTeso asparezi iyo.
xalxuri poeturi Semoqmedebis Janrebs Soris sag-
miro poezia raodenobrivadac gamoirCeva — igi yvelas
aWarbebs — da warmomavlobiTac — umetesoba aRmosav-
leT saqarTvelos mTian mxarეebs ekuTvnis. istoriul
procesSi am kuTxeebSi Camoyalibebuli meomruli sazo-

154
gadoebebi adamianebs monoliTurad ჰkravda, aerTianeb-
da gareSe Tu Sinaur mterTan gamudmebul brZolebSi da
saymoTa genezissac mudmivi kveTebisa da Zlevis es nimuSe-
bi daedo safuZvlad. saymos brZolebi RvTisSvilTa
arqetipuli brZolebis paradigmebia da miTologiuri
eposis dedaazrsac es Seadgens.
sagmiro leqsi, romlisTvisac Sesrulebis wesis mi-
xedviT xevsureTSi simRere uwodebiaT, realur sabrZo-
lo SemTxvevas eyrdnoba da orTabrZolaSi daRupuli
gmiric nacnobia (piradad an gadmocemiT) saymosaTvis.
sagmiro baladaSi kveTebis yvela detali ver iTqmis,
magram momxdari andreziს saxiTac arsebobs da es kidev
ufro amZafrebs saxeliani moymis xsovnas. baladaSi gmi-
ris ukanaskneli Jami aisaxeba da sikvdilidan igi saxe-
lis saufloSi gadadis. mkvlevris Rirebuli dakvirve-
biT, „gmiri Cayenebulia sikvdil-sicocxlis mijnaze, saz-
Rurblo situaciaSi, roca unda gadawydes misi bedi, ro-
melsac is qmnis aq da axla, am wamebSi. am dros, aq gmiri
ekuTvnis Tavis Tavs, is batonobs dro-Jamze, marTavs
mas... sicocxle, romelic mieca, man icis, waerTmeva, mag-
ram is, rac moipova, arasodes waerTmeva“; saxelia mxo-
lod waurTmeveli da swored misi Ziebisas vlindeba
gmiris sruli egzistencia, Sejamdeba misi cxovreba, rom-
lis daTmobis Jamsac sruliad gamoricxulia SemTxvevi-
Toba, radgan sიkvdiliT saxelis mopovebaSi igi mxo-
lod xelisSemSleli SeiZleba iyos. gmiris arCevaniT,
misi erTaderTi sabadebelis — sicocxlis sapirwoned
mxolod saxelia sagulvebeli da undo wuTisოflis
Zlevis gzac, brZolis wiaRad, saxelis saufloSi gadas-
vlaa. wuTisoflis momxmarebeli „Wkvianni iseve ver mis-

155
wvdebian didebas da saxels, rogorc „vefxiსtyaosnis“
saRvTo mijnurobas („Wkvianni ver mixvdebian“); da iqve:
„amdenad, „Wkviani moyme“ winaaRmdegobrivi cnebaa. sa-
xels da didebas mxolod saRi azris sawinaaRmdegod
mavalni ipoveben“.
adamianis cxovrebas mTeli sisruliT albaT arc
erTi moTxovnileba ar msWvalavs ise srulad, rogorc
siyvaruli. amitom folklorul JanrTagan satrfia-
lo poezia yvelaze ufroa Cafesvili adamiაnis yofaSi,
radgan, siyvaruli rogorc SesaZlebloba, yvela ada-
mianSia Cabudebuli. zurab kiknaZis marTebuli SeniSvniT,
satrfialo lirikas araferi aqvs saerTo saqorwino-
sawesCveulebo teqstebTan. „qorwili ar aris arxi, ro-
melsac SeeZleboda sadinari mieca siyvarulis grZno-
bisTvis. lirikis Tema Tavisuflad aRmocenebuli da
Tavisuflad gaSvebuli siyvarulia, romlis mizani mas-
Sivea... satrfialo poeziis saukeTeso nimuSebis Tema ga-
nuxorcielebeli siyvarulia... siyvaruli, romelic ma-
radiulobis gancdas badebs, wuTisoflis warmavlobaze
imsxvreva. es aris saerTo mounelebeli naRveli, rome-
lic... gamosWvivis am leqsebSi“. am Janris nimuSTagan ga-
morCeviT aris ganxiluli cikli, romelic xvaramzes sa-
xeliT aris cnobili; variantTa simravliT gamorCeu-
li balada „Semomeyara yivCaRi“, romliს finalic
folkloristTa did yuradRebas iqcevda; Tavfaravne-
li Wabukisa da aspaneli qalis siyvarulis balada,
romlis fabulaze saubrisas mkvlevars ovidiusis „meta-
morfozebis“, vეrgiliusis „georgikebisa“ da fridrix
Sileris xseneba uwevs.

156
 xalxuri tradiciuli yofis yvela movlena erTma-
neTzea gadajaWvuli, adamianis wuTisoflidan gas-
vliT gamowveuli mZafri gancdac Tavis sadinars sam-
gloviaro poeziaSi hpovebs. funqciuri daniSnulebis mi-
xedviT zurab kiknaZe am wyebis leqsTa or tips ganasxva-
vebs — arakanonikursa da saritualoს anu wesCveule-
biTs. pirvelSi gmiris sikvdili da glovaa aRwerili
da ar gamoiyeneba datirebis teqstad (magaliTad, „xoga-
is mindi kvdeboda“), meoreSi — saritualo teqstebSi —
„romlebic, erTi mxriv, TuSuri „dalais“, meore mxriv,
fSav-xevsuruli (nawilobriv TuSuri) xmiT natirlebis
saxelwodebaSi erTiandebian“. „dalai“ kanonikuri, Seuc-
vleli struqturis teqstia, romelsac mxedvelobaSi ar
hyavs romelime konkretuli micvalebuli, Seexeba yve-
las vinc odnav mainc uaxlovდeba kai ymis ideals da
sruldeba wlisTavze. am tipis natiralTa struqturis
aRweris Semdeg ganixileba xmiT natirlebis fSav-xevsu-
ruli tradicia, romelic Tavisi improvizaciulobiT,
eqstaturobiT iqcevs yuradRebas. zurab kiknaZe aRniS-
navs, rom „xmiT tirilis SemoqmedebiTi Sinagani mxare
ar aris sakmarisad Seswavlili“, magram berZen mgosanTa
darad, motirlis arsebas SemoqmedebiTi siSmage eufle-
ba da amitom igi Tavisufali Semoqmedebis nayofia. yu-
radRebas iqcevs gamomsaxvelobiTi mxatvruli xerxebis
tradiciuli arsenali, datirebis wesi, datirebulis
zneobrivi saxe da saqmianobis is xuTi sfero (Sroma, na-
diroba, brZola, maspinZloba, gamrideoba), sadac moy-
mes Tavisi sazogadoebrivi saxis, unaris gamovlena uxde-
ba.

157
 xmiT natiralSi adamianis mxolod saukeTeso Tvi-
sebebia gaxsenebuli da amdenad arafriT gamorCeuli
adamianisTvisac „sikvdili TiTqos misi gamakeTilSobi-
lebeli sigelia“.
dabolos, andaza — wminda folkloruli Janri,
romelsac literaturaSi analogi ar aqvs, radgan igi
enis wiaRSia Cawnuli da enisa da folkloris zRvarze
arsebobs. naSromSi CarTuli es paremiologiuri nar-
kvevi — saTauriT „sibrZnis poezia — andaza“ — arsob-
rivad axasiaTebs andazis rogorc „
sityvier-azrobrivi Targis“ mniSvnelobas, mis eti-
mologias, andrezul bunebas da morfologiur-struq-
turul mxares. zurab kiknaZe mas „mainc poetur Janrs“ mi-
akuTvnebs, „radgan misi Sinagani forma poeturia“ da
„ritmi da riTma, rac arcTu iSviaTad axlavs mas, Sinaga-
ni poeturobis mxolod garegani gamoxatulebaa“. am po-
eturi formis misacemad andaza iyenebs agreTve e. w. wev-
rTa paralelizmis arqaul xerxs, romelic am Janris
struqturul RerZad unda warmovidginoT. andazaSi Ca-
kiruli arqetipuli codna igavurad metaforulad
aris Senaxuli da amas didi mniSvneloba aqvs, radgan
„teqsti, romelic zedapirulad atarebs codnas... ver
iandazebs“.
zurab kiknaZis am fundamentur naSroms ganasrulebs
mcire eqskursi qarTuli folkloristikis istoriaSi
da aseve momcro refleqsia folkloris bedze Tana-
medroveobaSi, romelic, mkvlevris safuZvliani gancxa-
debiT, arcTu saxarbieloa. mizezi amisa, raRa Tqma unda,
tradiciuli yofis moSlaa da dRevandeli „zepirsit-
yvierebis matricas“ gaRaribebac masve ukavSirdeba, mag-

158
ram qarTuli folkloris Semswavlel studentsa Tu
dainteresebul adamians xelTa aqvs saxelmZRvanelo,
aTwleulebis naSromi, romelic ara mxolod megzuro-
bas gauwevs, aramed qarTveli kacis egzistenciur samya-
ros gadauSlis. amitomac saqmis mcnobi mkiTxvelisTvis
es wigni qarTuli folkloris egzistencialuri isto-
riaa.

159
friadi sargebeli

literaturis Teoria yovelTvis arsebobda; arse-

bobda maSinac, roca mas Teoria saerTod ar erqva da ma-
Sinac, roca erqva, magram, vulgaruli sociologizmis
brWyalebSi moqceuli, Teoria ki ara ideologiis nawi-
li da iaraRi ufro iyo. literaturaTmcodneobis am
dargis CvenSi arcTu saxarbielod warmodgenis im nac-
nob da nagulisxmeb mizezebs Soris swored es ukanaskne-
li faqtic unda viguloT. imave vulgarulobis nayofia
isic, rom literaturis Teoria dResac literaturis
Crdilad miiCneva da amgvari Tanmdevoba obivatelis
TvalSi mis diskursul statuss SeumCnevelsa hxdis.
istoriam icis didi da diadi literaturebi,
romlebsac sityvieri xelovnebis arsze, normebsa da
principebze garkveuli warmodgena imTaviTve hqondaT,
magram Teoriuli eqsplikaciebis gareSe iarsebes. amis
magaliTia Zveli axlo aRmosavleTis literaturebi,
romelTa nimuSebi — gilgameSis eposi, iobis wigni, qeba-
Ta-qeba — uTeoriodac myarad idgnen „Sinagani migne-
bis“(vaxtang kotetiSvili) xerxemalze. Tavidan berZnu-
li literaturac aseTi iyo: berZnebs ukve ჰyavdaT home-
rosi da hesiode, alkeosi da safo, magram literatu-
ris Teoriis nasaxi ar arsebobda. esqilesa da pindaro-
sis xanaSi jer kidev ar Canda, xolo sofoklesa da ev-
ripides dros ukve yalibdeboda. magram dadga „didi
stagirelis“ epoqa da rogorc iqna gaCnda saleqso Jan-
rTa Teoria („poetika“) da mxatvruli prozis Teoria
(„ritorika“), — da es iyo marTlac mosabruni da texi-
li kulturis istoriaSi. aristoteles „poetika“ aris

160
kulturis enis gramatika, romelmac saTave daudo mom-
devno epoqebis uklebliv yvela „poetikas“ — maT Soris
islamur tradiciaSic. Cvens welTaRricxvamde IV sauku-
neSi saberZneTSi momxdar am movlenas evropul tradi-
ciaSi mohyva grZeli wyeba istoriul-literaturuli
epoqebisa da yovel maTgans Tavisi literaturuli Teo-
ria hqonda da, rasakvirvelia, yvela antikuri saxisa da
tipis iyo. vTqviT da vimeorebT, rom antikuri raciona-
lizmis winare epoqebSi axlo aRmosavleTma sityvieri
xelovnebis sferoSi imdeni dakvirveba da praqtikuli
Cveva SeimuSava, rom berZnebi maTTan mokrZalebul Se-
girdebad Tu gamoCndebodnen, magram aRmosavlur fiq-
rsa da STagonebas ar axlda azrovnebis is specifikuri
simkveTre, romelsac moiTxovs mecnieruli azris karib-
WesTan myofi cneba — definicia. imJamidan moyolebuli
mecnieruli diskursi swored definiciiT iwyeba. igi
aris niSani, romelic axdens aramecnierul da mecnie-
rul codnas Soris mijnis markirebas. sagnisa Tu movle-
nis gansazRvrebisas, masze swored antikuri xedvis kuT-
xiT vlaparakobT da yoveli gansazRvreba madefinici-
rebeli gonis nayofia. definicia erTaderTi garantia
imisa, rom sagani „yvelas Taviseburad“(platoni) ar es-
modes. igi dagrovili gamocdilebisa da ideebis
mZlavri meqanizmia, romelic gamoyenebul terminTa er-
TmniSvnelovnobas uzrunvelyofs da sworeდ esaa Zveli
inteleqtualuri tradiciis umniSvnelovanesi monagari.
es vrceli Sesavali Tu sulac damoukidebeli ref-
leqsia im wignis mniSvnelobiTaa nasazrdoebi, romlis
warmodgenac axla msurs — es gaxlavT Cvens literatu-
rul sivrceSi uprecedento proeqtis — literaturis

161
Teoriis qrestomaTiis pirveli wigni.33 TviT saxelde-
ba gveubneba, rom Tavisi arsiT es aris saswavlo-praqti-
kuli gamocema, krebuli, romelic Seicavs Sesaswavl sa-
ganze proecirebul, sistemurad SerCeul teqstebsa Tu
amonaridebs. proeqtis danarCeni sami nawilic male da-
istambeba da aqve isica vTqvaT, rom es proeqti mesaxeba
warsulis im vakuumis erTgvar ganaRdebad, romelSiac
„cxovrobda da moRvaweobda“ literaturis Teoreti-
kosTa Taobebi da romlis arsebobas mTlad sabWour
ideologiasac ver avkideb codvad; guSindelobis kri-
tika banalurobas ver scdeba xolme, magram verc im
uxerxulobaze vxuWavT Tvals, sauniveრsiteto praqtika-
Si gasuli saukunis 80-ian wlebSi gamocemuli „litera-
turis Teoriis“ yavlgasuli saxelmZRvanelo rom qmnis
da, amitomac zemore naTqvami guliswyveta ufroa, vidre
gmoba. magram warsul droebze dards yovelTvisa
sjobs saqmiT mopasuxeoba da swored am principis gaTva-
liswinebiTaa Sesrulebuli qrestomaTiis aRniSnuli
korpusica da is saxelmZRvaneloc, romelic XX sauku-
nis ZiriTadi meTodologიuri koncefciebisa da mიmdi-
nareobebis Teoriul eqsplikaciebs moicavs. amas unda
mivumatoT TiTqmis gasrulebuli „literaturis Teori-
is“ klasikuri tipis saxelmZRvanelo da amave proeqtis
farglebSi Sesrulebuli, kerZo, Teoriuli, fundamen-
turi sakiTxebisadmi miZRvnili wignakebis seria, romle-
bic e.w. „heftebis“ saxiT gamodis. es yvelaferi mxolod
miniSnebaa im gaweuli da samomavlo samuSaosi, romelic

33
literaturis Teoria. qrestomaTia I. [redaqtorebi: irma
ratiani, gaga lomiZe]. Tb.: literaturis institutis gamomcem-
loba, 2009.

162
sruldeba SoTa rusTavelis qarTuli literaturis in-
stitutsa da ivane javaxiSvilis saxelobis Tbilisis sa-
xelmwifo unioversitetis zogadi da SedarebiTi lite-
ratuრaTmcodneobis instituტSi da romelsac uZRveba am
mimarTulebis xelmZRvaneli irma ratiani. am ori dawe-
sebulebis xsenebac imitom damWirda, rom aRniSnuli sa-
xelmZRvaneloebi aprobacias saganmanaTleblo sivrce-
Si gadis da, droisa da moTxovnilebis Sesabamisad, cva-
lebadobasac iTvaliswinebs. qarTul enaze ararsebobi-
sa Tu sxva mizezTa gamo, SesaZloa, mkiTxvelma zogierTi
e.w. sakulto teqsti moisaklisos, magram samomavlo
cvlilebebi swored amgvar Sevsebasa da daxvewas gulis-
xmobs. aqve imasac vityvi, rom gamocemis mniSvneloba mxo-
lod saxelmZRvanelos funqciiT ar amoiwureba; igi
aris sazogadod sakiTxavi wigni literatorebisaTvis
da es funqcia kidev ufro gamoikveTeba Tu gaviTvaliswi-
nebT qrestomaTiaSi ganTavsebuli bevri teqstis xelmi-
uwvdomlobas. magaliTisaTvis aristoteles traqtatis
baCana bregvaZiseuli Targmanic ikmarebs — rom aRara
vTqvaT sergi daneliaseul 35 wliani intervaliT gamo-
sul or gamocemaze.
panoramuli warmodgena mainc rom Segveqmnas, Ca-
movTvli pirvel krebulSi warmodgenil teqstebsa da
avtorebs: upaniSadebi, platoni, aristotele, horaciu-
si, netari avgustine, nikola bualo, vaxtang VI, anton I
kaTalikosi, mamuka baraTaSvili, deni didro, lesingi,
goeTe, Sileri, hegeli, kolriji, belinski, Sopenhaue-
ri, nicSe, iliა WavWavaZe, ipolit teni. CamonaTvali na-
Telyofs definiciuri gonis moZraobas arqauli dro-
idan moyolebuli — gasuli saukunis dasawyisamde; mniS-

163
vnelovnad gvesaxeba qarTuli konceptualuri eqsplika-
ciebis CarTvac farTo konteqstSi, radgan, vfiqrobT,
droa qarTuli literaturaTmcodneobiTi diskursis
gaazrebisa da erT mTlianobad warmodgenisa. rogorc
redaqtori wers „qarTuli masala organulad aris
CarTuli evropuli literaturaTmcodneobiTi proce-
sebis konteqstSi“.
krebuli induri filosofiur-religiuri Zeglis,
Jammiukarebi „upaniSadebis“ mcire fragmentiT iwyeba,
romlisganac didi poeturi da mistikuri energetika ga-
mosWvivis da romelic aRmosavluri STamagonebeli
fiqris erTgvar sinjad da esenciad gvesaxeba. am mSვეnier
faqts rom Cveni survilic davurToT, saTqmeli aseT sa-
xes miiRebs: samomavlod mainc unda SevitanoT am Sesa-
val nawilSi axlo aRmosavluri winareTeoriuli ref-
leqsiis nimuSebi, radgan sityvieri xelovnebis arsze,
miznebsa da normebze warmodgena am yvelafris gareSe
usruli iqneba. azrovnebis amgvari dasabamieri bunebis
saCveneblad erT magaliTs gavixseneb, sadac saubaria me-
Tuneze — amforebisa da pifosebis ostatze, romelic
Tavis Segirds sityvierad naTlad da gasagebad uxsnis
WurWlis keTebis xelovnebas, magram misTvis amforisa
da pifosis logikurad gamarTuli definicia rom gveT-
xova, jer, albaT, ver mixvdeboda saTxovars, xolo Sem-
deg, Tu odnav mainc gaiazrebda amocanas, misi umaqnisobi-
sa da gamousadegarobisa gamo, gaogndeboda da, savara-
udod, aRSfoTdeboda kidec. swored amgvari aTeneli
meTuneebisa da sxva moxeleTa parodireba xdeba aristo-
fanes „RrublebSi“...

164
 anda RmrTaebrivi platoni, — romliსTvisac bev-
ri ramis dawameba SeiZleba, magram ara frTamokvecili
da mSrali pedantizmisa, — TiTqos rom marTlac scdis
Cvens moTminebas, rodesac dabejiTebiTa da jiutad
varjიSobs cnebebis danawevrebasa da dazustebaze.
da, ai, Jami literaturis Teoriis uSualo winapris
— poetikis dabadebisa, romelic Tavisi Sina arsiT kul-
turis enis gramatikaa da romelSic gadmocemis umTavre-
si forma ukve definiciaa. teqstis mTlian moculobaSi
definiciaTa simWidrove Zalze maRalia; sxva danarCeni
definiciaTa mosamsaxurea, kompoziciurad definiciaTa
qvewyobilia — maTTan miTvisebuli da intonaciuradac
maTi gagrZeleba. im epoqaSi definiciiT amgvari gataceba
CvenTvis mTlad naTeli SeiZleba ar iyos, magram dRes
Zneli misaxvedria da arsebiTad verc verafers Sevit-
yobT im garemoebaTa Sesaxeb, romelSic Camoyalibda az-
ris specifikuri simkveTre da, amisda kvalad, iSva poe-
tika. asea Tu ise, antikuri gonis namuSakevis sicოcxlisu-
narianobis erT-erTi faqtori swored sistemurobaze
Sinagani orientacia da definiciaTa organizebuli sis-
tema aRmoCnda. mkiTxveli da Semswavleli mTeli am
sistemurobis xibls sarecenzio qrestomaTiiTac Cawvde-
ba. aq warmodgenil yvela teqsts Tavisi ganumeorebeli
gza da istoria aqvs, Tavisi hermenevtikuli wre, dasaba-
mier intenciaTa da awindel wakiTxvaTa zogjer friad
gansxvavebuli, anaqronuli ganmartebani, magram maTi
klasikurobis statusi swored am nairwakiTxvaTa SesaZ-
leblobiTaa ganmtkicebuli. rablec xom amaze saubrobs,
— „iliadasa“ da „odiseas“ avtoris SegnebaSi natamalic
ar yofila im alegoriebisa, rac masSi plutarqem da he-

165
raklite pontoelma aRmoaCines; arc is qristianuli sa-
idumloeba arsebula ovidiusis gonebaSi, romelic Sem-
dgomma epoqam aRmoaCina „metamorfozebSio“...
ase yofila, — yovel epoqas Tavisi dilema, Tavisi
stilisturi registri aqvs da zogjer „mcodne mkiTxve-
li“ (monteni), romelSiac, rasakvirvelia, avtoric moi-
azreba, araTu dro-JamiT distancirebul teqstSi, ara-
med sakuTarive qmnilebis gadakiTxvisasac ki miakvlevs
imgvar azrs, romelsac manamde mis SegnebaSi adgili
TiTqos arca hqonia. literaturis Teoriac am da sxva
mravali rigis proplemas miapyrobs yuradRebas da yve-
laze kargi da mniSvnelovani is aris, rom amieridan hu-
manitaruli azrisa da safiqralis gawafvaSi aRniSnuli
krebulic Tavis wils daidebs.

166
romantizmis Semdeg...

sayovelTao TvalsazrisiT saukuneTa gzagasayari

xdomilebaTa intensivobiTa da kataklizmebiT gamoir-
Ceva. aris am SexedulebaSi misticიzmis anarekli da am-
gvari ganwyobis adamianebs movlenaTa jaWvSi misi dalan-
dva ar eZnelebaT. istoria kalendars ar Cascqeris da
arc movlenebs alagebs Cveneuli warmodgenebiT, amitom
sakacobrio movlenebis gansjisas amgvari warmosaxvebis-
gan Tavis daRweva arcTu advili saqmea. sxva SemTxvevaSi,
am „sayovelTao“ Tezisis sapirwoned SegveZlo mogvex-
mo azri, rom aranaklebi xdomilebebiTa da ZvrebiT ga-
moirCeoda, Tundac, gasul da Cavlil saukuneTa samoci-
ani wlebi. albaT, sxva faqtebiTac SevZlebdiT sapiris-
piro Tvalsazrisis Semagrebas, magram am SemTxvevaSi am,
aw ukve erTgvari konceptualuri elferiT mosili,
Tvalsazrisis ganCxrekas ar vapirebT. TviT es refleq-
sia ki „literaturis Teoriis qrestomaTiis“ meore to-
mis gamosvlas ukavSirdeba, romelic „me-19 — me-20 sau-
kuneebis mijnaze Seqmnil literaturaTmcodneobiT teq-
stebs“ aerTianebs. aq „Tavmoyrilia am periodis dasav-
luri da qarTuli literaturaTmcodneobiTi narkveve-
bi (mTliani teqstebi an — vrceli fragmentebi), romel-
Tac saetapo roli Seasrules literaturuli kvleve-
bis istoriaSi“. aRniSnuli gamocema, rogorc ukve mixvda
mkiTxveli, nawilia im vrceli proeqtisa, romelic „mo-
azrebulia rogorc aucilebeli profesiuli sakiTxavi
ivane javaxiSvilis saxelobis universitetis zogadi da
SedarebiTi literaturaTmcodneobis mimarTulebis ri-
gi saleqcio kursebisaTvis bakalavriatsa da magistra-

167
turaSi, aseve literaturis Teoriis problemebiT dain-
teresebuli farTo mkiTxvelisaTvis“. gamocemis erT um-
niSvnelovanes Rirsebad isic gvesaxeba, rom ramdenime
teqsti swored am proეqtisTvis iTargmna da amiT, cxa-
dia, Cveni literaturaTmcodneobiTi arsenali ramde-
nime, marTlac saetapo naSromiT Seivso.
wignis struqturisa da epoqis gasaTvaliswineblada
Tu TvalSesavlebad CamovTvli wignis stratebsa da av-
torebs: „postromantikul kritikaSi“ Sedis Sarl bod-
leris, stefan malarmes, giiom apolineris da vaJa-fSa-
velas naSromebi (aqedan vaJas, marTlac rom saprogra-
mo, werilebi: „PRO DOMO SUA“, „kosmopolitizmi da
patriotizmi“, da „mcire SeniSvna“ enis SebRalvis Taoba-
ze, romelic swored asea saxeldebuli — „ena“); mas mos-
devs „esTetikuri kritika“, romelic pol valerisa da
geronti qiqoZis teqstebiTaa warmodgenili; Semdeg —
„neokritika“, romelsac, rasakvirvelia, Tomas elioti
faravs da moicavs; „rusuli formalizmi“, romelic, mi-
si adeptebis simravlisa gamo, sakmaod farTodaa war-
modgenili da romelTac aRar CamovTvli; „Cexuri
stრუqturalizmi“, ra Tqma unda, ian mukarJovskis teq-
stiT gvixsnis sakuTar prიncipebs; „dialoguri kriti-
ka“ mixail baxtiniT warmogvidgeba; „amerikuli axali
kritika“ — rene uelekiTa da ostin uorenis teqstiT
„literaturis buneba“; calke, „damatebis“ formatiTaa
warmodgenili cvetan todorovis cocxali refleqsia
— „baxtinis memkvidreoba“.
mkiTxvelma axla ukve icis Tu ra mniSvnelovani da
yovelmxriv rTuli epoqis saxelovnebo da literatu-
raTmcodneobiT teqstebTana gvaqvs saqme.

168
 pirveli umniSvnelovanesi literaturuli mimdina-
reoba, romelic qrestomaTiaSi warmodgenili teqსte-
biT gvaxsenebs Tavs, simbolიzmia. romantizmis Semdeg
simbolizmi iyo wamyvani mimdinareoba, romelic ugule-
belyofda „mimeზiss“. Semdeg ki momravlda antimimeturi
mimarTulebis skolebi, — siurrealizmi, espresionizmi,
dadaizmi, futurizmi da sxva, — magram postromantikul
sivrceSi pirveli swored swored simbolizmi iyo, ro-
melic daupirispirda „polit-ekonimikuri progresis
idealiT gamsWvalul da empiriulad fundirebul na-
turalizms da mimetur, yofiT realizms“ (nodar kakaba-
Ze). igi me-19 saukunis bolo mesamedSi iSva da mas niadagi
moumzada Sarl bodleris poeturma da poetologiur-
ma Semoqmedebam. Tavad bodleri Tavs germanuli roman-
tizmis, amerikeli edgar posa da Svedi filosofosis
emanuel svedenborgis mimdevrad miiCnevda. wignSi wa-
modgenil teqstSi —„romantikuli xelovnebis Sesaxeb“
— bodleri wers: „ar mWirdeba stilze zrunva, lamaz
wyobaze da adgilebis aRweraze fiqri; me yvela es Tvise-
ba uxvad maqvs; vivli analizisa da logikis gziT da da-
vamtkiceb, rom yvela siuJeti erTnairad kargi an cudia;
imis mixedviT, Tu rogor aris gadmocemuli, friad
vulgaruli siuJetic ki saukeTeso SeiZleba gaxdes“. di-
ax, swored rom „rogor“ aris mTavari da ara — „ra“.
simbolizmi cdilobs gvagrZnobinos samyaros erTiano-
ba. yovel arsebuls idumali kavSiri aqvs erTmaneTTan
da poetma saganTa arsi unda „Targmnos“, „gaSifros“.
„msoflio analogiaTa“ idealur erTianobas gamoxa-
tavs simbolo — poeturi xatovanebis mwvervali. poeti
wvdeba im miRmier yofierebas, romelsac Cveulebrivi

169
mokvdavi verc dalandavs, magram rogor unda gadmos-
ces monaflobi? simbolistebma aRZres sityvis konota-
ciuri veli, gaaZlიeres igi da semantikisa da ambivalen-
turobis gaZlierebiT gaafarToves enis yofierebis
farglebi.
franguli simbolizmis ganviTarebis pirveli faza,
romelic ezoტerulobis niSniTac aRibeWda, bodleri-
dan malarmemde periods moicavs.
da, ai, XIX saukunis 70-iani wlebi...
gasrulda simbolozmis sawyisi fazac da igi iqca
tonis mimcem literaturul moZraobad. daiwera mani-
festebi, Teoriuli traqtatebi, daarsda simbolisturi
Jurnalebi da es yvეlaferi simbolistTa umcrosi Tao-
bis dros moxda. moZraobas saTaveSi Caudgnen axalgaz-
rda poetebi pol verleni da stefan malarme, romel-
Tac parnaselTa wreSi gaSales TavianTi Semoqmedeba;
parnaselebisa, romlebsac kritikosebma vikerma da bok-
lerma werilebis seria miuZRvnes da maT sawyeni zedsa-
xeli „dekadentebi“ Searqves. axalgazrda poetebma ara-
Tu iwyines es iarliyi, siamayiTac ki miiRes da alamivi-
Tac aafriales. mogvianebiT vikerisa da bokleris sapa-
suxod verleni werda: „Cven SeuracxyofasaviT gvesro-
les epiTeti, magram igi miviRe da misgan samxedro mowo-
deba gavakeTe, radgan vici, rom dekadenti arafer sagan-
gebos ar aRniSnavs. gana mSvenieri dRis daisi nebismieri
dilis ciskrad ara Rirs? da kidev, mze Tu Cadis — xval
ra, aRar amova?“. metic SeiZleba iTqvas: mogvianebiT sim-
bolist poetebs, bodlerisda kvalad, xiblavdaT ki-
dec es faqti da daqveiTebis epoqis romis imperiis poe-
tebs etolebodnen. ra unda iyos iseTi, rom poetis win

170
gaSlil sufTa qaRaldze erTmaneTs ar daukavSirdes.
ai, magaliTad, ra saerTo unda hqondes xelis wisqvils
despotiur saxelmwifosTan? marTlac Zneli dasakavSi-
rebelia da verc yvela mixvdeba, magram kantisaTvis (es
swored misi magaliTia) „analogiuri msgavseba“ moce-
mul SemTxvevaSi gamoixateba „calkeuli absoluturi ne-
biT“, romelic gansხvavebuli TanazomierebiT marTavs
wisqvilsac da saxeლmwifosac. Tu asea, maSin arc imis Sem-
Cnevaa Zneli, rom sxva mravali niSnis garda, xelis wis-
qvili SeiZleba gamodges sxva simboliur msgavsebaTa sa-
fuZvladac: simbolos energia xom swored isaa, rom igi
adgens, qmnis nebismier saganTa msgavsebas; igi akavSirebs
erTi SexedviT sruliad gansxvavebul sagnebs da es kav-
Siri damokidebulia simbolიzaciis aqtis subieqtis intu-
iciis Zalmosilebasa da warmosaxvis gasaqanze. sagans
praqtikulad amouwuravi simboliuri valentoba aqvs da
swored amitom ZaluZs mas sxva sagnis simbolod qceva;
simbolo esabameba yvelafers; ucilo mniSvnelobaTa
Sinaganad ierarqizebuli mTlianobis mqone lingvistu-
ri niSnisgan gansxvavebiT, simbolos aqvs mniSvnelobaTa
usasrulo warmoebis potenciuri da dauokebeli midre-
kileba. amitom simbolo movlenaTa Soris „mzamzare-
ul“ analogiebs ki ar afiqsirebs, aramed simbolizaciis
aqtiT TviTon qmnis maT.
usazmno kavSirTa Taobaze, magram ukve sxva ganaser-
Si, ai, ras ambobs „esTetikuri kritikis“ warmomadgene-
li, pol valeri (qrestomaTiaSi Sesulia misi naSromi
„poezia da abstraqtuli azri“): „ ... yvela xelovnebas
Soris mxolod Cveni xelovneba akavSirebs erTmaneTTan
amden damoukidebel elementsa Tu faqtors: bgeras,

171
azrs, realobasa da warmosaxvas, logikas, sintaqss da
formis arsis erTdroul qmnadobas... da yovelive amas
axorcielebs im pirwmindad praqtikuli, gamudmebiT
cvladi, danagvianebuli da yovelgvari saqmianobisadmi
misadagebuli saSualebis meoxebiT, rasac ewodeba sayo-
veldRiuro ena, saidanac Cven movaleni varT gamovyoT
wminda da idealuri xma, romelsac unari Seswevs Secdo-
mebisa da xiluli Zalisxmevis gareSe, smenis SeubRala-
vad da poeturi samyaros efemeruli sferos Seumusra-
vad gadmogvces idea romeliRac „me“-si, saswaulebrivad
rom aRemateba „me“-s.
pol valeris mTel Semoqmedebas gasdevs „wminda
‘me’-s“ (le moipun) Ziebis Tema, romliskenac midis biolo-
giuri daqveiTebisagan uwyveti TavdaRwevisa da gaTavi-
suflebis gza. es aris mudmivi gaTavisufleba yvelaferi
imisagan, rac biologiur cvalebadobas ganicdis.
pol valeri malarmes megobari iyo da ymawvilo-
bidanve ganicdida simbolიstTa gavlenas. 1890 wlidan
ki sakuTar natif da daxvewil azrebTan ganmartoebuli
cxovrobs esTetis mWvretelobiTi cxovrebiT da wers
leqsebs mcirericxovani da eleganturi modernistebis
wrisaTvis. mogvianebiT saerTod gaecala literatu-
rul yofas da maTematikaSi gadaeSva. mxolod 1917
wels daubrunda poezias da Seqmna „maTematikurad wmin-
da“ poezia.
pol valerisa da sazogadod poetis (ar minda dav-
Zino — WeSmariti poetis) Semoqmedebis emblematur cne-
bad „wvdoma“, „wvdomis aqti“ mesaxeba. am SemTxvevaSi
„siRrmis“ metaforac ki usagnod gamoiyureba, radgan
swored es „wvdomis“, „moxelTebis“ ... ufro zustad, am

172
yvelafris mudmivi, dauokebeli cdisa da rudunebis Se-
degia is anasxletebi, raic, valerisnair SemoqmedTa kva-
lad, adamianur SesaZleblobaTa zRvrul sivრceebSi
ilandeba. poetis swored es TvalSenavlebi SeiZleba
iqces Semdgom da Semdgom im gamocdilebad, romelze-
dac misi momxmarebel-filafozni yofierebis saxlis
daSenebas lamoben xolme. Tumca poets amaTic Tavidan
bolomde gaegeba... Tumca, raRa perifrazi — citatas
moviყვan: „poeti uciloblad pirvelxarisxovani kriti-
kosic aris. visac es eeWveba, mas warmodgenac ara aqvs, Tu
ra aris sulis ruduneba, es mუdmivi brZola momentTa
uTanabrobis, asociaciaTa Jiniani TamaSis, yuradRebis
gafantulobis, cTomis garkveul faqtorTa winaaRmdeg.
suli sazarlad cvladia, sxvebisa da sakuTari Tavis mac-
Turi, gadauWreli problemebisa da iluzoruli gadaw-
yvetilეbebis uSreti wyaro. verc erTi mniSvnelovani na-
warmoეbi ver aRmocendeboda am qaosidan, es yovlismom-
cveli qaosi imavdroulad rom ar Seicavdes TviTSecno-
bis SesaZleblobasa da Cvensave TavSi imis gansazRvris
unars, Tu ra unda warvtacoT wamis wiaRs, raTa Semdeg
Cvenive miznebisTvis gamoviyenoT igi.
<...>poets gacilebiთ ufro metad Seswevs logiku-
ri msjelobisa da abstraqtuli azrovnebis unari.
<…>filosofia missave met-naklebad filosofi-
ur formulirebaSi rodia saZiebeli <...>. filosofiis
WeSmarit Sinaarss imdenad Cveni azrovnebis sagani rodi
avlens, ramdenadac TviT azrovnebis aqti da misi opera-
ciebi. CamoaSoreT metafizikas yvela misi sayvareli da
sagangebo termini, mTeli misi tradiciuli leqsika da,

173
<...> iqneb kidevac darwmundeT, rom odnavadac ar gagi-
RaribebiaT azri“.
me piradad mxiblavs misi cxovrebis wesad qceuli
Tviseba, rom wlebisa da wlebis ganmavlobaSi, uRala-
tod, yovel diliT iwerda Tavis azrebsa da STabeWdi-
lebebs da bolos, gardacvalebidan 12 wlis Semdeg —
1957-1960 wlebSi — misi Canawerebis faqsimilurma ga-
mocemam 28 tomi Seadgina. amasTაn dakavSirebiT maxsეnde-
ba sulmnaTi akaki gawerelia da is, Tu rogor eamayebo-
da, rom am tomeulebis mflobeli iyo. pol valeris
didma pativismcemelma da brwyinvale filologosma
werilic miuZRvna „rCeuli prozis“ baCana bregvaZiseul
qarTul Targmans, sadac yuradReba miაqcia pol vale-
ris esTetikis umniSvnelovanes princips — formisadmi
Tayvaniscemas: „mTavaria risame ageba, obieqturisaTvis
anu masalisaTvis garkveuli formis anu uzustesi kon-
struqciis miniWeba“. valeri undoblobas ucxadebs yo-
velgvar emociasa Tu STagonebas, impulsebs, romlebic
TiTqosda win uswreben SemoqmedebiT aqts. individis
emociuri samyaro xelovnebis qmnilebis sawyis biZgadac
ki uvargisia. TviT siyvarulic ki, misi azriT, „hipoTe-
zaa“, „uwmiნduri narevi pirutyvuli, bavSvuri an angelo-
suri SegrZnebebisa“. amitom „nawarmoebis mixedviT avto-
ris pirovnebaze msjeloba, an nawarmoebis kvalobaze av-
toris biografiis SeTxzva — wminda wylis fiqciaa“. xe-
lovneba upirovnoa da amdenad yoveli didi Semoqmede-
ba aRbeWdilia impersonalizmiT — es aris swored pol
valeris umniSvnelovanesi debuleba.
pol valerisadmi sayveduric gamoTqmula, rom
TiTqos man ukuagdo obieqti, sagani da moaxdina ararse-

174
buli niSnebis absolutizacia. magramo, wers akaki gawere-
lia, am sakiTxSi ufro gasaziarebelia eliotis Sexedu-
leba, romelic man gamoTqva Tavis cnobil sityvaSi „po-
dan valerimde“: „saWiroa dabejiთebiT moveridoT mtki-
cebas, TiTqos Sinaarsi ufro nakleb mniSvnelovani gax-
da... igi saWiroa, rogorc saSualeba, xolo mizani leq-
sia. sagani arsebobs leqsisaTvis da ara leqsi — sagni-
saTvis“.
radgan eliotic vaxseneT, qrestomaTiaSi „neokri-
tikis“ rubrikiT gamoqveynebuli misi ori naSromic vax-
senoT — „kritikis sazRvrebi“ da „tradicia da indivi-
dualuri talanti“. am ukanasknelis ori Targmanic ki
arsebobs qarTul sinamdvileSi, rac, vfiqrob, aRsaniS-
navia, radgan am tipis teqstebis TargmanebiT ver/ar
varT ganebivrebuli. orive gasuli saukunis 80-ian wleb-
Si iTargmna da sagulisxmo faqtad mesaxeba, — da amas
qrestomaTiis mesveurT unda vumadlodeT, — rom eli-
otis am umniSvnelovanesi naSromebis aqtualizeba sagan-
manaTleblo sivrceSi axla mainc xdeba. eliotis am naS-
romebSi asaxva hpova poeziis impersonalurma, antiro-
mantikulma Teoriam (Impersonal Theory of Poetry), romlis
mიxedviTac poeziaSi gamoxatuli gancda zepirovnuli xa-
siaTisa unda iyos. romantikulma poeziam poeturi azri
Caanacvla realur gamocdilebas mowyvetili, hiper-
trofirebuli emociuri gancdiT (emotion). sityvebi ga-
moiyeneba arazustad da maT poetis oden gaugebari Sina-
gani mdgomareoba akavSirebs, raic ver uzrunvelyofs
saxis Sinagan wyobas, kompaqtur metaforas. poeti unda
iuwyebოdes ara grZnobis, aramed misi mniSvnelobis Sesa-
xeb. enas grZnobaTa gamomxatveli mosamsaxuris funqcia

175
ki ar unda hqondes, aramed poeti unda eqvemdebarebodes
enas, epoqis ena unda laparakobdes poetis wiaR. poeti
aris mediumi, katalიzatori. ara poetis pიrovneba, ara-
med nawarmoebi rogorc organulad mTliani avtonomi-
uri struqtura. poeturi nawarmoebi arc avtoris mamul-
Sia amozrdili da arc mkiTxvelis samflobeloSi, —
igi avtonomiuria. poetis bediswera sakuTar arsebaSi in-
dividualuri sawyisis daxSobaa. arasubieqturi subieq-
toba uzrunvelyofs konkretulis sayovelTaoobas,
sxvagvarad — „sulier realizms“. swored am azriT
aris poezia enis suli. namdvili poeturi qmnileba tra-
diciis wyebas idealur erTdroulobad gardasaxavs.
awmyo imdenadve axdens warsulis koreqtirebas, ramde-
nadac awmyo imarTeba warsuliT...
Tomas elioti XX saukunis literaturisa da kul-
turis istoriaSi Sevida rogorc inglisurenovani poe-
ziisa da literaturuli kritikis reformatori, poezi-
is originaluri Teoriis, kulturisa da tradiciis ax-
lebur koncefciaTa avtori.
da, ai, aq, swored am evropelTa Soris — da ara
sxvagan — vaJa-fSavela, romelic „erT-erTi udidesi
msaxierebelia saqarTvelos mSobliuri fesvebisa“ (gri-
gol robaqiZe) da swored amitomac, vaJasive sityviT
rom vTqvaT, „yoveli namdvili patrioti kosmopoli-
tia ise, rogorc yoveli gonieri kosmopoliti (da ara
Cveneburi) patrioti...“. riT ar aris sadReiso viTarebis
Sesatyvisi am „pirvandeli“ kacis, — romelic, rogorc
kvlav robaqiZe ityvis, „SuaguliTgan umzers gares-
knels“, — sityvebi: „ganaviTareT yoveli eri iqamdis,
rom kargad esmodes Tavisi ekonomiuri, politikuri

176
mdgomareoba, Tavis socialuri yofis avkargi, mospeT
dRevandeli ekonomiuri ukuRmarToba da, ueWvelia, ma-
Sin moispoba erTisagan meoris CasanTqmelad miswrafe-
ba, erTmaneTis rbeva, omebi, romelic dRes gamefebulia
dedamiwis zurgze“ (werilidan „patriotizmi da kosmo-
politizmi“).
dResac ki, vaJas xsenebaze, Casafrebul qarTvels
enis sakiTxi axsendeba da ra sakvirveli unda iyos, rom
im dros ver gaegonaT misi xma. aki, asec iyo! amitom uwev-
da „Tavis pirovnebaze saubari“, romelic „cotad ki ara,
bevradac saCoTiroa, magram, radgan saqmem, garemoebam
moitana, ar SeiZleba, vinc rogor unda CamomarTos ase-
Ti moqceva, cota xans Cemi pirovnebiT ar davavalo
„msmenelTa yurni“-o, werდa vaJa werilSi „PRO DOMO
SUA“.
gasuli saukunis bolo wlebSi CvenSiac SemoaRwia
harold blumis gavlenis Teoriam da kidev ufro gag-
vimtkica azri, rom mwerali principulad winamorbed Se-
moqmedTagan ikvebeba. vaJasac am sakiTxze uxdeba sityvis
daZvra da mtkiceba, rom „zemoqmedeba mweralze auci-
leblad saWiroa, uamisod mwerali carieli, uSinaarso
arseba iqneboda, Tu amasTanave igi cocxlad gamomsaxavi
ar iyos SთabeWdilebaTa <...> zRvaSi bevri sxvadasxva
wyali ereva, magram zRvas mainc zRva hqvian da zRvac imi-
tom aris, rom yvela im mdinareT itevs, isisxlxorcebs
da sakuTars didebuls saxels ara hkargavs“.
anda, ena vaxseneT da, qrestomaTiaSi warmodgeni-
li vaJas „mcire SeniSvnidan“ fragmentsac SevavloT Tva-
li: „ras hqvian enis codna. rasakvirvelia, ara kmara,
mxolod sityvebi vicodeT, unda isic gvesmodes, Tu ro-

177
gor SevuTanxmoT es sityvebi erTi meores da winadadeba
rogor avaSenoT. amisTvis saWiroa enis sulisa da gu-
lis Segneba“. marTlac, rom qrestomaTiuli azria, mag-
ram Tu mis amoweraze gavisarjeT, mxolod imitom, rom
bevr dRevandel „moqarTule“ Tanamememules da, gansa-
kuTrebiT e.w. Jurnalists friad daamSvეnebda es azri
trafaretad rom Camogvekida yelze.
Zalze sagulisxmoa, rom „esTetikuri kritikis“
rubrikiT wignSi Sevida uzado esseistisa da literato-
ris geronti qiqoZis werilebi: „Tanamedrove kritikis
meTodebi“ da „ena da erovnuli energia“. rogorc Tamaz
WilaZe ambobs, geronti qiqoZiseuli „midrekileba
skulpturuli srulyofisaken, metyveli detalebis
povna, sivrcis da lokaluri garemos gasakviri SegrZne-
ba marTlac rom gansakuTrebulia Cvens kritikul az-
rovnebaSi“-o. qrestomaTiaSi warmodgenili werilebi
naTeli dasturia geronti qiqoZis kritikuli azrisa dა
qarTuli azrovnebis maსStabisadmi
gaunelebeli interesisa.
rogorc aRvniSneT, krebulSi panoramuladaa war-
modgenili rusuli formalisturi skola. rogorc
sergei zenkini aRniSnavs, „formaluri meTodi“ gamoir-
Ceva Tavisi cnebiTi aparatis paradoqsuli araforma-
lizebulobiT. literaturaTmcodneobiT praqtikaSi
novatoruli cnebebisa da kategoriebis Semotanisas,
„opoiazis“ wamyvani Teoretikosebi viktor Sklovski,
boris eixenbaumi, iuri tinianovi xSirad arc ganmartav-
dnen TavianT Semotanil terminebsa da cnebebs. maT es
saqme TiTqos meore eSelonis Teoretikოsebs gadaulo-
ces — ufro midrekilebs doqtrinaluri diskursisad-

178
mi (mag. boris tomaSevkiski — literaturis Teoriis
formalisturi saxelmZRvanelos avtori). „specifika-
torulobas“, literaturis nebismieri heteronomuli
aRwerisadmi principul undoblobas hqonda Tavisi uku
mxare — „ucxo“ kategorialuri aparatis gamoyenebaze
uaris Tqma; literaturuli analizis metaenis Seqmnas
TavianTive Seqmnil niadagsaxmar cnebebze dayrdnobiT
cdilobdnen da meTodologiur sistematizaciaze nak-
lebad zrunavdnen. zenkini amis mizezad miiCnevs imas, rom
ruseTSi saskolo sivrceSi naklebi (mag. safrangeTTan
SedarebiT) yuradReba eqceoda ritorikis Seswavlas;
ritorikisa, romelic, mogexsenebaT, qmnis literaturu-
li analizis amosaval formalizebul enas.
Sors ar viqnebodiT sinamdvilisagan, Tu vityo-
diT, rom rusul formalizms Zalian kargad miesadage-
ba Jerar Jenetis azri literaturuli kritikis ganviTa-
rebis „brikolaJuri“ xasiaTis Sesaxeb, romelic Tavisi
cnebebis improvizacias axdens. am SemTxvevaSi cnebiTi apa-
ratis formireba xdeba ara didi Ziebisa da rudunebiT
mopovebuli, aramed xelTmoxvedrili masalisagan da
swored amitom ariso, wers rusi literaturaTmcodne,
rom formalistTa terminologias „TviTnakeTobis“
elferi dahkravso. isini ar eyrdnobodnen arc raime
filosofiuri sistemasa Tu samecniero disciplinis
konceptualur aparats, amitom mniSvnelovani semantiku-
ri opoziciebis gamosaxatavad iyeneben ara imdenad arti-
kulirebul, samecniero tradiciiT gamyarebul sityva-
Ta Sinagan formas, ramdenadac sametyvelo sadagi yofi-
sa da yoveldRiurobis enis efemerul konotaciebs. ma-
Ti terminologiac erTgvari „orgemageobiT“ xasiaTde-

179
ba da es exeba maTi gamoxatvisa Tu sazrisiseul mxares.
magaliTisTvis SegviZlia moviყვanoT Sklovskiseuli
fundamenturi cneba „gaucnaureba“ („остранение“//„остран-
нение“), romlis Ziri xan ori „n“-Ti iwereba da xan er-
TiT da amiT, ra Tqma unda, terminis sazrisi meryeobsa
da icvleba. anda „siuJetisa“ da „fabulis“ formaliste-
biseuli gansazRvrebani, romlebic oden semantikur
dubletebad warmosdgeba da maTma sinonimurobam sabWo-
Ta literaturaTmcodnes genadi pospelovs maTi urTi-
erTCanacvlebis sababic ki misca. msgavsi stiqiurad Camo-
yalibebuli terminebi praqtikaSi gamosayeneblad mou-
xerxebelia. viktor Sklovskim mogvianebiT aRiara, rom
statiaSi „xelovneba rogorc xerxi“ (qarTuladac,
vfiqrob, swored ase unda daiweros da ara — „xelovne-
ba, rogorc xerxi“), romelSic man es termini Semoitana,
beWduri Secdomisa da Secodebisa gamo sityva daibeWda
erTi „n“-Ti da es varianti gavრcelda literaturaSic.
amitom, SemdegSi Tavadac gamოricxa erTi „n“-i da ase iq-
ca dakoWlebuli sityva terminad. Semdeg es termini Sec-
domiT gadaiRo berTold brextma, romelmac germanu-
lad Targmna rogorc „die Verfemdung“ — gaucxoeba;
mogvianebiT, brextis naTargmanebis rusulad ukuTargma-
nebisas, SecdomiT karl marqsis filosofiur terminSi
aeriaT da Targmnes „die Entfremdung“-ad. aseTive bedas-
li gamodga am ori terminis —„gaucnaureba“/„gaucxoeba“
(„отстранение“/„очуждение“) — Semdegi drois Targmane-
bic. maTze damatebiTi wafenebi gaakeTa frangulma
struqturalizmmac da upirvelesad — Jak deridam, ro-
melmac rusuli formalizmis gamocdilebaze dayrdno-
biT „gaucnaurebis“ frangul analogad SemogvTavaza

180
„dekonstruqcia“ (deconstruction). Tumca dekonstruqtiviz-
mi „nivTis gakeTebulobis“ ideisken ixreba, maSin roca
intepretaciis procedura praqtikulad anadgurebs gasa-
azrebeli sagnis mTlianobasa da TviTkmarobas, xolo
gaucnaurebis SemTxvevaSi es unikaluroba da TviTkmaro-
ba araTu narCundeba, axal waxnagebsac ki avlens.
Zalze mniSvnelovania roman iakobsonis statiebi,
— „lingvistika da poetika“ da „gramatikis poezia da
poeziis gramatika“, — romelTa gareSec bevri litera-
turaTmcodneobiTi sakiTxis naTelyofa friad gaWir-
deboda.
vladimer propis „zRapris morfologia“, ro-
melmac naratologiis Camoyalibebas misca biZgi.
aras vityvi mixail baxtinis „karnavalizebul li-
teraturaze“, radgan aseT SemTxvevaSi cvetan todoro-
vis werili unda momeSveliebina da es werili ki amave
krebulSia dabeWdili da mkiTxvels misi gacnobis saSua-
lebaca aqvs.
ian mukarJovski sagangebod am gamocemisTvis iTar-
gmna Cexuridan da es, rogorc iTqva, kidev ufro matebs
Rirsebas am gamocemas.
madliereba unda gamovxato yvela mTargmnelis
mimarT, romelTa Rvawli saxvaliod ufro dafasdeba,
radgan saganmanaTleblo sivrceSi maTi naRvawis daner-
gva qarTuli literaturaTmcodneobiTi msoflxedvis
ganmtkicebasa da gafarToebას niSnavs.

181
პოლიტიკური თეატრის იკონოგრაფია

ტოტალიტარიზმის პოლიტიკური თეატრი ყველა სხვა

სახის თეატრთაგან ყველაზე დემოკრატიულია, რადგან აქ
ტრადიციულ სათეატრო ცხოვრებასთან დაკავშირებული არც
ერთი პრობლემა თავს არ იჩენს _ არც სასცენო მოედანია გა-
მოსაძებნი, არც ბილეთებია საშოვნელი, არც აკუსტიკა მოსა-
გვარებელი და, მით უმეტეს, არც მაყურებელთა ადგილებია
დასაჯავშნი. თეატრის ეს სახეობა, თავისი ბუნებიდან გამომ-
დინარე, თუ რამეს არ მოისაკლისებს _ ეს სწორედ მაყუ-
რებელთა ადგილებია, რადგან აქ ყველანი ძალაუნებურად
მოხალისე მაყურებლებად და იდეოლოგიური პროდუქციის
მომხმარებლებად იქცევიან. გასული საუკუნის 20-იანი წლების
ერთი ცნობილი პლაკატის („ჩაეწერე მოხალისედ?“) პერი-
ფრაზირებას თუ მოვახდენთ, არსად ჩაწერა საჭირო არ არის,
მიდი და უყურე. მალემრწმენი თუ მოსეირე მაყურებელი ამ
თეატრს არ ელევა (ვერც ელევა!) და ყველაზე სახილველი
და თვალ-საჩინო ამ სივრცეში სწორედ პოლიტიკური პლა-
კატია, რადგან იგი არის პოლიტიკის კონცენტრირებული სახე
და მისი როლი ძალაუფლების სიმბოლურ რეპრეზენტაციაში
განუზომლად დიდია.
საბჭოთა პოლიტიკური პლაკატის ჩასახვა და ფორმი-
რება მსოფლიოს ახალი ქვეყანა-წარმონაქმნის წერა-კითხვის
უცოდინარი მოსახლეობის არსებობის პირობებში ხდებოდა.
საბჭოთა ხელისუფლება პოლიტიკური განათლების სფეროში
უპირატესობას ანიჭებდა „თვალს“, რაც იმას ნიშნავდა, რომ
მთელი შემოქმედებითი ძალისხმევა მიმართული იყო ვიზუა-
ლურ პროპაგანდაზე, რადგან ამ ტიპის თვალსაჩინოება
ყველასთვის მისაწვდომი და მეტ-ნაკლებად გასაგები უნდა
ყოფილიყო. პიერ ბურდიეს მიხედვით „ხედვა“ არის ისტო-

182
რიის პროდუქტი, რომელსაც განათლების სისტემა აყალიბებს
და იმ ეპოქის საბჭოელი ადამიანის განათლებულობა წერა-
კითხვის ცოდნას გულისხმობდა. „წიგნიერის“ კლასიფიკაცია,
როგორც ვიქტორია ბონელი წერს, 1920-იან წლებში
ენიჭებოდა ადამიანებს, რომელთაც ელემენტარული წერა-
კითხვა იცოდნენ <....> ვიზუალური პროპაგანდა, რომელიც
მნიშვნელოვნად ამცირებდა დაწერილი ტექსტის გაგების
აუცილებლობას, საშუალებას იძლეოდა, მოსახლეობის ფარ-
თო ფენებამდე მიეტანა ბოლშევიკების სათქმელი“34. ამავე
წყაროს ინფორმაციით, ვლადიმერ ლენინის ცოლი, ნადეჟდა
კრუპსკაია 1923 წელს აღნიშნავდა: „აწმყოში და ახლო
მომავალში გლეხს თავისი ნაწარმის გაუმჯობესება შეუძლია,
თუკი მას ხილული მაგალითით ვასწავლით. ზოგადად, გლე-
ხები, ისევე როგორც მუშები, უფრო მეტად გამოსახულებებით
აზროვნებენ, ვიდრე აბსტრაქტული ფორმულებით; წიგნიერე-
ბის მაღალი დონის პირობებშიც, ვიზუალური ილუსტრაციები
ყოველთვის უფრო დიდ როლს ითამაშებს გლეხებისთვის“.
ასე რომ, პლაკატის განსაკუთრებული როლი იმითაც დასტუ-
რდება, რომ იგი მისაწვდომია ყველასათვის და მისი უპირა-
ტესობაც ეს არის; ამით იყო განპირობებული, რომ პოლიტპ-
ლაკატმა უაღრესად დიდი როლი შეასრულა ბოლშევიკური
იდეოლოგიის გავრცელებაში, დამკვიდრებასა და საბჭოთა
იდენტობის ფორმირებაში.
პოლიტიკური პლაკატის კიდევ ერთ სპეციფიკურ ნიშან-
ზე მიუთითებენ: პლაკატი არის სადაგი ყოფისა და საერთოდ
_ ყოველდღიურობის „შეუმჩნეველი“, ვიზუალური ფენომენი,

34
ვიქტორია ბონელი. ძალაუფლების იკონოგრაფია (საბჭოთა პო-
ლიტიკური პლაკატები ლენინის და სტალინის დროს). მთარგმნე-
ლები: ლამარა შავგულიძე, გაგა ლომიძე. გამომცემლობა CCU
Press. თბ., 2019.

183
რადგან იგი გათვლილია არა რაიმე ტიპის რეცეფციაზე, არა-
მედ აღქმის ავტომატიზმზე; დაბოლოს, პლაკატი არის ძა-
ლაუფლების ინტენციის გამოხატულება და სოციალური
მობილიზაციის ფაქტორი.
პოლიტიკური პალაკატის სოციალური ფუნქციონირების
ამ ასპექტებს ეძღვნება ამერიკელი სოციოლოგისა და ის-
ტორიკოსის ვიქტორია ბონელის უკვე მითითებული წიგნი
„ძალაუფლების იკონოგრაფია“, რომელიც ქართულადაც
ითარგმნა და უკვე ხელმისაწვდომია ტოტალიტარიზმის
პოლიტიკური ასპექტებისა და საერთოდ პოლიტიკური კულ-
ტურის კვლევებით დაინტერესებული მკითხველისათვის.
წიგნში წარმოდგენილია საბჭოთა პლაკატის ისტორიაც,
სოციოლოგიაც და ესთეტიკაც; ნათლად არის წარმოდგე-
ნილი თუ როგორ იყენებდა ოფიციალური იდეოლოგია „ვი-
ზუალურ ნარატივებს“, როგორ ახდენდა საზოგადოების
„მენტალური უნივერსუმის“ კონსტრუირებას, რარიგად ქმნიდა
თავის ვიზუალურ ენას, რომელიც მძლავრად ზემოქმედებდა
მასობრივი ფსიქოლოგიის სიღრმისეულ („ვერბალობამ-
დელ“) დონეზე.
ჩანს, ვიქტორია ბონელის სააზროვნო იმპულსად
ქცეულა ის ფაქტი, რომ „30-იანი წლებიდან მოყოლებული,
პოლიტიკურ ხელოვნებას საზოგადოება უნდა უზრუნველეყო
აზროვნებისა და ქცევის ახალი მოდელების ვიზუალური
სცენარით“. შექმნილ მედიუმში აწმყო და წარსული არ უნდა
განსხვავებულიყო და პლაკატი თითქოს განჭვრეტდა საბჭო-
თა საზოგადოების განვითარების გზას და უმეტეს შემთხვევაში
იძლეოდა მოდელებს, რომლის მიხედვითაც უნდა წარმარ-
თულიყო ეს განვითარება _ ანუ წინასწარ უხაზავდა და უპრო-
ექტებდა სავალს; სამომავლო გზა იყო უმთავრესი და ამიტომ
პლაკატზე თითქმის არ აისახებოდა აწმყოში მიმდინარე

184
პროცესები. პლაკატის სახე („образ“-ი) ახდენდა „რეალობის
კონცეპტუალიზებას“ და მასობრივ ცნობიერებაში ნერგავდა
თავისებურ „ოფიციალურად წარმოსადგენს“, ხოლო ვიზუა-
ლურ და ენობრივ სახეთა ურთიერთზემოქმედება ბადებდა
„მნიშვნელობის ნამეტ ღირებულებას“. საბჭოთა პლაკატით
შექმნილ ამ „პოლიტიკურ კაპიტალს“, „იდეოლოგიური წარ-
მოების“ ლექსიკონსა და სინტაქსისს ვიზუალიზებული არქე-
ტიპების დონეზე აანალიზებს წიგნის ავტორი. არქეტიპთა
ასეთ ძირითად ტიპს განეკუთვნება მუშის იკონოგრაფია, ქა-
ლის რეპრეზენტაცია ადრეულ საბჭოთა პლაკატზე, კოლ-
მეურნე ქალი 30-იანი წლების პლაკატზე, ბელადის
იკონოგრაფია და, ბოლოს, ბოლშევიკური დემონოლოგია.
ადრეული საბჭოთა პლაკატების ალეგორია-სიმბო-
ლოებიდან მოყოლებული _ პირველი ხუთწლედების ეპოქის
მონტაჟური პლაკატების ჩათვლით _ გაჩაღებული „სოცრეა-
ლიზმის“ ომის შემდგომი პლაკატ-ტილოებით დამთავრებუ-
ლი, წიგნში ნაჩვენებია სოციალისტური პლაკატის სტილური
ძიებების გზა და ის, თუ როგორ იბადებოდა პლაკატში
„ტიპაჟი“ (მაგალითად, პლაკატის „რუსი დედაკაცი“ თვალდა-
თვალ როგორ გარდაისახა ჯერ „შეგნებულ“ ხოლო შემდეგ
„მოწინავე კოლმეურნედ“), როგორ იცვლეობოდა პლაკატის
ფუნქციურობა (ამ თვალსაზრისით 30-იანი წლების, სოცია-
ლური მობილიზაციის ეპოქის პლაკატი მკვეთრად განსხვავ-
დებოდა გვიანი სტალინიზმის დიადი ეპოქის ანუ „მშვიდო-
ბისათვის“ და „კულტურისათვის“ ბრძოლის პლაკატებისა-
გან), როგორ შეიცვალა ოცდაათი წლის განმავლობაში პლა-
კატის სტრუქტურა.
საგულისხმოა კიდევ ერთი ფაქტი, რომელიც ხატწერის
რუსულ ტრადიციას უკავშირდება და რაც ავტორის საგანგებო
ყურადღებას იქცევს. საბჭოთა პლაკატმაო, ბრძანებს ავტორი,

185
მართლმადიდებლური ხატწერის ტრადიციის ექსპლუატაციას
მიჰყო ხელი, რადგან იგი არსებითად ხატს ჩაენაცვლაო. ამ
აზრით, ადრეული საბჭოთა წლების ხატმებრძოლობა თურმე
მიზნად ისახავდა „ხატის ექსპროპრიაციას“, რაც განსაკუთრე-
ბით კარგად გამომჟღავნდა 30-50-იანი წლების ბელადის
იკონოგრაფიაშიო.
პლაკატის სიმბოლიკისა და მონტაჟის სტილიდან
მოყოლებული და სოცრეალისტურ „ლუბოკამდე“ განვლილ
სტილურ ცვალება-გარდასახვებს თავისი ლოგიკაც ჰქონდა:
პლაკატს უნდა შეეცვალა რეალობა. თუ უფრო ფართო კონ-
ტექსტს მოვიშველიებთ და საბჭოთა ლიტერატურას, კინოსა
და არქიტექტურას გავითვალისწინებთ, თვალნათლივ დავი-
ნახავთ, რომ სოციალისტური წარმოება იყო არა უბრალოდ
სიმბოლოების წარმოება, არამედ რეალობის ჩანაცვლება ვი-
ზუალური და ვერბალური შემცვლელებით. ამიტომაცა ჰქონ-
და განუზომლად დიდი როლი მინიჭებული ხელოვნებას
„რეალური სოციალიზმის“ პოლიტიკურ-ესთეტიკურ პროექტ-
ში. კერძოდ და კონკრეტულად საბჭოთა პლაკატის ისტორია
_ ეს არის რევოლუციის მიერ ანექსირებული კულტურული
სივრცის რეალობის სუროგატული სახეებით შევსების ისტო-
რია.
ვიქტორია ბონელის წიგნიდან უფროსი თაობისათვის,
როგორც იტყვიან, ტკივილამდე ნაცნობი პლაკატური სურათ-
ხატები შემოგვყურებენ, რომლებიც მოჩვენებათა ერთიან
ქოროში გაერთიანებულნი, „მენტალურ უნივერსუმზე“ ზემო-
ქმედებენ და „ახალ მისტიკასა“ ქმნიან. პლაკატის ენაზე ამე-
ტყველებული მთელი ეპოქაა თვალწინ. რად ღირს თუნდაც
დიმიტრი მოორიის 1920-იანი წლების ლეგენდარული, კლა-
სიკად ქცეული საბჭოთა პლაკატის — „ჩაეწერე მოხა-
ლისედ?“-ის გახსენება... ილუსტრაციებიდან გთავაზობენ

186
შრომის იარაღის ყველა პრიმიტიულ სახეობას, შთაგაგო-
ნებენ, რომ „კადრები წყვეტს ყველაფერს“, გასწავლიან, რომ
„ქალი კოლმეურნეობაში დიდი ძალაა“, გაიმედებენ, რომ
„ყველა ჩვენგანზე ზრუნავს სტალინი კრემლში“, რომ ის არის
„კომუნიზმის დიადი შუქურა“... ერთი სიტყვით, ეს არის
პლაკატის ენით გადმოცემული საბჭოთა ეპოქის ფუნდამენ-
ტური ლექსიკონი.
საბჭოეთში პლაკატების რაოდენობა უცხოელებს აოცებ-
და. ამერიკელი ჟურნალისტი ალბერტ რაის უილიამსი 1923
წელს წერდა: „რუსეთში ჩასულ სტუმარს მაშინვე თვალში
მოხვდება პლაკატების სიმრავლე _ ფაბრიკებსა და ყაზარ-
მებში, კედლებსა და რკინიგზის ვაგონებზე თუ ტელეგრაფის
ბოძებზე _ ყველგან“.
კიდევ ერთი მნიშვნელოვანი საკითხი, რომელიც პლა-
კატზე ფიქრისა თუ წერისას აღიძვრის _ ეს არის ბეჭდვისა და
საბეჭდი მანქანის საკითხი: პლაკატის ეფექტურობა მისი ტი-
რაჟით განისაზღვრება. ვიქტორია ბონელი აღწერს და გვაწ-
ვდის უნიკალურ ინფორმაციას საბჭოთა პლაკატის კოლექ-
ციების შესახებ. თურმე რუსეთის ეროვნულ ბიბლიოთეკაში
(ე.წ. „ლენინკაში“) ოთხასი ათასი პლაკატია, კიდევ ათეულო-
ბით ათასი რევოლუციის მუზეუმში, რუსეთის ლიტერატურისა
და ხელოვნების ეროვნულ არქივში, ბრიტანეთის მუზეუმში,
გუვერის ინსტიტუტში... მოკლედ, ეს ყოფილა კოლოსალური
რაოდენობა პლაკატებისა, რითაც შეიძლება წარმოვიდგი-
ნოთ თუ რა გრანდიოზული მასშტაბები ჰქონდა ადამიანთა
მასობრივ ინტოქსიკაციას.
20-50-იანი წლების პლაკატის გაქვავებული სურათ-
ხატები, რომლებთანაც ასოცირდება საბჭოთა ეპოქა, არა
მხოლოდ შეხსენებაა წარსულისა, არამედ სოციალური დიაგ-
ნოსტიკის დიდებული საშუალებაცაა. მისი პოლიტიკური სე-

187
მანტიკა ადვილმისაწვდომობისა და სწორხაზოვნებისა გამო
მას საშიშ, ეფექტურ ინსტრუმენტად აქცევს და ამიტომაცაა
მნიშვნელოვანი ახალ ესთეტიკაშიც, ახალ ენაზეც პოლიტი-
კური არქეტიპების ამოკითხვა. ამ ამო(წა)კითხვას გვასწავლის
„ძალაუფლების იკონოგრაფია“.
საბჭოთა პოლიტიკურ პლაკატზე შექმნილი ნაშრომი-
სადმი ჩვენი ყურადღება უპირველესად მისმა გადმოქართუ-
ლებამ განაპირობა და უფრორე იმის სურვილმა, რომ
ასეთივე საგულისხმო ნაშრომი იქნებ ქართულ საბჭოთა
საპლაკატო ხელოვნებაზეც შექმნილიყო. ვიცით ცალკეული
ცდების შესახებ, მაგრამ, რამდენადაც ჩვენთვისაა ცნობილი,
მონოგრაფიული სახით ასეთი ნაშრომი არ შექმნილა.

188
bibliografiuli SeniSvnebi

1. literaturismcodneoba da misi Semadgeneli discip-

linebi. daibeWda filologiuri profilis studen-
tebisaTvis gankuTvnil saswavlo saxelmZRvaneloSi
„literaturismcodneobis Sesavali“. gamomcemloba
GCLAPress, Tb., 2012 w. (9-22 gv.)

2. harold blumis „gavlenis Teoria“. pirveli pub-

likacia ლიტერატურულ-თეორიული kvlevebis ჟურ-
ნალSი „sjani“, 2007, # 8, (11-25 gv.)// meore publika-
cia ix.wg-Si: literaturis Teoria. XX saukunis Ziri-
Tadi meTodologiuri koncefciebi da mimdinareo-
bebi. literaturis institutis gamomcemloba. Tb.,
2008 (154-165 gv.)

3. stili, stilistika da sxva... . daibeWda samecniero-

meTodur JurnalSi „qarTuli sityva“ # 2, Tbilisi,
2008 w.(125-129 gv.)

4. avtori da gmiri istoriuli poetikis WrilSi. dai-

beWda samecnierო JurnalSi „sjani“, 2008, #9 (60-69
gv.)

5. avtori realizmis epoqaSi. daibeWda samecnierო Jur-

nalSi „sjani“, 2013, # 14 (14-20 gv.)

6. avtoris daswrebulobis formebi nawarmoebSi. dai-

beWda samecniero JurnalSi „literaturuli Zieba-
ni“, # XXXIX (255-263 gv.)

7. romani politekonomiis konteqstSi. pirveli publi-

kacia ix. blogi „litemisia“ —

189
 http://ekonomikurikonceptebi.blogspot.com/2016/04/blog-
post_27.html; daibeWda krebulSi: „ekonomikuri kon-
ceptebi qarTul mxatvrul prozaSi“ (XX saukunis meo-
re naxevridan XIX saukunis 20-ian wlebamde). Tbili-
si, 2017 w. (298-318 gv.)

8. soflisa da qalaqis antinomia qarTul mwerlobaSi.

pirveli publikacia ix. blogi „litemisia“
http://ekonomikurikonceptebi.blogspot.com/2017/05/blog-
post.html; daibeWda krebulSi: „ekonomikuri koncepte-
bi qarTul mxatvrul prozaSi“ (XX saukunis meore na-
xevridan XIX saukunis 20-ian wlebamde). Tbilisi,
2017 w. (363-385 gv.)

9. pier burdies literaturuli velis Teoria. ix. blo-

gi „litemisia“ _ http://ekonomikurikonceptebi.blog-
spot.com/2015/11/blog-post_9.html

10. enismoqmedi. werili eZRvneba Tamaz Cxenkelis xsov-

nas. daibeWda filologiur kvlevaTa weliwdeუlSi
„waxnagi“, 2011w., # 3 (329-335 გვ.)

11. qarTuli folkloris egzistencialuri istoria.

ganxilva zurab kiknaZis wignisa „qarTuli fol-
klori“ (Tbilisis universitetis gamomcemloba,
2008 w.). daibeWda filologiur kvlevaTa weliwde-
ulSi „waxnagi“, Tbilisi, 2010w., (378-389 gv.)

12. friadi sargebeli. recenzia „literaturis Teoriis

qrestomaTiis“ pirvel wignze, romelic moicavs de-
finiciuri gonis literaturul-Teoriul eqsplika-

190
 ciebs arqauli droidan me-20 s.-is dasawyisamde. dai-
beWda J.-Si „sjani“ 2010 w. # 11 (185-187 gv.)

13. romantizmis Semdeg... _ recenziaSi ganxilulia „li-

teraturis Teoriis qrestomaTiis“ meore nawili,
romelic moicavs me-19 _ me-20 saukuneebis mijnaze Seq-
mnil literaturaTmcodneobiT teqstebs. daibeWda
J.-Si „sjani“ # 12 (274-281 gv.)

14. პოლიტიკური თეატრის იკონოგრაფია. გამოხმაურება

ვიქტორია ბონელის წიგნის _ „ძალაუფლების იკონოგრა-
ფია (საბჭოთა პოლიტიკური პლაკატები ლენინის და
სტალინის დროს)“ _ ქართულ თარგმანზე. დაიბეჭდა
ჟურნალში „სჯანი“, 2019 # 20(2), (290-295 გვ.)

191
 saxelTa saZiebeli

აბრამსი მ.ჰ. გოგებაშვილი იაკობ

ავგუსტინე გოგოლი ნიკოლაი
ავერინცევი სერგეი გოეთე იოჰან ვოლფგანგ
ალკეოსი ფონ
ანტონ I კათალიკოსი გუდმენი ნელსონ
აპოლინერი გიიომ
არისტოტელე დანელია სერგი
არისტოფანე დანტე
აუერბახი ერიჰ deliozi Jil
დერიდა ჟაკ
ბარტი როლან დიდრო დენი
ბახტინი მიხაილ დოსტოევსკი ფიოდორ
ბელინსკი ბესარიონ
ბიბილური თამაზ ევრიპიდე
ბლუმი ჰაროლდ ეიხენბაუმი ბორის
ბოდლერი შარლ ეკო უმბერტო
ბოკლერი ელიოტი ტომას სტერნზ
ბონელი ვიქტორია ემერსონი რალფ უოლდოუ
ბორხესი ხორხე ლუის ენგელსი ფრიდრიხ
ბრეგვაძე ბაჩანა ენცენსბერგერი ჰანს მაგნუს
ბრეხტი ბერთოლდ ესქილე
ბროიტმანი სამსონ
ბუალო ნიკოლა ვალერი პოლ
ბურდიე პიერ ვაჟა-ფშაველა
ბუტი უეინ ვასაძე თამაზ
ვახტანგ VI
გამსახურდია კონსტანტინე ვერგილიუსი
გაწერელია აკაკი ვერლენი პოლ

192
ვესელოვსკი ალექსანდრ ლიხაჩოვი დიმიტრი
ვილპერტი გერო ფონ ლიხტენბერგი გეორგ
ვიტგენშტაინი ლუდვიგ კრისტოფ
ვოლტერი ლომიძე გაგა
ლორთქიფანიძე ნიკო
ზენკინი სერგეი ლუკრეციუსი

თამარ მეფე მალარმე სტეფან

მალრო ანდრე
იაკობსონი რომან მამარდაშვილი მერაბ
იგლტონი ტერი მანი თომას
იეიტსი უილიამ ბატლერ მანი პოლ დე
ინგოროყვა პავლე მარქსი კარლ
იუნგი კარლ გუსტავ მახარაძე ფილიპე
მილორავა ინგა
კაკაბაძე ნოდარ მონტენი მიშელ დე
კაუფმანი დევიდ
კვერცხიშვილი ზაზა ნიცშე ფრიდრიხ
კიკნაძე ზურაბ
კირკეგორი სიორენ ოვიდიუსი
კოჟევნიკოვი ორბელიანი სულხან-საბა
კორმანი ბორის
კოტეტიშვილი ვახტანგ პავლე მოციქული
კრუპსკაია ნადეჟდა პაჭკორია ოტია
კუპრეიშვილი ნონა პინდაროსი
პლატონი
ლაიბნიცი გოტფრიდ პლუტარქე
ლაკანი ჟაკ პო ედგარ
ლენინი ვლადიმერ პოსპელოვი გენადი
ლესინგი დორის პოტებნია ალეკსანდრ

193
პრატი სარა უნამუნო მიგელ დე
პროპი ვლადიმერ უორენი ოსტინ
პრუსტი მარსელ
პუშკინი ალეკსანდრ
ფარნავაზი
ჟენეტი ჟერარ ფლობერი გუსტავ
ფრეიდენბერგი ოლგა
რაბლე ფრანსუა ფროიდი ზიგმუნდ
რანკი ოტო ფუკო მიშელ
რატიანი ირმა
რიკარდო დავიდ ქიქოძე გერონტი
რილკე რაინერ მარია ქურდოვანიძე თეიმურაზ
რობაქიძე გრიგოლ
რუსო ჟან ჟაკ ყაზბეგი ალექსანდრე

საფო შავგულიძე ლამარა

სოფოკლე შელინგი
სმიტი ადამ შენგელაია დემნა
სარაჯიშვილი ალექსანდრე შილერი ფრიდრიხ
სუნი რონალდ გრიგორ შკლოვსკი ვიქტორ
სეპირი ედუარდ შმიდი ვოლფ
სვედენბორგი ემანუელ შოპენჰაუერი არტურ
შპიტცერი ლეო
ტენი იპოლიტ შტანცელი ფრანც
ტინიანოვი იური
ტოდოროვი ცვეტან ჩეხოვი ანტონ
ტოლსტოი ლევ ჩიჩუა შალვა
ტურგენევი ივან ჩხეიძე პაატა
ჩხენკელი თამაზ
უელეკი რენე

194
წერედიანი დავით ჯორჯაძე არჩილ
წერეთელი გიორგი
ჰარტმანი ჯეფრი
ჰეგელი გეორგ ვილჰელმ
ფრიდრიხ
ჭავჭავაძე ილია ჰელვეციუსი კლოდ ადრიან
ჭილაძე თამაზ ჰერაკლიტე პონტოელი
ჰესიოდე
ხალიზევი ვალენტინ ჰობსბაუმი ერიკ
ჰობსი თომას
ჯავახიშვილი მიხეილ ჰომეროსი
ჯგერენაია ემზარ ჰორაციუსი
ჯეიმსი ჰენრი ჰუმბოლდტი ვილჰელმ
ჯონსონი ბენ

195
 gamomcemloba `universali~
Tbilisi, 0186, a. politkovskaias #4. : 5(99) 33 52 02, 5(99) 17 22 30
E-mail: universal505@ymail.com; gamomcemlobauniversali@gmail.com

196