Vocabulaire Norvégien

You might also like

Download as pdf
Download as pdf
You are on page 1of 113
Préface Dans enseignement des langues vivantes en France, la part faite au norvégien est modeste mais elle doit aller croissant. Eléves et étudiants trouveront ici un vocabulaire de base restreint mais in- dispensable, car l'indigence lexicale est un handicap aussi grave que I'ncorrection grammaticale Dans Tenseignement des langues vivantes en Norvage, le frangais occupe une place de choix : toutefois 1 ‘existait pas jusqu’a présent pareil recuell de vocabulaire systématiquement classé par themes. Le but en est de permettre aux éléves et aux étudiants une révision plus facile du vocabulaire, en fetrouvant ies mots oubliés, en y rattachant d'autres par association, en découvrant les sens voisins ou différents de mots déja étudiés. Ils élargiront et préciseront leurs connaissances avec le moins d'effort. Environ 7000 mots et expressions, dont la fréquence d'emploi est le principal critére de leur choix, sont ainsi groupés en 39 lecons qui constituent autant de centres diintérét assez larges, a la fois copieux et Pratiques_I ne s'agit nullement de listes exhaustives, trop riches et rébarbatives, mais bien d'un choix de substantifs, d'adjectifs et de verbes ainsi que d'expressions simples, souvent idiomatiques, formant tun noyau minimum destiné a aider 'apprentissage et non a dérouter le lecteur. A titre d'aide mémoire on trouvera, la fin du recueil, une liste de mots invariables et un précis ‘grammatical, tant en norvégien qu‘en frangais, comprenant notamment les verbes torts et /ou irrégultiers. Forord Norsk innehar en heller beskjeden piass 1 det franske skolesystemet, noe som bor forandres. Elever og studenter wl her kunne finne et begrenset, men nedvendig, grunnvokabular, for en leksikalsk fattigdom er like alvorlig som grammatikalske feil | norsk skole er fransk et valgfag Likevel har det ikke tidigere eksistert en lignende systematisk tema-ordliste MAlet er & gjore det lettere for elever og studenter & repetere gloser De vil huske glemte ord, som igien wii gi dem assosiasjoner til andre De wil oppdage beslektede eller forskjellige betydninger av allerede innleerte ord. De kan lettere utvide og presisere sine kunnskaper Ca 7000 ord og uttrykk er ordnet i 39 avdelinger som dekker like mange viktige interesseomrader av stor praktisk betydning Det dreier seg overhode ikke om uttyllende lister som ville bi altfor omfattende og vanskelige tlgjengelige, men om et utvalg av substantiver, adjektiver og verb : tillegg til enkle, ofte idiomatiske uttrykk. Til sammen utgjor dette et lite Kjernestoft som kan veere til hjelp i innlzeringen uten A virke for komplisert pa leseren ‘Til slutt | samlingen finnes det en oversikt over uboyelige ord og en kort grammatikk pa norsk og fransk, ‘som ogsd inneholder en liste med sterke og /eller uregeimessige verb ABREVIATIONS - FORKORTINGER peut étre sous-entendu vanantes orthographiques (ou grammaticales) agjectit adverbe conjonction féminin verbe fort figuré futur verbe faible uréguiter impartatt impérat sofintt interjection interrogatit invanable verbe modal masculn neutre participe passé Partcipe présent lune! Préposition présent prétent ronom relat singulier subjoneti verbe faible (1e groupe) verbe table (2. groupe) Verbe faible (3e groupe) verbe faible (4e groupe) as de désinence du plunel kan veere underforstatt alternativ skriveméte {eller boyningsvarianter) adjoktiv adverb konjunksjon femininum sterkt verb figurlig futurum uregelmessig svakt verb preteritum imperativ infinitiv interjeksjon sporrende uboyelig modalt hjelpeverb maskulinum noytrum perfektum partisipp presens partisipp pluralis preposisjon presens preteritum pronomen relativ singularis konjunktiv svakt verb (gruppe 1) ‘svakt verb (gruppe 2) ‘svakt verb (gruppe 3) svakt verb (gruppe 4) Ingen boyningsending i pluralis Table des matiéres Innholdsfortegnelse Préface . 3 Forord 5 | Le corps humain/ Kroppen 8 Wl Cacité physique / Fysisk aktivitet 10 i Lasanté/Helsen 12 IV__Les sens et la parole / Sansene og taleevnen . 7 14 Vv Lamaison / Huset a 16 Mi Alamaison/ Hjemme - 18 Vil La vie domestique / Hyemlige sysler 20 Vill Les vétements/ Kleer 7 ie . 22 x Les repas/Maltidene a 24 X La famille Famiien st 26 X\_ A Fécole/ Pa skolen 28 xi Le lycée et luniversité / Den videregaende skole og universitetet 30 XII Comptes et mesures / Regning og mal . 32 XIV Les sports/ Sport 34 XV Jeux et loisirs/ Lek og tnitid a - 36 XVI Le ciel et la terre / Himmelen og jorden 7 : 38 XVII Le temps (quit! fart) / Veeret i . “9 XVIII Le temps (qui passe) | Tiden XIX A la campagne / Pa landet XX Ala ferme / Pa garden 2 " XX! Aujardin || hagen es faces : XXI|_ Dans /a forét /1 skogen : XXlil_ Au bord de 'eau/ Ved vannet : : XXIV En voyage / Pa reise z a FT XXV___Les pays et les peuples / Land of folk... Seal 8 XXVI_ En ville | byen XXVil_ Profession et métiers / Stillinger og yrker XXVIIl_Le commerce et les affaires / Handa} o9 forretning XXIX — Lindustne /industn XXX La société / Samfunnet XXXI__L’état et le gouvernement / Staten. XXXII L'armée de terre / Heeren. XXXIll__La marie et Faviation / Marinen og flyvapenet XXXIV Les /ettres et les arts / Litteratur og kunst. XXXV_— La morale / Moral - : XXXVI__La religion / Religion ane XXXVII__ Les sentiments / Folelser XXXViil_ La pensée / Tanker og meninger XXXIX La volonté/ Viljen Mots mvariables / Ubayelige ord Fransk grammatisk oversikt, Précis grammatical norvegien SRLVSISIRNSSFRISSSELSSSR 8 | Le corps humain Kroppen le cops kroppen,-er undoigt ent legeme-t-r Nindex (m) peketngeren latéte _ hode: Te pouce Lecaphpalbelid fe visage ansikt-et.-er tommotingor-en, les traits (m) trekk-ene (7) unongie ennegi-e le crane isse-n.-F Je poing neve-n.1 le front ne-n/-a,-t la jambe 7 ben [bein}-et,- lanuque nakke-n-F fa cuisse. laret- la tempe tinning-en.-er Je genou ot les cheveux (m) har-et,- te moilet oor une méche en loki.-er un pied + en fot, fotter tune boucle en krall-er la cheville ankel-en-kler une tresse eniel flette.-r le talon hae-en,-er les pelicules (1) flass (n) unortell . “ender t8, teer un ceil (des yeux) et eye, yne/oyer un organe. ... et organ, unc en oyenvipp.-er Te COBUT.... hjerte-t, Ja paupiére. oyelokk-et,- une veine. enfet are es sourcils (m) oyebryn-ene CO) Je sang. o blod-et jes lunettes (1) le pouls oe - lenez estomac (m) ent une nanne intestin (m) ” ameen-er fa langue nh : falngu lunge nt. 1 wre glande en jrtel-tler une dent ral an fener fore lever-en/-vra,-er la gencive. . tannkjatist . el unren en/ei nyre,- la macholre Keven 5 eo « 7 enei lunge,-t ta arbe shegg-et- unmusee oars ae. yn muscle, oo muskel_kler noe bate sl les reins (m)....... ..._lend-ene (mA); une oreille etare-r . een ing onel . . fa peal. ov» hud-enFa une enlei rynke. la chair ne ove... et kinn--er ia nee ee 08 oo ‘en knokkel,-kler ; iecau et ben [bein]. fapoge la moelte... marg-en iapotine Ja colonne vertébrale . ryggrad-en/-a.-er = neve... See fevente pros une céte. et nbbon rbber- taille en le cerveau Po hance va ee Je sommeil . Ue (I) a ‘ un réve le dernére skulder-enidra,-drer We exhatisee, ott mare les esses ip ende-n-r rumpea-r um irisson envet sukk.- membre Sener . hisson oi ‘gysning.-er . et SYS." « fe m.-er See poe albue [alboge}-n. un sang... envet hulk.- {epolgnet handledd-et eee cnciessendet hand fet hand Ja transpiration svette-n Ja paume . Priel , handilate-n/-a,-r hayre (in) 8 gauche fumain mmortel grand ‘gros corpulent mare mince svelte musolé osseux calme agté brutal somnolent vila laid jl beau chauve ébountié bouclé crépu barbu brun blond roux chatain mesurer peser grand. maignr grossir pair rougir macher avaler digérer sangloter dormir stendormir ‘somnoler rontler veiller réveiller se réveiller venstre (inv respirer mennesketig souttier dodelig suer, transpirer udedelig ‘se moucher en-a-e, tlle . veste , sma hoy . stor reprendre son souttle tykyc [uk] troncer les sourcils korpulent gros et gras undersetsig , firskaren mager,-gre fire au nez de qgn tynn , slank mire & gorge déployée hoy og slank ‘sauter aux yeux muskulos faire un chn dae! benet [beet] ,knoklet_ _préter foreille a rolig faire la sourde oreille urolig se brosser les dents brutal claquer des dents sevnig : dorsk grincer des dents vaken avoir un chat dans fa andpusten gorge naken.-kne run hausser les épaules Vaprbitt étre somnambule blek rynket de dos hestig . stygg de face stygg tour de hanches pen de la téte aux preds vakker,-kre suer sang et eau skaltet prendre ses jambes & pjusket son cou krollet, lokket mettre fa main sur kruset avoir sommell skegget dormir sur ses deux morkharet [-hara] oretlies lysharet [-hara] redharet [-nara] kastanjebrun male (2) vere (3) vokse (2) ga (F) ned vekt , bi (F) tynnere (magrere.slankere) bli (F) tykk , legge (F) pa seg bbl (F) blek bli (F) rod , radme (1) tyage (1/3) svelge [svelgje] (1/3) fordoye (1/3) hulke (1) sove (F) sovne (1) slumre (1) , dase (2) snorke (1) dramme (2) vake [vake} (1/2) vekke (1/2) vakne (1) (opp) puste (1) , Ande (1) puste (1) svette (1) pusse (1) nesen 1A igjen pusten rynke pannen tykk og fet, velneert .1 godt hoid lenoen opp | eset le av full hals Veere toynefaliende blunke lytte oppmerksomt (tl) vende det dove oret ti pusse tennene hakke tenner skjeere tenner veere hes . ha sandpaprr | halsen trekke pa skuldrene 981 sovne , veero sovngjenger med ryggen ti, baktra torfra hoftevidde fra topp tl t& svette blod ta bena pa nakken fa tak 1 vere sovnig sove pa sit gronne ore Il L'activité physique Fysisk aktivitet un mouvement un geste. une position . lecharme la grace la démarche allure (1) un pas une eryambée un saut, un bond élan (m) la flexion Ja torsion une chute réquiliore (m) la résistance aptitude (1) rénergie (1) la vigueur la vwvacité la brusquene la maladresse Fadresse (1) Thabieté (1) la force la fablesse le repos un effort une lutte la wolence un coup une gle une tape une caresse immobile rapide lent souple gracieux gauche adroit ‘matadront habile actif alerte prompt ‘tranquile remuant ; turbulent. violent robuste vigoureux en bevegelse.-t en gestus [gest}, gester en stilling, -er sjarm-en ynde-n gang-en holdning-en/-a , gang-en et skritt- et stort skritt et hopp.- . et sprang.- tillop-et boyning-en.-er vndning-en/-a,-er et fall lkevekt-en/-a motstandskratt-en/-a anlegg-et.- , evne-n/-a energl-en kraft-en/-a livtighet-en , gled-en barskhet-en/-a kiossethet-en behendighet-en/-a dyktighet-en/-a styrke-n, -r, kraft -en/-a, krefter svakhet-en/-a hvile-n/-a , ro-en/-a en anstrengelse,-t ‘en kamp,-er voldsomhet-en/-a et slag, et orefik.-er er/et klaps, et kyeertegn.- ubevegelig hurtig . fort langsom,-me smidig yndig Klosset . keitet behendig klosset dyktig . behendig virksom,-me kiki snar rolig urolig , voldsom,-me voidsom,-me robust krattig fort fable épuisé fatigué pénible traverser sure précéder passer pénétrer lever se retourner retourner tourer gnimper giisser trébucher sur tomber baisser se baisser se courber pencher ‘se pencher appuyer s‘appuyer ‘slagenouiller vaciller sursauter tenir se tenir se redresser se placer saisir prendre mettre lacher jeter, lancer arracher. tendre tordre ramasser secouer agiter remuer bouger étre debout 10 sterk svak utmattet trett (tratt} anstrengende (inv . slitsom,-me 98 (F) over, [ijgjennom folge (1) ga (F) foran 98 (F) foro ga (F) inn , trenge (2) nn lofte (1) , heve (18) snu (4) seg vende (2) tiibake rere (1/3) , vende (2) ; snu (4) noe Klatre (1) opp gh (F) . ski (4/F) snuble (1) () falle (F) senke (1) . trekke (F) ned oye (3) seg (ned) boye (3) seg helle (2) lene (2) seg ut trykke (2) : state (1) stotte (1) seg knele (2) vakle (1) fare (F) opp . svete (F) holde (F) olde (F) seg (fast) !n0€ ranke (1) seg . rette (1) seg stille (2) $€9 gnpe (F) ta(F) anbringe (). sette (1): legge (!) stile (2). putte (1) sippe [sleppe] (F) kaste (1) rykke (1/2) OPP » rive (F) av rekke (I) vn (F/4) same (1) on iste te] vite Hirsch) _vinke (1) med bevege (13) $9 sore (2) $29 st (F) se lever étre assis: siasseor ‘étre couché se coucher aller & venir (de). rr. arriver (8) sortie entrer rentrer monter descendre marcher. counir ‘sauter arréter sarréter, avancer se dinger vers savancer reculer enjamber rester éorgner s‘étougner ‘se dépécher, Se presser se précppier vers se sauver approcher s'approcher Se rapprocher de casser fatiquer se fatiguer épuiser se reposer casser rover sta (F) opp ; reise (2) seg site (F) sette (I) Seg ligge (F) legge (I) seg dra (F) ti, reise (2) th komme (F) fra dra (F) av sted ankomme (F) g&(F) ut , ta (F) (noe) ut 9 (F) inn, komme (F) inn vende (2) hjem komme (F) hjem ta (F) (noe) inn 9 (F) opp ; bringe (|) noe ‘opp g4 (F) ned . bringe (i) (noe) ned 94 (F) lope (F) hoppe (1) , springe (F) stanse (1) | stoppe (1) stanse (1) 98 (F) . rykke (1/2) fram [trem] 98 (F) (mot 98 (F) fram ftrem] faire un pas... faire un taux pas ‘archer au pas. marcher & pas de foup aller a pied .. marcher sur fa pointe des pieds 7 a gauche.... a droite. tout droit étre a bout de forces de force. (réchapper belle donner un coup. .. recevoir un coup donner des coups de ped perdre réquilbre faire une glissade donne la main & qqn fare fa révérence céte a céte face a face g4 (F) baklengs : ryage (1) étre & plat ventre skreve (1/3) over (tonbii(F) ‘yeme (1) ‘heme (1) seg skynde (2) seg styrte (1) (mot stikke (F) av rykke (1/2) naermere ga (F), komme (F) aermere . naxme (1) seg naerme (1) seg (noe) sia (F) 1 stykker ; brekke a) knuse (2) sia (F) . ramme (1); banke (1) slass (F) sia (F) p& ,hamre (1) skyve (F) , skubbe (1) trekke (F) beere (F) sjenere (2) : plage (113) stojylte (2) mot gore (!) noe : foreta (F) seg , handle (|) bevege (1/3) seg trette [trotte] (1) bit (F) trett [trott) utmatte (1) hue (2) stanse (1) , holde (F) opp tulle (1) étre surle dos... venir & bout de (hg) ssortir en courant... faire des grimaces nN ta et skritt ‘snuble , gjore et feiitann (tg) 9&1 skritigang , marsjere snike seg . liste seg gail fots ga pata til venstre tii hoyre ret fram vere utmattet med makt , med vold unnslippe med nod og neppe gietsiag thet siag sparke miste likevekten gh. ki gi noen handen neie side om side overtor hverandre ; ansikt til ansikt ligge pa magen ligge pa ryagen bi ferdig med lope ut skjgere ansikt, grimaser I La santé Helsen une maladie une épidémie la contagion. un wrus un microbe la douleur la hevre une crise un malaise révanouissement (m) une blessure une brilure une crampe une entorse ; une foulure. une luxation une hémorragie une fracture. un rhumatisme la paralysie une cicatnce. un infirme un handicapé fa fobe un fou (une folle). . Je cancer le sida. la rage 1a lépre la tuberculose la scarlatine la jaunisse la coqueluche la rougeole Ja varicelle Jes oreulons Ja vanole Fallergie (1) Fappencicite (t) une angne Fotte (1) la bronchite 'a pneumone ‘a grppe lerhume la toux le hoquet un bouton en syk{sjuk-Jdom.-mer en epidemi,-er smitte-n en/et virus,-er et anfall,- et illebefinnende besvimelsen-n-r ot sar, eniei forbrenning. -er et brannsar,- en krampe.- en/et forstuing,-er en forvridning,-er enlei bladning,-er et brudd- en reumatisme,-r lammelse-n,-r et arr.- en kropling,-er en handikappet -de sinnsykdom-men {sinnsyukdom-men} en gale, en sinnssyk {sinnsjuk,-e kreft-en AIDS rabies (m) hundegaiskap-en spedalskhet-en/-a tuberkulose-n skarlagenteber-en guisott-en-a kukhoste-n ‘mesinger vann{vass-kopper kusma-en kopper allergi-en bindtarmsbetennelse-n en halsbetennelse orebetennelse-n bronkit-en Jungebetennelse-n influensa-en forkjolelse-n hosten hikke-n envet kvise {kveise) -+ €n filpens,-er 12 YA BIOU se rinsomnie (1) = fagonie (f) . ... i lavie 3 la mort. un mort. un cadavre ; un corps. une autopsie un suicide un accident le blessé. les soins (m) le traitement une ordonnance un patient , un malade une cure... un vaccin un médicament un cachet. une pilule une pommade. une créme un suppositorr ..... Je sop (contre la toux) une pigire . une injection... une senngue une transfusion sanguine ..... une échographie la radio un pansement une béquille une canne un fauteuil roulant la guérison une rechute.. appétit (m) un régime la drogue un toxicomane avortement (m) la contraception un hépital uniintirmer . un chirurgien un médecin , un docteur Un pharmacien .. un dentiste un oculiste ; Un ophtamologiste et biatt merke, bldmerker ‘sevnieshet-en/-a dodskamp-en let ded-en en dod.-e et lik, en obduksjon,-er et selvmord [sjolmord],- enlel ulykke,-r den skadde . den sérede plete-n/-a, ste-et behandiing-en/a.-er en resept-er en pasient,-er en kur.-er en vaksine,-r en medisin,-er en tablett,-er eniei pille,-r en pomade,-r en krem,-er envet stikkpille-r hostesaft-en enlei sproyte.-r en/ei sproyte.-r en/ei blodovertoring.-er en/ei skanning.-er rontgen (m) en/el forbinding-er evet krykke,-t en stokk,-er en ruliestol.-er heibredelse-n,-r et tibaketall,- appetitt-en en diett,-er narkotika (m pl) en narkoman, -€ abort-en revensjon-en e sykehus [sjukehus].~ en syke{sjuke-|pleter.-e en kirurg,-er en lege,-r en apoteker,-€ en tannlege.-t en oyeiniiege. un psychologue un psychiatre la sécunté sociale wwe ‘souttnr sagner vomir trembier. gémr dBirer sévanour éternuer tousser cracher senrhumer se blesser dlesser fracturer ‘S@ brijler ‘88 couper soigner 58 Soigner ausculter , examiner trater se remetire ‘Soulager en psykolog,-er en psykiater.-e trygdekasse-n lege- sun, sunt tnsk apaiser. calmer cicatriser masser vacciner opérer Slaggraver. emprrer guénr utiipass . darlig , uvel (inv) se suickfer ‘syk [sjuk] lam,-me , lammet handikappet vanter , ufor halt ukketrygget [-ryaga] blind enoyd [enoyet] neersynt langsynt dov ‘stum, -me torkolet hes alvorlig smuttsom,-me uhelbredelig helbredelig. kronisk akutt svakelig smertetull opphisset [-hissa} nerves livlig sinnssyk [-sjuk] ; gal tevende (inv) ded leve (3) lide (F) blo (4) kaste (1) opp skjelve (F) . ryste (1) stonne (1/2) . jamre (1) tale (2) ‘ vileise besvime (2) nyse (F/2) hoste (1) ‘spytte (1) bli (F) forkjolet komme (F) til skade ; skade (1/3) seg sare (1) brekke (F) brenne (2) seg skjeere (F) Seg plese (1/3) pleie (1/3) seg selv undersoke (2) behandle (1) komme (F) seg lindre (1) ‘mount (de) aller, se porter bien aller, se porter mal avoir mal ala téte avoir mal aux dents avoir mal au coeur comment vas-tu ? prendre trod rester au chaud garder le lit fare mal attraper une insolation attraper un coup de soleil tomber malade étre en pleine forme avoir bonne mine avorr mauvaise mine. avorr la jambe dans le platre une santé de fer avotre santé! bowe ala santé de gan avorr des vertiges avoir fes nerfs fragiles étre fiévreux étre sans connaissance reprendre des forces ‘moun sur te coup mouri de maladie saigner du nez se faire du mauvais sang (tig) 13 berolige (1) hele (1) massere (2) vaksinere (2) operere (2) forverre (1) bil (F) fask . giore (I) risk lege (1/2) bega (F) selvmora [sjolmord} do (3/4) (av) ha det bra ha det dariig ha hodepine ha tannverk vere kvalm hvordan har du det ? foriele seg holde seg inne , holde seg varm holde sengen gjore ondt [ond] fasolstkk =” bit solbrent bli syk vere i god form se godt ut se dariig ut ha benet i gips enjernhelse skal! skale for noen veere svimmel vere nervesvak ha feber vere bevisstlos komme seg igjen do pa stedet do pa sotteseng blo neseblod engste seg IV Les sens et la parole Sansene og taleevnen un sens en sans,-er visible synig lave syn-et invisible usynlig le regard blikk-et.- visuel syns- un spectacle et syn.--er clair lys . klar Fobscunté (f) morke + foncé mork lalumeére set sombre, obscur mork une lueur et lysglimt,- , et lysskjeer.- brillant stralende (inv. laclarté lys-et , skinn-et skinnende (inv ; une couleur entarge.-t glanstull un coup d'ce et bik, ébloutssant. blendende (iny une larme envei tare.-r terne matt la beauté skjonnhet-en ut gild fa latdeur (det & vaste stygg) trouble klar féclat (m) glans-en,-er doré gyllen,-Ine , forgyit fa vox stemme-n 1 rosterv-a, semblable lignende {hknende] (mv) “er paretl Uk un mot, une parole etord,- different vik un discours entale, audible horlig un. ae et rop.- 2 skrik,- auditit here- , horsels- un murmure en mumiing bruyant 2 wn chuchotoment et hvisk.- si we | un stflement enplystnng.-er ,etfloyt- silencieux uniter cnbrhoye aga scarp. sangrence tune conversation. en samiale,-r grave aye level “ tregeansen” enti rauque nes Kspute ervet krar eee eee eee eee te lar = c prs ase, = aa nauséabond. ._ kvalmende (iny) en ot sprak- répugnant motbydelig eee ion gemurent vernmelig ; ekkel.-kle - ile un dialecte fole en dialekt.-er ; et sso lat aes maltore.-r rugueux run en/et smil,- brilant. un me enlater pe brennende (inv) un éolat de nre {i ve. Skarp mice, | Simin. Sau an ‘efoume en atterkrampe téde ben fue hersel-en/-sla pas panes ar ru un son eniyd.-er e& tykk ftiukk} levscame lamen.sieyen lager ion fe silence siinct étroit smal . ti Todorat (m) krona’ 2 tausheten large. Bred fore” ima ogeae lukt-enia mou red [breil] . vid ne odeur enletlukter en dut-er aur bot fbiaut) slapp aire: en dutt,-er doux hard [hard] el Bout stank-en tong mild , myk [mjuk} une saveur. un godt me court lang le toucher oe 6norme ea Hott sae tose rome. am Tépaisseur t) form-en/a.-er gant ee bitteliten, bittesma: eon tykkelse-n-r fesque Kjempestor sterrelse- géant fa hauteur relse-n.-r . kjempe- , gigantisk lagrosseur havde-n-+ thegd-a.er ian dverg- 'Se-n.+, storelse-n.-r voir se (F) 14 ~_—a regarder apercevorr sapercevoir de remarquer opserver assister a aistnguer reconnaitre. revo fer des yeux. baile sare paraitre : sembler entendre écouter. sentir. puer setae... séoner. ner hurler. tare du bru... murmurer.... chuchoter. fredonner.... bégayer zézayer. ore redire ; répéter bavarder raconter. grogner appeler discuter sifier .. ore sourire...... ‘s@ moquer de. taguiner pleurer ‘Soupirer bouder godter pincer ‘chatouiller toucher (ter 4eler un coup d'ceil & erdre de vue 4 we dca... 20 vor trente-six 38 se (F) pa ; betrakte (1) avoir (qn) &Faeil 18 (F) oye pa adresser la parole & oppdage (1). legge (I) qn merke til faire un discours bemerke (1) prendre la parole vaktta (F) ‘couper la parole a. qqn covervaere (F) , vere (F) donner sa parole 4 qqn til stede ved avoir la langue bien skjelne (1) , skimte (1) pendue kjenne (2) igjen se (F) igjen raster sans VOIX stirre (1) pa parler fort skinne (2) , strale (2) parler bas lyse (2) , glimte (2) pour ainsi dire synes (I) , se (F) ut proprement parter hore (2) ner au secours lytte (1) th hore (2) p& —_pousser un soupir.. fole (2) ,lukte (1) ,merke éclater de nie. (1) fre jaune stinke (1) casser les oreilles a snakke (1) ; tale (2) gan tie (4/) tais-tor | uttale (2) entendre parler de utbryte (F) emtendre dire que rope (2), skrike (F) fondre en larmes hyle (2) pleurer de joie larme (1) brake (1/2), faire la moue stoye (1/3) it semble que mumie (1) on dirait que hviske (1) nynne (1) stamme (1) lespe (1) si(i) gyenta (F) si () en gang prate (1) , skravie (1) fortelle (1) brumme (1) fope (2) pa diskutere (2) plystre (1), pipe (F) : floyte (1) le (F) smile (2) giore (I) nar av erte (1) grate (F) sukke (1) furte (1) . sumute (2) smake (2) knipe (F) (i) kiype (2/F) ile (2) fore (2) ved , ta (F) pa berare (2) Kjenne (2) pa kaste et blikk pa , kikke pa miste av syne med det blotte oye se bade sol og mane 15 holde aye med (noen) envende seg til noen holde tale: ta ordet avbryte noen gi noen sit (zeresjord veere vel skaren for tungebaindet miste mal og maele snakke hoyt snakke lavt saasi egenthg rope om help sukke bryte ut latter le tvungent plage livet av noen ti stile! here om hore at , {8 vite at bryte ut 1 grat grate av glede furte det iater ti at man skulle tro at Vv Lamaison Huset le propnétaire (gSrd)eter -en.-€ Isolation (f) tsolenng-en/-a.er un ocataire en leleboer-e la laine de vere glassuleni-a le loyer huslete-n/-a.-t unescalier en/ei trapp.-er un bail en leiekontrakt,-er une marche ettrinn, - la demeure bolig-en.-er Je palier trappeavsats-en,-er un immeuble eniet (bolig)biokk.-er un ascenseur enheis,-er en (leie)gard.-er tentrée (f) un pavilion en willa,-er un couloir une villa en villa.-er .et sommer- une piéce et vaerelse,-er , et rom er et Om anit Hana - une chambre ee on et kammers,-/-er un appartement ene! lellighet.-er une salle a manger —_envei spisestue [-slove}-r un logement en bolig,-er un salon ‘enlet stue [stove]-r une propnété en eiendom.-mer la salle de séjour oppholdsrom-met,-r un architecte en arkitekt,-er daghgstue-n/-a,-r un plan en plan,-er la chambre a coucher soveveerelse-t.- Jacave Kjeller-en,-e Jacuisme. . kjokken-et,-/-er le sous-sol Kjelleretagen-n, -r la salle de bans bad-et.- , badeveerelse-t+ un étage en etasje.-T les toilettes (f) toalett-et.-/-er , we-el.-Ler fe gremer loft-et. un bureau et arbeidsveerelse,-r la mansarde kvist-en, etkontor-Ler le toit tak- une chambre d'amis. et gjesteverrelse.-+ la cheminée skorstein-en,-er une mansarde et lottskammer,-/-mre_ une goutiee enie' (takjrenne,-r et loftsrom.- un baleon ena .enbakong, lomur Veggie ,muren-et une terrasse enterrasse.-r le platre coer a une cour en gardsplass,-er.en une fenétre “ | et vindu.-er nga bakgard.-er Ja vtre rute-n/-a, un garoge en garasje.-r fe double vitrage dobbeltvinduer la fagade tasade-n, un rideat le pignon omien oe wu en/et gardin,-er relloor (m) eS as un sore en/et rullegardin -et | finténeu (m) painnaden nie unvolet peace dest | un intéreur et interior,-/-er plaawloniil fa clture te sol gulv [golvi-et. bodies greet. le plancher (tre}gulv-et, G ayer. ~Hre Je plafond tak-et.- , himling-en.-er laporte toe une poutre en belke, inpown erento un con et hjome.-r ,en krok.-€t somse las-enft-er =e en une oie en nokkel.-kler P opevarninig enh. i vonoul sanettalk le chauttage central _sentralvarme-n un cadenas che le chauffage urban —_fjemvarme-n une alarme cise un poéle en ovn [omn}.-er ‘a porte cochére (innkjorseis)port ine ener: en kellel-er fe sou! eae ey en radiator.-er lecment eerie la peinture maling-en/-a,-er le béton belong-en le papier peint tapet-et-/er une brque avin un tapis el teppe.- fe bos . urstein.-er la moquette vegg-ti-\ i teppe-t-t ne planche letuedars la décoration . eee ‘charpente taménagement Bae treverk (m).._snnredningl-reung}-en fe charpente —_ tommer-et te contort komfort-en , bekvermelighet-en 16 habité inhabité occupé lore intérieur ‘exténeur luxueux contortable haut, élevé déblayer . ‘modemiser meubier déménager. emménager. posséder Woven. an loger . demeurer $2 IOGEE a ev habiter sinstaller. eccuper |... aménager ; installer decor paindre tapisser chautfer donner sur. fermer fermer & cle vérouiller ouvir et mobel,-bier vendre et bord,-/-er 4 lover. en stol,-er mettre en vente. . .. en benk,-er pendre la crémaillére en lenestol,-er (tg) en sota-er la maison est inoc- rygglene-t.-r cupée. é etarmiene.-r au rez-de-chaussé en/ei pute.-r au premier (étage) tomber en ruines. remettre a neut bebodd un terrain & batir ubebodd une propriété privée opptatt . bebodd un toit dardoises ledig un tort de tuiles un toit de chaume indre (inv) ; innvendig de fond en combie... ytre (inv) , utvendig iuksuries bekvem.-me ouvrir les ndeaux hey [hog] fermer . tirer les lav MIDEBUX 0. oeveveres ny mettre les scellés gamme! [gammal], -mle mobiert ren [rein] skitten,-tne ussel,-sle praktisk alminnelig , vanlig spesiell , saariig bygge (3) rive (F)ned rydde (1) modemisere (2) moblere (2) fiytte (1) flytte (1) inn eve (3!) leie (3/4) bo[bul(4) finne (F) et sted & bo bo {bu} (4) sid (F) seg ned bebo (4) innredel-reie 1(1) innredef-rele }(1) ; pynte (1) , utsmykke (1) male (2) tapetsere (2) varme (1) vende (2) ut mot lukke (1) , stenge (2) lase (2) skyve (F) slaen for Apne (1) , lukke (1) Opp ; lase (2) opp 17 ti salgs ti lele by fram ti salg holde innvielsestest huset star tomt sforste etasje tannen etasje forfalle sette 1 stand envei tomt en pnvat elendom et skifertak en tegisteintak en stratak . halmtak fra gulv ti tak ; fra kjeller ti loft, fra nederst ti overst trekke tra gardinene trekke for gardinene forsegie vi Ala maison tne table de rurt tune lampe de chevet un rével un rado-vével tun muro . une glace le lavabo labagnore ladouche un bidet ‘un robnet un ban tune douche une servette (de tor lette) une éponge le savon une brosse & dents le dentitrce un rasotr (Blectnque) un peigne une brosse & cheveux Je shampooing un séche-cheveux {e partum le déodorant un coupe-ongles une ime & ongies le vernis & ongles le rouge 4 levies le maquilage lacheminde le feu vn tsonnier des pancettes (1) un soutilet le bors. |e charbon de bois (a braise et kiesskap.- en kommode,- ‘at skatoll/-er en skuff,-er en kleshenger.-@ en/et seng.-er sengebunni-botn}-en.-er madrass-en-er et laken.-/-er enlet hodepute.-t et (senge)teppe.t ene: dyne.-r envi nattbord,-/er enlei nattiampe.-t envet vekkerklokke-r en klokke-radio,-or et spel vask-en,-er , servant-en, badekar-et. dus}en.-er et bdé,-/-er enlet kran,-er et bad, en dusj.-er et handkie,-kleer en svamp.-er sape-n/-a-er en tannborste.-r tannkrem-en.-er | tannpasta-en,-er en barbermaskin,-er en kam.-mer en harborste-r sjampo-en, -er en hartorkere, en hartorrer,-¢ partyme-n.-- deodorant-en er en negleklpper,-e envet neglefil-er neglelakk-en er leppestit-en -er sminke-n la suie une étincelle une flamme.. la tuméo lacendre Véclarrage (m) Félectncté (1) un fil électnque le courant un interrupteur une pnse une fiche une lampe une ampoule un abat your le compteur électrique une pile legaz une bougie ~erun bougeoir une allumette un cendner une pipe le tabac une cigarette un cigare un bureau une bibhothéque un rayon une machine & écrire un micro-ordinateur une corbeille 4 papier un placard une cuisiniere une plaque (de cutsson) le four une hotte (aspirante) révier (m) le rétngérateur le congélateur un lave-vaisselle une machine a laver un lave-inge peis-en.-er , kamin-en,-er un séche-linge. ud [eld)-en en iidraker,-e niet tang -tenger en bl&sebelg -er ved-en trekull-kol}-6t do-en!-a.gler un fer a repasser une casserole une marmite, un moule. une poéle. 18 sot-en/a en gnist.-er enlelflamme,-r rok [royk}-en aske-n/-a belysning-en/-a,-er elektnsitet-en en ledning,-er stram-men en (strom)bryter,-€ en stikkontakt,-er en stapsel.-/-sler en/et iampe,-F en/e' (lys)paere,-r en (lampe)skjerm.-er strommaler-en.-e et batten./-er gass-en et (steann)lys- en lysestake.-r endet fyrstikkfe] -er et askebeger/-gre en/et pipe tobakk-en en sigar en sigar.-er et skrivebord,- en (bok)reol-er , envei bokhylle.-r endei hyile,-r en skrivemaskin,-er en datamaskin,-er en/ei papirkurvi-korg] er et skap,- en komtyr, er envei kokeplate, +r (steke)ovnfomn|-en.-er er/et vittehette.-r envet kjokkenhette.-. kum-men.-mer . oppvaskbenk-en,-er kjoleskap-et.- fryser-en,-e en oppvaskmaskin,-er en vaskemaskin,-er en torketrommel,-mier et strykejern,- en kasserolle, en/ei gryte.-r envei form,-er en/ei kanne,-r , en/ei krukke,-r eniet (stel}ke)panne.-t une bouiloire . un grile-pain un moulin a café une cafeticre aectrique une passoire un tamis un entonnoir. un couvercle. un plateau tune nappe.. une assiette une petite assiette tun plat tun couteau une fourchette...... une cutller une tase. une soucoupe .... un bol. un saladier une soupiére un verre... une boutetile. une carafe un bouchon un tire-bouchon un ouvre-bouteille une serviette un gobelet . une louche .. une catetiére une théiére. un suerier.. une saliére un coquetior.. en Kelfe].-er en brodrister-e enlei katfekvern,-er en katfetrakter,-e en kaftekoker,-e et dorsiag,- , envei sil-er emvet sikt.-er envi trakt-er et lok et brett.- en duk,-er en tallerken,-er en aster ettat,~ en kniv,-er en gaffel,-fler eniei skje [skei]er ‘en kopp,-er en skal,-er en bolle.-r en bolle.-r en suppeterrin -or etglass.- ene flaske- en karattel,-fler en kork, en korketrekker.-e en flaskeapner,-e en serviett-er et beger.--gre enlei suppeese,-r enle\ katfekanne,- en/et tekanne,-r en sukkerkopp,-er en/ei saltbosse,-r ; et saltkar,~ et eggegiass- rommeiig vaske (1) seg dusie (1) barbere (2) seg sminke (1) seg Kiemme (1) seg greie (3) [gre (4)] seg lyse (2) tenne (2) slokke (1/2) brenne (F) blusse (1) opp 19 s'éteindre fumer. contenir...... entourer (de) manquer..... manquer de sthabituer & .. faire le it faire la vaisselle faire la lessive, aire la cuisine. faire sa toilette faire du feu. metre le feu a gratter une allumetie prendre feu au coin du feu fumer la pipe fumer le cigare. 6tre en bon état étre en mauvais état se laver la téte turer la chasse d'eau le papier hygiénique un four a micro-ondes. le plan de travail une planche a décou- per cee remettre une ampoule une coupure de cou- rant * 98 (F) ut ; do (3/4) ut; slokne (1) sette (I) pa Toke [royke] (2) inneholde (F) ‘omgi (F) (med) mangle (1) ‘mangle (1) , savne [sakne] a) venne (2) seg (ti) fe [reie] opp senga vaske opp vaske toy lage mat stelle seg tenne opp : gjere opp ild sette fyr pa tenne en fyrstikk fenge ved peisen . i peiskroken roke pipe roke sigar veere i god stand vere | darlig stand vaske haret a trekke i snora toalettpapir : dopapir en mikrobelgeovn kjokkenbenken ei fia! {fel} sette i en ny pasre et strembrudd vil la vie domestique Hjemlige sysler tes courses (f) innkjop (1) une vis en skrue.-r untlet et nett- un pmceau en pensel.-sler un panier ‘enlet kurv [korg] -er le tide fer staitrad-en.-er un porte-monnaie en pung.-er une chaine enlei lenke.-r , et kjede.r un porteteuille en/e! lommebok.-boker un crochet en krok.-er une boite en/ei eske -T un tuyau et ror.- un paquet envei pakke.-t Ja ficelle hyssing-en.-er un objet en gjenstand.-er un noeud en knule.-r une chose en ting.- des ciseaux (m) en/et saks.-er le ménage re[iJngjoring-en la colle lim-et.- un seau eniet botte.-r un trou et hull (hol].- un balat en kost-er le mode d’emplor bruksanvisning-en.-er une pelle (aordures) et ferebrett.- utté (f) nytten-n/-a un chiffon en klut.-er une piece et stykke.-r. en del-er une cuvette un morceau et stykke.-r une bassine en/et balle.-r une partie en del-er un aspirateur en stovsuger.-€ le fond ‘bun [botn]-en,-er une poubelle en/er soppelkasse,-F le bout ende-n.-t le téléphone telefon-en.-er une tache en flekk,-er un numéro et nummer,-/-mre ordre (m) orden-en un appel en/et oppninging.-er le désordre rot-et une communication en samtale -r une habitude en vane.-T une ligne en/et linje.-r lanchesse nkdom-(m)en Je combing ror-et Ja pauvreté fattigdom-(m)en un répondeur en telefonsvarer,-e Je luxe luksus-en un annuaire en telefonkatalog.-er les revenus (m) inntekt-en/-a.-er i une visite et besok - des économies (f) _sparepenger | Vaccues! (m) velkomst-en,-er une ménagere en/et husmor,-modre | fa sonnette dorklokke-n/-a.-r une femme de ménage eniet vaskehyelp, -er un invité en giest.-er en/ei refiingionngshyelp-& un ami en venn.-er une bonne en/ei hushjelp.-er une amie enfes venninne.-r une personne de con- naissance en bekjent,-e. é mmeli tevin en innbydeise- tragie Keven labo enlei gave,-t solide solid , holdbar lage smé-reparasjoner . hobby- cassé brukket , | stykker arbeid-et plein full toa echiete en stige,-r vide tom-me un escabeau , en gardintrapp,-er troué huilet [holet] un out! enlet redskap-er eee : verktoy-et eaten bis an eateriansn essuyer torke (1) f un rabot a. nettoyer rense (1) . pusse (1) mere et bor,- , en boremaski 6 gore (|) refi}nt une méche enlet bor- n,-erépousseter torke (1) stov av une ponceuse ey enseaaba enlever , ter fyerne (1) . ta (F) av le papier de verre sandpapir-et or se débarrasser de bli (F) kvitt (noe) un marteau ‘en hammer [hamr balayer fere (1/3) aver mar], brosser borste (1) une pointe .unclou en spiker,-/-krer salir skitne (1) tl un étau Gonne ‘moutller veete (2). fukte (1) un tournenns et skryjem- temper {qjennom}ployte (2) en skrutrekke gore (|) vat jekker-@ frotter gn (4/F) 20 chercher «aller chercher alle vorr demander (qgch a) partager... prver de i ‘mainterur ler Hap tre a skylle (2) déchirer torke (1) fixer torke (1) pier fylle (2) (med) tomme (2) ordne (1), rydde (1) opp faire les courses stille (2) ; sette (1) : faire un cadeau (a legge () gan) anbringe (1) faire une surprise (@ flytte (1) qn) ta (F) bort faire signe (a) . . skille (2) donner un coup de fil henge (2) opp @) henge (F) décrocher edelegge (I) raccrocher. gjore (1) , lage (1/3) faire, composer le late (F) , etterlate (F) numéro. gi (F) tibake . gjore (I) bruke (2) rendre visite & benytte (1) (seg av) avoir la visite de tiene (2) som rendre service (a qqn) brukes til 4 souhatter la bienvenue glemme (2) avoir les moyens de. iste (1) , tape (2) joindre les deux bouts. fine (F) ‘mettre de ordre. ta (F) fra bverandre on frappe . "entrez " sende ( merci motta (F) :f& (F) (non) merci innby (F/4) ;invitere (2) s'il teNous plait motta (F) de rien presentere (2) for cela ne fait rien . tilby (F/4) . gi (F), foraere (2) takke (1) kysse (1) ; omfavne (1) hilse (2) banks (i ringe (2) ringe (2) ti ringe (2) tl fete (1) etter hente (1) besoke (2) ; dra (F) til ‘sporre (!) . be (F) om (noe) dele (2) berave (1/3) beholde (F) . bevare (2) holde (F) fast (pa) Klistre (1) , Klebe (1/2) ; lime (1/2) giennombore (1) ore (1) huill (hol) i klemme (2/3) ; skru (4) fast sage (1/3) blande (1) pynte (1) , utsmykke (1) Klippe (1) , kutte (1) ; skjeere (F) Klippe (1) ut flekke (2) ti, sole (2) ti ‘oppheve (1/3) , stryke (F) sprekke (F) ,eksplodere (2) 21 serrer la main (a qqn) five (F) (t stykker) teste (1) folde (1) , beye (3) gjore innkjap ; handle gi (noen) en gave overraske (noen) gyere tegn (ti) sla pa trden (bl) ta avroret legge pa roret ‘sl& nummeret handhilse (pa noen) besoke 1a besok av gjore (noen) en tjeneste ‘onske velkommen ha rd tii ta endene ti a motes rydde opp det banker pa ; "kom inn!” takk nei takk veer s& snill (8) ingen arsak det gjor ikke noe Vili Les vétements Kler les habs un vétement la mode rélégance (1) une étoffe , un tissu Je velours falane la soe Je.coton le nylon lecur la dentelle es sous-vétements (m) un sip un tncot de corps une chaussette un pantalon unjean une chemise une cravate une bretelle une ceinture un short, des culottes courtes un gilet une veste tun pull-over) un chandail tune écharpe un imperméable un pardessus un costume un smoking une chaussure une botte un sabot une pantoutle tun chausson une boucle la semelle un lacet le crage a ponture un béret une casquette un chapeau une capuche un gant un mouchoir tune poche un col une manche fa doublure Kleer-ne ; toy-et un bouton et (kles)plagg.- une boutonniére mote-nt un bouton pression. eleganse-n une fermeture éclair et stoff, er une agrafe floyel-ervet . velur-en/et des bas (m) ul-en/-a, uligam-et/-a un collant sike-n un soutien-gorge bomull-env-a , bomuilsgarn-et-a une culotte nylon-et| une combinaison leret une robe knipling-en,-er un ensemble . undertoy-et un tailleur enle\ underbukse.-r un chemisier en/el undertroye,-r un corsage en sokk,-er une jupe et par (-) bukser un manteau olabukser un manteau de four- enlet skjorte,-r rure et slips, un sac & main en buksesele-r un foulard, et belte,-- un chéle une blouse kortbukser un tablier ene! golfiakke.-r ; en vest. un bonnet “er un neeud eniel jakke-r un ruban. en pullover.-e un byou en genser,-e une bague. et skjert- un bracelet . en regntrakk,-er un collier - en frakk,-er une boucle doreillie en dress,-er en smoking,-er un pendentit en sko,-hr une broche. en stovel,-vier une pierre précieuse. en tresko.-Fr un diamant une robe de chambre en totfel, fier en/evlet spenne.-+ un peignoir salen un déshabillé enlei (sko)lisse,-r une chemise de nut. (sko)krem-en,-er un pyjama (sko)nummer-et,-imre das haillons (m) enve! alpelue,-r fa couture enlei skyagelue,-r le tricot en hatter un point envet hette,-r une maille en hanske,-r un dé a coudre etlommeterkle,-/-kleer une épingle oa mee une aiguille (@ coudre) f une aiguille a tricoter le repassage la lessive 22 en knapp.-er et knapphull (-hol],- en trykkknapp.-er en glideias,-er en/et hekte.-r strompe.-r (mf) en/ei strampebukse,-r en beha,-er , en brysthoider,-e ene: truse,-r en underkjole,-r en kjole,-r en drakt,-er ene! bluse.-r et skjort-/-er en/el kape,-r en pels,-er en/ei (hand)veske.-r et torkle,-/-klaer; et skjert et sjal,- en kittel,-tler et forkie,-kiaer enfet lue-¢ en/ei (har)sloyte,-r et band [band].- et smykke.-/-" ennng-er et armband[-band]- et halsbandf-band].- en orenng,-er , en dobe, ser et anheng, eniei brosje,-r en edelstelijn,-er en diamant,-er en slabrok.-er , envet morgenkape,-r enlei badeképe.-t en neglisié. en natikjole.-r en pyjamas,-er file-r (1) som,-men stnkking,-en/-a en/et sting. en/ei mask et fingerbol,- en/ei knappenal.-er endet (sy)nal-er en stnkkepinne.-r stryking-en/-a vask-en Klesvask.-en ;lintey.-et_ressemeler....... cirer. tensing-en/-a targing-en-a aimer ia toilette tre sur son trente-et- un... elegant tiré & quatre épingies velkiedd usé jusqu’é la corde... darlig kledd cousu de fil blanc (fig) pakledd ne tenur quia un fil Kledd 1 avoir la bouche cousue pa mote . modeme (inv) — enfiler une aiguille.. gammeldags (inv; connaitre qqch comme moderne (inv) ‘Sa poche - trang stramtsittende (inv) vid ; romslig los : slakk porter la culotte (tig). rét a porter... fait sur mesure... hoyhalset [-a} rayé ; a rayures. utringet a careaux..... ioynefallende (inv) POI oon ensfarget [-a} faire nettoyer des véte- plissert INANE sin - Fynket slit uten sko dalig skoda kie (4) Kle (4) pa seg le (4) av kle (4) av seg kle (4) segom ; skitte (1) Klaer ta(F) pA seg ta (F) av seg ha (1) pa: (F) med ta (F) pa Seg sko ta(F) av seg sko prove (3) kle (4) (noen) godt knappe (1) knappe (1) opp sole (2) (ti) vaske (1) krympe (1) flenge (1) reparere (2) lappe (1) ‘stoppe (1) slite (F) kralle (1) stryke (F) legge sammen (toy) strike (1) sy (4) kiippe (1) skjeere (F) tl farge (1) farge ( 1) av pa ; smitte (1) av pa 23 ‘sale (2) Pusse (1) like & kle seg vere i full puss sitlig antrukket utsitt lett gjennomskuelig henge 1 en trad holde tann for tunge treien nal kjenne noe som sin egen bukselomme vere sjeten konteksjon skreddersydd stripet rutet prikket levere toy til rensning IX Les repas Mal! idene Jatam ‘aso Je petit déyeuner fe déjeuner te diner le souper un repas Ja nournture tun alent ‘a cuisine un ine de cuisine une recette (de) la cuisson un plat la Soupe . le potage un hors-

You might also like