Kap 3 Ytre krefter,

landformer og ressurser i
Norge
Læreplanmål
• gjere greie for korleis ytre krefter har danna ulike landskap, og
utforske og gi døme på korleis menneska som bur der, kan utnytte
ressursane
• utforske kva endringar i klimaet har å seie for natur og samfunn lokalt,
regionalt eller globalt
• utforske og gjere greie for årsakene til ein aktuell natur- eller
miljøkatastrofe og konsekvensar for menneske, samfunn og natur
 • Hvordan ble landskapet på Helgeland
dannet?
• Hvilke ressurser er knyttet til landskapet her
Sentrale hvor vi bor?
spørsmål • Hvorfor blir det ras, skred og flom?
• Hvordan virker klimaendringene inn på natur
og samfunn?
Erosjon = tære bort
• Ytre krefter som elver, isbreer, bølger og vind sliter ned berggrunnen
• Fører løsmasser (sedimenter som leire, sand, grus) bort og setter det
fra seg et annet sted
Mekanisk forvitring
• Forvitring er at fast fjell smuldrer opp.
• Mekanisk forvitring = at fysiske krefter virker på fjellet og bryter det i
mindre stykker.
• Frostforvitring
• Trykkavlastning
Kjemisk forvitring

• Berggrunnen smuldrer opp

• Surt regnvann løser opp mineraler
i bergartene
• Kalkstein og marmor
• Sterk i varmt og fuktig klima
4.2 Kjemisk forvitring bryter
ned noen mineraler slik at
andre mineralkorn løsner,
og bergarten smuldrer opp.
Bildet er fra Kjose i Larvik,
Vestfold fylke.
Den Kaledonske fjellkjeden (s 53)
Hvor ble det av den Kaledonske fjellkjeden?
• Kjemisk forvitring
• Elver
• Løsmasser ble avsatt på kontinentalsokkelen
• Slettelandskap
100 millioner år siden??
• Jordskorpa sprakk opp
• Atlanterhavet åpnet seg
• Landet hevet seg
• Elvene eroderte
V-dal (bratt terreng + vann + stein)
• Jo brattere terreng, desto sterkere eroderer elva. Farten på vannet
øker p.g.a. tyngdekraften.
• Elva graver seg ned i bergrunnen ved hjelp av “hoppende steiner”.
• Jo større fart på vannet, desto større steiner kan elva frakte med seg.
• V-form p.g.a. forvitring langs sidene
• Elva legger fra seg løsmasser/sedimenter (leire, sand og grus) når
farten avtar
• Vannføringen øker med store nedbørmengder eller snøsmelting og
kan føre til flom
Platåbre
og
dalbre

4.10 Hardangerjøkulen er en platåbre. Blåbreen i forgrunnen,

som er en utløper fra jøkulen, er en dalbre.
Svartisen
4.16 Det meste av Skandinavia var
dekket av is under siste istid. Kartet viser hvor iskanten lå for 20
000 år siden
Isbreen i bevegelse
• Tung is og store høydeforskjeller i landskapet kan gi stor fart på breen
og den graver mer effektivt
• Breen glir på underlaget (smeltepunkt).
• Indre bevegelser i selve breisen: oppstår fordi isen blir ”myk” (plastisk) når
den kommer under trykk (på 30 – 40 meter)
• Sprø skorpe på overflaten som lett sprekker opp. Bresprekker ofte skjult
under snø
Breerosjon: plukking og skuring
• Steiner fryser fast på undersiden av breen og føres videre med isen
• Gigantisk sandpapir som skurer/sliper fjelloverflaten
Skuringsstriper
Morener
• Løsmasser (avsetninger som leire, sand og grus) som breen fører med
seg og legger fra seg
• Ikke sortert
Flatbremorene etter jökullaupet i 2004 - Foto: Hallgeir Elvehøy (NVE)
 Droppstein

Cappelen Dam
4.19
Landformer dannet av isbre
Hvordan dannes en fjord?
• Elver dannet V-daler.
• Kvartær: Isbreene fulgte V-dalene. Her var isen tykkest og hastigheten
størst.
• Erosjon både i dalbunn og langs sidene! U-daler!
• Da isen smeltet, fylte havet de nederste delene av dalene
Hva er strandflaten?
• Strandflaten en bred plattform (opptil 60 km bred) langs store deler
av vestkysten av Norge. Grunne havområder med øyer, holmer og
skjær, lave landområder som ender ved bratte fjellskråninger
• Utformet i fast fjell (f.eks. marmor og glimmerskifer)
• Torghatten, Sju Søstre o.s.v. hardere bergarter (f.eks. granitt) skiller
seg ut.
Strandflater

Utsikt fra Torghatten, Brønnøy Eidem, Vega

Hvordan ble strandflaten til?

• Formet i fast fjell av ytre krefter

• Kjemisk forvitring startet oppsmuldring av
berggrunnen fra da Norge lå nær ekvator.
• Trolig havbølger og frostforvitring i nyere
tid (mellomistidene)
• Innlandsisen fjernet jord og stein og skuret
i berget
Hvordan ble Torghatthullet dannet?
• Ligger på Strandflaten
• Dannet av de samme prosessene
• Hullet ligger ca 120 m over havet
• Hvordan har bølger kunnet grave?
• Landet presset ned av isbre. Hullet ved marin grense (=hvor høyt
havet sto like etter at isen ble borte).
Kannesteinen, Måløy

http:www.qxl.no/pris/postkort/sogn-og-fjordane/oevrig/kannesteinen-ved-
maaloey
Jettegryter

Steiner føres med strømvirvler i

elva og graver seg ned i
berggrunnen
Steinene blir runde!

4.42 Jettegryter i «marmorslottet» i Glomåga i Rana i Nordland

fylke