Teoretisk Grunnlag

Kommunikasjon og relasjoner

 Skam og stigma
Joyce Travelbee: «What Do We Mean by Rapport?» 1963
«What´s wrong with sympathy?» 1964

Joyce Travelbee belyser hvor viktig kommunikasjon er, byggende på Henderson

utdypper hun enda mer viktigheten med å se på den enkelte pasienten som en unik
person som vi som sykepleiere skal skape en relasjon med.
For pasienter med psykiske problemer understreker Travelbees tilnærming viktigheten
av å bygge et tillitsfullt forhold til pasienten, forstå pasientens oppfatning av
sykdommen og gi emosjonell støtte og validering. Hun understreker også viktigheten
av å ta opp pasientens sosiale kontekst og miljøets innvirkning på deres psykiske helse.
Samlet sett kan Travelbees sykepleieteori hjelpe sykepleiere og annet helsepersonell til
å gi helhetlig, pasientsentrert omsorg til personer med psykiske helseproblemer.
Stigmatisering

Erving Goffman: «Stigma: notes on the management of the

spoiled identity» 1963

Erving Goffmans begrep om stigma refererer til en sosial

prosess der individer blir miskreditert eller ikke respektert fordi
de ikke oppfyller forventningene eller standardene til en bestemt
gruppe eller samfunn.
Salutogenese

 Aaron Antonovsky: «Unraveling the Mystery of Health: How People Manage Stress
and Stay Well» 1987

I stedet for å fokusere utelukkende på årsakene til sykdom, bør vi ifølge Antonovsky
studere hvilke faktorer som fremmer helse og velvære. Han argumenterer for at
mennesker som har en sterk følelse av sammenheng – det vil si en følelse av
forståelighet, håndterbarhet og meningsfullhet i livet sitt – er bedre i stand til å takle
stress og opprettholde god helse.
Psykiske lidelser

 Marianne Thorsen Gonzalez (et al): «Psykiske lidelser: faglig forståelse og

terapeutisk tilnærming : sykepleiefaglige og flerfaglige perspektiver»

Boken tar for seg ulike psykiske lidelser og terapeutiske tilnærminger til behandling av
disse. Boken er delt opp i tre deler: Faglig forståelse, Terapeutisk tilnærming og
Praktisk utøvelse. Særlig del tre virker relevant, hvor boka legger vekt på den praktiske
utøvelsen av sykepleie og andre faggrupper innen psykisk helsevern. Det gis råd om
hvordan man kan tilpasse behandlingen til den enkelte pasient, og hvordan man kan
arbeide sammen med pasienten for å oppnå best mulig resultat.
Lovverk

Relevante lovdata
Helsepersonelloven. (1999). Lov om helsepersonell .
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64
Pasient- og brukerrettighetsloven. (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63
Rusreformen
Regjeringens rusreform (også kalt hjelp, ikke straff mot narkotikabruk) innebærer å
fjerne straff for befatning av mindre mengder narkotika til eget bruk er en første steg
som skal fjerne en barriere og føre til økt aksept for denne pasientgruppe.
Sykepleiernes yrkesetiske
retningslinjer
 Sykepleiernes yrkesetiske retningslinjer viser til definisjoner av hva som er sykepleiers
ansvarsområder. Flere av punktene er relevante for oppgaven, men jeg valgte seks for å
belyse sykepleiers rolle i oppgavens kontekst.

I punkt 1.1 vises det til sykepleiers ansvar til å bygge på bygge på forskning,
erfaringsbasert kompetanse og brukerkunnskap. Punkt 2.2 omhandler at sykepleiere
understøtter håp, mestring og livsmot hos pasienten. Punkt 2.3 sier: sykepleieren ivaretar
den enkelte pasients behov for helhetlig omsorg og videre står det i 2.8 at sykepleieren
beskytter pasienten mot krenkende handlinger som ulovlig og unødvendig
rettighetsbegrensning og tvang.
I punkt 6.1 leser vi: sykepleieren engasjerer seg i den sosiale og helsepolitiske utvikling
både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og 6.2 sier at sykepleiere burde bidra aktivt for
imøtekommelse av sårbare grupper relatert til de særskilte behovene for helse og
omsorgstjenester.
Litteratursøk

 En litteraturstudie vil gi viktig kunnskap om hvordan man kan lære helsepersonell

viktige strategier til å hjelpe denne pasientgruppen til å mestre hverdagen. Ved å gå
gjennom forskning vil jeg kunne finne ut hvilke strategier har visst seg til å fungere
best. Å gjennomføre denne studie vil være i tråd med personsentrert sykepleie som
legger vekt på å ha en helhetlig tilnærming til pasientens behov, og sånn tilpasse
behandlingen.

Jeg har avgrenset søket til artikler publisert mellom 2013 og idag for å finne mest
mulig oppdattert og relevant forskning.
Ved bruk av kunnskapspiramiden startet jeg med å lete etter kliniske oppslagsverk som
Cochrane Clinical Answers, ned til systematiske oversikter som Epistemonikos, disse
ga meg utilfredstillende resultaten. Jeg jobbet nedover i piramiden via Pubmed og
Google Scholar, til slutt fant jeg mange relevante forskningsartikler gjennom Cinahl.
Argumentasjonsrekken
 Hva ønsker jeg kunnskap om? Konkrete strategier for å mestre hverdagen deres,
hverdagsmestring definert som en betydningsfullt for den enkeltes opplevelse
av mestring og ressurser for å håndtere dagliglivets aktiviteter.

Hvem ønsker jeg kunnskap om? Kvinner og menn med ROP-lidelser, avgrenset til
voksen alder. (>18) Jeg skiller ikke mellom spesifikke rusproblemer eller spesifikke
psykiske lidelser, men oppgaven skal avgrenses til å handle kun om ROP-lidelser, altså
en kombinasjon av en eller flere typer psykisk lidelse og samtidig bruk av en eller flere
typer rusmidler, med eller uten tydelig årsakssammenheng. Oppgaven skal avgrenses til
å ikke bare handle om enten psykiske lidelser eller rusmisbruk.

Hva kjennetegner de jeg vil ha kunnskap om? Denne pasientgruppen har en
kombinasjon av en eller flere typer psykisk lidelse og samtidig bruk av en eller flere
typer rusmidler, blir ofte stigmatisert og feilbehandlet

Hvem skal jeg gjøre det for? For å øke kunnskap hos helsepersonell sånn at denne
pasientgruppen skal få bedre behandling.
Presentasjon av problemstilling

 Fag -og forskningslitteratur viser at helsepersonell ofte mangler kunnskap om hvordan personer med ROP-lidelser burde
behandles. Helsepersonell er ofte ikke flink nok til å kartlegge riktig, man feilbehandler for ofte siden symptomer kan være
diffust, og man henger fast i gamle fordommer og overbevisninger som vi trenger å utforske og brytte ned for å få denne
pasientgruppen til å mestre hverdagen best mulig. Jeg har derfor kommet fram til en problemstilling som lyder slik:
«Hvilke strategier har visst seg mest effektive for å hjelpe personer med ROP-lidelser til å mestre hverdagen?»
Avgrensninger
Avgrenset til voksen alder. (>18) Å inkludere barn skulle gi oss for diffuse resultater
Avgrenset til ROP-lidelser: ingen skille mellom spesifikke rusproblemer eller spesifikke psykiske lidelser, men oppgaven skal
avgrenses til å handle kun om ROP-lidelser, altså en kombinasjon av en eller flere typer psykisk lidelse og samtidig bruk av en
eller flere typer rusmidler, med eller uten tydelig årsakssammenheng, altså ikke bare enten psykiske lidelser eller rusmisbruk.
Det vil ikke spesifiseres hvor, hvordan eller hvorfor pasienten oppsøker helsehjelp.
Jeg vil i hovedsak fokusere på miljøterapi som behandlingsmetode.
Begrepsavklaringer
Hverdagsmestring har jeg definert som «hva som har betydning for personens opplevelse av livsglede og livskvalitet, og
hvilke ressurser og forutsetninger man har for å mestre hverdagens aktiviteter.»

Rusmiddelavhengighet defineres som en psykiatrisk diagnose etter ICD-10 og DSM-5