KLASSEKAMPEN

MENINGER
debatt@klassekampen.no

Mandag 11. juni 2012

KRONIKK &DEBATT

All pedagogikk er strukturell vold

HAUK

DAGENS SUKK

Den libanesiske filmskaperen Nadine Labaki spr: Er en annen mann mulig?

Kjnnskrig
Kristoffer Jul-Larsen

P TEPPET
EM-nytt
Teppet-redaksjonens noe mindre EM-entusiastiske del har funnet glede i sportsjournalistikkens poetiske natur. Les bare fra kampen Portugal-Tyskland i dagbladet.no: Sami Khedira slo inn fra hyrekanten, ballen fikk litt ekstra hyde via en portugisisk rygg, og det var nok til at den gikk over hodet p Pepe og dalte perfekt p pannebrasken til den tyske mlmaskinen. Han Poesi stanget ballen behersket utenfor rekkevidden til Portugal-keeper Rui Patricio og i ml. Det er vakkert.

FEMINIST, JAVISST
Kvinner og menns typiske roller i konflikter er viktige deler av de stereotypiene vi bruker for gjre kjnn til enkle kjennetegn p mennesker: Kvinner oppfrer seg slik nr de krangler. Menn gjr snn nr de slss. Den typen ideer har mange av oss gjort det til en livsoppgave bekjempe. Samtidig kommer vi ikke unna at den verste av alle konflikter, krigen, i det store og hele flger noen klart kjnnede skillelinjer. Menn kriger og dreper hverandre, kvinner lider og srger (og begs overgrep mot), og slik gjentar historien seg igjen og igjen. Dette er utgangspunktet for den libanesiske filmen Hva gjr vi n? av Nadine Labaki, som har blitt vist i litt over en mned p et lite utvalg norske kinoer. En landsby plassert i midten av ingensteds forsker forsone seg med en blodig fortid, revet i filler av religis konflikt mellom stedets kristne og muslimske innbyggere. Byen er skilt fra resten av verden, broen bombet i filler, og mottakerforholdene for TV og radio problematiske. I det lille samfunnet srger kvinnene over sine snner og menn mens de forsker bygge opp igjen et fellesskap som trues av en konflikt som igjen er i ferd med bygge seg opp i samfunnet utenfor.

Skjedelig

I Jrbladet forteller man at I Orstad sykkel- og skjedemrarlag er det viktigst vre sosial. Karaktertrekket sosial er vel bare forbokstaven.

MOT KRIGEN: Kvinnene i filmen Hva gjr vi n? prver f mennene til avst fra hevn. Her ser vi dem p gravplassen nr de minnes sine dde menn. FOTO: FRA FILMEN
handle. Sett med mine yne fungerer Hva gjr vi n? imidlertid ikke slik. Filmens fremvisning av mennenes hodelse vilje til strid sammenfaller med en klisj om hva menn er. Kanskje er det srlig et sprsml om hva mannlig seksualitet er, siden de religise lederne, I en anmeldelse av to krigsromaner i 1936 skrev Nordahl Grieg at de kunstverker som skildrer krigens fantastiske idioti, [vil] gjre den strste nytte i kampen mot krigen. I Griegs perspektiv er Nadine Labakis film svrt vellykket. Og med den sammenkoblingen av krig og kjnn som finner sted i filmen, blir den tradisjonelle hevnskende mannsrollen fremvist som fantastisk idiotisk. Det er en tanke vi gjr lurt i holde fast ved, nr vi n mter pstander om hevntankens biologiske grunnlag, eller latterliggjrende fremstillinger av den likestilte skandinaviske mannens unnvikende svakhet.

Selvironi

I den antikke komedien Lysistrata er

kvinnenes kamp mot mennenes krig ogs det sentrale, men hvor de greske kvinnene befant seg i en konflikt de nsket f avsluttet med en seksuell streik, er kvinnene i Hva gjr vi n? opptatt av utsette og avverge en kommende katastrofe. Katastrofen skapes av mennenes nske om, og opplevde plikt til, forsvare de religise fellesskapenes re og trygghet. Dette fanger dem i eskalerende konflikter hvor tilfeldige og ikkeintenderte fornrmelser avfder reaksjoner som igjen skaper nye, og slik bygges det opp mot det fryktede utbruddet. Filmen er p denne mten strukturert som en kamp mellom mennenes aggresjon og kvinnenes omsorg og list, en kamp som utkjempes i stadig mer komiske og tragiske slag. Slik er fortellingen til Hva gjr vi n? trygt plassert innenfor en todelt kjnnslogikk vi som feminister vanligvis stiller oss kritiske til. At kvinner ikke kan hisse til krig vet vi er uriktig, og at menn alltid er aggressive, likes. Denne typen fremstillinger av kjnnene er fortellinger vi lar oss fange i, som bidrar til begrense menneskers muligheter til

Hevnen og kampen for ren drives av en sorg og en srbarhet

de unge guttene og de eldre mennene, alle str p siden og forsker motarbeide striden. Og en av mtene de gudfryktige kvinnene forsker avverge konflikten p, er ved hente inn steuropeiske strippere til landsbyen.

Psykiatriprofessor Ulrik Fredrik Malt overgikk de fleste i selvironi p vegne av eget fag i tingretten i forrige uke. Han sa at han og kollega Svenn Torgersen humoristisk vurderte endre noen av kriteriene for vurdering av narsissisme i det forrige diagnose-skjemaet, fordi de regnet med at det kunne ramme dem selv. Med andre ord: Ogs professorer ved universitetet kan vre klar over at de har et noe stort selvbilde.

Protest!

En av filmens sterke sider er mten den i

Samtidig m vi kunne forst denne

fremstillingen som en kritikk av hva denne mannligheten bestr av. Filmen fremmer med bakgrunn i kvinnenes sorg et genuint nske om at en annen mann er mulig. Den mannen vi mter i Hva gjr vi n? er hevnlysten og rekjr. Det filmen ikke sier like hyt, men viser oss uten bli for sentimental, er at ogs hevnen og kampen for ren drives av en sorg og en srbarhet som er like dyp og like reell som den kvinnene i filmen brer p, det er bare ikke like lett vise.

enkelte yeblikk frigjr seg fra kravet til realisme og heller fremstiller sin komikk, sin romantikk, sin tragedie i sang og dans. I en slik avvisning av formelle forventninger ser vi en mulig redning for mennene i den lille landsbyen, en vilje til utfordre de vante uttrykksformene for sinne, sorg og avmakt. Kristoffer Jul-Larsen, stipendiat, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU, og redaksjonsmedlem i Fett
kristoffer.jul@gmail.com

Feministene Kristoffer Jul-Larsen, Bodil Stenseth, Asta Beate Hland og Wencke Mhleisen skriver i Klassekampen mandager.

I Spania har man tatt til sykkelen i Adams drakt for protestere mot farlige trafikanter, iflge vg.no. Hvem som utgjr faren i en Farlig, farlig slik situasjon, br vre penbart, mener Teppet.
teppet@klassekampen.no