FUNKSJONER

KAPITTEL 6 OG 7 OG
RELASJONER
 • En binær relasjon fra mengen S til mengden
T er en delmengde av S ⨉ T. En binær
relasjon på mengden S er en delmengde S2
= S ⨉ S. Mer generelt, en n-ær relasjon er
RELASJONER en delmengde av A1 ⨉ ... ⨉ An, og en n-ær
, KAP 6 relasjon på mengden A er en delmengde av
An.
IDENTITETSRELASJON

• Identitelsrelasjonen på S, som relaterer alle elementer til seg selv:

{⟨x,x⟩|x ∈ S}

{⟨1,1⟩, ⟨2,2⟩, ⟨3,3⟩}

TOM/UNIVERSELL RELASJON

• Den tomme relasjonen fra S til T, som ikke relaterer noen elementer til
hverandre: Ø. Her er den tomme relasjonen på mengden {1,2,3}:
Ø
• Den universelle relasjonen frå S til T, som relaterer alle elementer i S til alle
elementer i T: S ⨉ T. Her er den universelle relasjonen på mengden {1,2,3}:
{⟨1,1⟩, ⟨1,2⟩, ⟨1,3⟩,
⟨2,1⟩, ⟨2,2⟩, ⟨2,3⟩,
⟨3,1⟩, ⟨3,2⟩, ⟨3,3⟩}
REFLEKSIV/SYMMETRISK RELASJON

• En binær relasjon R på mengden S er refleksiv hvis det for alle x i S er slik at

⟨x,x⟩ ∈ R. Alle relaterer til seg selv:

• En binær relasjon R på mengden S er symmetrisk hvis det for alle x, y er slik

at hvis ⟨x,y⟩ ∈ R, så ⟨y,x⟩ ∈ R. Dersom a relaterer til b, må b relatere til a:
TRANSITIV
RELASJON/EKVIVALENSRELASJON

• Ein binær relasjon R på mengden S er transitiv hvis det for alle x, y, z er slik
at hvis ⟨x,y⟩ ∈ R og ⟨y,z⟩ ∈ R, så ⟨x,z⟩ ∈ R. Transitiv relasjon er hvor alt du
kan gjøre i to steg, kan du også gjøre i ett steg:

• En binær relasjon på mengden S er en ekvivalensrelasjon hvis den er

refleksiv, symmetrisk og transitiv:
ANTI-SYMMETRISK OG IRREFLEKSIVITET

• En binære relasjon R på mengden S er anti-symetrisk hvis det for alle x,y er

slik at hvis ⟨x,y⟩ ∈ R og ⟨y,x⟩ ∈ R, så x = y. Desse er IKKJE anti-
symmetriske:

• En binær relasjon R på mengden S er irrefleksiv hvis det ikke er noen x ∈ S

slik at ⟨x,x⟩ ∈ R.
PARTIELL OG TOTAL ORDNING

• En binær relasjon på mengden S er en partiell ordning hvis den er refleksiv,

transitiv og antisymmetrisk.

• En partiell ordning R på en mengde S kalles en total ordning eller en linær

ordning hvis det for alle x og y i S er slik at xRy eller yRx.
OPPGAVER
6.1, 6.2, 6.6, 6.7, 6.11
 a) Refleksiv, symmetrisk, transitiv, anti-symmetrisk
b) Refleksiv, transitiv, anti-symmetrisk
c) Refleksiv, anti-symmetrisk
d) Symmetrisk, transitiv, anti-symmetrisk, irrefleksiv
6.1 e) Transitiv, anti-symmetrisk, irrefleksiv
f) Symmetrisk
g) Anti-symmetrisk
6.2
a) {⟨a,a⟩, ⟨b,b⟩, ⟨a,b⟩, ⟨b,a⟩}
b) {⟨a,a⟩, ⟨b,b⟩, ⟨c,c⟩, ⟨a,b⟩, ⟨b,a⟩, ⟨b,c⟩, ⟨c,b⟩}
c) {⟨a,a⟩, ⟨b,b⟩, ⟨a,b⟩}
d) {⟨a,a⟩, ⟨b,b⟩, ⟨c,c⟩, ⟨a,b⟩, ⟨b,c⟩}
e) {⟨a,a⟩, ⟨a,b⟩, ⟨b,a⟩}
f) {⟨a,b⟩, ⟨b,a⟩}
g) {⟨a,b⟩, ⟨b,c⟩, ⟨a,c⟩}
h) {⟨a,b⟩, ⟨b,c⟩}
6.6

a) Ja. Eksempel: {⟨a,a⟩}.

b) Nei. Dette er fordi refleksiv er at alle element relaterer til seg selv og
irrefleksiv er at ingen element relaterer til seg selv. Dette går ikke samtidig.
6.7

a) For å vise at T = R ∩ S er en ekvivalensrelasjon, må vi vise at T er refleksiv, symmetrisk og

transitiv: Refleksiv: La a være et vilkårlig valgt element. Vi må vise at ⟨a,a ⟩ ∈ T. Siden R og S er
refleksive, vil ⟨a,a⟩ ∈ R og ⟨a,a⟩ ∈ S. Dermed er ⟨a,a⟩ ∈ R ∩ S, og det betyr at ⟨a,a ⟩ ∈ T. Siden a
var vilkårlig valgt, må T være refleksiv. Symmetrisk: Anta at aTb. Vi må vise at bTa. Antakesen gir
aRb og aSa fordi T = R ∩ S. Siden R er symmetrisk vil bRa, og siden S er symmetrisk, bil bSa. Men
da er bTa. Altså T er symmetrisk. Transitiv: Anta aTb og bTc. Vi må vise at aTc. Fordi T = R ∩ S,
vet vi at aRb og bRc, og at aSb og bSc. Siden R er transitiv, vil aRc, og siden S er transitiv, vil aSc.
Altså vil aTc, som var det vi skulle vise
b) Det er tilstrekkelig å vise at R ∪ S ikke er nødvendig blir både refleksiv, symmetrisk og transitiv. Vi
kan ikke håpe på at R ∪ S ikke blir refleksiv, og heller ikke at R ∪ S blir symmetrisk. Transitiviteten
derimot! La A = {a,b,c} og la R1 = {⟨a,a⟩, ⟨b,b⟩, ⟨c,c⟩, ⟨a,b⟩, ⟨b,a⟩} og R2 = {⟨a,a⟩, ⟨b,b⟩, ⟨c,c⟩, ⟨b,c⟩,
⟨c,b⟩}. Begge er ekvivalensrelasjoner. Men i R = R1 ∪ R2 er både ⟨a,b⟩ og ⟨b,c⟩, men ikke ⟨a,c⟩, så
R er ikke transitiv og altså ingen ekvivalensrelasjon.
6.11

a) La A være en viklårlig valgt mengde. Da er snittet A ∩ Ø lik Ø, siden A og den

tomme mengden ikke har noen felles elementer. Dermed er A og Ø disjukte. Siden
A var vilkårlig valgt, gjelder dette for alle mengder.
b) Vi kan finne moteksempel. La A={1}, B={2} og C={1,3}: A
∩ B = {1} ∩ {2} = Ø, så A og B er disjunkte
B ∩ C = {2} ∩ {1,3} = Ø, så B og C er disjunkte A
∩ C = {1} ∩ {1,3} = {1}, så A og C er disjunkte
c) La A være en vilkårlig ikke-tom mwngde. Da er A ∩ A = A ≠ Ø, og A er altså ikkje
disjukt med seg selv. Siden relasjonen ikke er refleksiv, er den ikke en
ekvivalensrelasjon.
 • En funksjon fra A til B er en binær relsasjon f fra A til B
slik at for enhver x ∈ A, er det nøyaktig ett element y ∈

FUNKSJON B slik at ⟨x,y⟩ ∈ f. Vi skriver f(x)=y når ⟨x,y⟩ ∈ f. I dette

tilfellet kaller vi x for argumentet og f(x) for verdien til
funksjonen. Vi skriver f: A  B for funksjonen f når den
er en funksjon fra A til B.
DEFINISJONS • La f være en funksjon fra A til B. Mengden A kalles
- OG definisjonsområdet til f, og mengden B kalles

VERDIOMRÅ verdiområdet til f.

DE
INJEKTIV OG BILDEMENGDE
• En funksjon f: AB er injektiv hvis det for alle
elementer x og y i A slik at hvis x ≠ y, så f(x) ≠
f(y). Vi sier i så fall at f er en injeksjon og en-til-en.
• La f være en funksjon fra A til B, og la X være en
delmengde av A. Mengden {f(x)|x ∈ X} kalles
bildet av X under f, og skrives f[x]. Bildet av hele
A under f, f[A], kalles bildemengden til f.
Bildemengden til en funksjon er det som blir
«truffet» av funksjonen.

De funksjonen med røde piler er ikke injektiv

SURJEKTIV OG BIJEKTIV

• En funksjon f: AB er surjektiv hvis det for alle y ∈

B, finnes en x ∈ A slik at f(x) = y. Vi sier i så fall at f
er en surjeksjon og på.
• En funksjon er bijektiv hvis den er injektiv og
surjektiv. Vi sier også at funksjonen er en bijeksjon og
en en-til-en korrespondanse.

De funksjonen med røde piler er ikke surjektiv/bijektiv

 7.1, 7.3, 7.4, 7.8
OPPGAVER + 7.9 (hvis tid)
7.1
a) La f: C  A slik at f(x) = 1, f(y) = 2 og f(z) = 3. Den
er ikke surjektiv fordi det ikke er noen w i C slik at f(w)=4
b) La f: A  C slik at f(1)=x, f(2)=y, f(3)=z og f(4)= x. Den
er ikkje injektiv fordi f(1)=f(4)=x.
c) La f: A  B slik at f(1)=a, f(2)=b, f(3)=c og f(4)=d
d) La f: C  C slik at f(x)=x, f(y)=x og f(z)=x. Den
er ikkje surjektiv fordi det ikke er noen w i C slik at f(w) = y. Den er
ikke injektiv fordi f(x)=f(y)=x
7.3

a) Funksjonen f som er slik at f(X)= 1, som sender alle formler til 1, er ikke en valuasjon fordi f(¬P)=f(P).
b) Nei, det er ikke mulig å lage en injektiv valuasjon. Enhver valuasjon v er slik at v(P) = v(¬¬P), og
dermed er ikke v injektiv.
c) Ja, alle valuasjoner er surjektive. Enhver valuasjon v er slik at v(P) ≠ v(¬P), og da vil valuasjonen ha
hele verdiområdet som bildemengde.
d) En tilordning f av sannhetsverdier til utsagnsvariabler som ikke er surjektiv, må enten oppfylle eller
falsifisere alle utsagnsvariabler. Den oppfyller alle utsagnsvariabler hvis det kun er 1 som er i
bildemengden, og den falsifiserer alle utsagnsvariabler hvis det kun er 0 som er i bildemengden.
e) Verdien til v(P  Q) må være 1 fordi P og Q må ha samme sannhetsverdi
 a) f: AB
f(a)=f(b)=f(c)=1 f(d)=f(e)=f(f)=2
f(g)=f(h)=f(i)=3
b) g: AB
f(a)=f(b)=f(c)=1 f(d)=f(e)=f(f)=2
f(g)=f(h)=f(i)=3
c) Nei, det finnes ingen injektiv funksjon fordi det finnes flere elementer i
definisjonsområdet enn i verdiområdet.
R={⟨a,b⟩, ⟨a,c⟩, ⟨b,c⟩, ⟨d,e⟩, ⟨d,f⟩, ⟨e,f⟩, ⟨g,h⟩, ⟨g,i⟩,
⟨h,i⟩, ⟨b,a⟩, ⟨c,a⟩, ⟨c,b⟩, ⟨e,d⟩, ⟨f,d⟩, ⟨f,e⟩, ⟨h,g⟩, ⟨i,g⟩, ⟨i,h⟩}
7.4 d) Nei
e) Ja
f) nei
g) Nei
h) Nei
i) Nei
7.8 En-til-en = injektiv
På = surjektiv

a) en-til-en
b) en-til-en
c) en-til-en og på
d) en-til-en og på
e) Begge deler
f) en-til-en
g) Ingen av delene
h) på
7.9
a) Sant. Anta at x ≠ y. Fordi f er injektiv, må f(x) ≠ f(y). Fordi g er injektiv, må g(f(x)) ≠ g(f(x)). Det betyr at g
∘ f er injektiv.
b) Sant. La c være et element i C. Fordi g er surjektiv, må det finnes et element b i B slik at g(b)=c. Fordi f er
surjektiv, må det finnes et element a i A slik at f(a) = b. Det betyr at g(f(a))=c, som betyr at g ∘ f er surjektiv.
c) Sant. Dette følger fra (a) og (b).
d) Usant. Et moteksempel er A = B = {1,0}, med f som identitetsfunksjonen, og C = {⊥}, med g(1) = g(0) =
⊥. Da er ikkje g ∘ f injektiv, fordi (g ∘ f)(1) = (g ∘ f)(0) = ⊥, og dermed ikkje bijektiv
e) Usant. Et moteksempel er A={1} og B={1,0}, med f som identitetsfunksjonen, og C = {⊥}, med g(1) =
g(0) = ⊥. Da er g ∘ f surjektiv, men f er ikkje det.
f) Usant. Et moteksempel er A={1,0} og B=C={⊥}, med f(1) = f(0) =⊥ og g som identitetsfunksjonen. Da er
g injektiv, men g ∘ f er ikke det.
g) Usant. Et moteksempel er A=C={⊤} og B={1,0} med f som identitetsfunksjon og g(1) = g(0) = ⊤. Da er
ikkje g injektiv, men g ∘ f er injektiv