Dialekter

Sigrun Eckhoff mars 2010

Lreplanml

Mlet for opplringen er at elevene skal kunne:

Gjre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig sprk Gjre rede for srtrekk ved et utvalg av norske talemlsvarianter (4 stk)

Dialekt og status
Fr og n Status i Norge og andre land

Flere mter klassifisere taleml

Fonologi: sprklyder, tonefall, trykk Morfologi: hvordan ord blir byd (biler/bilan) Forskjellig ordforrd: Boss/sppel Syntaks: I hvilke rekkeflge ord kommer i setningen

Hva er sprk og hva er dialekt?

Sprk: Knyttet til egen stat Sprk: Egen skriftsprktradisjon med egne regler

En dialekt: en variant av et sprk, blir brukt i et bestemt omrde, eller av en bestemt gruppe av befolkningen Alts har vi ulike varianter av norsk, dialekter kalles disse.

Geografiske og sosiale dialekter

Geografisk dialekt brukes i et bestemt geografisk omrde. Ofte er fjell et skille mellom dialekter (mens fjorder virker samlende samme dialekt) Sosiolekt (sosial dialekt): Nr taleml varierer etter alder, kjnn, utdanning, yrke, familiebakgrunn

Mlmerker

Mlmerker
Mlmerker brukes til analysere en dialekt. Et mlmerke er en egenskap ved en dialekt, kan vre:

Fonologisk (sprklyd) Morfologisk (byning av ord) Leksikalsk (ord som finnes noen steder) Syntaktisk (srtrekk ved setningsstrukturen)

Heimfesting av geografiske dialekter

Man leter etter mlmerker for plassere en person geografisk

10

11

Mlmerker vi bruker ved analyse

1 Infinitivsformer (danse, synge, vera) 2 Former av personlig pronomen jeg 3 Former av adverbet ikke 4 Palataliserte konsonanter (trnder mannj, ittj, sladdjer, ballj) 5 Varianter av r (skarre/rulle) 6 Blte konsonanter bdg for ptk 7 Tjukk L 8 Diftongforenkling e for ei, for au/y 9 Retroflekse konsonanter lt (gult osv) 10.Segmentering 11. Trykkforskjeller 12. Tonefall
12

1 Infinitivsending (verb)
1 Infinitivsformer (ord vi kan sette foran: danse, synge, vera) (se KART) Et viktig mlmerke: Noen dialekter har e p alle Noen dialekter har a p alle Noen dialekter bruker e p noen og -a p noen = klyvd infinitiv

13

Klyvd infinitiv - taleml

Bakgrunnen for dette finnes i norrnt. Jamvekt/trykkforhold i stavelser Derfor er det 2 grupper verb:

Gruppe 1: (mange verb): kaste, kjpe, snakke, forlate, sykle, skrive, kjre etc Gruppe 2: (f verb): leva, vra, lesa, vita, sova fr klyvd inf

14

Hva bruker man hvor??

Kopi av skjemaet settes i Protokollen.

15

2 Former av personlig pronomen

Sr-stlandet (Oslo, Akershus, Vestfold, stfold, deler av Telemark, Buskerud og Oppland: Jei, je, j Romsdal (Molde) og deler av NordTrndelag: i Resten av landet som nynorsk: eg/g,

16

3 Former av adverbet ikke

Sr-stlandet og Finnmark/NordTroms + deler av Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Troms: ikke (men itte nord for Oslo, inte/ente sr for Oslo) Trndelag: itj (palatalisering og apokope) Resten av landet har ikkje

17

4 Palataliserte konsonanter (trnder mannj, ittj, sladdjer, ballj)

Palataliserte konsonanter kan vre: Nnj: n-lyd i trndersk mann-mannj Ttj: t-lyd som itte-ittj Ddj: d-lyd som sladder-sladdjer Llj: l-lyd som kveld-kvellj Dette finnes i trndersk og nordnorske dialekter (men ikke i Finnmark), noe nord i Hedmark, Oppland, litt sr for Sognefjorden

18

5 Varianter av r (skarre/rulle)

Tungespiss r (rulle-r) Skarre-r: fra Risr langs kysten til Sogn. Sprer seg innover i landet. Resten av landet har tungespiss-r

19

6 Blte konsonanter bdg for ptk

Finnes langs kysten fra Arendal til Karmy/Haugesund (pvirket av dansk) Eks: bten-bden, Kake-kage, sete-sede MEN: kun mellom vokaler eller i slutten av ord

20

7 Tjukk L
Lett gjenkjennelig i stedet for vanlig l, kan ogs vre i stedet for rd (grd, bord) stlandet, Trndelag og Nord-Norge til Salten. Noen steder har l, men ikke rd: SrTrndelag, Nordmre, Romsdal, Vang i Valdres, srst i Agder

21

8 Diftongforenkling e for ei, for au/y

Finnes i Trndelag, store deler av Hedmark og sr i stfold. Ellers kan det finnes enkelte steder som Romsdal og Nordmre Stein-sten, lauv-lv, rys-rs

22

9 Retroflekse konsonanter
Sammensmelting av rt, -rd, -rn,- rs, -lt Uttal: Svart, gardin, stjerne, vers, gult stlandet, ned kysten til Aust-Agder, Trndelag, Nordmre,Sunnmre (ikke overalt) Nord-Norge

23

Retroflektering: Nr 2 konsonanter smelter til 1 (rt, rd, rn, rs) det blir en retrofleks konsonant Retroflektert t: Retroflektering for lt: gult, tlte,

24

10 Segmentering ++

I vestnorsk fra Sogn og srover blir mange steder rn til dn, (som barn/badn), og ll til dl (fjell/fjedl) vi har ftt et nytt segment

Assimilasjon: Nr 2 konsonantlyder blir like : Kveld/kvell og sand/sann Differensiering: Nr en lyd r blir skiftet ut

med ny lyd d. Barn til badn, og gutadn for gutarne (Sogn, Hordaland, Rogaland)

25

11 Trykk (trykkforskjeller)
Vanligvis har norsk trykk p frste stavelsen (hybel, andre, vindmlle), lnord kan ha vekslende trykk, som tunnel. Vestnorske og nordnorske dialekter har trykk p 2.stavelse (butikk, stasjon) Trndersk og stnorsk har trykk p 1.stavelse (butikk, stasjon)

26

12 Tonefall
stnorsk og trndersk har lavtone: _so-la

Vestnorsk og nordnorsk har hytone: so-la

27

Det hadde jeg ikke tenkt p...

28

29

Hovedinndeling i Norge
1 Nordnorsk 2 Trndersk 3 Vestnorsk (inkl Srlandsk) 4 stnorsk

30

stnorsk
tjukk -l klyvd infinitiv bter, btr (Vestfold) pronomen formene: vi/oss og je eller jei, srlig i byene- j eller ji nektingsadverb formene: itte, ente, i byene som regel ikke

31

stnorsk (midtlandsk)
klyvd infinitiv og klyvd svake hunkjnnssubstantiv tjukk -l omlydssubstantivene har -a i flertall 1. persons pronomen er i entall e (g), i flertall me/oss (eller me/okkon osv)

32

Vestnorsk

skarre -r bokstaver erstattes Personlig pronomen eg/ sterk hunkjnn i best. form entall: kona a-infinitiv (vera, fara, kasta, finna) E-infinitiv Srland:(vre, finne,) komme). Fjell - fjedl, kalle - kadla Kvern - kvedn, bjrn - bjdn, finne - fidna
33

Nordnorsk: (Tromsml, Nordlandsk og Helgelandsk )

Palatalisering Tjukk l. E(g)/(g), vi/oss, dkk(er), di/dmm

34

Trndersk
Tjukk l. palatalisering Diftongforenkling Ordforklaringer: klar = trtt e i a, etterfulgt av: e i a, .

35

Kilder

Dahl m.fl, 2008. Grip teksten, vg3, Aschehoug Eckhoff, Sigrun red. 2008. Norskprotokollen, 3aab TVS Kolberg Jansen m.fl. 2008. Tema, vg3, Samlaget Lomheim, Sylfest. 2007. Sprkreisa. Damm forlag Rskeland m.fl. 2008. Panorama, vg3, Gyldendal

36