KLASSEKAMPEN

KOMMENTAR
debatt@klassekampen.no

Mandag 5. mars 2012

KRONIKK &DEBATT

S kort et liv, s lang en lidelse

HAUK

DAGENS SUKK

Vi m diskutere abort, ogs i 2012.

Hvem bestemmer?
Kristoffer Jul-Larsen

P TEPPET
Staute mannfolk
Det gr mot 8. mars, og vi gjev ordet til ystein Storeide p open linje i Sunnmrsposten: ystein Storeide fr Vanylven er frustrert. Bakgrunnen er tildelinga av stillinga som ny prost p Sre Sunnmre til ei kvinne. Fire staute mannfolk skte, men dei som styrer valde likevel Helt greit gje stillinga til ei kvinne, opplyser Storeide, som meiner det no m bli slutt p at menn let seg styre av kvinner. Kva er vitsen ved skaffe seg kone dersom ho skal styre alt? Det einaste kvinnfolka bryr seg om no til dags er springe rundt i dressjakke og bere stresskoffert. Dersom det er slik det skal vere, kan vi like godt vere ungkarar og ete boksmat. Det er riktig. Set ord p det.

FEMINIST JAVISST
Nr to diskusjoner som i strre eller
mindre grad berrer abort den om fastlegers reservasjonsrett og den om bruken av tidlig ultralyd dukker opp samtidig, er det ikke tilfeldig. Motstanderne av dagens ordning griper enhver anledning for yte motstand mot kvinners rett til bestemme over egen kropp. Samtidig er det slik at selve abortsprsmlet og strukturene og institusjonene som skal behandle det, er i bevegelse. Denne bevegelsen gjr ny diskusjon ndvendig, ikke fordi vi m finne frem til nye svar, men fordi svarenes begrunnelser m oppdateres til nye forhold. Litteraturviteren Barbara Johnson har gjennom retorisk analyse underskt abort som et politisk problem (Apostrophe, Animation, Abortion i Diacritics nr. 1, 1986). Hun viser hvordan sprket i seg selv, gjennom uvegerlig blse liv i det som omtales, bidrar til strukturere abortdebatten. Nr vi stiller sprsmlet er fosteret et menneske?, har vi gjennom stille sprsmlet gitt fosteret liv i vr egen bevissthet og dermed besvart vrt eget sprsml. Dette sprkproblemet viser igjen til en strre ubestemthet i sprket som vi ikke kan avklare: Hva utgjr en person? Johnson mener det er denne ubestemtheten som gjr abort til et politisk sprsml: the undecidable is the political. There is politics precisely because there is undecidability.

BR IKKE KUNNE VELGE: Legekontoret er ikke en arena for politiske meningsytringer, og derfor br leger ikke kunne reservere seg mot utfre abortinngrep, mener Kristoffer Jul-Larsen. FOTO: GORM KALLESTAD, SCANPIX
lene p forskjellig vis. Sprsmlet om legenes reservasjonsrett aktualiserer for eksempel igjen dette sprsmlet om uenighet. Som gode liberalere nsker vi jo nettopp fremme meningsmangfold og forskjellige svar p vanskelige sprsml. Dermed kan det se ut som det eneste mulige standpunktet om vi nsker forsvare uenigheten under et regime som har selvbestemt abort som prinsipp, er forsvare reservasjonsretten. allmenn ordning med ultralyd i tolvte uke, slik blant andre Arbeiderpartiet har tatt til orde for, ser ut til vre en passiv aksept av en utvikling mot et homogent og feilfritt samfunn. Samtidig som det offentlige vurderer allmenngjre tilbudet, strmmer kvinner som har mulighet til det, til private klinikker. Dette er del av en strre utvikling hvor menneskelivet underlegges nye institusjonelle og teknologiske regimer. Disse regimene bringer mennesket strre trygghet, men bidrar ogs til disiplinere oss i strre grad. Hvem tr bre frem et barn en vet vil pfre samfunnet kostnader? Hvem tr ikke vite? Med ultralyd og andre underskelser plasseres fosteret i en fortelling som ender med et menneskes fdsel. Underskelsene sier noe om hvilket menneske dette vil bli. Nr en fatter et valg p basert p denne informasjonen, har valget ftt helt nye etiske implikasjoner. Det m vi tore se i ynene, samtidig som vi str sttt p dette: Det er den svangre kvinnen som skal fatte et valg. Ingen andre. Kristoffer Jul-Larsen, stipendiat, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU, og redaksjonsmedlem i Fett
kristoffer.jul@gmail.com

Motetips 1

En slik interesse for politikk og ubestemmelighet finner vi igjen ogs hos filosofen Jacques Rancire, men han interesserer seg ikke s mye for det ubestemmelige, som han simpelthen peker p det faktum at det finnes uenighet og at uenighet alltid vil bli forskt stilnet av de styrende. I hans perspektiv finnes politikk nr det finnes uenighet, nr noen som ikke blir hrt krever f fremme sin sak. Gjennom historien har kvinner som har utfrt aborter utvist nettopp en slik politisk uenighet overfor de styrende institusjonene kirke og stat som har nsket bygge en konsensus omkring svangerskapets ukrenkelighet. Kvinnebevegelsens kamp for selvbestemt abort er en kamp for at kvinner selv skal bestemme over et sprsml som frst og fremst angr dem, en kamp for gjre den svangre kvinnens perspektiv viktigere enn noe annet. De to sakene som har aktualisert abortsprsmlet, berrer disse sprsm-

Hvem tr bre frem et barn en vet vil pfre samfunnet kostnader?

Diverse aviskommentatorer ser ut til ende opp her. Dette er en misforstelse. Fastlegen er vrighetens representant, og legekontoret er ikke en arena for politiske meningsytringer. Er det noen som har, og har hatt, stor innflytelse i abortsprsmlet er det leger. De er ikke en undertrykt gruppe, selv ikke de som er skeptiske til abort. Det er den svangre kvinnen som skal fatte et valg. Ingen andre.

I MinMote.no sin evigvarende artikkelserie I sminkepungen til ... er det denne gangen Mona Grudt vi fr komme under (og mest over) huden p. Veldig ofte bruker jeg vtserviBabyface etter fra bleie produsenten Pampers nr jeg fjerner sminken. ... Er de god nok for en barnerumpe, er de ogs god nok for ansiktet mitt, sier hun. Et godt tips for andre 40-ringer som ikke bare vil se 20, men 40 r yngre ut.

Motetips 2

Saken om ultralyd i tolvte uke gjr

abortsprsmlet komplisert med et helt annet utgangspunkt. Utviklingen i andre land viser at tidlig ultralyd frer til en markant nedgang i antall barn fdt med Downs syndrom. g inn for en

Feministene Kristoffer Jul-Larsen, Bodil Stenseth, Asta Beate Hland og Wencke Mhleisen skriver i Klassekampen mandager.

En brillestylist gir gode rd p kjendis.no: Om du har en stor nese, vil du jo ikke fremheve den. Da br du unng de minste brillene. Vi synger med: Og hvis nesa di er rett og du ligner en hakkespett, kan du pynte den med litt fjr og spise sm rognebr.
teppet@klassekampen.no