Historien om den hvite elefanten

Det var en gang, i et fjernt land, en hvit elefant ved navn Temba. Temba var ingen vanlig elefant;
hans uvanlige hvite hud tiltrakk seg oppmerksomhet fra alle skapningene i jungelen. Han ble født
inn i en kongelig elefantfamilie, men hadde skilt seg ut fra sine jevnaldrende fra en ung alder.
Hans hvite hud var et symbol på håp og fred, og derfor var han omgitt av respekt, men også en
konstant frykt for å bli fanget av menneskene fra den nærliggende landsbyen.
Fra en ung alder hadde Temba evnen til å kommunisere med andre dyr. Han ble ansett som
jungelens vismann, og hver skapning, fra den minste mus til den største løve, kom til ham for råd.
En dag kom en gammel, klok ugle ved navn Orloff til Temba med bekymringsfulle nyheter:
"Menneskene fra landsbyen planlegger å fange deg, Temba. De vil fange deg og vise deg fram
som en sjeldenhet."
Temba visste at han måtte handle raskt. Han kalte sammen et råd med alle jungelens dyr. Møtet
fant sted ved det store baobab-treet, hvor alle lyttet spent. "Vi må stå sammen," sa Temba.
"Jungelen er vårt hjem, og jeg vil ikke forlate den. Vil dere hjelpe meg?"
Dyrene nikket samstemt. De samlet sine krefter og utarbeidet en plan for å forvirre menneskene
og beskytte Temba. Orloff skulle være speideren, som skulle observere menneskene og informere
de andre om deres bevegelser. Majestetiske løver og raske geparder skulle lage falske spor som
ledet menneskene dypt inn i jungelen, langt fra der Temba gjemte seg. Apekatter skulle hoppe fra
trærne og slippe grener for å dekke sporene, og slanger skulle sno seg langs stiene for å skremme
inntrengerne.
I mellomtiden jobbet Temba og noen få andre elefanter med å lage et hemmelig skjulested. De
valgte et avsidesliggende hjørne av jungelen, skjult bak et fossefall, hvor en liten, bortgjemt
innsjø ga nok vann og mat til å overleve.
Planen ble satt i gang, og dyrene samarbeidet med enestående harmoni. Menneskene fra
landsbyen, bevæpnet med nett og feller, dro ut på leting etter den hvite elefanten. Men jungelen
ble en labyrint hvor de gikk seg vill. Hvert skritt fremover førte dem tilbake til samme sted, hver
felle var tom.
En kveld, etter mange dager med mislykket søk, bestemte lederen for jaktlaget, en mann ved
navn Raj, seg for å hvile. Sittende ved leirbålet, tenkte han over sitt oppdrag. "Hvorfor gjør
naturen dette så vanskelig for oss?" spurte han. Plutselig dukket Orloff, uglen med de dype, vise
øynene, opp foran ham. "Kanskje fordi naturen beskytter det som er verdifullt for den," svarte
Orloff.
Raj var forbløffet over at uglen snakket, men hans nysgjerrighet var sterkere enn frykten.
"Hvorfor forteller du meg dette, ugle?" spurte han. Orloff satte seg nærmere. "Temba er symbolet
på noe mer enn bare en hvit elefant. Han er et symbol på fred og enhet. Kanskje bør dere tenke på
hva dere kan lære av ham i stedet for å prøve å fange ham."
Raj begynte å tenke på Orloffs ord. Han skjønte at kanskje den hvite elefanten ikke kunne fanges
med makt. "Hva skal vi gjøre?" spurte han. Orloff svarte: "Kanskje, i stedet for å fange ham, bør
dere prøve å lære av ham. Elefanten har visdom som han gjerne deler med de som vet å lytte."
Neste dag samlet Raj sine menn og formidlet Orloffs budskap. De bestemte seg for å dra tilbake
til landsbyen og invitere Temba til en samtale. Det var risikabelt, men Raj følte at det var den
eneste veien.
Vel tilbake i landsbyen organiserte Raj og hans menn en stor festival, og inviterte alle jungelens
dyr. Da han så deres oppriktige hensikter, bestemte Temba seg for å akseptere invitasjonen. På
festivaldagen, i sentrum av landsbyen, dukket Temba opp omgitt av sine dyrevenner.
Menneskene ble overrasket over hans majestetiske utseende og roen han utstrålte.
Raj nærmet seg Temba og knelte foran ham. "Unnskyld for våre intensjoner, Temba. Vi ønsker å
lære av deg, ikke fange deg. Vennligst del din visdom med oss."
Temba så på Raj med forståelse. "Visdom ligger i forståelse og respekt for andre," sa han. "Vi må
leve i harmoni, både mennesker og dyr. Bare da kan vi leve i fred."
Fra den dagen levde landsbyboerne og jungelens dyr i harmoni. Temba ble et symbol på enhet og
visdom, og hans historie ble videreført fra generasjon til generasjon. Felles feiringer, arbeid og
beskyttelse av jungelen ble en del av hverdagen, og den hvite elefanten, selv om han fortsatt var
ekstraordinær, ble en del av landsbyens liv.
Temba levde lenge og lykkelig, vel vitende om at hans drøm om enhet var blitt oppfylt. Hans
dyrevenner var også lykkelige, og så hvordan deres felles anstrengelser brakte fred og forståelse.
Og jungelen, som en gang var et sted fylt med frykt og usikkerhet, ble en oase av fred og
samarbeid, hvor alle, uansett art, hadde sin plass.